torsdag, juli 05, 2018

Fra 1 til 6, er eksamen bingo?

Eleven/privatisten har klagerett hvis de får en eksamenskarakter som de mener er urimelig streng. Mange vil da klage i håp om at nye sensorer vil finne karakteren som er satt for urimelig.  Men de fleste vil ikke oppleve det som Marie Ulven opplevde ved vårens hovedmålseksamen, hun gikk fra karakteren 1 til karakteren 6 slik det står i Aftenposten i dag. Den nye karakteren settes ikke uavhengig av den forrige karakteren som er satt. Klagesensorene skal vurdere om karakteren er urimelig (snill eller streng). Så vidt jeg har oversikt vil da ca 80% av karakterene ikke endres etter ny vurdering. Ca 1% vil gå ned, og ca 20% vil gå opp.
Jeg får ofte spørsmål av skuffede elever om de bør klage. Har de fått stryk, så har de ikke noe å tape. De får da ny vurdering med begrunnelse. Når det gjelder de andre, så er det en viss risiko. Skal jeg gi et skikkelig velbegrunnet råd, er det tidkrevende. Jeg må jobbe meg inn i eksamensoppgavene, og jeg må lese elevens tekst grundig og flere ganger.  Det er ikke alltid jeg synes jeg har tid til dette. Slik vil det nok være, noen  får gode råd fra faglærer, men mange er overlatt til seg selv når det gjelder om "det er lurt" å klage.
Jeg har vært sensor i mange år. Utdanningsdirektoratet bruker mye ressurser på å skolere sensorer, men likefullt er det relativt ofte sprik når to sensorer som har vurdert den samme teksten kommer sammen og skal sammenlikne sine karakterer. Problemet er at det handler om skjønn. Det er ikke nok å telle komma- eller andre typer skrivefeil.  Jeg legger ved vurderingsskjemaet som sensorene brukte ved hovedmålseksamen her.  Det er mange punkter, noen punkter på på formelle ferdigheter, andre punkter går på om du har svart på oppgavene (kortsvar + langsvar). Så skal vi ende opp med en karakter ut i fra en "samlet vurdering". Noen teksttyper er ekstra vanskelig å vurdere, jeg tenker da på de såkalte kreative tekstene. Her er det ofte sprik!
Samlet vurdering av kort­svar og langsvar


Samlet sett viser elevsvaret

lav kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
nokså god kompetanse i faget
eller
god kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
meget god kompetanse i faget eller
framifrå kompetanse i faget

Karakterforslag:


Noen elever vil være uheldige, og få to "strenge" sensorer, mens andre eksamenskandidater får sensorer som med lys og lykter leter etter de gode kvalitetene og er ikke opptatt av å  lete etter "feil".  Det er lærere som vurderer, de har sine ideer om hva en god tekst er.  De har et visst tidspress på seg før sensurmøtet, og på dette møtet  skal en gå gjennom opptil 200 besvarelser.  Jeg tror de aller fleste gjør dette samvittighetsfullt og skikkelig, men nok en gang, tida er knapp. Hvis man har avvik på 30% av besvarelsene, vil det si opptil 60 besvarelser. Bruker man 10 minutter på hvert avvik, trenger man opptil 10 klokketimer. Det har man ikke tid til. Og man har heller ikke tid til å skrive en samlet begrunnelse. Det at opptil hver femte besvarelse vurderes av klagesensorene som enten urimelig snill eller urimelig streng, forteller at denne karakterfastsettinga  er noe tilfeldig som et resultat av det jeg har nevnt ovenfor. Er det sikkert at systemet vi har med sentralgitt eksamen er rett bruk av tid og penger? Forteller eksamen sannheten om elevens samlede kompetanse?

onsdag, mars 14, 2018

Om dybdelæring og Sameblod


Dybdelæring
Det høres jo bra ut at man fra  2020 skal lære i dybden. Jeg har vært på kurs i 2. fremmedspråk med tanke på revisjon av læreplaner, men problemet er at man ikke tenker å gjøre et vesentlig grep,  at man gir elevene og lærerne rett og slett flere timer til å lære tysk, fransk, spansk, kinesisk eller hvilket fremmedspråk det måtte være. Jeg tror ikke at problemet for språklæringen er kompetansemålene. Det er for mange fag, det er fagtrengsel når f.eks. en elev i VG2/Vg3 studiespesialiserende har 6 (eventuelt 7) fag. Hadde han/hun gått på en engelsk skole, ville eleven antakelig hatt bare tre.

