Digital dømmekraft

Jeg er i skrivende stund på NKUL, et flott og viktig møtested for oss som er opptatt av koblingen mellom teknologi og læring. På en av sesjonene ble boka til Douglas Rushkoff nevnt, Ten commands for a digital age, der han skriver tankevekkende og innsiktsfullt om digital kultur. Etter å ha lest første kapitlet nøler jeg ikke med å anbefale boka videre.
La meg sitere noen setninger:
"As Internet connections grow faster, fatter and freer, however, we are more likely to adopt an "always on" approach to media. Our broadband conncections - whether in our homes or in our phones - keep our applications on, updating, and ready at every moment. Anytime anyone or anythin wants to message, emial, tweet, update, notify, or alert us, something dings on our desktop or vibrates in our pocket. Our devices and, by extension, our nervous systems are now attache to the entire online universe, all the time. Is that my phone vibrating?"
 Det var første digresjon.
En av sesjonene på NKLUL var om digital dømmekraft, og det handla ikke uventet mye om nettmobbing osv. Det er jo på sin plass, men samtidig synes jeg ett aspekt ved digital dømmekraft gjerne forsvinner, og det handler om evnen til å velge hvilke verktøy man skal bruke når, og når man ikke skal bruke digitale verktøy i det hele tatt. Det handler altså om egenkontroll, om å fokusere, om å jobbe med en ting over tid selv om det kan være slitsomt og kjedelig. En formel jeg gjerne kommer tilbake til er læring = konsentrert arbeid x tid.

 I boka Outliers skriver Malcolm Gladwell  om å gjøre det bra, eller for å være enda mer presis, nøkkelen for å gjøre det ekstremt bra. Han har mange forklaringer, men én forklaring er at  enerne har brukt tusenvis av timer for å tilegne seg de ferdighetene som vi liker å beundre.  Og ikke nok med at de har brukt masse tid, de har fått hjelp, støtte og veiledning underveis.
 Torkel Klingberg, professor i kognitiv neurovitenskap vid Karolinska institutet, snakket om hukommelsestrening, om man kan "øve opp arbeidsminnet" i sin NKUL-keynote. I forbindelse med et avisintervju blir han spurt om råd for dem som vil lære effektivt:
" Hur ska barnen plugga på bästa sätt för att använda sitt minne? – Reducera distraktion som äter av arbetsminneskapaciteten! Man ska inte göra två saker samtidigt. Rensa skrivbordet och ha inte lockande saker i närheten. "
 I det teknologitette klasserommet slik jeg opplever det i videregående skole, har vi gjort det motsatte av å redusere på distraksjonselementene. Hva gjør vi med multitasking, de digitale avsporingene,  det at vi liker og at vi er vant til å gjøre flere ting samtidig? Nok en anbefaling, en artikkel om multitasking på Slate. You’ll Never Learn!

Students can’t resist multitasking, and it’s impairing their memory.

Jeg har tidligere på bloggen og i bøkene jeg har skrevet omtalt  pomodoroteknikken, en måte å øve opp evnen til å konsentrere seg, og jeg tror det er grunnleggende i det teknologitette klasserommet at man sammen med elevene har strategier for å øve opp elevens  og i og for seg vår egen evne til å fokusere og konsentrere seg. Avslapningsteknikker, gjerne mindfullness-inspirert, det er sikkert ulike veier til målet her.  Vi snakker gjerne om "selvregulerte elever" - de med stor grad av indre motivasjon. Vil det si at noen elever er dømt til å mislykkes? Eller - kan alle utvikle en større grad av selvregulering?  

Videopresentasjon i samband med lærarstemnet i Sogndal 26. april 2013)

Etter avtale har eg laga ein videopresentasjon som tek utgangspunkt i det eg snakka om på lærarstemnet i Sogndal i går (26.4.) De finn og  pdf-en her. (Det blir gjerne nokre mindre endringar i siste liten, men eg reknar med at presentasjonen blir omlag slik de finn han her)

Allkunne i undervisninga

Allkunne.no er ein interessant ressurs for skuleverket, men slik eg vurderer det førebels ikkje heilt lett å finna fram i. Eg sende difor ein epost til redaksjonen for å få litt hjelp med å finna fram til godsakene. Eg fekk raskt svar, og eg fekk òg lov til å dela svaret med blogglesarane mine.



 -------------------


 Allkunne har ei rekkje artiklar vi trur kan vere interessante for trinnet du underviser i. Vi har ei stor og omfattande krønike over nynorsk skriftkultur. Den finn du her:  og fleire artiklar står ute i høgre marg. http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=34&id=1063

Vi har også ein stor biografi om Ivar Aasen, den mest fyldige, digitale som finst. http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=25&id=1030

Vi har også ei rekkje artiklar om andre personar som har vore viktige i danninga av skriftspråket nynorsk – som Hulda Garborg, Arne Garborg, Hagbard Berner, Anders Hovden,

Vi har også artiklar om hovudformer, sideformer, læreboknormal.

Vi har også artiklar om alle norske statsministrar – spesielt spennande kanskje den om Wollert Konow som måtte gå som statsminister fordi han erklærte sin kjærleik til nynorsken.

http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=156&id=3713

Institusjonar og aviser var også sentrale i framvoksteren av nynorsk skriftkultur. Vi har artiklar om det meste her – som om Dølen, Norsk Barneblad, Det norske Teatret, Samlaget.

