fredag, april 18, 2014

Pisa på spansk

Jeg er i Murcia, i Spania for øyeblikket, og opplever vårens vakreste eventyr, ikke kirsebærblomstring eller andre vårtegn, men offentliggjørelsen av PISA. Pisa var også tema på de spanske nyhetssendingene i går, og mens Norge gjør det "midt på treet", så gjør Spania det et stykke nede på treet.
Forstår jeg de spanske nyhetene og avisa El mundo rett, handler det denne gangen om problemløsning. Jeg er definitivt ingen Pisa-ekspert, og skal ikke forsøke å trekke validiteten i tvil, ei heller diskutere for og i mot hvordan Pisa blir brukt.
Likevel er det interessant å se hva som anføres både som forklaring og løsning på den spanske elendigheten. Det refereres til en person ved navn Schleier, som jeg regner med er en utdanningsekspert fra OECD, sier at de spanske elevene ikke lærer å tenke, men at det legges tilsvarende mye vekt på utenatlæring. De lærer derimot lite om hvordan løse komplekse problemer, jobbe i lag og utvikle en kritisk forståelse og tenkning. Det etterlyses en gjennomgående og radikal omlegging av undervisningsmetodikken.
Det neste som kritisereres er det rigide undervisningssystemet med lite vekt på "personlig oppmerksomhet". Så trekkes det fram at spanske elever plasserer skylden for de dårlige resultatene utenfor seg selv, at for mange har lave ambisjoner, og at 28% karakteriseres som "skulkere" uten at det er nærmere definert. Lærerne får også sitt. De er umotiverte, de lyttes ikke til, og en stimulerer ikke til innovasjon på grasrota. En interessant påstand spesielt etter Kunnskapsløftet (og revisjonen av denne), det påstås at det er en sammenheng mellom skoler som har stor frihet og gode resultater, en form for autonomitet. Så kommer noe som mange i Utdannelsesnorge ikke liker, troen på transparens og ranking. En ting som ikke fremheves som en løsning, men som brukes mye i Spania, er at elever "dumper" hvis de ikke klarer pensum.  Påstanden er at et dumpesystem både er dyrt og virker dårlig. 33,2 % må gå ett eller flere år om igjen i Spania, og hele 17% i OECD. Med tanke på nye inntaktsforskrifter for videregående skole, kan det virke som at noen ønsker å innføre dumpesystemet i stor stil i Norge også.

søndag, april 13, 2014

Post 707 - april 2014

Det er ganske påskestille i huset, det kan passe med en liten oppsummering for meg selv og kanskje for andre også. Rett før påske fikk jeg beskjed om at jeg fra og med høsten skal jobbe som norskredaktør for NDLA. Det gleder jeg meg til. Man betrakter riktignok NDLA som på mange måter ferdigstilt, det vil si at man nå bruker forholdsvis lite ressurser på faget i forhold til tidligere. Det handler i første omgang om vedlikehold, kontakt med brukerne, og mindre oppdateringer. Så jobben skal kombineres med rådgiverstilling og norskundervisning.
Siden det er vår, og Jæren er et område med mye fugl, unner jeg oss et fuglebilde jeg tok her forleden.


