søndag, desember 14, 2014

(725) Hvordan bli bedre i norsk?

Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk
Det er dessverre ingen enkel oppskrift eller quickfix  som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet. (Jeg postet denne for et par år siden, legger den ut på nytt etter å ha oppdatert den noe)


Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring.  Matematisk forståelse krever også at man anstrenger seg over tid. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg gjerne vil bli bedre i spansk, så leser jeg spanske aviser på mobiltelefonen eller nettbrettet hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. Hva kan du gjøre for å utnytte din tid? Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken. Bruker du Evernote, kan du f.eks. gå over forelesningsnotater  når du sitter på buss eller tog ettersom notatene  synkroniseres mot mobiltelefonen hvis du har Evernote installert der. Noen minutter her og noen minutter der vil alltid være nyttig når man skal rekke mye i løpet av en dag.


Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30/35 skoletimer a 45 minutter (eller i form av  90 minuttersøkter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite hjemmearbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Hvordan utnytter du tida? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?


Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google, og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Sjekk NDLA! Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og det  å huske detaljene (i hvert fall til prøven). De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.


Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, feedly.com og Google Dokumenter . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.


Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.


Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforelesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på. E-leksjonene på NDLA er også gode som en innføring og repetisjon


Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks eller åtte avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. Det samme gjelder NDLA. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.
foto: Leif Harboe



Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på.


Bruk tilbakemeldingene du får.
Når vi får tilbake en stil, er vi naturlig nok mest opptatt av karakteren. Dessuten er det gjerne en stund til neste skolestil. Derfor er mange lite motiverte for å lese og studere retting og kommentarer. Så blir kanskje læringseffekten liten. Samle alle tekstene du har fått retta og kommentert i én mappe. Ha gjerne mappen på Dropbox (et fleksibelt lagringssted på Internett) i tillegg til at mappen ligger på harddisken din (som før eller senere slutter å virke). Gå av og til gjennom tilbakemeldingene. Hva går igjen? Hva må jeg passe på? Hør med læreren hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for eksempel for når dere skal ha en stor og viktig framføring.


Bruk tida godt når du har halvdags- eller heldagsprøver.
Mange elever går før halvgått tid på halvdags- eller heldagsprøver. De skriver det de kommer på, ser raskt over og stikker. Hvorfor det? Har man tre eller fem timer, anbefaler jeg at man
a. bruker god tid på å analysere oppgaven.  Svarer man ikke skikkelig på det det spørres om, kan det ikke bli god karakter. Skal man analysere en sammensatt tekst og ikke skriver om billedbruken, men bare teksten, kan det ikke bli en god karakter. Altså - analyser oppgaven!
b. Bruk tid på å disponere og lage stikkord. Er du vant med å bruke tankekart, bruk det. Har du notater som kan hjelpe deg til til å besvare oppgaven, må du finne fram dem (her trenger man gode lagrings- og organiseringssystemer, f.eks. Evernote.
c. Lag en enkel disposisjon
d. Skriv førsteutkast
e. Les over  og revider førsteutkastet. Se om det er god sammenheng mellom avsnittene, og sjekk enda en gang om du har svart på det det spørres om.
f. Spis en sjokolade og se nøye over teksten. Les teksten baklengs. Skal du ha bedre enn tre i norsk skriftlig, bør det ikke være for mye skrivefeil. Ha gjerne en sjekkliste med ting du ofte bommer på slik at du forsøker å unngå å gjenta bommertene.


