onsdag, mars 11, 2015

(726) Dybdelæring og teknologi som distraksjon

De fleste av oss antar at akademisk suksess avhenger av utholdenhet, en vilje og evne til å jobbe med aktiviteter som ikke i utgangspunktet er spesielt gøyale.  Er det slik? Blir det en hvilepute for lærere som ikke evner å finne innfallsvinkler til lærestoffet som oppfattes som relevante og engasjerende av elevene?
Les om dette: http://blogs.kqed.org/mindshift/2014/09/measuring-self-control-a-marshmallow-test-for-the-digital-age/

Jeg var på en bokpresentasjon her forleden, et fantastisk flott bokverk for norsk på studieforeberende. Likevel, da en av forfatterne gikk gjennom innholdet i boka, ble jeg minnet om at norsk i vgs. er det motsatte av dybdelæring, det er en emneliste som spriker i alle retninger og som tar alle mulige hensyn. Den lange rekken av kompetansemål  og all tida som brukes på å sette karakterer, fremmer ikke dybdelæring, men harelabb-pedagogikk. Når Ludvigsenutvalget etterlyser dybdelæring, må ikke det skje i form av et nytt fag, men en radikal sanering av fag og kompetansemål. Les om mer om kritisk tenkning i skolen på forskning.no
Klasserommet til  Miss Kate Hobart. 1892 
Horace Mann School, (Collection #420.047), City of Boston Archives


Diskusjonen om teknologi som distraksjon er ikke et ensidig norsk fenomen.  Michael Oman-Reagan har skrevet den meget  interessante artikkelen Your Nostalgia Isn’t Helping Me Learn
om hvordan han som elev og student har brukt Evernote. Han referer til den pågående teknologidiskusjonen,  og har sterke argument mot dem som vil hive pc-er og nettbrett ut av skolen/universitetet fordi de er distraksjonsfaktor som hindrer læring.  Jeg tar med konklusjonen hans. (Men les hele artikkelen, den er lang, men verdt det)
For students like me, technology use in the classroom comes down to a question of how we learn. I need to be able to search a book, copy and paste passages. I’m a scholar because I have technology that allows me to organize, sort, and synthesize information that I wouldn’t otherwise be able to work with. I didn’t learn to be a scholar with paper and pen, or with a typewriter. And I wouldn’t have been able to make it through my degree programs, and excel at my studies, write a thesis, publish papers — without being able to use this technology. I, and many students out there like me, rely on laptops, tablets, phones, and online software in the classroom because it is all assistive technology.
Evernote, men framfor alt OneNote holder på å innta norsk skole (i forlengelsen av at mange kommuner og fylkeskommuner har gjort avtale om Office365.  Det er bra. Samtidig driver vi skole som om alt var som før, jeg synes vi i for liten grad har innført vurderingsformer som tar innover seg at vi har Evernote/OneNote og at "information is at our fingertips".

BryanMMathers: https://www.flickr.com/photos/122135325@N06/




(728) Om kreative tekster i norskfaget

Debatten om IKT i skolen, digitaloptimismen som kunnskapsministeren snakker om, har jeg selvsagt mine synspunkter på. Digitale verktøy er for meg som norsklærer i vgs. en selvfølgelig og viktig del av hvordan elevene mine og jeg jobber med faget.
Den store utfordringen i skolen er ikke IKT, men den er alle elevene som opplever skolen som fjern og lite relevant.
Når jeg nå ikke skriver et lengre innlegg om det, har det med at jeg har hendene fulle med ulike prosjekter. Et lite prosjekt som jeg har jobbet med parallelt med at jeg har hatt voksenopplæring dette skoleåret, er heftet Norsk på 30 sider  som vil være klar for publisering om et par uker. Norsk er et omfattende fag, og det kan være vanskelig å  oversikt. Boka eller heftet vil være interessant for dem som synes norskpensumet/norskbøkene er overveldende.

Denne boka vil blant gi korte "oppskrifter" i:
   hvordan tolke dikt og noveller
   hvordan skrive en retorisk analyse
   hvordan analysere en sammensatt tekst
   hvordan skrive en kreativ tekst
Videre finner man  kortfattede oversikter over
   litteratur- og mediehistorien og
   språkhistorien

Boka vil foreligge som ebok i begynnelsen av april. Senere på våren vil den også bli trykket opp.

Her er en liten smakebit fra boka. (Det er et utkast - kan komme endringer!)

Om å skrive kreative tekster

Mens man før fikk beskjed om at man kunne velge mellom skrivesjangrene kåseri, essay eller novelle, brukes nå begrepet “kreativ tekst”. Høsten 2014 kunne man f.eks. velge følgende oppgave:

Nedenfor finner du noen generelle råd om kreative tekster, og deretter spesifikke tips og råd om kåseri og essay. Jeg går ikke inn på novelleskriving.

