Å jobbe med litteratur i Vg2/Vg3

Typisk for bloggsjangeren skal visstnok være er at mange blogger kjennetegnes av irritasjon og indignasjon. Alle bedrevitere kan jo ved hjelp av sin egen blogg fortelle om hvordan verden bør se ut, og innlegget mitt idag passer muligens til overnevnte beskrivelse.

Norskpensumet i Vg3 er ganske heavy - i alle fall hvis man lojalt skal innom mye eller det meste av det Spenn til Cappelen serverer, det er boka som vi bruker på Bryne vgs. Den nye norsken er et miniatyrkurs i litteraturvitenskap, filosofi, teatervitenskap, kunst, arkitektur, lingvistikk og idehistorie, mediehistorie osv. Jeg skal i de nærmeste dagene forsøke å formidle stoffet til privatister i NKS ved hjelp av korte komprimerte forelesninger, og jeg skal også igang på egen skole etter høstferien.
Jeg har i år 55 elever, kjekke hyggelige elever som går enten på idrettslinja eller påbygg. Få av dem kan karakteriseres som “lesere” - i alle fall hvis man tenker på frivillig lesing av tekster/forfattere som står i norskbøkene. Jeg er usikker på hvordan jeg skal formidle litteraturbolken på en klar, meningsfylt og inspirerende måte.
Når Spenn skal velge ut en eksempeltekst i forbindelse med retorikk, velger de Bjørnson: Om at være i sandhed, en ikke spesielt lett tilgjengelig tekst både fordi Bjørnson bruker eksempler og referanser som er uforståelige, skriver på en omstendelig riksmålsdansk og kanskje også tematisk er langt vekke fra de fleste elevers virkelighet - teksten blir så analysert i kapitlet om retorikk. Og det som står der, er i og for seg ikke dårlig. Problemet er at de fleste av mine elever vil ha problemer med å få noe ut av teksten til Bjørnson i utgangspunktet. Da hjelper det ikke at teksten analyseres i boka
Ganske nylig har jeg seet, at en Mand - jeg nævner ham ikke, I vil alligevel forstaa, hvem det var - talte til Studenterne i vort Naboland og mindede om dette: «Du skal elske din Fader og din Moder, at det kan gaa dig vel, og du maa længe leve i Landet.» Han lagde det ud saa, at det havde en længere rækkende Betydning end til vor kjødelige Fader og Moder, at det naaede Samfundet og de nu bestaaende Magter, dem, der aandelig havde født os, og dem, der beskyttede os idag. Da jeg læste denne Tale, følte jeg strax: dette er de Ord, som siges oftest til den opvoxende Ungdom i Landet, - de er overordentlig sande. Men det er omtrent af den Sort Sandhed, som at møde Krigeren, der drager ud, med de Ord: «Du skal ikke slaa ihjel»! osv osv
Ellers må vel s. 13 - 148 i Spenn karakteriseres som namedropping de luxe. Kant (sist jeg hilse på Immanuel var i 1979 da jeg tok forberedende på Blindern), Goethe: det handlekraftige mennesket (godt jeg har tysk grunnfag), Wergeland: modernitet og kristendom, så sveiper vi innom Baudelaire, Whitman, Blodets hvisken og benpibernes bønn, Kafka, om dramaets fornyelse (!?) representert ved Pirandello, Vesaas’ allegoriske romaner, Fløgstad: karneval og kritikk , og etter ørkenvandringen der det er langt mellom oasene er det oppsummering med overskrift “modernitet og modernisme”.
Tekstene: ca 120 i tallet fyller 250 sider, som er tatt ut av bokstavelig talt en hver sammenheng
Hva kommer jeg til å gjøre? Jeg vil ikke legge opp til nitidig terping/gjennomgang av de 120 tekstene. Vi kommer til å bruke ca 6 uker på dette på idrett, to måneder i påbygg ettersom vi der skal forflytte oss tilbake til futarken og Gisle Sursson, jeg kommer til å bruke mye film, men joda - selvsagt skal vi lese noen av tekstene.
Men jeg ønsker færre tekster, jeg ønsker lengre tekster, jeg ønsker hele verk, jeg ønsker fordypning.
En digresjon, jeg tok mellomfag i litteraturvitenskap på begynnelsen av åtti-tallet, og det første året gav en veldig god oversikt over alt fra Gilgamesh til Hamlet. Men det jeg virkelig lærte av - var det halvåret (mellomfagsdelen)hvor jeg stort sett kun jobba med noe så sært som dekadanse-motivet i europeisk litteratur på 1890-tallet.
Jeg må se om det er noe i litteraturpensumet som det kan være en ide å jobbe litt skikkelig og grundig med.