Studieteknikk
Noe av det jeg har skrevet om handler om studieteknikk. Vær kritisk til din egen måte å jobbe på. Se om det er måter eller metoder som gjør at du kan lære mer på kortere tid. Mange har et veldig ubevisst forhold til hvordan de kan lære bedre og mer effektivt. Det finnes en masse litteratur om studieteknikk, både på nett og i form av trykte bøker. Selv har jeg skrevet denne.

fredag, desember 12, 2014

(724) Frie digitale ressurser

Noe av det jeg har jobbet med i det siste har altså vært å tilrettelegge for en oppdatert digital versjon av Gunnlaug Ormstunge.  Teksten lå i utgangspunktet på Heimskringla.no, og jeg  tok da utgangspunkt i en oversettelse gjort av Charles Kent i 1928. Den er nå språkvasket med ekstern hjelp.
Det andre lille prosjektet har vært å lage forslag til en årsplan  for Norsk Vg1 bygget på frie digitale ressurser. Foreløpig lenker jeg opp til Google dokumentene som planen ligger på nå.
I forrige var jeg på Educa Berlin. Første keynote-taler var Howard Rheingold. Dette er en av dem det er verd å lytte til, og som jeg blant annet referer til i boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere.




tirsdag, november 25, 2014

(723) Tekstanalyse (NRK Skole)

lørdag, november 22, 2014

(722) Stream of consciousness og Hamsun, kort e-forlesesning + Gunnlaug Ormstunge i fulltekst

Denne uka har jeg gått gjennom oversettelsen til Charles Kent av Gunnlaug Ormstunga, jeg har forsøkt å modernisere den. Noe arbeid gjenstår, men det foreløpige resultatet ligger her.
Så har jeg testet videre med Office Mix. I forbindelse med en vikartime, jobbet jeg litt ekstra med stream of consciousness og Sult av Hamsun,  se e-leksjonen nedenfor som jeg har laget med Office Mix. Videosnuttene jeg har lagt inn er grabbet med Snagit.

torsdag, november 13, 2014

(721) Privatisterfaring

Av og til trenger vi klapp på skulderen. Det fikk jeg i dag av Tomas som nettopp var oppe i muntlig norsk.



Kjekt å høre om Tomas som brukte planen i Norsk på 30 dager. Ikke minst kjekt at han hadde nytte av verktøyene Xmind og Evernote som jeg skriver om i boka. Se hva Tomas skriver:

Da var eksamen overstått på mandagen som var. Klarte å lande en 4'er, noe jeg er veldig fornøyd med.
Jeg brukte din 30-dagers plan fra e-boka, men gjorde den på litt over 2 uker i stedet samt droppet noe av repetisjonen (var sent ute med å begynne å forberede meg, så kom litt brått på).

Min eksamen var todelt (jeg håpet på tredelt for å kunne vise mer av det jeg hadde øvd på) - fikk først oppgave om å redegjøre for språkdebatten på 1800-tallet. Dette fikk jeg 30 minutters forberedelse på. Den siste oppgaven fikk jeg først etter å ha presentert det første, og da ble jeg bedt om å fortelle om noveller og hva som er typisk for novellesjangeren. Dette hadde jeg ikke forberedt meg så godt på og var nok det som trakk meg ned mest, da jeg føler den første oppgaven gikk veldig bra.

Alt i alt gikk det bedre enn jeg trodde, mye takket være boka di. Benytter nå for eksempel Evernote og Xmind i forberedelsene mine til neste eksamen i Historie. Evernote gir meg også muligheten til å lese/repetere på mobilen til- og fra jobb hver dag.

Så, tusen takk, igjen!

torsdag, oktober 30, 2014

(720) Om Microsoft Surface m.m.


Jeg finner stadig ting på NDLA, f.eks. skjema for argumentasjonsanalyse: http://ndla.no/nb/node/6667, men jeg finner det jeg er på jakt etter vel så gjerne gjennom et Google-søk som å klikke meg gjennom menyene.
NDLA-tips nummer 2, NDLA Film! Varg Veum, Salmer fra kjøkkenet, Hobbiten, you name it. Jeg siterer: Til skolestart vil det være ca. 150 filmer tilgjengelig i tjenesten. NDLA film vil innen utgangen av 2014 bestå av 200 filmer i tillegg til klipp (sentrale scener) fra utvalgte filmer.