  •  Det at teksten skal være kreativ, fritar deg ikke fra rettskrivingsreglene. Skriv korrekt bokmål eller nynorsk.
  •  Hvis  du ikke har øvd deg på å skrive essay, kåseri eller novelle, så er det risikabelt å gjøre dette for første gang på eksamen. Dette er noe du bør ha trent på og fått veiledning i før eksamen.
  •  Selv om du ikke skal oppgi sjanger, tror jeg det er lurt å velge en tekst som enten er kåseri, essay eller novelle, ikke noe midt i mellom.
  •  Kreative tekster behøver ikke å ha den samme logiske og  strukturerte oppbygningen som en artikkel-tekst. Men de skal heller ikke være tilfeldig og usammenhengende.
  •  Du vil ofte få beskjed om å ta utgangspunkt i en eller flere tekster. Det vil si at det må være en sammenheng mellom din tekst og tekstene som er lagt ved. For å tydeliggjøre sammenhengen, kan du sitere fra tekstene eller refere til noe som er sagt i de andre tekstene.
  •  Mens en artikkel eller f.eks. en diktanalyse bør være presis og entydig, vil den kreative teksten kunne være flertydig og åpen.
  • En god kreativ tekst viser at du er bevisst på hvordan du kan bruke språklige virkemidler og at du unngår klisjeer. Språklige virkemidler kan være gjentakelser, metaforer og andre språklige bilder.
  • En kreativ tekst vil ikke si at du kan hive ut masse ubegrunnede, personlige meninger etter innfallsmetoden.
  •  Kreative tekster er for deg som liker å skrive, har noe på hjertet, blir tent av oppgaven, og som sagt tidligere, har skrevet og fått veiledning når det gjelder kreative tekster.


Om kåseriet

  • Et kåseri er ikke en tekst der man belærer eller forkynner, men  er en tekst som har en muntlig og humoristisk form.
  •   I innledningen på kåseriet bør du føre leseren inn i det som er temaet for teksten. Skap forventing, få leseren vennlig stemt.
  • Bruk fantasien, kan du få fram temaet på en overraskende, sprelsk og litt original måte? (Eller vil leseren ha en følelse av at dette har han lest/hørt før?)
  • Bruk gjerne opplevelser og episoder som utgangspunkt (de kan godt være oppdiktet). Bruk episodene til å få fram poengene dine. Kommenter episodene med et humoristisk skråblikk, bruk gjerne selvironi.
  • Du kan henvende deg til (“snakke med”) leseren og ha retoriske spørsmål.
  • Humor kan føre til at vi gapskratter, humrer eller trekker på smilebåndet. Humor er individuelt, men noen tror at voldsomme overdrivelser er fantastisk morsomt. Det kan bli litt slitsomt.
  • Spar et godt og kanskje overraskende poeng til slutten av teksten.


Om essayet
  • Essayet har et annet formål enn kåseriet, formålet kan vi si er å vekke ettertanke og refleksjon.
  • Et godt essay krever at man har innsikt og tanker om det oppgitte temaet man får beskjed om å skrive om. Det er ikke bare å lire av seg noen generelle selvfølgeligheter.
  • Jo Bech-Karlsen i boka  Gode fagtekster - Essayskriving for begynnere sier  at man kan se på essayet som en mosaikk der mange biter eller fragmenter utgjør en helhet.". Jeg mener forøvrig man kan si det samme om kåseriet. Du kan bruke eksempler, små historier, flette inn personlige erfaringer og  sette inn tankevekkende sitater.
  • Du må planlegge essayteksten.  Hva bør tas med i hvilken rekkefølge for å oppnå maksimal effekt? I utgangspunktet har essayet en åpen form, men dette er ikke det samme som å skrive etter innfallsmetoden. Teksten må ha en form for rød tråd, men det er lov med sidesprang og digresjoner.
  • Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay (eller vitenskapsessay). Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at essayteksten ikke har som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet har.  Et sakessay krever god faglig innsikt og kan nærme seg en vitenskaplig artikkel. På en eksamen har man svært begrenset tid og begrenset tilgang til kilder slik at det personlige essayet er mest nærliggende.
  • Ikke forklar og fortell alt. Overlat noe til leseren. La leseren selv trekke sine konklusjoner. Ikke forkynn dine meninger på en overtydelig måte.
  • Det er lov å bruke ironi, sarkasme og humor i et essay, men ikke overdriv dette.
  • Viktige stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring, man tar leseren med på en reise der man får være både subjektiv og underveis. I essayet forsøker du å forstå verden, du foretar en oppdagelsesreise der du er i dialog med egne og andres erfaringer. Man kan se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten fastspikrede  konklusjoner.
(Boka er nå i salg på ebok.no)




