lørdag, oktober 11, 2008

Munch og åndsverklov


Jeg var overrasket å finne Munch-bilder på engelske Wikipedia, men ikke den norske. Og jeg vet ikke om jeg helt klarer å se at publiseringen av bilder på engelske (amerikanske) Wikipedia er helt konsekvent.
Først Norge: Vi må vente til 70 år etter Munchs død - altså 2014 (eller 2015?) til vi kan bruke legge Munch-bilder på nettet. I den engelske utgaven blir det gjort rede for hvorfor man der kan finne f.eks. Skrik (som forøvrig i eng. Wikipedia har fått en egen artikkel (!) - man finner også en kort norsk artikkel om Skrik, men å skrive om en bilde uten å kunne gjengi bildet er jo litt absurd):
This painting by Edvard Munch is in the public domain in the United States because it was first published more than 95 years ago. The painting is protected by copyright in Norway until 2015 (the life of the author + 70 years). The painting may also be covered by copyright in the countries of the European Union (see Directive on harmonising the term of copyright protection).
Men - så operer de også med begrepet "fair use".
Bildet The gate av Hans Hofman er malt så seint som i 1955, det er gjengitt med følgende begrunnelse.

Fair use rationale in Modernism:

  1. This is a historically significant work that could not be conveyed in words.
  2. Inclusion is for information, education and analysis only.
  3. Its inclusion in the article(s) adds significantly to the article(s) because it shows the subject, or the work of the subject, of the article(s).
  4. The image is a low resolution copy of the original work and would be unlikely to impact sales of prints or be usable as a desktop backdrop.
Nok en gang, kan jeg sitere et bilde (altå gjengi det i en faglig sammenheng tilsvarende artikkelen om modernisme i eng. Wikipedia? Hva er fair use i Norge? Jeg trenger å vite dette med tanke på publisering av e-forlesninger.
Det kan rett og slett hende at min løsning blir å kjøpe plass på en webserver i USA (litt synd at jeg da har akkurat betalt 1300 kroner til Webhuset i Bergen for www.norskboka.no). Jeg synes hele greia i så fall blir litt absurd.
En annen mulighet for oss som "vil dele", og av en eller annen suspekt grunn må legge materialet vårt i et annet land (jeg er her i en grumsete kategori!), kan være å bruke Dropbox, eksempelvis har jeg lagt her iPod-versjonen (mp4) av filen jeg lagde om eksamen i en delemappe. Test gjerne om du enkelt kan laste ned filen og se den i iTunes, VLC, på din mp3-spiller eller liknende.

5 kommentarer:

jeanette tranberg sa...

Et helt konkret eksempel på hvordan teknologien sprenger de kulturelle rammene og bidrar til ... ja hva bidrar det til i dette tilfelle?
- At norske skribenter kjøper sine tjenester fra utlandet fremfor Norge? En slags demokratisk eller etisk forankret "outsourcing"?

Av naturlige grunner kjenner jeg ingen av gutta, men jeg regner med de tar en skål med altervinen seg i mellom der oppe for hver publisering. Det må da føles som en seier for dem og skulle man tro ... c",)

Ingunn sa...

Det gikk veldig greit å laste ned filen (jeg høyreklikket, ellers startet den direkte i QuickTime). Så la jeg den til i iTunes og spilte den av. Alt fungerte utmerket. Lyden og bildet er klart og fint, og det minner meg om at jeg må finne ut hvordan jeg skal få bedre kvalitet på egne opptak - vet du hvorfor filmene blir så uskarpe i Camtasia? Skjermdumpene er klare og fine, men noe går galt i prosessen. Jeg må kjøpe meg en bedre mikrofon også, men ønsker ikke å bruke så mye penger på det. Noen tips?

Leif Harboe sa...

Til Ingunn: i utgangspunktet skal jo filmer produsert i Camtasia bli gode og skarpe (litt avhengig av valgene man gjorde ved eksport), hvis derimot filmene legges inn i Youtube, Teachertube eller liknende vil jeg anta at de utsettes for hardhendt komprimering.
Når det gjelder mikrofoner, så ble jeg av han i NKS som har mest peiling på det, at mikrofonen bør ha en "forforsterker", jeg antar at det er med lydkortene i maksinen ofte gjør en for dårlig jobb. Søk litt på nettet om "recommended microphone podcast" eller liknende.

Anonym sa...

Vi har faktisk en ekte Munch her på jobb - faktisk datteren til karen som fikk NRK til å måtte si "mUnch" en periode for en stund siden. Jeg sjekket med henne - hun kan mange av disse reglene etter å ha hørt litt for mye på sin far ;-). I USA er det lov - i Norge er det ikke lov, som Leif skrev. Men, Leif har ikke lov til å gjøre det han faktisk gjør i artikkelen sin, nemlig å laste opp en bilde (faktisk flere bilder) fra den amerikanske wikipediaen. Det holder heller ikke at Blogger kanskje ikke ligger i Norge, fordi Leif er norsk, han skrev artikkelen i norge (på norsk) og publiserer den for et norsk publikum. "Fair use" er, meg bekjent, ikke testet i det juridiske systemet hverken i USA eller Norge. (Kopinor er jo en form for definering av "Fair use" mot en sum penger i skolen.) Graden av "Fair use" er som regel knyttet til hvordan forholdet graden av positiv omtale vs. tap av royalties faller for opphavseier. I USA er det faktisk folk som et tatt til retten (og dømt) fordi de har tattovert en tegneseriefigur på skulderen...

Leif Harboe sa...

Til de som har tenkt å tatovere inn "Skrik" på et lett synlig sted - vent til 2014.
Ellers tror jeg nok ikke at det å gjengi Munch jeg slik er, er å regne som eksemplarframstilling. Det er en slags faksimile av en Wikipediaside mer enn en eksemplarframstilling av Munchs bilder.
Jeg er usikker på om det er som Odin sier, at det ikke spiller noen rolle hvor serveren ligger. Den engelske/amerikanske Wikipediaen retter seg like mye hele engelskspråklige verden, har antakelig flere brukere/lesere utenfor USA som innenfor, og muligens flere ikkeamerikanske enn amerikanske aktive bidragsytere. Likefullt referer de til amerikansk lovgivning.
Men det digitale landskapet er grumsete med tanke på gjeldende lovgivning. Jeg tenker på den russiske ubåtkapteinen i Harald Heide Stens skikkelse: "Det finnes ikke grenser under vann".