God jul

Jeg tror det kan passe med en liten julepause fra bloggingen. Jeg ønsker
kjente og ukjente lesere en riktig god jul!

Oppsummering høsten 2008

1. Kursing av elever. Vi begynte kursing av Vg1 og Vg2-elever i fjor. De fikk et kurs på 90 minutter i digitale verktøy og kildevurdering. Men det er igrunn først nå jeg ser at bruken av f.eks. Scrapbook har begynt å ta av. Jeg anbefaler at skolene sikrer alle elever et minimum av innføring gjennom organisert kursing. Jeg tror ikke på mange timers kursing, jeg tror på at man hjelper elevene til å etablere mentale modeller for hvordan arbeide supplert med skjermvideoer. Så vil elevene lærere hverandre (peer learning)
2. E-undervisning, jeg har tidligere pekt på hvor lett det er å lage miniforlesninger gjennom Camtasia og Screenflow, miniforelesninger som kan lastes ned på mp3-spiller, fortrinnsvis med videofunksjon. Her har jeg bare delvis kommet igang, men ambisjonen burde være, ikke bare for mine elever, men for våre, at de kan supplere/erstatte den tradisjonelle klasseromsforelesninga med forelesninger som de kan høre/se - når de vil. Det vil overraske meg om ikke NDLA eller andre snart vil tilby et slikt format. Slideshare eller powerpointer lagt ut i læringsplattformen er ikke godt nok, det er som å få en avis hvor det kun står overskrifter.
3. Blogging. Norskkarakteren skal settes på grunnlag av et bredt utvalg tekster, ikke bare de eksamenslignende stilene, og det er ingen tvil om at bloggen egner seg godt for å samle/vise fram et mangfold av sammensatte tekster. Jeg skal snart igang (dvs - jeg regner med at jeg gjør det i romjula eller på nyåret) med evaluering av bloggene (56 blogger). Mange av elevene (jeg har kun idrett Vg3 + 3. påbygg) har ikke vært spesielt entusiastiske, men det hjelper mye når bloggen blir et repositorium med et mangfold av digitale uttrykk (Dipity, Youtube, GoAnimate, digitale bilder som elevene har tatt selv, arbeidsoppgaver, refleksjonsnotat osv.)
4. Personlig lærende nettverk (PLN) - gjennom Twitter og ca 150-200 blogger/nettsider (gudskjelov skriver ikke alle hver dag) erfarer jeg en kontinuerlig utveksling av ideer og diskusjoner, og selv om ikke alt er like dyptpløyende og fantastisk er dette læringsnettverket fundert på en grunnleggende tro på at jeg kan lære av andre og at jeg også kan bidra. 3. februar vil noen av oss møtes på Gardermoen for en "antikonferanse" for å dele erfaringer og tenke sammen om hvordan vi kan ta nye og dristige skritt.
Jeg har jobbet som norsklærer siden 1986, men opplever at jeg lærer noe nytt hver dag. Av og til litt slitsomt med denne faustiske streben etter konstant videreutvikling.
5. Litt om strukturen på norskfaget Vg3. Jeg har jobbet ganske grundig med norskfaget de to siste årene, blant annet fordi jeg har laget et komplett fjernundervisningsopplegg for NKS. Realiteten er tror jeg, at faget fortsatt oppfattes som et litteraturfag der man bruker mesteparten av tida på å forsøke å forstå tekster som er skrevet for ve-eldig lenge siden. Mange vil finne støtte for en slik praksis i de tradisjonelle lærebøkene.
Jeg opplever at læreplanene er svært ambisiøse. Og - for å ta litteraturen. Fra å ha tradisjonelle kronologiske framstillinger, snakker man nå om "historien om Norge", det moderne gjennombruddet, modernitet, det moderne prosjektet og modernisme. Dette er veldig interessante perspektiver, men lærebokforfatterne har her hatt en betydelig utfordring i å lage en god struktur. Jeg har en følelse av at denne utfordringen har vært for stor.
6. Av litt mer privat karakter, spansk. Jeg falt hen til gamle synder, etter å ha tatt en pause etter 10 år som fjernundervisningsstudent ved tre undervisningsinstitusjoner (Høgskolen Stord/Haugesund - mellomfag i pedagogisk informasjonsbehandling, Høgskolen i Sør-Trøndelag - diverse IT-fag og Universitetet i Bergen, hovedfag i pedagogikk), og nå har jeg havna på galeien igjen. Jeg tok forkurset i spansk i høst (anbefaler opplegget til Universitetet i Bergen, men man skal ikke undervurdere hvor arbeidskrevende det er), og går igang med nye 15 studiepoeng etter jul, latinamerikansk historie (på spansk selvfølgelig). Flott å ha noe å bruke den mentale energien på selv om 4 ukers hjemmeeksamen i mai, blir noe overkill ved siden av full jobb, konfirmasjon, NKUL osv. Men jeg har blitt enig med min like travle kone at etter jul, skal vi hyre vaskehjelp. Noe går vel aktiviteten utover.

(Bildet fant jeg på bloggen til Torger Åge)

Snart jul - Langata i Sandnes

For å få dere i litt julestemning:

(Bildet er tatt med stativ, og etterbehandlet med Photomatix)

Overvåkning del 2

Som jeg alt har vært inne på for et par uker siden, skal Rogaland fylkeskommune igang med et prosjekt som går ut på å installere en klient (Netop School) i elevmaskinene som skal gjøre det mulig for læreren å

a. se elevenes skjermbilder
b. ta over elevenes skjermbilder (alle ser f.eks. lærerskjermbildet)
c. kontrolle nettsidene de skal få gå inn på
d. stenge Internett-tilgangen
e. kommunisere med enkeltelever osv.
f. disable muligheten for å bruke minnepinner osv.

Netop School springer ut av programvare som ble ble brukt for å fjernadministrere maskiner i store og små nettverk der pc-tekniker slapp å fysisk løpe rundt til alle maskinene.
I utgangspunktet må systemet basere seg på at eleven gir sin tillatelse til at slik programvare skal installeres ettersom våre elever eier maskinene sine selv, men det er lett å gjøre frivillighet illusorisk ved f.eks. å kreve at elevene skal installere dette hvis de skal få tilgang til skolens nettverk eller hvis de ønsker å bruke pc på prøver.
Tankegangen antar jeg må være at læringsutbyttet til eleven vil være omvendt proporsjonalt med mulighet for å lese VG på nett, sjekke mail, sende meldinger på msn, oppdatere facebooken. Altså - skru av mobiltelefonen og annet elektronisk utstyr, fest setebeltene og så vil læringen ta av - nesten av seg selv. Læreren kan fortsette med talk and chalk (vi har fått forkynt for alt folket at lærerne foreleser alt for lite - i hvert fall i matematikkfaget) i trygg forvisning om at alt som kan disables er disablet, lektor Tørdal behøver ikke lenger å pønske på gode motiverende poeng - Internett er lagt dødt - ved hjelp av Netop School eller tilsvarende spyware.
Norsk skole er basert på tillit. Faktisk er det slik at jeg som lærer i vgs. styrer nesten 2/3 av arbeidsåret mitt selv. Jeg er kun 1/3 i klasserommet. Resten av tida bruker jeg til for-/etterarbeid og litt møter. Siden teknologien gjør det mulig, kunne jo her arbeidsgiver installere en liten klient på min maskin også - for å se hva jeg bedrev. Men den gjør ikke det selv om teknologien gjør det mulig.
Med dagens prøve- og eksamensordninger, kan det også være fristende og forståelig å bruke teknologi for å forsøke å lage mest mulig like forhold for elevene selv om jeg tror fusk vil være er relativt konstant størrelse, det er bare metodene som endrer seg.
Nå er jeg likevel ikke totalt avvisende, det kan være elevgrupper med så liten grad av indre kontroll at det hadde vært fristende i perioder å få litt hjelp av storebror ser deg. Samtidig - disse elevene som vi kanskje i størst grad finner på yrkesfaglige studieretninger, som kanskje har opplevd skolen som et traurig sted fullt av nederlag, studieretninger der kanskje en tredjedel ikke fullfører, er det de som vi primært skal utsette for en overvåknings- og kontrollpedagogikk? Vil det være bra i forhold til frafallsproblematikken?
Jeg mener det er et paradoks hvis homo zappiens og generasjon Y abdiserer og sier - vi klarer ikke dette - dere må kontrollere og passe på oss. Er nettavhengigheten så stor at det å ha nettfrie perioder vil oppleves som et gode? Kanskje, kanskje. Av og til kan det kjennes godt å logge helt av.
Jeg tror likevel en må kjøre forsøk i ulike retninger, det handler om å utvikle ethos, gode læringsmiljø, varierte opplegg, varierte måter å evaluere på. Når jeg av og til lager gode motiverende opplegg, har elevene det travelt, de glemmer å spørre om pause, de involveres. De jobber godt uten trusselen om overvåkning.

