søndag, juni 22, 2014

(717) For eller i mot håndskrift?

I en artikkel i Aftenposten, vises det til forskning som skal vise at håndskrift er gunstig i forhold til innlæring. Jeg regner med at det vil bli tatt til inntekt av motstanderne av tidlig innføring av tastatur i skolen eller at tastaturet mer eller mindre vil overta for håndskriften.
I læreplanen for norsk er håndskrift og tastaturbruk mer eller mindre sidestilt. De skal tilegne seg en funksjonell håndskrift og de skal lære seg å bruke tastatur. Arne Trageton ved Høgskolen Stord/Haugesund mener derimot at håndskriften skaper tapere. Han påstod  i flg. VG at ingen barn vil lære håndskrift om ti år. Det var i 2011, altså er det 7 år til. :-)
i læreplanen står det:
(for 1. og 2. trinn)

  • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm
  • ...
  • skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur
(Etter 4. trinn)
  • skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving
Vi får her en diskusjon som har likner på diskusjonen om hvorvidt man lærer mer av å lese i bøker trykket på papir i forhold til å lese på skjerm.  Diskusjonen minner meg også om kritikken som visstnok Platon kom med, han mente at det å skrive i det hele tatt var negativt for hukommelsen og for evnen til å tilegne seg ny kunnskap.
Norsk skole inkludert høyere utdanning har beveget seg fra å være en "utenatskole" der evnen til å memorere store mengder kunnskap, har gått i retningen av å organisere, bearbeide og dele kunnskap. Det er jo derfor vi i økende grad har hjemmeeksamen, det er derfor vi tillater hjelpemidler på prøver og eksamener.   På mange måter har hukommelsen vår blitt svekket, vi er ikke trent i å memorere. Vi kan verken bibel- eller salmevers,  eller minst 3 vers av nasjonalsangen. 
Papiret eller håndskriften er ikke spesielt velegnet med tanke på oppbevaring, deling eller  søk. Trenger vi håndskriften eller trenger vi papiret? 

onsdag, juni 04, 2014

(716) Trenger vi egentlig eksamen i norsk skriftlig?



  • Trenger vi egentlig skriftlig eksamen i norsk? Fungerer det som et presist og objektivt korrektiv?  Kan det forsvare de store økonomiske og tidsmessige omkostningene som knyttes til eksamensavviklingen? Ida Welhaven Heiberg, avdelingsleder ved Greveskogen vgs. la bildet ovenfor ut på sin Facebookside. Dette er tatt i forbindelse med kursing av sensorer. De har rettet prøveoppgaver, og Utdanningsdirektoratet har på forhånd nøye vurdert hvilke karakterer disse oppgavene "bør" få.

Oppgave 1. Udir: 4, her har sensorene jobbet i grupper og kommet fram til en felles karakter for gruppen. 29 har 4 som Udir. Men hele 22 grupper har høyere eller lavere.
Oppgave 2. Udir: 5, 24 grupper har 5, men hele 31 har høyere eller lavere. Hele 7 grupper ligger to karakterer under.
Oppgave 3A. Udir: 5.8 grupper ligger to karakterer under!  29 grupper ligger over eller under. Dvs.  60% bommer.
Oppgave 3B: Udir gir karakteren 3, her mener det store flertallet (47 av 51 grupper at oppgaven bør få 2
Oppgave 4 Udir gir 2, her mener hele 20 grupper  40% at den er så dårlig at den bør stryke.

Tendensen er at det blir litt "konkurranse å være strengest? Jeg er selv ikke sensor i år, men kjenner alltid et visst ubehag ved å være skriftlig sensor. Det blir litt for mye bingo. Man svelger unna en del kameler, og tenker at det snart er sommerferie.   Ida Welhaven Heiberg skrev et innlegg i Aftenposten ifjor sammen med Tommy Moum. Årets sensorskolering bekrefter det de skrev. Business as usual? Problemet er - hvis man skal jobbe veldig grundig med hver enkelt tekst, tar det urimelig med tid i forhold til betalingen. Dette er overtidsarbeid i den beste forsommertida! Ida og Tommy har flere gode poeng! Et av dem går på klagesensuren. Jeg er enig i det meste av det de skriver, men mitt poeng er jeg ikke ser det store poenget med sentralgitt eksamen i det hele tatt.  