Korleis bruke materialet? Materialet er eit fint supplement til pensum. (Artiklane våre er skrivne særskild for skulen og innhald og språk kvalitetssjekka). Ein kan også bruke det som utgangspunkt for at elevane skal skrive oppgåver med digitale kjelder. Ein kan ta utgangspunktet i krønika over nynorsk skriftkultur og gje oppgåver som td Peik på sentrale drivkrefter som var med å drive fram eit nynorsk skriftspråk på slutten av 1800-talet.  Ein kan snevre inn og gje oppgåver som td handlar om nynorsk som scenespråk – Det norske Teatret, eller om viktige forfattarar som tok det nye språket i bruk.

Vi kjem elles i løpet av våren til å få eit betre søk på sida vår og skal lansere menyar, så det vert litt lettare å bruke Allkunne.no i undervisninga.
Elles om de brukar digitale verkty som Facebook og Twitter, er det lurt å la elevane bruke litt tid inne på www.facebook.com/allkunne - her kjem det nye opplysingar og ting til debatt kvar dag. Elevane kan td starte ein diskusjon inne på sida vår?

Håpar dette var til hjelp – ta gjerne kontakt igjen!

Beste helsing Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, Allkunne.

Flipped norskteaching for å si det på ikke helt god norsk - videokommentar til stilskriving

I forlengelse av en innlevering, kommer man som lærer på hva man ser er problemområder som mange sliter med. Denne gangen laget jeg en videokommentar som elevene delvis så i timen. Den går både konkret på oppgavene elevene skrev, men den tar også opp en del generelle problemstillinger. Flipped teaching?

Kommentar stilskriving april 2013 from Leif Harboe on Vimeo.

Brudeferden i Hardanger (Rasmus Breistein) - videokommentar

Rasmus Breisteins film Brudeferden i Hardanger fra 1926 er absolutt noe som kan brukes i norskundervisningen. Jeg er litt usikker på hva elevene syntes da jeg viste dem filmen siste økt nå fredag. Men jeg har supplert med en liten videokommentar. Enjoy.

Time Machine og Moom

Selv om vi lagrer i skyen og bruker Evernote, Spotify, Flickr og Google dokumenter, er min virkelighet at jeg fortsatt har ganske mye på harddisken,  ikke minst bilder. Bildene som jeg tar med mitt Canon 5D III genererer store datamengder, og jeg ripper både film. lydbøker og musikk og legger på harddisken.
Så fikk jeg melding fra Apple om at de ville skifte harddisken pga feil i en produksjonsserie og da benyttet jeg sjansen til å gå fra en til tre terabyte.
Så selv om disken ikke viste svakhetstegn eller gav fra seg ulyder, så fikk jeg Tellit - Applespesialist i Stavanger, til å skifte disken. Inkludert arbeid så kostet dette 1550 kroner. I tillegg har jeg en terabyte disk som foreløpig ligger som reserve.
Utfordringen når man skifter harddisk er alt som er installert. Her må jeg skryte av  Time Machine - Apples backupsystem. Man kobler til en ekstern harddisk - de koster nå 7-800 for 3 terabyte. Så tar Time Machine backup av rubbel og bit uten at man behøver å tenke på det. Så får man skikkelig kræsj på maskinen, skal Time Machine enkelt gjenopprette disken din. Jeg hadde ca 900 gigabyte liggende, og man installerer speilbildet av det gamle innholdet ved å trykke Cmd+R når man starter opp maskinen (i alle fall hvis man har Mountain Lion) . Det tok 8 timer å installere alt, det eneste som jeg behøvde å taste inn var lisensnøkkelen til Office.

En annen liten sak som jeg har skrytt av før, som gjør livet mitt lettere som databruker er Moom. Jeg jobber på to 27" - Det er ganske brede skjermer, og noen ganger ønsker jeg å se mer enn to programmer eller dokumenter om gangen. Moom hjelper deg  hvis man f.eks. vil ha to ulike worddokumenter oppe på den ene skjermen. Så i stedet for å selv flytte og tilpasse hvor stor plass de ulike vinduene skal ta. Klikker jeg først på den grønne plussknappen, så bestemmer jeg om vinduet skal ta hele eller halve skjermen, til venstre eller til høyre, oppe eller nede. Dette er slike smarte småting som gjør livet foran skjermen lettere. Det finnes sikkert noe tilsvarende for Windows og.

Tekster som engasjerer? Nekrologer

Jeg fant det fascinerende at nekrologen om  Eva Haddeland, en 88-år gammel dame i Oslo, ble delt av flere tusen på Twitter og Facebook, videre at denne nekrologen utløste en debatt om sjangeren. Jeg lot elevene mine lese noen nekrologer, videre at de leste om sjangeren. Helge Ridderstrøm har  her en fin og oversiktelig  tekst om nekrologsjangeren.
 Klassen jeg brukte teksten i, er ikke alltid lett å få i tale, men disse tekstene engasjerte.  Jeg har tilgang til en digital utgave av en dagsavis, og tok skjermdump av litt tilfeldige nekrologer. De bør gjerne være litt forskjellige.
 I tillegg til nekrologen om Haddeland, var det én som skilte seg ut ettersom den  var ganske tydelig på at det  handlet om "villet død" eller selvmord.
Så  ble det en økt til litt ettertenksomhet, hva ønsker vi at noen skal skrive om oss når vi er døde?