Se forøvrig hva Jeanette Tranberg og June Breivik skriver om det samme.
Illustrasjonen (som jeg fant på bloggen til Jon Hoem) viser en elev som er blitt ferska i å bruke OpenOffice. Bildet er forøvrig hentet fra Netop Schools hjemmeside

Jobbing med bilder

Elevene mine i påbygg jobber akkurat nå med billedanalyse, litt fordi de neste mandag får stiloppgaver der de kan velge nettopp billedanalyse. Her er jeg ikke på hjemmebane, og det er også påfallende hvor lite lærebøkene har om visuell kommunikasjon. Jeg har googlet litt, og noen av ressursene jeg har funnet, er tagget og lagret i Delicious. Så har jeg begynt på et google-dokument, hvis du vil være med og forbedre dokumentet, send meg en mail (leif. harboe@gmail.com).
Elevene skal sette seg inn i litt teori, for så å kommentere ulike typer bilder:

• Bilde 1 ("postkort" )
• Bilde 2 ("postkort" )
• Bilde 3 (propagandaplakat )
• Bilde 4 (gjeter, sjanger?)
• Bilde 5 (mann uten ben, snapshot )
• Bilde 6 (sportsbilde, VG)
• Bilde 7 (nasjonalromantikk )
• Bilde 8 (situasjonsbilde )
• Bilde 9 (naturalisme, Krogh)
• Bilde 10 (situasjonsbilde, Flickr)

Imorgen skal vi ut og ta bilder som skal legges på bloggene. Jeg må pønske ut en liten konkurranse, vil anta at de skal ta julemotiv i en eller annen form. Så skal de kommentere hverandres bilder med utgangspunkt i litt billedteori. For dem som ikke har Photoshop (Elements) eller ambisjoner om å lære Gimp, tipser jeg dem om redigeringsverktøyet Picasa som gir dem som aldri har redigert en liten kickstart.
Ellers er det slik med analyseaktiviteter at det lett blir en skematisk øvelse. Jeg håper vi skal få til refleksjon rundt hvordan vi bruker bilder, hvordan vi omgis av bilder, og gjerne - refleksjon rundt billedbruk i Facebook.
... Siden jeg er inn på billedbruk, kan det jo være fristende å lime inn resultatet av helgens forsøk med Photomatix/HDR:

Ny vin i ny skinnsekker

• Gjennom nettverket mitt (blogger/twitter) får jeg stadig ideer og innspill, sist relativt vellykkede stunt var å bruke Dipity til å oppsummere og repetere det vi har jobba med i høst (se elevblogg) (fant forøvrig et annet tidslinjeverktøy: Ourstories som ser ut til å gjøre omtrent det samme uten at jeg har rukket å teste det. Nuvel, elevene lager en tidslinje der de putter inn ulike type objekter og så embedder dette på bloggen sin. Planen er at vi går tilbake til tidslinjen i mars/april for å oppsummere. Bloggen blir en mashup av ulike applikasjoner. Det siste som noen (husker ikke hvem som var først) begeistret har funnet, er Glogster.

Dette året er jeg likevel ikke fornøyd med. Det er en blanding av ny og gammel praksis, veldig arbeidskrevende, og mye har handla om å finne ut av nye læreplaner.
Uansett - jeg og mange med meg har et historisk handlingsrom, en infrastruktur som fungerer (i alle fall på min skole), et fylke som satser, en læreplan som innbyr til ny praksis, og på egen skole - ny giv både i ledelse og hos kolleger. Alt ligger til rette for dristige skritt.
Til grunn ligger selvsagt læreplaner ++ men en kan f.eks. gjerne trekke inn Tony Wagners "overlevelsesferdigheter", hvordan kan norskfaget fremme:

• kritisk tenkning og problemløsning
• kommuniksjonsferdigheter
• fantasi og nysgjerrighet
• finne og analysere informasjon
• initiativ og entrepenørskap
• fleksibilitet
• læring gjennom nettverk

Abelia har evaluert "Program for digital kompetanse", rapporten blir litt tabloid gjengitt i Digi.no:
Evalueringen slår fast at skole-Norge ikke klarer å utnytte IT på en god måte, på tross av store investeringer i utstyr.

- IKT utfordrer de tradisjonelle rollene og arbeidsprosessene til både lærerne, skolebokforfatterne og forlagene. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. Omstilling som enda ikke har funnet sted, til tross for visjonære planer, sier Chaffey.

Dette er et realistisk bilde av IKT-bruken i skolen, og det jeg etterlyser er en mer helhetlig tenkning rundt norskfaget. Det er ikke nok å krydre litt med morsomme applikasjoner. Jeg tror jeg begynner å få noen ideer om hvordan faget bør se ut, med andre ord ny vin i nye skinnsekker, det er jeg ikke alene om. Noen av dere vil få en invitasjon til en samling på Gardermoen antakelig i slutten av januar/beg. av februar til en samling der vi oppsummer erfaringer og tenker det nye norskfaget. Litt inspirasjon fra denne Youtubevideoen?

(Bildet er fra Malaga sist høst - eia var jeg der, i dette lokalet hadde de ny og gammal vin i gamle og nye tønner + masse tapasgreier)

En av mine første Internett-kontakter, Gerhard Reinders

Jeg rydda litt i hyllene mine på jobben her om dagen, så mange ringpermer jeg egentlig bare kan hive. Jeg kom over utskrifter fra noen av de første Internettprosjektene jeg kjørte. Det var i tyskfaget i 1994, og jeg hadde fått kontakt med en ivrig katolsk prest med digitalt grensesnitt, Gerhard Reinders, en tysk internett-pioner bosatt i Ruhrområdet. Han hadde tydeligvis tid til det meste, elevene mine skrev mailer til han (som gikk gjennom min epostkonto; leif.harboe@euronetis.no), og han svarte tålmodig hver og en elev. Så fikk de oppleve at tysk var et levende språk, snakket av levende mennesker. Foruten å ta seg tid til å skrive til norske elever engasjerte han seg for sigøynere, for dem som på en eller annen måte hadde falt utenfor den tyske samfunnet og for menigheten sin. Da jeg googlet ham med tanke på å gjenoppfriske kontakten, fant jeg ut at han hadde dødd i 2007, omtrent for ett år siden.

Ordbøker til besvær

På samme måte som at jeg har sluttet å bruke telefonkatalogen i trykt versjon for flere år siden, har jeg parallelt stort sett sluttet å bruke trykte bokmål- og nynorskordbøker. Jeg bruker nettordbøkene som er utarbeidet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Norsk språkråd. De er raske og gode å bruke, og jeg anbefaler også elevene mine å bruke dem.
Problemet oppstår når vi skal lage halve og hele dager med prøver, og vi skal skape en eksamenslignende situasjon, der elevene ikke får bruke Internett bortsett fra når de skal levere i Its learning. Da har de plutselig ikke denne gode pedagogiske ressursen. De fleste av mine elever har ikke trykte ordlister, skal de plutselig løpe og kjøpe et verktøy som for de fleste har blitt erstattet med et bedre nettbasert verktøy?
Kunne ikke elevene laste ned ordlistene? Nei, mailer Christian-Emil Ore. "Forlagsavtaler" hindrer dette. (Bokmålsordboka er utgitt på Universitetsforlaget. Nynorskordboka er utgitt på Det Norske Samlaget.) Dette kaller jeg en dårlig avtale, dette er å forsøke å holde liv i en død hest.
Nå legger vi opp til en halvveis eksamensordning der elevene ikke får bruke nettbaserte verktøy. Foreløpig er det sånn, du får bruke nettordbøkene stort sett hele tida - unntatt når det gjelder: heldagsprøver/eksamen.
Teknisk sett burde en vel kunne åpne nettet for visse nettadresset, for eksempel de nettbaserte ordlistene. Hvor enkelt dette er å få til får andre svare på, men forløpig forventer jeg at elever fra gode møblerte hjem kanskje vil komme utstyrt med oppdaterte trykte ordlister, mens den gemene hop vil basere seg på den elektroniske rettekontrollen. Det er et sjansespill - spesielt når elever skriver nynorsk, et språk de knapt leser eller bruker, og der den indre rettekontrollen ofte er helt fraværende.

Overvåking og kontroll

Det er en viss interesse for systemer som kan overvåke elevenes skjermer og nett-trafikk i Rogaland fylkeskommune, og denne interessen skal nå munne ut i pilotforsøk på noen Rogalands-skoler, antakelig med programmet Netop School. Jeg antar det er hovedsaklig tre grunner til denne interessen:

• at elever kommuniserer under prøver
• at elever ser på Facebook så fort de ikke "overvåkes" av læreren.
• at lærere føler de generelt har mistet grepet som de mener de hadde
  

Satt litt på spissen kan man jo si at kontroll og overvåkning oppfattes som svaret på den nye tids utfordringer. I land som England er dette en stor industri, og en har et regime som går på alt fra å gi elever tilgang på kun "kvalitetssikrede nettsteder", til elektronisk inngangskontroll, skoler fulle av kameraer, automatisk SMS til mor og far hvis John Paul ikke "sjekker inn" når han skal osv.
Satt litt på spissen kan man si at famlende klasseromsledelse skal bli god klasseromsledelse idet faglærer skal snikkikke på hva Per og Kari har på sine skjermer.
I stedet for å bruke enda mer knappe offentlige midler på dyre og ressurskrevende systemer (som f.eks. Its Learning og plagieringskontroll), må vi se på
a. hvilke gode pedagogiske prosesser åpner digitaliseringen for
b. hva er god klasseromsledelse i en digital tid og
c. på hvilke måter bør vi som lærere innhente vårt grunnlag for karaktersetting

Det er et eller annet som gjør at jeg mener dette er helt feil vei å gå, og muligheten vi har for å overvåke vil antakelig bare bli mer og mer sofistikerte. Er det i et slikt overvåkingsklima frie og demokratiske individer skal formes?