Nytt på datafronten, yngste datter har overtatt min Macbook Air, jeg har anskaffet en Microsoft Surface som er en slags hybrid av nettbrett og laptop. Jeg ser at jeg f.eks. kan vise en Powerpoint, og mens jeg viser  annotere på den. Akkurat det virker fikst. Jeg har en kollega som retter matte- og fysikkprøver på sin Surface. Prøvene må være i pdf-format, og han bruker da programmet Drawboard. Jeg tror ikke jeg konverterer fullstendig til Drawboard, men kanskje det er ok av og til. Samme kollega mener å se at det er et stort potensiale i OneNote - spesielt når man deler skrivebok med elever. Det er han ikke alene om.

Lesetips:


Noen sitater fra rådgiverkonferansen i Haugesund  jeg nylig var på:

Where the needs of the world and your talents cross, there lies your vocation.

Aristoteles
Om betydningen av lidenskap:

“Sometimes life hits you in the head with a brick. Don’t lose faith. I’m convinced that the only thing that kept me going was that I loved what I did. You’ve got to find what you love. And that is as true for your work as it is for your lovers. Your work is going to fill a large part of your life, and the only way to be truly satisfied is to do what you believe is great work. And the only way to do great work is to love what you do. If you haven’t found it yet, keep looking. Don’t settle. As with all matters of the heart, you’ll know when you find it. And, like any great relationship, it just gets better and better as the years roll on. So keep looking until you find it. Don’t settle.”


-Steve Jobs, 2005 Stanford Commencement Speech

Det hender jeg viser  talen med Jobs til elever. Heldige er de som finner sin lidenskap!


Jeg bidro på et kurs for Gyldendal i forrige uke. Der fikk jeg mange gode tips. Jeg fikk veldig lyst til å jobbe med animasjon etter å ha hørt Bente Aasheim.
Sjekk hennes blogg: http://animasjoniskolen.blogspot.no/

Morten Oddvik snakket der om samskriving, og selv om jeg trodde dette var noe jeg hadde full oversikt over, ble jeg klar over nye muligheter. Sjekk f.eks. verktøyet: Todaysmeet. 
Han viste også hvordan man kunne spille av etherpader. Altså at elevene kunne se hvordan deres tekst "ble til". Det skal jeg teste ut med elever om ca. én time.


  

fredag, september 19, 2014

(719) Forslag til årsplan norsk påbygg

Mange videregående skoler har interne diskusjoner om hva man skal gjøre i forhold til innkjøp av læremidler, spesielt nå som mange opplever at de læreverkene de kjøpte inn etter Kunnskapsløftet begynner å bli utslitte. Noen peker dessuten på at  læreplanen har hatt en mindre revisjon. Mitt forslag til årsplan for 3. påbygg her baserer seg på at man ikke nødvendigvis har én lærebok til hver elev, men at man i stor grad baserer seg på ressurser som NDLA, Språkrådet, den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket osv. Jeg legger ut lenker til noen av Vimeo-forelesningene som jeg selv har laget.
Jeg får også nevne  at jeg f.o.m. 1. august i år har et engasjement som fagredaktør i norsk for NDLA. Det innebærer at jeg har en spesiell interesse i hvordan lærere og elever bruker læremidler i norskfaget generelt, og frie digitale læringsressurser  spesielt.  For enkelthets skyld tar jeg utgangspunkt i 30 uker og operer med 2-ukers bolker. Jeg nevner ulike muligheter, men vet at lærere er ulike, man har gjerne sine favoritt-tekster, og innenfor rammen av læreplanen lager man sin plan med sine tekster.

I læreplanen heter det at et av målene er at eleven skal kunne:

  • orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon
Med utgangspunkt i dette kompetansemålet, mener jeg det kan være et poeng å bruke et mangfold av læringsressurser, digitale og trykte. Noen ganger skal vi tilrettelegge, og gjøre det enkelt og oversiktelig. Men jeg tror det er viktig at de tilegner  seg organiseringsstrategier for å lage sine system og får daglig trening i dette. De trenger trening i konsentrert og målrettet lesing på skjerm.