  • Leif Gunnar Wikene, mangeårig rektor på Bergland har fått ganske mye pes for sitt innlegg om pc i skolen. Noen vil ha det til at han nærmest henger ut elever på en skole som har stått fram i Stavanger Aftenblad med ønske om kontroll og begrensning av bruk av IKT. Jeg leser ikke innlegget hans slik. Men det handler om å utvikle en ny type undervisning med utgangspunkt i den rike informasjonstilgangen, det handler om å utvikle nye oppgaver, og - etter hvert nye eksamensformer. Les f.eks. om hvordan bruke Wikipedia som utgangspunkt for å utvikle en mer kildebevisst og kildekritisk holdning.



  • Elevene og noen og enhver trenger å jobbe med teknikker i retning av mindfulness. Som rådgiver møter jeg nesten daglig elever som sliter med stress, dårlig hukommelse, søvnproblemer osv. Noe av det er knyttet til digitale medier. Jeg er overbevist om at det ligger mye å hente i å jobbe med mentale avslapnings- og påloggingsteknikker i klasserommer. Les hva The Guardian skriver om dette.



  • Andre tips fra Guardian?Sjekk:  http://teachers.theguardian.com.
  • Norsklærer og ikke kjøpt boka mi? Bestill på mail, Pris:  250 kroner inkludert porto. Send meg en bestilling før søndag helst! (Se nedenfor)
  • Selv drar jeg til Latinamerika på søndag (nei, skal ikke til Brasil for å se fotball). Det blir med andre ord en sommerpause fra fagbloggen.  God sommer.

fredag, mai 30, 2014

(715) Jeg stemmer nei



Når det gjelder lønn, synes jeg lektorlønna mi er helt ok. Nå var vi heldige som kjøpte hus og eiendom før oljeøkonomien presset prisene i været her i Sør-Rogaland. Så det kan godt være at en lærer på 26 vil se annerledes på det.
Det jeg misliker sterkt med oppgjøret, er binding til arbeidsplassen. Vi skal altså være på skolen 7,5 timer hver dag. Noen er antakelig langt på vei så lenge på skolen uansett, og for dem er det jo ikke noe "problem". Mange av oss har imidlertid satt pris på friheten til å bestemme hvor og når vi skal arbeide. Lederen for KS mente at skolen burde bli mer kollektiv. Det vil si at individualistene skal inn i folden, man skal gjøre mer "likt". Selv om ingen sier det, oppfatter jeg dessuten at det ligger under et element av kontroll.
Da jeg begynte som lærer på Bryne vgs. på begynnelsen av 90-tallet, fikk jeg en rektor som gav meg stor tillit og støtte for å teste ut bruk av informasjonsteknologi i skolen, spesielt i norskfaget. Jeg er veldig takknemlig til Per-Otto Haarr for det. Det betød mye for min profesjonelle utvikling.  Det å gå gi folk tillit og støtte til å gå i ulik retning, er viktig i en kunnskapsorganisasjon. Jeg synes man skal dyrke mangfoldet, utnytte fleksibiliteten som teknologien åpner, og se på andre måter å utvikle skolen som lærende organisasjon på enn å holde dem med lang akademisk utdannelse innesperret på trange arbeidsrom.
Derfor stemmer jeg nei ved lønnsoppgjøret.
(Jeg har problemer å svelge hovedargumentet fra Utdanningsforbundet, de vil ha oss til å godta en dårlig resultat fordi alternativet kunne være  et elendig resultat, "bare se hvordan det gikk med de danske lærerne!".)






torsdag, mai 22, 2014

(714) Blogito, ergo sum

Det hender jeg trekker fram bildet jeg tok i gruvebyen Potosi i Bolivia for et par år side. Det handler om troen på betydningen av utdanning. For dem som ikke kan spansk står det: Et utdannet folk vil alltid være et fritt folk, utdanning er det eneste som kan frelse fra slaveriet.  Flott, ikke sant?