Skjermvideoer

NDLA har bedt Arne Olav Nygard og undertegnede om å lage skjermvideoer i forbindelse med kurs vi har holdt. Vi er overbevist om at en har lite glede av NDLA og andre digitale læringsressurser med mindre læreren selv er en kompetent og aktiv bruker. Nå "nylager" vi en del korte instruksjonsvideoer, og for mange av dere er dette gammelt stoff. Foreløpig har jeg laget tre videoer:
om Delicious , om blogging og om Scrapbook. Videoen om Wikispaces har jeg delt i to, del 1 og del 2. Tilsammen lager vi en 10-12 skjermvideoer tenker jeg. Videoene er laget med Screenflow, og lagt ut på Dropbox.
Ståle Schelderup på Time vgs. har også begynt å kombinere Screenflow og Dropbox. Han har her laget instruksjonsfilmer i forbindelse med podcasting:

Film 1: Importere lydfiler til Garageband
Film 2: Redigere (fjerne deler av lydklipp)
Film 3: Redigere mer (erstatte spørsmål med blokk)
Film 4: legge til miljølyd og eksportere til iTunes.

Det Ståle gjør her mener jeg illustrerer potensialet i å dele på nettforelesninger. Nå er det han skriver av spesiell interesse for media- og kommunikasjon. Likevel er det helt forbilledlig.
Jeg synes instruksjonsvideoer lagt ut i Youtube eller powerpointer lagt ut på Slideshare ikke fungerer spesielt godt. I Youtube er oppløsningen for dårlig (foreløpig), i Slideshare får jeg se overskriftene, men jeg vil jo gjerne høre kommentarene også. Jeg kikket med spenning på Øysteins innlegg om læremidler i Utdanningsforbundet, men jeg ble egentlig ikke så veldig klok på hva som ble formidlet bare ved å se på Slideshare alene.

Mobilen som pedagogisk verktøy

På mobilen min, en iPhone, har jeg nå lagt inn diverse spanske grammatikkprogram, 24 spanske "hørespill" (som er en del av spanskstudiet jeg tar ved universitetet i Bergen), spanske spillefilmer ++. Spillefilmene er konvertert til mpeg-4 ved hjelp av Handbrake, et format som gjør at jeg kan se filmen på mobiltelefonen. Hvis jeg jeg går til jobb (noe jeg absolutt burde), rekker jeg å høre to av hørespillene som hvert varer 7-8 minutter. Hørespillene er bygget opp rundt en historie , hvert hørespill har et tema og er alle språklig sett ganske krevende. Jeg har veldig tro på å "bade i språket" ("language immersion"). Cluet er at hvis man har en viss grad av indre motivasjon, kan mobilen være et fantastisk læringsverktøy som gjør at man kan utnytte "død tid".
Jeg tror det er viktig å minne elevene om at læring tar tid, se eksempelvis innlegget om toppmusikere. Bak en konsert med en toppfiolinist ligger det kanskje noe sånt som 10 000 timer med øving.
Men, hvordan kan vi hjelpe elevene til å bruke sine mobiler som et pedagogisk verktøy? Hvordan hjelpe dem til å putte "nok timer" inn i læringsarbeidet?

Eksempel på GoAnimate - elevarbeider

Amtmandens døttre Av Linn og Nina

Pesten (bygget på Edgar Allan Poe) av Christer

Byen av Sigbjørn Obstfelder (laget av Ann Kristin og Inga Rut)

GoAnimate og litteraturhistorie

Flere medbloggere (Marita, Arne Olav m. fl.)har brukt GoAnimate, og det at jeg hiver meg på er bare ett av mange eksempler på idespredning på nett. GoAnimate virker å være et verktøy som oppfyller kravene jeg stiller til programmer jeg er på jakt etter for norskundervisningen.

• relevant i forhold til læreplan (eksempelvis heter det for Vg2: eleven skal kunne....bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
  
• merverdi i forhold til eksisterende verktøy
  
• krever lite eller ingen opplæring
• øker elevens digitale kompetanse
• bidrar til samarbeid
  
• gratis
• krever ingen installering
• produkt kan deles/vises
• er motiverende
• ++

Idrettsklassen min nå er nå igang med sine produksjoner. Det er sjelden jeg har sett dem så konsentrert, ingen har bedt om den obligatoriske pausen. Oppgaven gjør at de faktisk må nærlese tekstene de har valgt.
Oppgaven deres lyder:

Lag en animasjon med utgangspunkt i en av tekstene som vi har lest/sett denne høsten. Du kan også bruke verktøyet til å framstille noe av det vi har lest i litteraturhistorien.
Varighet maks 2 minutter. Bruk verktøyet "Goanimate". Dere kan jobbe alene eller i par. Resultat legges ("embeddes") på bloggen. Musikken dere kan legge på, må være lovlig.Du kan finne musikk bl.a. her.

Videosnutten (filmet med vado-kameraet mitt) viser hvordan Magnus og Lars er igang med å adaptere Byen av Sigbjørn Obsfelder. Klassen skal ha prøve neste torsdag, og filmen som altså embeddes på bloggene deres, vil utgjøre 1/3 av karakteren på denne prøven.
Jeg vil selvsagt lenke opp noen av filmene i neste uke.

Støtt Wikipedia!

Hvis Welhaven og Leonardo da Vinci hadde blogget?

Elevene har på vegne av ulike historiske personer skrevet blogginnlegg. Her tror jeg vi er inne på noe spennende, storytelling, en form for rollespill. Skritt to er (elevene vet det ikke), at "deres personer" skal kommentere andre historiske personer.
Hvordan kan vi ta dette videre? Hvordan kan spillet utvikle seg? Hvordan kan jeg trekke inn historiefaget, geografien, Google maps, Google Earth, videoblogging?
Eks. 1 Welhaven
Eks 2 Leonardo
Elevene synes sikkert det er spennende hvis dere legger igjen en hyggelig kommentar på bloggen deres.
....
Ingunn har alt rukket å tenke videre her.

Det var tider det!

Ettersom jeg nå er ferdig med NKS, kan jeg jobbe med å lage og legge ut e-leksjoner. Den siste leksjonen jeg skrev for NKS, var om modernisme, og jeg har da ved hjelp av Keynote og Screenflow laget en åpen forelesning om samme tema. Det hadde vært interessant om slike forelesninger oppfattes som nyttige/interessante for deres elever.
(Bruk av bilde- og lydmateriale er ikke helt uproblematisk.)
Jeg kjenner meg som en skikkelig lærer når jeg foreleser, men jeg overrasket over hvor mange elever som i fagundersøkelsen vi kjører, som sa de fikk relativt lite ut av forelesningene mine. De fleste elevene understreker betydningen av aktiviteter med stor grad av egenaktivitet selv om ikke alle hadde like gode erfaringer med gruppearbeid. Det var egentlig ganske tankevekkende.
Dette er forøvrig det første året vi har videokanoner i alle klasserom, og for å sette det litt på spissen, er mitt inntrykk at dette har ført til powerpointisering av undervisninga der plasttransparentene i stort tempo er byttet ut med powerpoint. Lærerne deler på powerpointer, og de kan også finne powerpointer på noen av forlagenes nettsider har jeg latt meg fortelle. Teknologien har imidlertid ikke endret grunnleggende på hvordan vi som lærere arbeider. Marc Prency sier det slik:

Many teachers resist being taught to use technology. This also makes
sense – teachers should resist, because it is not they who should be
using the technology to teach students, but rather their students who
should be using it, as tools to teach themselves. The teacher’s role
should not be a technological one, but an intellectual one – to provide
the students with context, quality assurance, and individualized help.

Nå synes jeg Marc Prency fremstiller ting noe enkelt, men han peker likevel på ting jeg også tror er viktig, sammenheng, kvalitetssikring og individuell hjelp. Jeg hadde for noen år siden kontakt med et miljø i videregående skole i Finnmark som i stor grad kjørte et system der elevene var sjølgående. Digitaliseringa gjør det de gjorde (Honningsvåg?) mye enklere.

Bildet: ut i fra de tjukke genserne mange av elevene på bildet har, vil jeg anta at dette er tatt siste time før vinterferien eller noe sånt. Bildet er tatt i 1949.
(Flickr: Kroks corner)

Alle hjelpemidler?