Bolk 1
  • skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
  • bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster
Mange elever på påbygg er "noe rustne" i forhold til norskfaget. Vg1/2  ligger gjerne noen år tilbake. Husk at ressurser for Vg1 stud. forb. vg2 og Vg1/Vg2 yrkesfag ligger her.
"Samtidstekster" kan, men behøver ikke å være litterære tekster. Jeg tenker det er viktig å ha et bredt tekstbegrep som rommer sangtekster, blogger, kronikker, leserinnlegg, men selvsagt også mer tradisjonelle litterære tekster.
Hva med å ta utgangspunkt i aktuell samtidsdebatt, og finne tekster som kan vekke og inspirere til debatt i klassen? Hva med å debattere muntlig, skrive et lite innlegg, og der læreren har en første innføring i retorikk? (Noen har sikkert kjennskap til retorikk, men det vil variere!).


Ressurser

  • Sjekk tekstbasen Virksomme ord. Jeg bruker jevnlig tekster som jeg finner der. Det er et omfattende utvalg taler,  basen oppdateres fortløpende.
  • NDLA om retorikk
  • Les http://tema.deichman.no/ om skittenrealisme, hva med å lese noen tekster som hører til denne skrivemåten? Jeg har f.eks. sans for novellen Stockholm av Bjarte Breiteig, eller hva med å se filmen Budbringeren?



Bolk 2
  • gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold 
  • (Her: tekster fra middelalderen)
Når det gjelder gjennomgang av middelalderen, er det ulike innganger til stoffet.  Noen elever (og lærere), ønsker én bok der alle tekster og alt teoristoff er samlet. Det er ikke mitt utgangspunkt. Jeg har i forbindelse med at jeg lagde nettkurs i norsk for privatister, laget noen videoforelesninger som jeg gjenbruker i andre sammenhenger også. Se lista over ressurser nedenfor. NDLA har forøvrig med tanke på eksamen og annet, kompilert litteraturhistoria som pdf (se nedenfor).


Ressurser



Bolk 3

  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
  • lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål
  • drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon
  • lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet
Kommentar.
Når jeg finner gode tekster som jeg tenker kan være et utgangspunkt for samtale og diskusjon i norsktimen, "klipper jeg dem ut". Da jeg begynte på 80-tallet, hadde jeg en egen utklippsmappe. Nå bruker jeg Evernote, og lager meg mitt digitale klipparkiv. Det gjør det lett å dele med elevene senere.


Ressurser
  • NRK har et flott arkiv med blant annet radiodokumentarer (jmf. lytte til muntlige tekster), jeg registrerer forøvrig at NRK P3 har startet opp med en egen rekke med radiodokumentarer.
  • Dosen med middelalderstoff  i forrige bolk kan bli ganske konsentrert, hva med litt i etterkant å se filmen Rosens navn? Jeg liker godt å bruke denne filmen i undervisningen

Bolk 4
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold (Renessanse/humanisme)
  • bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster
Kommentar.
Før høstferien kan man gjerne gi elevene i oppgave å presentere og utdype stoffet man har jobbet med de første ukene. En "sammensatt tekst" kan her være en powerpointpresentasjon, en film, en fotofortelling, et radioprogram osv. I eksemplet ovenfor bruker elevene Google dokumenter, det gjør at alle kan jobbe i gruppepresentasjonene samtidig.
Når det gjelder renessansen, barokken osv. er det spennende å trekke inn musikk, billedkunst og arkitektur selv om det vel er riktig å si at dette er nedtonet i revisjonen av læreplanen. Har man Spotify, har man en enorm tilgang på all mulig musikk!