  • Google Keep oppdaget jeg for et par uker siden. Bedre seint enn aldri. Det er en tjeneste hvor du dumper "likt og ulikt" og som så enkelt synkroniseres til nettbrett og telefon. Synkroniseringen går alle veier. Har man Android, så har Google laget apper. Foreløpig ser det ut som at man hvis man bruker iPhone/iPad , bruker nettleseren. Jeg brukte tidligere en tjeneste som heter Simplenote. Men Google Keep er mye mer versatilt. Det er som et system med Postit-lapper. Det er antakelig ikke ting du tenker å ta vare på lenge, men det er enklere enn å bruke en tekstbehandler eller Evernote.
  • Ikke behov for  Spotify lenger? Jeg lastet opp mine vel 10 000 filer til Google Play. Nå kan jeg streame min egen musikk. Ganske praktisk hvis jeg sitter på jobben og plutselig trenger en låt jeg vet jeg har i musikkarkivet på iTunes. Jeg har brukt Google Play mye de siste dagene!  iTunes har jo også en noe tilsvarende tjeneste med all musikken du har "i skya". Men de skal ha 250 kroner for sin skytjeneste.
  • Nå koster ikke Spotify all verdens. 49 kroner betaler jeg ettersom jeg ikke bruker Spotify på mobilen, og det er stadig kjekt å søke på likt og ulikt når det gjelder musikk.
  • Norsk på 30 dager går i trykken nå. Den har ligget ute som ebok siden begynnelsen av mars. Forhåndsbestillinger fra biblioteker  på papirboka har gitt meg tro på at det er marked for denne boka. Spennende vil samarbeidet med Bibliotekssentralen være. De vil distribuere papirboka, men også ebok-versjonen. Jeg registrerer at stadig flere biblioteker distribuerer ebøker. For Agder-fylkenes del gjelder det også skolebibliotekene.  Jeg tror de fleste bibliotek  (og det inkluderer skolebibliotek i videregående skoler) i løpet av et par år vil ha utlån av ebøker. Morsomt. det er ikke veldig lenge siden lesebrett (Kindle, iPad osv) var en nerdeting.
  • Vurdering i norskfaget? I overnevnte bok forsøker jeg selvsagt å kommunisere til privatister og elever hvordan de bør utforme tekster, fordypningsemner og muntlige presentasjoner slik at de skal gjøre det best mulig. Hilde Melby blogger om erfaringer fra sensorskolering som avdekker stort sprik. Men klarer ikke å bli enig om hva en god tekst er. Hilde legger forøvrig ut vurderingskriterier for muntlige presentasjoner. Moralen er kanskje at selv om man ikke har kontroll over andre lærere og sensorer, får man være mest mulig tydelig og transparent overfor egne elever. I parentes bemerket. Det er mye diskusjon om hvordan karakterer settes på høgskole og universitet. På universitetet i Oslo får halvparten av masterstudentene A eller B melder Universitas.
  • De fleste har fått med seg at man helst bør skifte passord. Noen kan muligens ha utnyttet et  "sikkerhetshull" som av en eller annen grunn har fått navnet "heartblead". Mye styr for oss som har mange passord å holde styr på! Jeg gjentar et råd  som jeg har kommet med flere ganger, bruk to-stegs-autentisering når det gjelder epost. Det er det samme som vi bruker på nettbanken. Vi trenger ikke bare passordet, vi trenger også kodebrikke, bekreftelse på SMS eller liknende. Hvis jeg glemmer passordet til en tjeneste jeg bruker, så mailer tjenesten meg en lenke. Så kan jeg lage nytt passord. Problemet er hvis da en hacker har tilgang til mailen min, i så fall har han tilgang til alle mine tjenester (Evernote, Flickr, osv.). Derfor har Google, Dropbox og andre tjenester der sikkerhet er av topp-prioritet et system der de ser hvilken maskin som forsøker å logge seg inn. Hvis de ser at en "fremmed maskin" forsøker å logge seg inn på gmailen min, må jeg autentisere at det er "meg" ved bruk av en kode som enten sendes som SMS eller som generes på mobiltelefonen.  (I parentes bemerket, her synes jeg læringsplattformene har et lavt sikkerhetsnivå. )
  • Videregående skole er veldig mye hode og lite kropp, i alle fall på studiespesialiserende slik jeg kjenner det. Jeg var så heldig å få være med på Comenius-besøk til Alcantarilla i Spania med tre kolleger og seks elever. Der fikk vi være med på opplegg med Mindfullness og drama for elevene og for oss. Mitt motto, få elevene opp fra stolene og ut på gulvet. 

onsdag, mars 05, 2014

Boka har kommet!