For et par uker siden kom Utdanningsdirektoratet med nytt sett med eksempeloppgaver. Selv om det nå er lansert en ordning med "alle hjelpemidler" er min umiddelbare reaksjon at dette er oppgaver som i liten grad vil stimulere til bruk av hjelpemidler. Elevene vil skrive ut i fra sitt eget hode som de stort sett alltid har gjort. Om det er veldig synd eller ikke vet jeg ikke.
Det er noe litt snodig hele greia. Det naturlige vil jo være at man får temaet på forhånd (om ikke den ordrette ordlyden), at man så driver research, samler inn kilder og setter seg ekstra godt inn det aktuelle temaet. Med dagens ordning så blir det litt bingo i det hele tatt om man aktuell litteratur lagret som man kan anvende. Da er det forseint å google - for det er ikke lov.
Det slår meg forøvrig at jeg innen ulike emner finner lite relevant sekundærlitterær (jeg tenker da på lengre artikler som kan utfylle lærebøkenes overflatiske framstilling) , elevene havner stort sett på Wikipedia og Daria.no, og selv om jeg har stor sans for Wikipedia, så er det på en del områder tynt og dårlig (her burde vi gjøre en innsats alle).
Jeg har tidligere pekt på at Samlaget slik jeg forstår Språkmeldinga f.o.m. 2006 har fått 1,5 millioner årlig for å publisere det som har blitt omtalt som et nynorsk digitalt leksikon. Foreløpig har de ikke publisert ett ord såvidt meg bekjent. Det er jo ikke mye man får for 4,5 millioner idag. Det enkleste hadde jo vært at de brukte disse pengene på å fore den nynorske versjonen av Wikipedia (har egentlig ikke helt skjønt vitsen med to separate norsk Wikipediaer, vi er jo et lite land, men ok)
Men - kreative sjeler i England har gjort noe som høres veldig bra ut tipser Espen Andersen om. De har kvalitetssjekket og plukket ut 5500 skoleaktuelle Wikipedia-artikler, noe som er i passelig dvd-størrelse og tilrettelagt for nedlasting. Det høres ut som om de har eksamensordninger som i Norge.
"Welcome to this Wikipedia Selection. This 2008/9 Wikipedia DVD Selection is a free, hand-checked, non-commercial selection from Wikipedia, targeted around the UK National Curriculum and useful for much of the English speaking world. It has about 5500 articles (as much as can be fitted on a DVD with good size images) and is about the size of a twenty volume encyclopaedia (34,000 images and 20 million words)."

Status midtveis i terminen

Aller først, dette har vært en hektisk høst, og den forblir hektisk i ca fire uker til. Så roer det seg - kanskje (nei - glemte at da begynner heldagsprøvene å komme inn...)

• Skriving - jeg har skrevet diverse moduler for NKS (norsk for privatister) - en ypperlig anledning for å jobbe seg systematisk gjennom læreplanen for faget og tenke struktur. Litt forsinket - men trenger nå bare to hele dager - så er jeg i mål (før nødvendige revisjoner melder seg på). I forbindelse med dette har jeg mye stoff på lager som skal legges ut som e-undervisning. Jeg vil at mine elever (og andre) skal kunne velge om de vil høre meg live - eller via videopodcaster. Hvis noen kunne frikjøpe meg i to måneder, tror jeg faktisk jeg skulle klare å lage mye.
  
• Kursing - det er spennende å reise og besøke skoler/lærere og dele erfaringer. Jeg kjenner meg kjempepriviligert som får lov å kurse i ting jeg synes er fantastisk spennende. Nå skal Marita og jeg rundt på skoler i Rogaland - hvis interessen hos skolene er der. Ikke for å trøkke NDLA på folk, men for å tipse om hvordan jobbe med digitale ressurser, deriblant NDLA. Jeg har dessuten noen oppdrag i avtaleboka, men vil ha kapasitet for noen eksterne kursdager i 2009- Ta kontakt hvis interesse.
  
• nettlærer - det er spennende å være nettlærer for voksne motiverte nettstudenter. Jeg er i en startfase, og forsøker å se hvordan jeg systematisk og rasjonelt kan gi god veiledning til studenter som jobber på egenhånd og som har betalt dyrt for muligheten for å ta norsk på nett. Markin er et glimrende tilbakemeldingsverktøy.
• Undervisning. To klasser = (nesten) full jobb. Jeg tror det er ganske typisk for lærere at man aldri blir ferdig, at det aldri er å snu bunken, det er alltid mulige forbedringer. Så er det dessuten å få grep om nye læreplaner. Jeg er delvis fornøyd, men har likevel en nagende følelse av at jeg burde gjøre radikale endringer - Ingunn med flere har skrevet om "disruptive technology", vi trenger å komme sammen og tenke grundig og systematisk gjennom dette.
  
• Antikonferanse. Hvordan bør skolen for zappere og digital natives se ut - i norskfaget. Hvordan bør ting organiseres? Vi trenger her en antikonferanse der vi kommer sammen og diskuterer, hvem kan sponse/organisere dette? Det er nå slik at vi fyller ny vin på gamle skinnsekker (eller omvendt), og tar hensyn på alle bauer og kanter for å ikke provosere etablert praksis - for mye.
  

eyeTV - sorry bare for mac

Denne høsten har jeg funnet ut av noe jeg aldri har fått skikkelig til, å bruke filmklipp i undervisningen som en del av Keynote (presentasjonsverktøy). Til dels har det vært ved hjelp av harddiskeropptaker, Handbrake + iMovie (for siste finpuss), men når det gjelder fjernsynsopptak, er det eyeTV som nå gjelder. Det gjør at man slipper den noe omstendelige prosessen med brenning av DVD'er som må innom Handbrake. Her kan man gå rett på opptaket som ligger på mac'en. Så har du mac, men ikke harddiskopptaker, så er eyeTV tingen. Skal visstnok også takle digitaltv - vårt kabelnett sender kanalene både analogt og digitalt. Med følger en liten antenne slik at man kan ta se på tv hvorsomhelst. Det har jeg ikke sett noen grunn til å teste. Filene blir store, en time er med god opptakskvalitet 3 gigabyte. Opptakene er lette å programmere, og de er lette å redigere og eksportere til eksempelvis mpg4. Som jeg har vært inne på tidligere, vi ønsker gjerne å vise 3 minutter av et eller annet og gjøre det ofte.
Tv er forøvrig for meg et nåerjegdaudtrøttogvilliggeisofaenmedium eller det er et medium som jeg gjerne kombinerer med å surfe på nettet. Da er det ok å ha en liten tv-rute på den ene skjermen min.
Jeg har hybridversjonen (digital/analog), men det er også en rimeligere for deg som bare har digitale signaler.
Sorry - mac only.

(men pinnacle har vel noe tilsvarende for pc vil jeg tro)

Dropbox - just amazing

Noen tjenester er så smarte at de fortjener dobbelt omtalte, jeg kan ikke dy meg for å nevne tjenesten Dropbox en gang til.
I filbehandleren min har jeg en mappe som heter Dropbox, det jeg legger der, ligger også på en server - et eller annet sted. Når jeg eksempelvis lagrer en presentasjon på stasjonære maskinen - endres også filen som ligger på webserveren hvis det da er en fil som jeg ønsker å ha på flere maskiner, men ikke nok med det ! som knivselgeren på Jærdagen pleier å si. Jeg har en identisk mappe på den bærbare maskinen. Dropbox synkroniserer filene. Igår kveld oppdaterte jeg presentasjonen jeg skulle bruke på skolen på den stasjonære maskinen. Når jeg så på skolen åpner presentasjonen på den bærbare maskinen, får jeg den nyeste versjonen uten at jeg manuelt har kopiert, flytta den over ved hjelp av minnepinne osv. ... Så har jeg en ledig halvtime før undervisning på skolen, legger inn noen videoklipp fra Jeppe på bierget på presentasjonen . Og når jeg kommer hjem, kan jeg konstatere at nyeste versjon (med Jeppe) også ligger på den stasjonære.
Ettersom jeg er ganske glad i filmklipp, vil jeg snart få behov for å oppgradere gratiskontoen, noen som vil koste meg 100 etterhvert dyre dollar.
Det er også ganske hendig at man har en delemappe, så hvis en ønsker å dele en fil med verden, legger man der i delemappe og deler så webadressen med dem det måtte gjelde.
Just amazing....