Ressurser


Bolk 5
  • skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • uttrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav
  • Nynorskkurs, skriveøvelser, prosessorientert skriving
Kommentar.
Skriving bør være et kontinuerlig prosjekt. Mange vet lite om hvordan bygge opp f. eks. en artikkel. Jeg tror det er lurt å lage små og store skriveøvelser, trene på innledning, trene på temasetninger, kommentarsetning og avsluttende setninger, diskutere gode overganger mellom avsnitt og om hvordan avslutte en tekst. Se f.eks. hva Skrivesenteret sier om dette.
På påbygg bør de skrive en kortere eller lengre  tekst hver uke. Det kan gjerne være i avslutningen av uka der de skal bearbeide og oppsummere hva de har jobbet med, men selvsagt også mer konsentrert. Jeg har tidligere brukt blogger.com til dette formålet. I dag vil jeg nok foretrekke å bruke Google dokumenter der eleven gir deg tilgang til å redigere og kommentere. Da kan du som lærer veilede elevene mens de holder på med å skrive. De kan da ha ett dokument gjennom hele året, der innleggene dateres og der det nyeste ligger øverst.


Ressurser




Bolk 6
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold 
  • (Barokk/opplysningstid)
Kommentar
I forbindelse med barokken kan det passe godt å jobbe med lyrikk. Man kommer ikke utenom salmene når man jobber med barokken, og da trenger man å vite om salmesjangeren generelt og lyriske virkemiddel generelt. 
Opplysningstida synes jeg er interessant, og jeg forsøker å få elevene til å se at det går en rød tråd fra encyclopedistene på 1700-tallet til vår tids kunnskapsbase der vår kollektive hukommelse i stor grad er digitalisert og ligger i "skyen".

Ressurser



Bolk 7
  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
Kommentar
Kanskje man har noen antologier på skolen? Kanskje man kopierer opp en 4-5 tekster?  Kanskje det ligger tekster på nettet man kan bruke? Hva med å jobbe med bloggsjangeren? Rosablogger, mammablogger, treningsblogger, sykdomsblogger,  blogger der noen skriver sine liv? Noen Knausgård-utdrag? Tema: Om å skrive sitt liv? Hva med å sette av et par uker der målet er at alle leser minst en bok (noen kanskje flere) som de skriver om og presenterer for de andre? Hva med å ha som mål at elevene leser ett samtidsverk før jul, og et Ibsen-stykke etter jul?

Bolk 8
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra ...... romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
  • gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål
Kommentar
Mange har sikkert sine favorittfilmer som de synes på en god måte belyser ulike tematikker.  I forbindelse med romantikken, har jeg pleid å vise Kenneth Branaghs Frankenstein. Her passer det godt å diskutere vitenskap og etikk, f. eks. mulighetene og dilemmaene i kjølvannet av medisinsk genetikk.
Når det gjelder talemålsvarianter, har NDLA en omfattende ressurs. På mange skoler har man elever fra ulike kanter av landet, hva med å analysere dem? 
Nedenfor har jeg lenket opp dokumentasjonsprosjektet, som er en stor database med klassiske tekster


Ressurser



Bolk 9-10
  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
  • referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
Kommentar
Jeg pleier som regel å ha fordypningsprosjektet i 2. termin. Det tar tid, men får man elevene i gang, mener jeg det er vel anvendt tid. Også her kan det være en ide at elevene skriver logg, og har læreren som medskriver. Jeg gir gjerne et par timer slik at elevene kommer i gang med prosessen. Det kan for eksempel være at elevene bestemmer seg før jul, selv om man ikke går ikke gang med jobbinga før i slutten av januar. Noen elever lar seg friste at juks og avskrift, og det er viktig at en lager en design på opplegget som  i stor grad forebygger "snarveier".  Fordypningsemnet er krevende både for elever og lærere som skal veilede et mangfold av elever. "Selvvalgt" vil jo si at elevene bestemmer hva de vil jobbe med selv om det fra lærerens side går an å tilby et "strukturert opplegg". Noen skoler knytter en skrivedag til fordypningsemnet.