  • Les gjerne om effekten av forelesninger, jeg liker overskriften på artikkelen, de er ikke bare kjedelige, de er også lite effektive.
“Universities were founded in Western Europe in 1050 and lecturing has been the predominant form of teaching ever since,” says biologist Scott Freeman of the University of Washington, Seattle. But many scholars have challenged the “sage on a stage” approach to teaching science, technology, engineering, and math (STEM) courses, arguing that engaging students with questions or group activities is more effective."


  • Odin Hetland Nøsen blogger etter å ha hørt leseforsker Anne Mangen snakke om digital lesing versus lesing på papir. Han er ganske kritisk. Jeg har ikke hørt foredraget av Anne Mangen, men slutter meg i alle fall delvis til Nøsens konklusjon. Han sier:  Papir eller skjerm er en underordnet diskusjon – og samfunnet har allerede valgt skjermen. Derfor må og skal det inn i skolen – og vi må finne den gode måten å gjøre det på."   Nå er det jo slik at skoler faktisk hvert år gjør valg om man skal kjøpe inn bøker, eller om man mener at de digitale læringsressursene  kan erstatte tradisjonelle trykte lærebøker. Her er det jo ikke helt uinteressant om man leser som jeg på to 27 tommers skjermer der jeg kan notere på den ene skjermen og lese på den andre, eller om man sitter med et lite nettbrett på 7  tommer og der en skal svitsje mellom en ebok og f.eks. Evernote. Men ja - samfunnet velger stadig mer informasjon i digital form, vi ønsker informasjon som er vektløs og søkbar, informasjon som kan gjenbrukes og remikses, kommuniseres og deles uavhengig av tid og sted.  



  • Lektor Karl-Eirik Kval skriver om betydningen av utholdenhet på Nrk Ytring. Aftenposten fulgte ham en morgen på jobb og der kun 11 av 27 elever gadd stille presis til første økt. Han har så skrevet en bok, og følger opp med sine ytringer om betydningen av utholdenhet. Konklusjonen hans er: 
"Ansvar for egen læring må snarest kastes på historiens skraphaug. Innsats i timen gjennom skoleåret må telle på standpunktkarakteren. Og ikke minst må datamaskinbruken reduseres til et håndterbart nivå. Nå." 

  •  Jeg er usikker på hva slags skole han ønsker seg. Jeg er usikker på hva han tenker på når han sier at bruk av IKT skal reduseres til et "håndterbart nivå". Men ja - utholdenhet er viktig for den som skal utvikle ferdigheter.
Kollega Jørn: Blogito, ergo sum





onsdag, mai 14, 2014

(713) Er vi fleksible? Og om ondartede svulster




  • Kjetil Rekdal tar til motmæle mot rigide fraværsregler i Oslo-skolen fordi elever ikke får tilstrekkelig med permisjon selv om de er toppidrettsutøvere. Jeg har lenge interessert meg for toppidrettsutøvere. En del av dem har lært seg ferdigheter som de overfører til skole og arbeid, evnen til å fokusere, jobbe med blodsmaken i munnen, sette kortsiktige og langsiktige mål osv. Det andre paradokset i denne situasjonen er at man i Oslo-skolen innfører noe som virker ganske rigid. Det kan virke som at målet er å ramme dem som i tide og utide tar ungene ut av skolen. Samtidig har vi en teknologi som til de grader gjør det mulig å skreddersy  og tilpasse opplæring og skole. One size doesn't fit all. Hvorfor spør man seg ikke, hvordan kan vi maksimalt legge tilrette og bruke all tilgjengelig teknologi for at Dansetrine og Golfper både kan utvikle sine idrettslige talenter og å holde tritt faglig?