En liten gullgruve for deg som jobber med retorikk

Vi har egentlig jobba oss ferdig med retorikken, nå er det litteraturen som det gjelder de neste ukene. Planen er fortsatt å stort sett være "ferdig" med den i begynnelsen av desember selv om det utgjør mesteparten av bokas sider. "Hva skal vi gjøre etter jul?", spurte en kollega, det er jo bare to tynne kapitler igjen. Planen jeg lagde for norsk i Vg3 tok ikke utgangspunkt i bokas sideantall, men læringsmålene, så får vi se hvordan det går.
Idag kom jeg over noe som skal være et komplett arkiv med amerikanske valgkampvideoer, nettstedet har også et omfattende utvalg med skoleressurser. Formatet er ganske takknemlig, reklamene er gjerne på 30 sekunder.
En annen ressurs som jeg anvendte her forleden i forbindelse med skriving for NKS, var Virksomme ord, et omfattende arkiv med taler.
Formålet med denne databasen er å dokumentere den politiske talens historie i Norge. Etter hvert som den blir bygd ut, vil den bli en stadig nyttigere ressurs for forskere, lærere, journalister og andre med interesse for politisk historie og offentlig kommunikasjon. Her finnes taler i manuskript- eller referatform, så fullstendige og språklig sett tidsriktige som det har vært mulig å skaffe. Men taler er ikke tekster, de er levende møter med et publikum: Som hjelp til å danne seg inntrykk av de konkrete begivenheter, er det her også samlet fotografier, lydopptak og levende bilder.
En ganske anvendelig tekst er 17. mai-talen som Shabana Rehman holdt i Alfaz de Pie i Spania i 2002. En ikke helt vanlig 17.mai-tale spør du meg.

Hvis Shakespeare og Bjørnson hadde Facebook/blogg?

Marita kommer med en utmerket ide, la elevene opprette facebookprofilen til diverse historiske personer, og hun har laga en egna mal for dette i Google dokumenter.
Jeg har planlagt noe i samme gate for neste uke (uke 43):

Bloggoppgave: Ta en person fra perioden du har jobbet med på onsdag og torsdag. Skriv et dagboknotat på vegne av denne personen. Ta utgangspunkt i et vendepunkt eller en dramatisk hendelse i livet til denne personen. Få med historiske detaljer, trekk gjerne inn historiske detaljer og hendelser, men få også med litt om hverdagen til personen. Finn en passende illustrasjon. Legg dette ut på bloggen.
Jeg har så tenkt at elevene så på vegne av disse historiske personene skal "kommentere" hva de andre historiske personene har skrevet.
MEN - det kunne kanskje være en ide å starte med facebook-oppgaven? En del har gitt uttrykk for at blogging ikke er det store. Her trengs kreativitet og gode ideer a la Maritas.
..
Bare for å presisere, jeg tenkte at denne jukseprofilen skulle publiseres i bloggen, det er enklere og jeg tror det tjener formålet.

Hvilken norske lærer er først til å havne på topp i iTunesU?

I forbindelse med eksterne kurs har jeg drøftet iTunesU-konseptet, den delen av iTunes avsett til pedagogiske podcast, og nå leser jeg på BBC at det er en oxford-forelesning om den økonomiske krisen som ligger på topp. Artikkelen forteller at Oxford registrerte 60 000 nedlastinger av sine podcaster alt den første uken de hadde tilbudet ute.
Hvilken norsklærer blir den første til å komme med på topp30?*
Jeg er overbevist om at våre elever om "relativt kort tid" vil kunne velge mellom lektor Andersen mandag 0945-1145 på r. 29 og iAndersen i iTunesU-lignende omgivelser. Det er bare å sette igang og produsere.
Hva om NDLA, Utdanningsdirektoratet, Skolenettet eller andre satte igang en konkurranse om beste videopodcast innen ulike skolefag?

*Vel - jeg tror nok ikke iAndersen eller iHarboe havner på topp 30 - av og til er det en ulempe å snakke norsk.

Lede - kjedsomhet - kommentar til Ingunn

Ingunn har skrevet et innlegg delvis inspirert av Mike Wesch, og jeg så at kommentaren min ble såvidt lang at jeg heller skriver den her.
Sist jeg så en Wesch-video satt jeg og igang og begynte å skrive, men det stoppa opp. Wesch beskriver noe jeg kjenner meg igjen i, elevenes utkobling, problemene med å koble dem på, og dette er noe jeg husker godt fra egen skoletid, det er ikke noe norsk fenomen, det er ikke et nytt fenomen, det er et fenomen som en likegjerne kan gjenfinne i Alexander Kiellands Gift. Den skolske lærdommen er høyst et middel, den er sjelden et mål i seg selv. Derfor kan en elev vandre gjennom 5 år med tysk uten å være i stand til å snakke én sammenhengende setning på språket til Goethe og Schiller (eller Hitler), og likevel få 3 eller 4 i fagkarakter.
Dette er heller ikke noe norsk fenomen, det virker som det er et velstandsfenomen. Som norsklærer opplever jeg innimellom noen få gyldne pedagogiske øyeblikk mellom mange grå timer. Deschooling eller reschooling? Jeg synes det er et paradoks at svaret når resultatene ikke er gode nok (f.eks. i Pisa-sammenheng) er å pøse på med mer av den samme medisinen, dvs. mer timer - dette gjelder spesielt barnetrinnet, noe jeg tror bare vil øke kjedsomheten og leden spesielt når vi overtar elevene som mange, når de kommer i vgs. har et tjukt teflonlag som beskytter mot "læring" etter 12-14000 skoletimer.
Ja - hvordan burde norskfaget mitt se ut? Jeg føler jeg balanserer på stram line mellom forventninger, samfunnsoppdrag (læreplan) og en følelse av uvelhet; jeg tror ikke alltid på måten vi inkludert jeg selv gjør det på.
Akkurat nå sitter elevene mine og skriver argumenterende tekster på sidemål (alle nynorsk selv om jeg jobber i nynorskland (Jæren)) - de ser konsentrerte ut, jeg tror de forsøker å gjøre sitt beste, og oppgavene de skriver er gamle slagere som pc-ja eller nei i skolen, russetid, ja eller nei ++++, men de skal bruke kilder, de skal fotnote, de vet dessuten at de får fri økta imorgen hvis de skriver ferdig i formiddag eller ikveld, en liten gulerot som skaper trøkk. Målet er kortsiktig, og de vet at jeg retter raskt. De får feedbacken og belønningen på fredag.
Jesus snakka om problemet med ny vin i gamle skinnsekker, Wesch tenker vel her som Jesus. Web 2.0 og old school passer ikke helt sammen, problemet er at Wesch er flink til å beskrive dilemmaene, han er ikke like like flink til å beskrive troverdige løsninger som jeg kan ta inn i min skolevirkelighet. Dem må jeg visst finne selv, det er godt jeg har Ingunn og andre å tenke sammen med.
...
En digresjon; jeg leser i Aftenposten at man har tenkt å behandle demente med Youtube, god ide - jeg har begynt behandlingen allerede.

CC-merket kunst, Rolf Groven

Jeg ble gledelig overrasket da jeg kom over bildene til den politiske kunstneren Rolf Groven, bildene var creative commons- merket, eksempelvis bildet inspirert av Erik Werenskiold: Telemarksjenter. Det gjør at jeg relativt fritt kan bruke bildene hans

Smarte ting - eks. songsheet generator

En del av tinga jeg laster ned eventuelt går og kjøper i butikken er ingen stor suksess - eksempelvis den fancy saken som gjorde at jeg lett skulle kunne avspille mp3'ene mine ved hjelp av en såkalt Streamium, en sak fra Philips som hadde en viss "må ha faktor" da jeg så den i butikken for 2-3 år siden. Den har også harddisk, men den likte ikke å snakke trådløst med pc'en min, og den har stått og støva, styggdyrdyr var den og. Radiodelen virker - men det ble en dyr radio. Ikke bruk 8000 kroner på en Streamium - det er mitt råd. Jeg har i det hele tatt kjøpt en del ting som aldri har virka helt skikkelig, eksempelvis en litt pinnacleboks som skulle gi tv til pc'en - som gjorde det en stund, men så slutta den, og etter å prøvd noen ganger med å finne oppdaterte drivere osv. havna den i skuffen med ting som ikke virker. Men erfaringen min er likevel at ting kan se kjekke ut, men de er vriene å installere, vriene til å få til å virke ("last ned ny firmware"), og man må være usedvanlig interessert og utholdende for å få det til å virke, og finne ut hvordan man fortsatt skal få det til å virke når det slutter å virke. Et familiemedlem som står meg svært nær som jeg ikke skal nevne ved navn, må ha hjelp av andre familiemedlemmer hver gang hun har lyst til å se en DVD.
Alt er jo ikke livsnødvendig, sønnen min viste meg hvordan man kunne se to tv-program samtidig på 37''. Trykk her - trykk her - trykk her - så justerer du lyd ved å trykke her - og her - og her. Men jeg antar at digital natives og gjenfødte multitaskere foretrekker å se to tv-program samtidig - hvis de i det helt tatt gidder å se på tv.
Jeg går selvsagt i samme fella - siste investering på gadgetfronten er EyeTv - en bitteliten sak som gir meg tv på iMacen, den virker (fortsatt) - og den kan ta opp opptak (mye lettere å gjøre det på skjerm enn ved de tradisjonelle fjernkontrollene - jeg skal vedde på at mange av dem som kjøper video/dvd-opptaker, aldri finner ut av hvordan en skal "bestille opptak" (000-generasjonen, en ser at spillerne deres står og blinker 000 fordi de aldri fant ut av hvordan stille inn klokken).
Jeg har tidligere gått veien om opptak på harddiskopptaker - brenning av dvd - så via Handbrake legge inn opptak på mac for redigering i iMovie. EyeTv skal gjøre at du får opptaket rett inn på macen for så å redigere iMovie. Jeg har satt Stephen Fryes serie om USA som begynner på mandag på opptak - NRK2 - kl. 2005. Så får vi se om EyeTv som ex-kollega Per Andersen tipsa meg om - holder det den lover.
Siste tips fra nedlastingsfronten er Songsheet generator - jeg har vært på allsangkveld på Fredheimloftet på Klepp (ja - det høres helt dacapo ut, men å synge gamle og nye schlägere med bra kompeband er faktisk ganske gøy - heller ikke en ulempe at vinen selges til nesten polpris), men grunnen til at jeg nevner det var at jeg var imponert over programmet de brukte for å vise tekster. Når jeg sporadisk forsøker meg med allsang i klassen er det alltid et styr å finne eller lage overheadark av plastikk og finne en overheadmaskin som funker. Programmet Songsheet Generator som er freeware, er laget for å lage sangbøker - eventuelt vise sangtekster ved hjelp av videokanon. En kan visstnok finne veldig mange tekster som kan importeres i databasen en lager seg når en skal komponere et sangprogram ute på nettet et eller annet sted. Det er visstnok også lett å skrive inn tekster sjøl. Elever - regn med at det blir allsang!
(Dette var forøvrig blogposting nr 354 - burde snart kvalifisere for reisestipend fra faglitterær forfatterforening)