Da har eboka Norsk på 30 dager endelig blitt lagt ut på ebok.no sine sider.
Jeg har jobbet mye med veiledning av privatister som tar norsk mer eller mindre på egenhånd, men også i organiserte former i regi av NKS og Campus NooA. Så har jeg selvsagt i mange år hatt ordinær undervisning i videregående skole. I perioden 2006-2012 hadde jeg faktisk kun norsk i undervisningsporteføljen. Etter 2012 har jeg utvidet med rådgiving og spansk.
Selv om jeg ikke unngår å komme inn på "norskfaglige emner"i eboka, så er det mer en håndbok om hvordan jobbe med norskfaget enn at jeg drar gjennom de norskfaglige emnene (språk- og litteraturhistorie osv),  jeg har blant annet forslag på hvordan  eleven/privatisten  kan  gjennom de viktigste emnene på 30 dager (derav tittelen). Som del av denne planen  har jeg lenker til en del videoforelesninger som jeg lagde i 2012/2013. Jeg skriver ganske mye om "smart jobbing med med og uten smarte digitale verktøy" ettersom det er noe jeg synes dette handler om  grunnleggende ferdigheter som ikke kan understrekes nok.
Blant annet gjennom  bloggen jeg opprettet for privatister har jeg jevnlig fått inn spørsmål om ditt og datt som går på norskfaget. Det er typisk om eksamen, skriftlig og muntlig, eksempler på eksamensoppgaver, hva de kan få til muntlig, om hvordan et fordypningsemne kan se ut, om regler og retningslinjer osv. Jeg har forsøkt å systematisere dette slik at de forbereder seg til eksamen kan raskt finne fram til akkurat det de trenger.
Jeg har også lagt ved fem eksamenssett (fra de to siste årene), men - dessverre uten vedlegg pga copyrighten. Her anbefaler jeg dem å gjøre et lite googlesøk, eller ringe privatistkontorene som så vidt jeg ser villig gir privatister passordet som "låser opp" eksamensoppgavene for dem.
Som lærer samler man opp mye nyttig kunnskap, og også mye "metakunnskap", og et slikt bokprosjekt er arbeidskrevende, men takknemlig i den forstand at man får ryddig og organisert i noe av det man har samlet opp og har fått oversikt over.
Det er noen avsnitt jeg gjerne skulle brukt mer tid på (spesielt med tanke på kritiske kollegablikk), og som jeg ønsker å utvide og forbedre, men jeg har tenkt at for dem som nå er i en oppkjøring mot eksamen, er det viktigere å få ut det jeg har i stedet for at jeg skal bruke to måneder til. Jeg håper imidlertid å fange opp tips til forbedringer slik at jeg både kan forbedre e-utgaven, men og i løpet av våren få klar en papirversjon. Boka har til og med fått ISBN-nummer, og er andre utgivelse hos forlaget Sporisand.

fredag, februar 07, 2014

Courserakurs?

Hva med å forsøke et MOOC-kurs? Nedenfor er en skjermdump fra Coursera-kurset jeg holder på med nå.

lørdag, februar 01, 2014

Kildebruk, juks og plagiering

Fusk er ikke uvanlig verken i videregående eller på høgskole/universitet. Noen har svært høye ambisjoner om gode karakterer, andre har forberedt seg veldig dårlig. Noen har antakelig ikke god forståelse av hvordan kilder skal brukes, andre vet at de bryter forskriftene som gjelder.
VG melder om fusk på Universitetet i Oslo at de jevnlig finner "fuskelapper" og at UiO bruker håndskrifteksperter.  Juksemakerne bør kanskje heller printe ut fuskelappene sine da? Eller selvsagt - følge reglene som gjelder.
Les hva Utdanningsdirektoratet skriver  om juks og plagiering her.
Hva lærer elevene om kildebruk? Her er noen aktuelle kompetansemål:
Men man må også vite hvordan kildene skal nyttes. Dette er i seg selv kompetansemål i læreplanen i norskfaget.  

( Eleven skal kunne….) 

  • (Vg1) innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett
  • (Vg2) referer til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
  • (Vg3) bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • (Vg3) orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon



mandag, januar 20, 2014

Grunnleggende digitale ferdigheter for elever - innledning til elevkurs


Dette kurset handler om å gi deg tips og ideer til hvordan du kan jobbe smartere og  lære mer effektiv ved hjelp av digitale verktøy. Det er lagt opp til at du ikke passivt skal sitte og høre, men at du selv er aktiv og jobber. Noe vil være nytt, og noe er du kanskje kjent med fra før. Kurset tar utgangspunkt i at eleven har boka  Grunnleggende digitale ferdigheter for elever (bestilles på InfoVest forlag, 2012). Ellers vil du for hver modul få tilgang til korte videoer, lenker og oppgaver.