  • Rogalands avis skrev om PC i skolen og brukte uttrykket  "Ondartet svulst", altså noe i retning av død og fordervelse. Utgangspunktet var intervju med noen lærere og elever ved Vågen vgs. Nå skal ikke jeg polemisere over dette. Jeg skal heller ikke polemisere over elever som kanskje tenker de hadde prestert bedre hvis de ikke hadde hatt tilgang til digitale fristelser. Jeg har skrevet om digital detox tidligere. Det er lite fruktbart å rope på enkle løsninger her. I boka Grunnleggende digitale ferdigheter nevner jeg Howard Rheingold (s. 134).  Han har  jeg har fulgt med interesse i mange år.  I slutten av mars hadde han et interessant innlegg der han skriver om god praksis i klasserommet.  Han skriver der om hvordan lærere bruker sosiale medier med elevene i en form for metarefleksjon, det handler om å erfare og reflektere over hvordan vi vet at vi vet, hvordan vi kommer fram til kunnskap og erkjennelse.  Det kan høres filosofisk og høyttravende ut, men ta gjerne en kikk på artikkelen. Den gav meg inspirasjon til å se på hvordan jeg kan utvikle min egen klasseromspraksis. Les forøvrig gjerne boka til Rheingold,Net Smart. Den ligger som 
 pdf på nettet.

  • I forlengelse av dette, Finland og USA har visstnok like mye ADHD, bare at man i USA bruker mye mer medikamenter, og at det kan se ut som at medikamenter mister virkningen etter en tid. Det høres jo enkelt ut, elevene trenger piller - så roer de seg ned. Det man da forsker på i flg New York Times er bruk av avslapning og mindfulness-liknende teknikker. Det er et stort behov for å jobbe bevisst med konsentrasjon, ro, pomodoroteknikker m.m. Ja, vi trenger en av og på knapp, men den må være i vårt eget hode.


  • Ukas lystlesing! Inspirert av A-magasinet lastet jeg ned Marching Powder. I Lonely Planet som jeg kjøpte da jeg dro til Bolivia for et pa år siden advarte man mot noe som visstnok skulle være en av de mest populære turistatraksjonene i La Paz, fengslet San Pedro. Boka Marching Powder forteller meg at her gikk jeg glipp av mye. Ok, ny tur må planlegges.
  • Siden vi er i Bolivia, og siden vi har snakket om detox og sosiale medier, jeg lar meg fascinere av hvordan sosiale medier kan brukes, i dette tilfellet av aymaraindianere som brukte sosiale medier for å mobilisere om sitt eget språk som naturlig nok trues av spansk.
  • I dag fikk jeg beskjed om at også Rogaland i regi av fylkesbiblioteket skal innlemmes i en ebokordning. For elevene i videregående skole i Rogaland vil det si at de får tilgang til et "felles" ebok-bibliotek med en pool av ebøker. Bra!







fredag, mai 09, 2014

(712) MOOC i IKT og læring, Google med læringsplattform, de 100 viktigste bøkene m.m.


  • Er du sensor for privatister i norsk? Jeg vil gjerne dele oppgaver med deg. Send meg en mail, så gir jeg deg tilgang til et Google dokument der du ser eksempler på hva jeg har brukt og hvor du  legger inn dine. 