Start på tankeprosess - litterært program

Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram

Muntlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program
•

Skriftlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

OK - hvordan gjør vi dette? Jeg ønsker mangfold, og jeg ønsker å gi rom for kreativitet og personlige uttrykk.
Første tanker (elevene bør ha legio muligheter her):
a. elevene kan ta en litterær tekst og dramatisere den (1-2 scener, en novelle), gjerne i modernisert versjon
b. elevene tar en litterær tekst, og lager en fotostory/fotonovelle med innlagt musikk
c. elevene tar musikktekster (det vil jo ofte være "eksperimenterende og modernistiske tekster") de liker, oversetter til dialekt, finner passende musikk til, bakgrunnbilder og lager en forestilling med tekst, musikk og foto
d. elevene gjør det samme som c. - men lager en liten film, musikkvideo, fotostory eller liknende som gjerne publiseres på Youtube, blogg eller liknende

Norsklærere, ka dokke tru?
(Bildet ovenfor er utsikt fra klasserommet idag kl 0830 - vi tente stearinlys og hørte Jens Bjørneboe lese dikt - norsklæreren synes i alle fall at det var en stemningsfull stund)

Dropbox - om å jobbe her og der

Grunnen til at jeg bruker Google Dokumenter for tekstbehandling, er at jeg liker å ha ting samlet - på ett sted + at jeg svært ofte publiserer det jeg skriver. Av og til skriver jeg dessuten teksten sammen med andre. Presentasjonsverktøyet blir imidlertid for magert. Keynote passer meg bra, idag viste jeg en for elevene. I forbindelse med "heroisk diktning" passa det godt å legge inn en klassisk sverd-duell fra filmen Tristan og Isolde. Handbrake brukte ca 10 minutter på å lage en mpg-4-fil av "scene 13" på iMacen. Når jeg lagrer presentasjonen i Keynote, innkapsles også mediafilene inkludert video. Cluet så for å ta for å kopiere presentasjonen til andre maskiner, er ikke mail eller minnepinne. Filene blir raskt for store for å sendes som Gmail, men løsningen har blitt å bruke Dropbox. Dropbox integrerer seg med filbehandleren, og funger i praksis som en felles harddisk for mine maskiner. Det vil si at jeg flytter presentasjonen over i dropbox-mappen fra den ene maskinen. Presentasjonen lastes opp. Når jeg starter opp den bærbare, synkroniseres mappen. Så vidt jeg har forstått, lagres filene i ulike versjoner, men jeg vil enkelt ha tilgang til den nyeste. Jeg har ikke testa ut mulighetene for å gå tilbake til tidligere versjoner. Microsoft har et gratisalternativ - men Dropbox virker smartere, mer sømløst og snakker med mac, win og linux. Jeg vil tro at jeg raskt vil overskride de 2 gratis gigabytene. For andre vil 2 gig være nok. I Dropbox har man forøvrig en åpen mappe der filene får webadresser som man kan dele med andre. Presentasjonen jeg skal bruke i Namsos om en uke, vil jeg legge ut der og lenke opp fra kurswikien. Så slipper organisator å stresse med det.

Munch og åndsverklov

Jeg var overrasket å finne Munch-bilder på engelske Wikipedia, men ikke den norske. Og jeg vet ikke om jeg helt klarer å se at publiseringen av bilder på engelske (amerikanske) Wikipedia er helt konsekvent.
Først Norge: Vi må vente til 70 år etter Munchs død - altså 2014 (eller 2015?) til vi kan bruke legge Munch-bilder på nettet. I den engelske utgaven blir det gjort rede for hvorfor man der kan finne f.eks. Skrik (som forøvrig i eng. Wikipedia har fått en egen artikkel (!) - man finner også en kort norsk artikkel om Skrik, men å skrive om en bilde uten å kunne gjengi bildet er jo litt absurd):
This painting by Edvard Munch is in the public domain in the United States because it was first published more than 95 years ago. The painting is protected by copyright in Norway until 2015 (the life of the author + 70 years). The painting may also be covered by copyright in the countries of the European Union (see Directive on harmonising the term of copyright protection).
Men - så operer de også med begrepet "fair use".
Bildet The gate av Hans Hofman er malt så seint som i 1955, det er gjengitt med følgende begrunnelse.

Fair use rationale in Modernism:

1. This is a historically significant work that could not be conveyed in words.
2. Inclusion is for information, education and analysis only.
3. Its inclusion in the article(s) adds significantly to the article(s) because it shows the subject, or the work of the subject, of the article(s).
4. The image is a low resolution copy of the original work and would be unlikely to impact sales of prints or be usable as a desktop backdrop.

Nok en gang, kan jeg sitere et bilde (altå gjengi det i en faglig sammenheng tilsvarende artikkelen om modernisme i eng. Wikipedia? Hva er fair use i Norge? Jeg trenger å vite dette med tanke på publisering av e-forlesninger.
Det kan rett og slett hende at min løsning blir å kjøpe plass på en webserver i USA (litt synd at jeg da har akkurat betalt 1300 kroner til Webhuset i Bergen for www.norskboka.no). Jeg synes hele greia i så fall blir litt absurd.
En annen mulighet for oss som "vil dele", og av en eller annen suspekt grunn må legge materialet vårt i et annet land (jeg er her i en grumsete kategori!), kan være å bruke Dropbox, eksempelvis har jeg lagt her iPod-versjonen (mp4) av filen jeg lagde om eksamen i en delemappe. Test gjerne om du enkelt kan laste ned filen og se den i iTunes, VLC, på din mp3-spiller eller liknende.

Forelesning på mp3-spiller

I NKS-opplegget jeg lager kan studentene laste ned forelesningen til sin mp3-spiller, men løsningen gir dem foreløpig bare lydfilen. Når de ser presentasjonen på nettet, både ser og hører de mine kommentarer. Det er imidlertid fullt mulig å lage presentasjoner i m4v-format (det samme som mp4??) som kan avspilles på ipoder med mulighet for videoavspilling. Kan man spille dem av på andre spillere også, f.eks. Creative sine? Det vet jeg ikke. I Screenflow kan man eksportere til overnevnte m4v-format. Når jeg på min mac forsøker å åpne filmen om eksamen (som også ligger på nett), åpnes iTunes og filen legger seg blant "filmene". Så kan filen legges over i mp3-spilleren (i mitt tilfelle en iPhone). 16 minutter blir ca 25 megabyte. Det er en del hindringer før jeg kan si at dette er uproblematisk. Å åpne en quicktime-fil, krever at man har lastet ned - nettopp quicktime. For mange brukere er det et nesten uoverkommelig prosjekt å laste ned og installere noe som helst. Man får skumle spørsmål om man på alvor har tenkt å installere exe-filer, og man har da hørt om datavirus.
Personlig har jeg i alle fall lekt meg ett skritt videre i forhold til nedlastbare mobile presentasjoner, og i neste omgang skal jeg forsøke med egne elever som absolutt representerer gjennomsnittsbrukerne om hvordan de opplever det tekniske.
Men forelesninger på mobilen/mp3-spilleren som man kan høre f.eks. når man reiser til/fra skolen - det vil vi ha.

Å jobbe med litteratur i Vg2/Vg3

Typisk for bloggsjangeren skal visstnok være er at mange blogger kjennetegnes av irritasjon og indignasjon. Alle bedrevitere kan jo ved hjelp av sin egen blogg fortelle om hvordan verden bør se ut, og innlegget mitt idag passer muligens til overnevnte beskrivelse.