(Til lærere, elevene bruker 45 minutter på hver modul. Jeg innleder 12-13 minutter og bruker kanskje noen minutter på å oppsummere og se framover til neste gang)



Nå bruker jo vi ikke IKT bare til skole og studier, men til så mye annet  også.  Å håndtere informasjon, få svar på det vi lurer på, lagre og gjenfinne nyttige opplysninger gjør vi hele tida. Det du lærer her vil du garantert også kunne ha glede av utenom skolen.
Videregående skole skal forberede deg på videre studier - tipsene du får her vil være svært nyttige med tanke på studier seinere. Dere vil jobbe i litt ulikt tempo. Det er bedre å bruke den tida du trenger, og gjerne stoppe ved det du synes er spesielt viktig og interessant for deg enn å haste gjennom i full fart.

Modul 1 - lagre, organisere og gjenbruke informasjon (Evernote)


Hvordan kan Evernote hjelpe oss med å lagre, organisere og å gjenbruke informasjon?

Målet for modul 1 er at du først  får en grunnleggende forståelse av Evernote og at du så oppretter konto.
1. Les det som står i boka s. 27-31
2. Se video om Evernote (9 minutter)
3. Opprett en konto på Evernote.com
4. Last ned programmet.
Sentrale funksjoner i Evernote er 
organisering  informasjon (notater og  f.eks. nettsider) på en fleksibel måte. Dataene er i "skyen", du kan bruke Evernote  på mobiltelefonen, nettbrett og/eller pc/mac (alt synkroniseres).
5. se video
6. installer "webclipperen" i din nettleser
d. installer Evernote på mobilen din (android eller iPhone hvis du har)

1. Evernote kan du bruke ved hjelp av en nettleser, men du bør også laste programmet ned på harddisken. Det gjør at du kan bruke programmet selv om du ikke er på Internett ( greit f.eks. på prøver og eksamen der du ikke har lov å bruke nettet).

Vi er nesten ferdig, men før vi avslutter skal du først se en liten film  på tre minutter.
a. lage et notat og tagge det
b. dele et notat med en annen i klassen
c. teste og installere Evernote Clearly 

Modul 2


Denne modulen handler om hvordan måter vi kan jobbe mer effektivt når vi sitter foran datamaskinen. Hvis vi hvert tredje minutt  innom Facebook, eller når vi ikke klarer å la være å spille når vi egentlig skulle gjort lekser, har vi et problem, og det er i første omgang ditt og mitt problem. Hva kan vi gjøre med det? Multitasking handler om at vi forsøker å gjøre ulike ting samtidig. 

Noen ganger handler det ikke om å bruke mer tid, men å bruke tida smartere. Da vil det å planlegge på kort og lang sikt være viktig. Jeg anbefaler Google kalender. Har du Mac og eventuelt iPhone, anbefaler jeg iCal som gjør at du kalenderdataene synkronisert over på telefonen.

1.  Les s. 84 - s. 98
2. Svar på undersøkelsen.
3 Se video (4,5 minutt)
4.Gå inn på calendar.google.com - sjekk at du er innlogget på din Google-konto
5. Legg inn prøver for de neste fire ukene, legg inn jobb og fritidsaktiviteter.
6. Sjekk om du kan få kalenderen også inn på telefonen din.
7. (Hvis du har lyst, lest om "superstudentene", hva kan vi lære av dem?)
8. Jeg nevner Wunderlist. Du kan laste ned programmet her for pc eller mac (eller på Apple Store eller Google play hvis du skal ha det som app)