Ressurser
Om fordypningsoppgaven, kildebruk m.m. (NDLA)
Om strukturen i en fordypningsoppgave, med tanke på muntlig presentasjon (presentasjon på Vimeo)


Bolk 11
  • beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster
  • gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet
  • gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag
  • gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk
Kommentar
En film jeg liker å bruke er Veivviseren regissert av Nils Gaup. Den kan sees i sin helhet på NDLA sine sider.  I et stadig mer flerkulturerelt samfunn er det jevnlig debatt om hva som er "norsk", det handler om vår egen selvforståelse. Nedenfor har jeg lagt ut lenker til eksempler på slik diskusjon.
Ressurser
Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet (NDLA)
Om skriftspråket vår (Ivar Aasen, tekst modernisert av Ottar Grepstad)
Språkdebatt og språkpolitikk fra 1900-1960 (NDLA)
Språkdebatt og språkpolitikk fra 1960 til i dag (NDLA)
Om samisk og kvensk (NDLA)
Norske nordmenn og Språkrådet (Hege Myklebust, leder i Noregs Mållag)
De objektive norske verdier (Janne Haaland Matlary)


Bolk 12
  • bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster
  • analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier
  • sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning
  • tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster
Kommentar
Jobbe med film og filmanalyse?
Jobbe med en tv-sjanger? (Selv så har jeg laget et opplegg om reality-serier som jeg synes fungerte greit. Tekstlesing er forøvrig noe jeg synes man skal jobbe med hele året. Hver uke bør elevene lese en kort tekst som hjelp til å oppdatere seg på aktuell samtidsdebatt. Her kan en forøvrig med fordel bruke NRKs nett-tv. Har det vært en debatt tidligere i uka, ligger de i arkivet til NRK, klar for streaming.
En film jeg liker å bruke er Veivviseren regissert av Nils Gaup. Den kan sees i sin helhet på NDLA sine sider. 

Ressurser
Se videoen jeg la ut på Vimeo om reality/virkelighetstv.
Veiviseren  (NDLA)


Bolk 13
  • sette sammen og framføre et avgrenset litterært program
Kommentar
Jeg misliker at vi hele tida skal sette karakter på det elevene lager og eventuelt fremfører. Hvor mye man ellers gjør ut av det litterære programmet, vil sikkert variere mye. Hva med å dramatisere tekster? Hva med tekstverksted der man lager "sine versjoner" av klassikere? Hva med å filmatisere? Jeg var selv med på et prosjekt der elevene adapterte  en novelle  ved hjelp av mobilkamera, og lagde noen artige kortfilmer (det var mens videokvaliteten fortsatt var ganske dårlig)


Bolk 14
  • analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier
  • tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster
Kommentar
Jobbe med bilder?
Jobbe med form og innhold i sosiale medier?
I norskfaget bruker vi mye tid på tekster som er fremmede for elevene. Jobber vi med digitale tekster, er vi i et tekstlandskap som elevene oppholder seg i. Mange elever leser og skriver mye mer enn vi tror. Likevel trenger de tekstteori og et metaperspektiv. Nedenfor finner du tre nettforelesninger jeg har laget for elever om digitale tekster blant annet forsøkt sett i et mediehistorisk lys. Ellers er sammensatte tekster gjenganger  til skriftlig eksamen. Det er noe man bør jobbe med gjennom hele året.

Ressurser
Digitale tekster 1 (nettforelesning på Vimeo)
Digitale tekster 2 (nettforelesning på Vimeo)
Digitale tekster 3 (nettforelesning på Vimeo)
Bildeanalyse (NDLA)


Bolk 15
  • gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
  • presentere et utvalg oversatte og originale nordiske tekster
  • lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk
Kommentar

Ressurser
Om den nordiske språkfamilien (NDLA)
Svenske og danske tekster på originalspråket (NDLA, her må man klikke seg "bortover")
Den lille pige med Svovlstikkerne 
Nordiske nettaviser