  • Svend Andreas Horgen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er dyktig IKT-pedagog som kombinerer evnen med stor teknologisk innsikt og en teft for hvordan teknologien kan brukes i pedagogiske settinger. Han forteller at Norgesuniversitetet har gitt støtte for å utvikle en MOOC om IKT og læring. Det har vært mange ulike satsinger som har hatt som ambisjon å gi lærerne gode digitale ferdigheter. Les hva Svend Andreas skriver på bloggen sin om denne MOOC-satsingen. (MOOC - Massive Open Online Course). Etterhvert tror nok jeg at utfordringen når det gjelder digitale satsinger ligger på ledernivå. Er det en feilaktig og ubegrunnet påstand at visjonære og digitalt kompentente ledergrupper er mangelvare? 
  • Jeg kjøpe en Chromebook for et par år siden, måtte importere fra USA, og det ser ut som at Chromebøkene kommer for fullt om enn i liten grad til norsk skole selv om det globalt visstnok over 10 000 skoler nå bruker Chromebøker. En Chromebok baserer seg på skytjenester. Dvs. at når man  skriver, så bruker man Google dokumenter. Harddisken er liten, kanskje bare 16 gigabyte. Det er antakelig mange grunner til at Chromebøkene ikke vil bli tatt i bruk i utdanning foreløpig. Ikke minst er det at vi har vent oss til våre tradisjonelle, ikke skybaserte programmer.   Engadget melder at de nye modellene med Chromebøker som er på vei, vil være både kraftigere og til dels lettere. Jeg skal forøvrig på en lengre tur til Latinamerika om noen uker, maskinen jeg vil ta med er Chromeboka. Den veier i underkant av et par kilo, og er en grei reisemaskin. Jeg kan skrive selv om jeg ikke er på nett. Så vil teksten synkroniserer mot min Google drive når jeg får tilgang på WIFI

  • Jeg var ikke på NKUL, men fulgte delvis med gjennom Twitter, fikk til og med meg et par forelesninger. Ingen bankett og ingen dans dette året? Regner med å stille neste år!

  • Aschehoug fortsetter sin digitale satsing, nå et samarbeidsprosjekt med CappelenDamm de kaller Unibok, men vil fylkene kjøpe dette?  De bruker uttrykket "digitale lærebøker", som storbruker og etterhvert også produsent av ebøker, bør jeg vel ikke ha problem med det uttrykket, men jeg vet ikke om det er hva fylkene etterhvert vil etterspørre. Hva er det forlagene kan produsere som er så bra og gi så stor merverdi i forhold til papirboka, NDLA og andre ressurser at fylkene vil betale for det?

  • Google Classroom ivaretar kjernefunksjonene i en LMS, kommunikasjon og samarbeid. Det krever at skolen bruker Google Apps for education. Lurer på vi hva betaler per elev for å bruke vår LMS? Mange av oss bruker jo allerede diverse Googleverktøy sammen med elevene allerede. Apropos, da jeg skulle lage hjemmeside, tilbød webverten fiks ferdige løsninger for ulike oppsett, blant annet Moodle. Kanskje det er på tide å innse at man ikke er gift med Fronter eller Its learning?

  • Det er ulike lister for filmer man må ha sett, steder man bør besøke og selvsagt lister over de virkelig viktige litterære verkene, se f.eks. The Guardian sin liste. Som filolog med norsk, tysk, spansk og litteraturvitenskap i fagkretsen, bør jeg selvsagt ha lest det mest. Jeg konstaterer at jeg har lest ca 1/3 av bøkene som stod på lista til The Guardian. Mer bekymringsfullt muligens er det at jeg stort sett leste disse bøkene før jeg hadde fylt 25. Hva er det jeg har holdt på med de de siste 30 årene?






søndag, mai 04, 2014

Innlegg 711 Om kildebruk, ebøker på bibliotek, om læringsstiler, Lingq m.m.