1. Les i boka s. 93-98
2. Se video (varighet 7 minutter)
3. Svar på undersøkelse.
4. Installer og test ut a. StayFocusd (krever at du har nettleserenChrome) eller b. LeechBlock hvis du bruker Firefox
5. Se video (1,5 minutt)
6. Last ned OmmWriter hvis du syntes det så interessant ut på videoen.
(Jeg forutsetter at du har lest s. 97 i boka!)
Pomodoro-teknikken handler altså om å trener på å jobbe fokusert og konsentrert. 
Når jeg jobber med noe kjedelig, setter setter jeg alarmklokken på mobilen på 15 minutter - så forsøker å jeg å konsentrere meg om oppgaven, helt til mobilen ringer. Sitter jeg hjemme, bruker jeg en kjøkkenur jeg har kjøpt på IKEA. Jeg setter gjerne på musikk - og jeg bruker gjerne de samme spillelistene med musikk som jeg vet hjelper meg å konsentrere meg.  Poenget er ikke hvor mye tid vi bruker, spørsmålet er om vi er fokuserte og konsentrerte. Les mer om Pomodoroteknikken her. Hvis du ikke er vant med å jobbe sammenhengende og konsentrert, forsøk med 10 minutters konsentrert jobbing. Når du får mer trening, kan du øke intervallet. 

Modul 3

  • I modul 1 så vi på hvordan organisere informasjon ved hjelp av Evernote. 
  • Utfordringen i dag er ikke at vi har for lite informasjon, men for mye. Hvordan organisere og navigere? Dette hjelper Evernote deg med.
  • Men - det hjelper ikke med smarte verktøy hvis vi ikke øver oss opp på å fokusere. Hvordan håndtere digitale fristelser? Hvordan øve opp konsentrasjonsspennet? Husk effektiv læring forutsetter minst to ting: konsentrasjon og repetisjon.
  • Har du testet ut bruk av rolig klassisk musikk for å få hjelp til å puste roligerere, til å bli mer mottakelig for læring?
  • Hvordan jobbe med kortsiktige og langsiktige mål? Har du gjort deg tanker om digitale planleggingsverktøy som Google Calendar?
  • Før du går videre, logg deg inn på Google calendar (du trenger en Google-konto), legg inn viktige ting som prøver, jobb, trening, andre avtaler.
    1. Les raskt gjennom s. 38-44 i boka.
    2. Se video (varighet: litt over 3 minutter)
    3. Opprett en Google konto hvis du ikke har
    4. Gå til docs.google.com - opprett et dokument
    5. DeDel dokumentet med to i klassen. Skriv sammen.
  • 6. Synes du Dropbox så kjekt ut? Gå hit og opprett konto.
    7. Gå inn på enten samskrive.ndla.no eller piratepad.net.
    8. Se video (varighet: knappe 5 minutter)
    9. Opprett en "etherpad" eller samskrivingsdokument - test det ut med minst to andre elever.
    10. Hva vil du si er fordelen med Etherpad i forhold til Google dokumenter?
    11. Til neste gang, last ned tankekartverktøyet du finner på Xmind.net

Modul 4

Modul 4 handler om flere ting;  tankekart og om presentasjonsverktøy m.m.
1. Jeg anbefaler tankekartprogrammet Xmind. Så start med å laste det ned.
2. Les s. 63-67 i boka.
3. Se video (3,5 minutter)
4. Prøv programmet ut de neste to ukene. Når du har en leselekse i fag som f.eks. geografi, historie, samfunnskunnskap, norsk osv., oppsummer kapitlene/tekstene du har lest ved av Xmind
Delicious er det vi kaller for sosial bokmerking.
1. Les s 31-34 i boka
2. Se video
3. Opprett konto på Delicious
4. Importer bokmerkene/favorittene du har lagret i nettleseren over til Delicious
5. Installer bookmarkleten - det som gjør at du raskt kan lagre nettadresser i Delicious
Twitter er det vi vi kan kalle  for "personlig digitalt lærende nettverk", og det er eksempel på det vi kaller for sosiale medier.
1. Les s. 68-77 i boka
2. Se video (ca 5 minutter)
3. Opprett en konto på Twitter hvis du ikke alt har gjort det.
4. Finn 10 personer du kan tenke deg å følge, legg dem inn.
5. For spesielt interesserte, les om å lage "lister" i Twitter.