Norskpensumet i Vg3 er ganske heavy - i alle fall hvis man lojalt skal innom mye eller det meste av det Spenn til Cappelen serverer, det er boka som vi bruker på Bryne vgs. Den nye norsken er et miniatyrkurs i litteraturvitenskap, filosofi, teatervitenskap, kunst, arkitektur, lingvistikk og idehistorie, mediehistorie osv. Jeg skal i de nærmeste dagene forsøke å formidle stoffet til privatister i NKS ved hjelp av korte komprimerte forelesninger, og jeg skal også igang på egen skole etter høstferien.
Jeg har i år 55 elever, kjekke hyggelige elever som går enten på idrettslinja eller påbygg. Få av dem kan karakteriseres som “lesere” - i alle fall hvis man tenker på frivillig lesing av tekster/forfattere som står i norskbøkene. Jeg er usikker på hvordan jeg skal formidle litteraturbolken på en klar, meningsfylt og inspirerende måte.
Når Spenn skal velge ut en eksempeltekst i forbindelse med retorikk, velger de Bjørnson: Om at være i sandhed, en ikke spesielt lett tilgjengelig tekst både fordi Bjørnson bruker eksempler og referanser som er uforståelige, skriver på en omstendelig riksmålsdansk og kanskje også tematisk er langt vekke fra de fleste elevers virkelighet - teksten blir så analysert i kapitlet om retorikk. Og det som står der, er i og for seg ikke dårlig. Problemet er at de fleste av mine elever vil ha problemer med å få noe ut av teksten til Bjørnson i utgangspunktet. Da hjelper det ikke at teksten analyseres i boka
Ganske nylig har jeg seet, at en Mand - jeg nævner ham ikke, I vil alligevel forstaa, hvem det var - talte til Studenterne i vort Naboland og mindede om dette: «Du skal elske din Fader og din Moder, at det kan gaa dig vel, og du maa længe leve i Landet.» Han lagde det ud saa, at det havde en længere rækkende Betydning end til vor kjødelige Fader og Moder, at det naaede Samfundet og de nu bestaaende Magter, dem, der aandelig havde født os, og dem, der beskyttede os idag. Da jeg læste denne Tale, følte jeg strax: dette er de Ord, som siges oftest til den opvoxende Ungdom i Landet, - de er overordentlig sande. Men det er omtrent af den Sort Sandhed, som at møde Krigeren, der drager ud, med de Ord: «Du skal ikke slaa ihjel»! osv osv
Ellers må vel s. 13 - 148 i Spenn karakteriseres som namedropping de luxe. Kant (sist jeg hilse på Immanuel var i 1979 da jeg tok forberedende på Blindern), Goethe: det handlekraftige mennesket (godt jeg har tysk grunnfag), Wergeland: modernitet og kristendom, så sveiper vi innom Baudelaire, Whitman, Blodets hvisken og benpibernes bønn, Kafka, om dramaets fornyelse (!?) representert ved Pirandello, Vesaas’ allegoriske romaner, Fløgstad: karneval og kritikk , og etter ørkenvandringen der det er langt mellom oasene er det oppsummering med overskrift “modernitet og modernisme”.
Tekstene: ca 120 i tallet fyller 250 sider, som er tatt ut av bokstavelig talt en hver sammenheng
Hva kommer jeg til å gjøre? Jeg vil ikke legge opp til nitidig terping/gjennomgang av de 120 tekstene. Vi kommer til å bruke ca 6 uker på dette på idrett, to måneder i påbygg ettersom vi der skal forflytte oss tilbake til futarken og Gisle Sursson, jeg kommer til å bruke mye film, men joda - selvsagt skal vi lese noen av tekstene.
Men jeg ønsker færre tekster, jeg ønsker lengre tekster, jeg ønsker hele verk, jeg ønsker fordypning.
En digresjon, jeg tok mellomfag i litteraturvitenskap på begynnelsen av åtti-tallet, og det første året gav en veldig god oversikt over alt fra Gilgamesh til Hamlet. Men det jeg virkelig lærte av - var det halvåret (mellomfagsdelen)hvor jeg stort sett kun jobba med noe så sært som dekadanse-motivet i europeisk litteratur på 1890-tallet.
Jeg må se om det er noe i litteraturpensumet som det kan være en ide å jobbe litt skikkelig og grundig med.

Å bygge en billedbank - sammen.

Elevene mine spør jevnlig hvor de kan finne bilder de har lov å bruke på bloggene sine. Fint, da har vi kommet et skritt videre, en bevissthet om at det er noe som heter åndsverklov og rettigheter. Jeg har selv av og til problemer med å finne passende illustrasjoner som jeg uten frykt for søksmål kan gjenbruke. Jeg vet Skolenettet har en samling, godt gjemt, et eller annet sted på nettsidene sine, med ressurser man fritt kan bruke, men jeg fant det ikke da jeg lette etter det. Jeg har også hatt en viss glede av Nasjonalbibliotekets billedsamlinger. (Bildet ovenfor er av fotografen Anders Beer Wilse, og de fleste vil kjenne igjen Knut Hamsun)
Selv har jeg brukt Flickr ganske lenge, jeg har alltid med meg kamera (inkludert et lite videokamera), og jeg tagger bildene slik at jeg skal kunne finne dem igjen når jeg trenger dem. Andre finner bildene mine også, de er brukt i bøker, på nettsteder, i aviser og tidsskrift, sikkert ikke fordi det er stor fotokunst, men fordi det illustrerer ett eller annet som noen trenger bilder av.
Jeg tar hele tiden bilder, de er en forlengelse av hukommelsen, jeg tar bilder av bøker jeg må huske å bestille, video av vanskelig salsa jeg forsøker å lære, av ting jeg finnes er fine/stygge - og jeg tar bilder jeg tenker jeg kan komme til å bruke i undervisningssammenheng (f.eks propagandaplakaten til Norgespatriotene som noen hadde klistra opp i nattens mulm og mørke på postkassen på jernbanestasjonen på Bryne), og jeg tar selvsagt masse bilder av familie, kattene, undulatene, venner og en solnedgang på Jæren. iPhonen gjør det enkelt å ta bilder som umiddelbart legges ut på Flickr (jmf postkassebildet ovenfor). Av de nærmere 3000 bildene som ligger der, er vel kanskje 2/3 tilgjengelig for alle.
Bildene er merket med en creative commons lisens, denne muliggjør at andre kan gjenbruke mine bilder (med visse forbehold som er angitt i lisensen). Jeg stusser over at en på NDLA kan finne bilder som er kjøpt inn av Scanpix og tilsvarende billedbyråer. De bør byttes ut med bilder som lovlig kan gjenbrukes og publiseres på elevblogger og tilsvarende.
De som eier bilder, eier på en måte historien, i norskfaget trenger vi bilder av f.eks. norske forfattere, filmskapere eller andre offentlige personer - ha derfor kameraet klart neste gang du treffer på Ambjørnsen eller Bjarte Breiteig, legg det ut på Flickr eller tilsvarende. Tagg det slik at vi finner det igjen når vi trenger det, og husk for all del å bytt ut den kjipe "All rights reserved" med en mer generøs CC-lisens. La oss bygge en billedbank - sammen.
(Bildet nederst er av Lars Ove Seljestad som skrev den høyst lesverdige romanen Blind og av Kjartan Fløgstad, foreviget på litteraturseminar i Sauda i august d.å.)

Undervisning på nett - første erfaringer med Screenflow

Jeg har tidligere pekt på erfaringer jeg har gjort og gjør som nettstudent, og en av ambisjonene for høsten har vært å flytte noe av undervisninga mi ut på nett. Jeg har i stor utstrekning gjort dette siden tidlig på nitti-tallet i form av ganske statiske nettsider, men nå er det på tide å gå litt videre.
I forbindelse med kursvirksomhet alene eller sammen med Arne Olav Nygard, lagde vi i stor grad skjermvideoer i forbindelse med kursingen som deltakerne eller andre har kunnet gå tilbake til og eventuelt dele med kolleger. I den forbindelse har vi brukt Camtasia som i stor grad ble lasta opp i læringsplattformene, men i økende grad vil denne type kursmateriell legges åpent ut på nett.
I forbindelse med flere lærerkurs jeg har hatt og skal ha denne høsten, nylager jeg en del materiell, og inspirert av Wesley Fryer, kjøpte jeg Screenflow (sorry mac only)($99 - men husk å be om lærerrabatt, som regel 20%).
Nå har jeg laget to skjermvideoer (om Scrapbook og om Delicious) - og en kan selvsagt diskutere om hvorvidt det er et pluss eller minus at mitt talking head til stadighet dukker opp i filmen.
Nå er ikke denne sjangeren så interessant, det jeg skal jobbe videre med - forhåpentligvis de nærmeste dagene, er norsksekvenser på nett. Jeg tror det vil være viktig for de digitale innfødte, at de får mulighet til å jobbe asynkront med med mitt fag, og at vi legger til rette for mer hybrid undervisning. Jeg har to studieenheter som jeg skal igang med for NKS, og NKS har sagt det er ok at jeg legger deler av materiellet åpent ut på nett. Med kvaliteten og formatet jeg har valgt, blir det ganske store filer selv om det kanskje ikke er et stort problem idag (eksempelvis 15 kvarter - ca 90 megabyte). Jeg bruker forøvrig en "Røde podcaster mikrofon", en tung og dyr sak, fikk klar beskjed fra NKS at det "skype-sertifiserte headsettet" ikke holdt mål.