A. Norsk bibliotekforening har en interessant artikkel om kildebruk i skolen generelt og litt om norskfaget spesielt.  Jeg siterer fra innledningen av artikkelen:
Både læreplanen og eksamensveiledninger er upresise i sine formuleringer om kompetansemål og eksamenskrav når det gjelder hvordan det skal refereres til kilder. Formuleringene krever tolkning  som innebærer at elevene får ulik veiledning. Kompleksiteten ved arbeid med kilder er undervurdert, og derfor bør formuleringene i disse dokumentene være mer presise. Kompleksiteten er knyttet til
  • tekstforståelse
  • kravet om kildekritisk tenkning
  • å kunne velge det subjektivt relevante kildetilfanget
  • oppbygging av en argumenterende tekst
  • sammenhengen mellom litteraturlisten og henvisningene
  • plagiering
  • kunsten å sitere og henvise
Jeg har har skrevet ganske mye om kildebruk tidligere. Noe av det problematiske med emnet er at mange lærere primært vektlegger skolearbeid under "kontrollerte omgivelser", eksempelvis skolestiler.  Elevene vil på den måte ikke få anledning til å trene seg i god kildebruk. Jeg har planer om å blåse liv i nettsiden norskboka.no, og vil da ganske sikkert legge ut "bruksanvisninger" og tips om dette.
B.  GØR GOOGLE OS DUMMERE? Er I forlengelsen av forrige punkt kan det jo passe å vise til artikkelen til Lars Henriksen. Han hadde registrert at elever viste til Google Books, noe han problematiserte. Nå vil jeg si at jeg hadde vært ganske overrasket i positiv forstand hvis elever viste til primærkilder selv om de lå på Google Books.  Jeg har forøvrig selv benyttet meg av Google Books i akademisk sammenheng. Det hender at en er heldig med utdragene de faktisk viser.  Så sier han at elever stort sett googler og bruker Wikipedia, og at de ikke tar seg bryet med å bestille bøker hos bibliotekaren, langt mindre lese dem i sin helhet.  Løsningen slik jeg ser det, er at bøker i sin helhet faktisk finnes digitalt, klare for nedlasting og umiddelbar lesning. Så vidt jeg skjønner så vil skolebiblioteker i "nær framtid" legge til rette for ebokutlån.  Mer om ebøker i neste punkt!

C.  Min kommune har ikke kommet i gang med ebøker, men ved å ta turen til Stavanger og registrere mitt "nasjonale lånekort" der,  kunne jeg ved å laste ned en app, låne og lese en ebok.  Det fungerte utmerket. De har riktignok kun i underkant av 1000 titler, og ordningen med ebøker er på et forsøksstadium. Man laster ned boka på appen (finnes for Android og iPad), og man kan ha boka i 3 uker. Da "forsvinner" den automatisk.  Jeg har selv to ebøker på markedet, og ser at når brukerne har muligheten for umiddelbart kjøp og nedlasting, genererer det salg.

D. Er dette med læringsstiler (inspirert av blant annet Howard Gardner) bare tull? Les Myth of learning styles




E.Det fine med å være nettlærer/veileder for Nyweb, er at jeg får lese mange prosjektoppgaver, og jeg får innblikk i hvordan folk jobber. I flere av de siste oppgavene jeg leste, ble Socrative nevnt. Jeg har inntrykk av at det går i samme gate som Kahoot. De sier om sitt eget produkt:

Socrative is a smart student response system that empowers teachers to engage their classrooms through a series of educational exercises and games via smartphones, laptops, and tablets.
Etter et år uten undervisning gleder jeg meg til å ha undervisning, forhåpentligvis norsk i Vg2, og da skal jeg bruke Sokrative og kanskje Kahoot.

F. Apropos Nyweb, det er kjekt med praksisbasert etterutdanning som også gir studiepoeng. Selv fikk jeg lønnstillegg i lokale forhandlinger ettersom jeg hadde tatt kurs som gav studiepoeng de siste par årene. Kanskje du trenger noen studiepoeng, og samtidig ønsker å utvide IKT-repertoiret? Sjekk Nywebs tilbud!



G.  Kompis Arne og jeg bestemte oss for 6-7 år siden at vi ville lære oss spansk. Etter mange studieturer til Spania og Latinamerika og diverse eksamener på UiB og UiS  kan vi faktisk si at vi har kommet et langt stykke på veg. Men en må holde vedlike og en må lære mer! Arne anbefaler http://www.lingq.com/ Jeg tenker at det er på tide å gå videre med et nytt språkprosjekt, og omgitt som vi er av østeuropeere, tenker jeg det må bli et østeuropeisk språk.