fredag, februar 06, 2015

(727) Forslag til årsplan norsk Vg1 med frie digitale ressurser

Forslag til årsplan

Leif Harboe


Forslag til årsplanen bygger på ulike nett-ressurser, ikke bare stoff som ligger på NDLA sine sider. Vi deler året inn i 12 perioder der vi beregner ca. 2-3 uker på hver periode. Av erfaring vet vi at det faller vekk timer til halv- og heldagsprøver, muntlige vurderinger, eksamener osv. Forslaget vi kommer med er selvsagt ingen fasit, men det kan forhåpentligvis være til hjelp. Vi referer til mange av læreplanmålene, men det har ikke vært et mål å eksplisitt nevne samtlige  20 læreplanmål, ei heller å nevne referere til alle ressursene som ligger på NDLA. Noen ressurser og noen læreplanmål nevnes til gjengjeld flere ganger!


  1. Argumentasjon 1

Eleven skal kunne:
  • lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner
  • mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner
  • lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål


  • gjøre rede for argumentasjon i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål


Ressurser:


Kommentar.
Ta gjerne utgangspunkt i det som er aktuell debatt slik den kommer til uttrykk i artikler, leserbrev, blogginnlegg osv. Det kan være et poeng å kombinere muntlig debatt i klassen med å skrive leserinnlegg, svar til leserinnlegg osv. På NRK finner man i opptak diskusjoner og tv-debatter som kan danne grunnlaget for diskusjon i klassen. Skal man skrive leserinnlegg, kan man gjerne gjøre det i grupper og da bruke NDLA sitt samskriveverktøy.
NDLA film er en nettbasert filmtjeneste for elever og lærere. Det er en blanding av spillefilmer, kortfilmer, dokumentarfilmer m.m. Fordelen er at elevene kan se filmene i eget tempo, eventuelt hjemme. Filmene kan gi et godt utgangspunkt for diskusjon og argumentasjon. Hva med å skrive en filmanmeldelse?


  1. Den gode presentasjonen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner
  • bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster
Ressurser:


Kommentar
Elevene skal lære å analysere, resonnere og kommunisere sine synspunkter på en effektiv måte. Men undervisningen bør og gi rom for kreative og kunstneriske prosesser der en bruke, tekst, musikk, foto og video.


  1. De kreative tekstene 1

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster
  • skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler
  • innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett


Ressurser


Kommentar
Det er viktig at tekstanalyse ikke tar helt overhånd i norskfaget.  Å lage en sammensatt tekst, kan f.eks. være å at man bruker Microsofts Moviemaker eller Apples iMovie til å sette sammen tekst, bilde lyd og eventuelt film (se her og modul 2). Hva med å lage en fotofortelling  med utgangspunkt i elevdikt?  Hva med å dramatisere en novelle? Med iMovie og Moviemaker kan man bruke både musikk, lydkommentarer, film og stillbilder.
Når elever eller andre produserer sammensatte tekster, vil en i stor grad ha et ønske om å bruke andres tekster, bilder, musikk osv. Lærer bør derfor ha en grundig gjennomgang av regler for personvern og opphavsrett.
Ettersom norskfaget også er et “mediefag”, så finner en mange ressurser på faget Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2.


4. Les og reflekter 1



Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål
  • skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster


Ressurser


Kommentar
Hva er et “representativt utvalg samtidstekster”?  Hvor finner man disse tekstene?  Tekstbegrepet er vidt, det rommer alt fra sangtekster, til grafitti, til blogginnlegg, romaner og petitartikler. Noe som gjør at noen ønsker trykt lærebok, er at noen da har gjort valgene og samlejobben for en. Samtidig vil en på de fleste videregående skoler ha et bibliotek, en vil kanskje ha noen klassesett, kanskje noen antologier, en vil ha mange bøker  tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets “digitale bokhylle”. Mange (skole-)bibliotek har nå dessuten e-bøker til utlån.
Kan det være være rimelig at elevene når det gjelder samtidstekster i løpet av Vg1 leser:
  • to romaner
  • 10 noveller
  • 20 dikt?
Videre bør de selvsagt også  lese blogginnlegg, leserinnlegg, avisledere, film- og spillanmeldelser, kronikker, reportasjer, featureartikler, innlegg på Facebook og andre sosiale medier, essay  osv.?.