For de teknisk interesserte; jeg brukte Cyberduck for å ftp'e filene over på domenet norskboka.no, noe som fungerte helt uproblematisk.
...
(7.10. - nå har jeg produsert første undervisningssekvens rettet mot elever/privatister - det handler om eksamen - altså er vi her føre var. Det er en litt stillesittende sekvens med ganske mye snakk (15 minutter), jeg vil nok etterhvert lage sekvenser med mer action....)

Negroponte is my man

Dagens sitat: “Everything will be wiki - everything will be open source. Not because it´s free, but it´s better” (fra da Nicolas Negroponte steg ned fra himmelen og besøkte IT-tinget i Tønsberg for noen dager siden)

Negroponte-tekster finner du her.

Nigeriabrev og retorikk

Spam-filteret til gmail fanger opp de fleste Nigeria-brevene, men jeg har en annen konto der de detter inn, gjerne flere i uka. Disse brevene tilhører en helt egen tekstsjanger som man gjerne kan bruke litt tid på i klasserommet.
Tips til oppgave, hvilke retoriske virkemidler bruker "Betty Johnson" for å skape fortrolighet og tillit i disse brevene?
(Se forøvrig Forskning.no)


Dearest one,

Greetings, Please with Due respect and humility, I got
your contact from the (International web site directory)
We know that this is not the normal way to contacts
someone because of the too much scam in the internet but
we did it because of its confidenciality.

I am Betty Johnson, the only Daughter of late Mr. Wilfred
Johnson. My father was a very wealthy cocoa merchant in
Abidjan, the economic capital of Ivory Coast before he was
poisoned to death by his business associates, my mother
died on the 28 November 1998 according to my father he
took me and my younger brother so special because we are
motherless. Before the death of my father on 29th April
2006 in a private hospital here in Abidjan.

He secretly called me on his bedside and told me that he
has the sum of $5.000.000 (Five Million Dollars) left in a
suspense account in a Bank in (Europe), that he used my
name as his first Daughter for the next of kin in deposit
of the fund. He also explained to us that it was because
of this wealth and some huge amount of money his business
associates supposed to balance him from the deal they had
that he was poinsed, that I should seek for a God fearing
foreign partner in a country of my choice where we will
transfer this money and use it for investment purpose,
(such as real estate management) for our future hope.

Please We are honourably seeking your assistance in the
following ways.

To provide a Bank account where this money would be
transferred to and also
promise us that you will remain honest and serve as the
guardian of this funds with the investment since we are
too young to handle such project, untill we finishes our
education we will now take over. We have every legal
evidence to proove about this funds.

Moreover we are willing to offer you 15% of the total sum
as compensation for effort input after the successful
transfer of this fund into your designate account in your
country. As soon as you comfirm the money in your account,
you will be sending us a sufficient ammount to get our
visa to come over and continue our studies in your contry.

We are waiting to hear from you.

Thank you.
Yours Sincerely,
Betty Johnson.

Høstferie uke 41 - planer

1. Skrive leksjon 8 og 9 NKS (da jeg er jeg ferdig)
2. Jobbe med spansk
3. forberede kurs Eiker vgs
4. begynnerkurs argentisk tango (STIL, universitetet Stavanger)
5. Rydde kjeller
6. Spille golf
7. bruke tid på å lage skikkelig middag
8. Begynne å bruke Screenflow (har med kurset på Eiker vgs å gjøre) (første arbeidsprøve ligger her)

Flervalgsprøver - "pretester"

Jeg registrerer stor interesse for testverktøyene i læringsplattformene, og mye mer eller mindre systematisk utprøving av spørsmålstyper og poengsystemer (skal man ha minuspoeng for feil svar ??). Samtidig registrerer jeg at en sliter med å lage prøver som gir forventede resultater ("Skulle helst hatt litt flere 2'ere ja", "Hva skal jeg gjøre, nesten alle fikk fem?") osv. osv.) Jeg kan i liten grad bidra inn i diskusjonen utover at jeg registrerer at det er utfordrende å lage gode svaralternativ i en flervalgsprøve i mitt fag norskfaget. Jeg mener bestemt det går an.
Til alle som synes dette er interessant, vil jeg vise til Gjemmesiden; bloggen til Svend Andreas Horgen, han kjører en gjennomgang av bruk av testverktøy, og jeg synes jeg lærer noe nyttig hver gang jeg leser det han skriver, ikke minst fordi han på en god måte kobler pedagogisk tekning og dataverktøy. Så legg Horgen inn i RSS-feeden deres umiddelbart!
Idag skrev han om "pre-tester".

Hva er best, mac eller windows?

I mac/apple-kretser snakker man om switchere, folk som har etter å ha vandret i dødens dal, endelig har sett lyset og gått over til mac, jeg er en av dem. Litt om det jeg synes er bra med mac.
a. styre datamonitor/skjerm sammen med videokanon.
Som lærer/kursholder som nesten hver time bruker videokanon , er det viktig å lett kontrollere skjerm og videokanon, med mac'en kan jeg lett bestemme om jeg skal ha det samme eller ulike skjermbilder, programmer på mac'en og videokanon. Lettere enn i windows mener jeg.
b. godt fremviserprogram når man skal vise DVD i klasserommet, fremviserprogrammet er intuitivt og enkelt. Med min bærbare packard bell var det stadig fikling med innstilling (bilde ut/inn, oppløsning) når jeg skulle vise ulike typer videomateriale.
c. fjernkontroll som følger med iMacen (kan eventuelt kjøpes separat for et par hundrelapper). En bør ikke kjøre presentasjoner og være låst til maskinen! Selv om ikke rekkevidden er så lang jeg skulle ønske (jeg kanf.eks. ikke stå helt bak i klassen), kan jeg likevel vandre rundt i rommet når jeg viser et eller annet. Fjernkontrollen kan også regulere lydvolumet hvis man viser film. (Noen kolleger har kjøpt noen store klumpete fjernkontroller/laserpekere til sine windowsmaskiner på Clas Ohlson for 5-600 kroner - funker sikkert det og)
d. intuitive, enkle verktøy for å finne filer og programmer. Stort sett klikker jeg ikke gjennom ørten kataloger og mapper for å finne det jeg leter etter, jeg bruker Spotlight eller Quicksilver for å filtrere fram jeg leter etter. (Her er det windowsalternativer som f.eks. programmet Launchy som kan installeres og sikkert gjøre en god jobb)
e. tilsvarende enkle måter å filtrere fram kontakter, mailer osv som gjør gjenfinning av informasjon enkelt. Jeg lengter forøvrig ikke tilbake til Outlook som jeg brukte mange år.
f. Jeg er nybegynner når det gjelder Keynote ("powerpoint") - men noe av det jeg raskt fant ut (og som jeg aldri fant ut i Powerpoint) var hvordan man på dataskjermen kjører notater og stikkord, det jeg skal si, mens man på videokanonen kjører "overskriftene". En vanlig feil er at folk kjører for mye tekst i lysbildet, flytt det heller over i "notatene", og bruk støtte ved notatvisning når du gjennomfører presentasjonen. Veldig greit i Keynote!
g. mobileMe, betalingstjenester som synkroniserer informasjon mellom macbook, iMac og iPhone - litt klatt i oppstarten i sommer, men nå funker synkroniseringen greit
h. backupsystemet Time Capsule/Time Machine - her må jeg ta litt forbehold, har akkurat nå kjøpt det, men det er en trådløs harddisk/ruter som tar automatisk backup og som sørger for at en hele tiden kan gjenopprette systemet. Time Capsule er foreløpig satt opp for å ta backup av iMacen og MacBooken, men jeg skal også sette den opp til å ta backup av konas Dell-maskin. Virker det som det skal, er det også et argument for å bruke produkter fra Cupertino/California.
i. @@@@@@ Små detaljer som at alfakrøll har en egen tast, og at man ikke behøver å trykke Alt-Gr+2 hver gang man skal skrive en mailadresse.
j. en digresjon, jeg hadde en HTC 710 - en ganske ok mobiltelefon, fin til mail, fin å ringe med, deilig uttrekkbart tastatur, men nettleseren - jeg hadde både Opera og Explorer fant jeg liksom aldri ut av (telefonen hadde en form for mobil windows) - jeg trykket i menyer og det var frem og tilbake og jeg fant verken utgang eller inngang, og jeg gav opp, i likhet med alle andre brukere som gir opp etter noen mislykkede forsøk. iPhonen - ja man betaler jo skjorta til Netcom - tut og kjør - opp og gå med en gang, et brukerorientert grensesnitt der man ikke behøver å ha en sterk indre motivasjon og interesse for innviklede femtrinns-raketter uten visuell støtte.

Det er muligens noe som er dårligere med mac, men det kommer jeg ikke på i farten.