Sameblod!
Jeg har opp gjennom åra ofte ofte brukt  Veiviseren i forbindelse med filmanalyse. Da Kautokeinoopprøret kom syntes jeg den egnet seg bra til å belyse samisk historie. Nå kan det være at filmen Sameblod avløser begge disse filmene. Den går dypere inn i spørsmålet om identitet og språk.
Filmen belyser synet på samene på 1930-tallet. Den viser hvordan ei jente velger vekk sin samiske identitet. Jeg har blant annet vist den for minoritetsspråklige elever, og filmen får fram på en fantastisk måte skammen Elle-Marja følte over å være same.  Se filmarket som er laget til filmen.



Vurdering av muntlig framføring minoritetsspråklige

I likhet med de siste åra har jeg flere grupper med minoritetsspråklige. De skal nå ha framføring, og de har fått skjemaet som jeg har kopiert inn nedenfor. En utfordring er at det ofte blir en del klipp og lim. Jobben da er å få til en samtale i etterkant av presentasjonen der de skal forklare og utdype.  I juni skal jeg for første gang få sensurere gamle NOR1049 - nå NOR1405. Det ser jeg fram til!
Jeg hadde litt trøbbel med formateringen av tabellen nedenfor, men du finner dokumentet her hvis du er nysgjerrig på ordene som mangler. :-)

Kriterier for karaktersetting ved muntlige presentasjoner minoritetsspråklige

Tempo, trykk
Du tar pauser der det passer og snakker ikke for fort og ikke for langsomt. Du legger trykk på viktige ord og sekvenser.
Språkføring
Du uttrykker deg tydelig og presist.
Du unngår pauselyder (æ…., ehh….)
Du varierer språket.
Du har tydelig uttale uten  sterk aksent
Grammatikk
Du kan ha en god presentasjon selv om grammatikken ikke er 100% rett og du kan ha noen feil. Men du bør ha rimelig god kontroll på språkregler og snakke såpass riktig at det ikke forstyrrer kommunikasjonen.
Tidsbruk
Du har beregnet tida godt, og er ferdig når du skal.
Kroppsspråk
Du står ledig og avslappet.
Du bruker kroppsspråket for å understreke det du sier.
Blikk
Du er ubundet av manus og ser på publikum
Engasjement
Du virker engasjert i det du selv snakker om.
Troverdighet og forståelse
Du overbeviser oss om at du har laget teksten selv og ikke kopiert den fra nettet. Du gir uttrykk for forståelse og egne refleksjoner og vurderinger.
Hjelpemidler/
Du bruker hjelpemidler (powerpoint)  på en måte som fremhever, levendegjør eller letter formidlingen av budskapet.
Innhold
God struktur, dvs. klar innledning der du presenterer foredraget/innlegget ditt.
Hoveddel med logisk overgang mellom hovedpunktene. Rød tråd i presentasjonen.
Ryddig og oppsummerende avslutning
Kildebruk
Du bruker flere informasjonskilder på en selvstendig måte. Presentasjonen din skal ikke bare være “klipp og lim”.
Kildevalget er velbegrunnet og relevant.
Du viser fortløpende til kildene du har brukt.
Alle kilder er oppgitt
Gjennomføring og planlegging
Du har levert manus og powerpoint i tide i forhold til tidsfristene du har fått.
Fagsamtale
Du forstår spørsmålene du får, og du svarer utfyllende og presist. Du kan forklare og utdype ord og uttrykk du har brukt i teksten. Samtalen vil ofte avklare om du i  for stor grad har kopiert tekst, og om du har egne refleksjoner og tanker om stoffet du har presentert.