  1. Argumentasjon 2

Eleven skal kunne:
  • lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner
  • bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner
  • mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner
  • gjøre rede for argumentasjon i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål
  • innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett
  • vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier


Ressurser:


Kommentar:
Hvis en har startet skoleåret med at elevene har skrevet kortere argumenterende tekster som filmanmeldelse o.l., kan det jo være greit å utvide både når det gjelder teksttyper og når det gjelder skriveverktøy. Se nedenfor forslag om bruk av Google dokumenter


Eksempel på verktøy
  • samskrive.ndla.no (enkelt og funksjonelt samskrivingsverktøy)
  • Google dokumenter (egnet til å skrive tekster eller presentasjoner, alene eller sammen med andre)
  • www.blogspot.com (bloggverktøy)


  1. Nynorskkurs



Eleven skal kunne:
  • (gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster) på hovedmål og sidemål
  • skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler
  • innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett


Ressurser:


Kommentar
For det store flertallet av elever i videregående skole er nynorsk sidemålet. Har en elever med gode nynorskferdigheter, så er dette selvsagt ikke noe en behøver å bruke tid på, men for mange elever er kunnskapene om nynorsk   mangelfulle. NDLA har laget noe her, men en finner mer omfattende ressurser på Språkrådets nynorsksider.
Selv om det ikke står eksplisitt i læreplanen for Vg1 norsk om hvilke digitale verktøy som er relevante i norskfaget, vil vi her peke på Evernote og/eller  OneNote. I læreplanen står det noe om å innhente, vurdere og bruk fagstoff fra nettet. I tillegg til kritisk forståelse av hva som er troverdig, trenger vi digitale verktøy for å lagre, organisere, revidere og dele egne og andres tekster. Her er Evernote og Onenote velegnede verktøy.


  1. Les og presenter 2



Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner
  • lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål
  • mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner


Ressurser


Kommentar:
Hva med å sette av 3 uker til romanlesing og presentasjon? Dramatisere? (Se også modul 4)


  1. Argumentasjon 3



Eleven skal kunne:
  • lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner
  • bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner
  • mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner
  • lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa…. og reflektere over innhold, form og formål
  • gjøre rede for argumentasjon i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål


Ressurser:


  1. De kreative tekstene 2



Eleven skal kunne
  • skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler
  • gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
  • vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier


Ressurser:
Kommentar
På våren kan det være en god ide å sette av et par uker på å skrive essay. En bør legge inn ulike former for kriteriebaserte tilbakemeldinger slik at tekstene kan revideres og forbedres. Det er her selvsagt en fordel å bruke Google dokumenter med tanke på gode og enkle gruppeprosesser.
  1. Sammensatte tekster - tv-serier/film

Eleven skal kunne:
  • drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster
  • tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster


Ressurser


Kommentar
Bruk av film kan være belønning og uforpliktende avslapning, men det kan og knyttes til fag og læring. Les gjerne kommentaren ovenfor om “underholdende undervisning”. Reality-tv og andre tv-program som opptar elevene kan gi et godt utgangspunkt for diskusjon om etiske problemstillinger.
Kapitlet til NDLA om kulturmøter og kulturkonflikter utvider perspektivet, fra språklig identitet til kulturell og individuell identitet. Kapitlet inneholder noen samfunnsfaglige sider ettersom det er en fordel å kjenne godt til begreper som kultur, identitet og sosial rolle. Dette kapitlet inneholder oppgaver til både litterære tekster, saktekster og videoklipp.




  1. Språk og sjanger

Eleven skal kunne:
  • beskrive grammatiske særtrekk i norsk og sammenligne med andre språk
  • beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger
  • gi eksempler på flerspråklighet og drøfte fordeler og utfordringer i flerspråklige samfunn


Ressurser


Kommentar
NDLA har mange spennende oppgaver om språk. Når elevene i læreplanen skal kunne “gi eksempler på flerspråklighet og drøfte fordeler og utfordringer i flerspråklige samfunn”, gir dette muligheter for et språkprosjekt der de både kan lære seg om hvordan gå fram i vitenskaplige prosjekter og gi dem innsikt som de ikke vil få, ved kun å lese språkteori.  En kan f.eks. la seg imponere og inspirere av prosjektet på Vennesla vgs. som fikk navnet Mysteriet om Vennesladialekten


  1. Presenter og dokumenter

Kommentar
Norsk for Vg1 er omfattende. Det er mange kompetansemål og forholdsvis få undervisningstimer. Man hopper derfor gjerne fra det ene til det andre uten alltid å se sammenheng og uten kritisk refleksjon. Det er ingen tvil om at det er krevende å se den røde tråden i norskfaget.
Mange elever skriver lite, ofte bare når de pålegges f.eks. i forbindelse med skriving av skolestiler.  En skolestil som skrives på slutten av året kan selvfølgelig si noe om elevens kompetanse og elevens læringsutbytte, men kanskje kan en vurdere fagblogg, fagporteføljer, en samling av elevarbeider gjennom skoleåret, elevens bidrag i ulike prosjekt og oppgaver, som et uttrykk for kompetanse? Hva forteller elevens digitale notatbok (Onenote eller Evenote?) om oversikt, innsats, evne  og vilje til å  organisere og dele?
Hvordan tenker du at elevene best kan presentere og dokumentere det de har lært gjennom et skoleår?