fredag, september 19, 2014

(719) Forslag til årsplan norsk påbygg

Mange videregående skoler har interne diskusjoner om hva man skal gjøre i forhold til innkjøp av læremidler, spesielt nå som mange opplever at de læreverkene de kjøpte inn etter Kunnskapsløftet begynner å bli utslitte. Noen peker dessuten på at  læreplanen har hatt en mindre revisjon. Mitt forslag til årsplan for 3. påbygg her baserer seg på at man ikke nødvendigvis har én lærebok til hver elev, men at man i stor grad baserer seg på ressurser som NDLA, Språkrådet, den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket osv. Jeg legger ut lenker til noen av Vimeo-forelesningene som jeg selv har laget.
Jeg får også nevne  at jeg f.o.m. 1. august i år har et engasjement som fagredaktør i norsk for NDLA. Det innebærer at jeg har en spesiell interesse i hvordan lærere og elever bruker læremidler i norskfaget generelt, og frie digitale læringsressurser  spesielt.  For enkelthets skyld tar jeg utgangspunkt i 30 uker og operer med 2-ukers bolker. Jeg nevner ulike muligheter, men vet at lærere er ulike, man har gjerne sine favoritt-tekster, og innenfor rammen av læreplanen lager man sin plan med sine tekster.

I læreplanen heter det at et av målene er at eleven skal kunne:

  • orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon
Med utgangspunkt i dette kompetansemålet, mener jeg det kan være et poeng å bruke et mangfold av læringsressurser, digitale og trykte. Noen ganger skal vi tilrettelegge, og gjøre det enkelt og oversiktelig. Men jeg tror det er viktig at de tilegner  seg organiseringsstrategier for å lage sine system og får daglig trening i dette. De trenger trening i konsentrert og målrettet lesing på skjerm.

Bolk 1
  • skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
  • bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster
Mange elever på påbygg er "noe rustne" i forhold til norskfaget. Vg1/2  ligger gjerne noen år tilbake. Husk at ressurser for Vg1 stud. forb. vg2 og Vg1/Vg2 yrkesfag ligger her.
"Samtidstekster" kan, men behøver ikke å være litterære tekster. Jeg tenker det er viktig å ha et bredt tekstbegrep som rommer sangtekster, blogger, kronikker, leserinnlegg, men selvsagt også mer tradisjonelle litterære tekster.
Hva med å ta utgangspunkt i aktuell samtidsdebatt, og finne tekster som kan vekke og inspirere til debatt i klassen? Hva med å debattere muntlig, skrive et lite innlegg, og der læreren har en første innføring i retorikk? (Noen har sikkert kjennskap til retorikk, men det vil variere!).


Ressurser

  • Sjekk tekstbasen Virksomme ord. Jeg bruker jevnlig tekster som jeg finner der. Det er et omfattende utvalg taler,  basen oppdateres fortløpende.
  • NDLA om retorikk
  • Les http://tema.deichman.no/ om skittenrealisme, hva med å lese noen tekster som hører til denne skrivemåten? Jeg har f.eks. sans for novellen Stockholm av Bjarte Breiteig, eller hva med å se filmen Budbringeren?



Bolk 2
  • gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold 
  • (Her: tekster fra middelalderen)
Når det gjelder gjennomgang av middelalderen, er det ulike innganger til stoffet.  Noen elever (og lærere), ønsker én bok der alle tekster og alt teoristoff er samlet. Det er ikke mitt utgangspunkt. Jeg har i forbindelse med at jeg lagde nettkurs i norsk for privatister, laget noen videoforelesninger som jeg gjenbruker i andre sammenhenger også. Se lista over ressurser nedenfor. NDLA har forøvrig med tanke på eksamen og annet, kompilert litteraturhistoria som pdf (se nedenfor).


Ressurser



Bolk 3

  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
  • lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål
  • drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon
  • lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet
Kommentar.
Når jeg finner gode tekster som jeg tenker kan være et utgangspunkt for samtale og diskusjon i norsktimen, "klipper jeg dem ut". Da jeg begynte på 80-tallet, hadde jeg en egen utklippsmappe. Nå bruker jeg Evernote, og lager meg mitt digitale klipparkiv. Det gjør det lett å dele med elevene senere.


Ressurser
  • NRK har et flott arkiv med blant annet radiodokumentarer (jmf. lytte til muntlige tekster), jeg registrerer forøvrig at NRK P3 har startet opp med en egen rekke med radiodokumentarer.
  • Dosen med middelalderstoff  i forrige bolk kan bli ganske konsentrert, hva med litt i etterkant å se filmen Rosens navn? Jeg liker godt å bruke denne filmen i undervisningen

Bolk 4
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold (Renessanse/humanisme)
  • bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster
Kommentar.
Før høstferien kan man gjerne gi elevene i oppgave å presentere og utdype stoffet man har jobbet med de første ukene. En "sammensatt tekst" kan her være en powerpointpresentasjon, en film, en fotofortelling, et radioprogram osv. I eksemplet ovenfor bruker elevene Google dokumenter, det gjør at alle kan jobbe i gruppepresentasjonene samtidig.
Når det gjelder renessansen, barokken osv. er det spennende å trekke inn musikk, billedkunst og arkitektur selv om det vel er riktig å si at dette er nedtonet i revisjonen av læreplanen. Har man Spotify, har man en enorm tilgang på all mulig musikk!

Ressurser


Bolk 5
  • skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • uttrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav
  • Nynorskkurs, skriveøvelser, prosessorientert skriving
Kommentar.
Skriving bør være et kontinuerlig prosjekt. Mange vet lite om hvordan bygge opp f. eks. en artikkel. Jeg tror det er lurt å lage små og store skriveøvelser, trene på innledning, trene på temasetninger, kommentarsetning og avsluttende setninger, diskutere gode overganger mellom avsnitt og om hvordan avslutte en tekst. Se f.eks. hva Skrivesenteret sier om dette.
På påbygg bør de skrive en kortere eller lengre  tekst hver uke. Det kan gjerne være i avslutningen av uka der de skal bearbeide og oppsummere hva de har jobbet med, men selvsagt også mer konsentrert. Jeg har tidligere brukt blogger.com til dette formålet. I dag vil jeg nok foretrekke å bruke Google dokumenter der eleven gir deg tilgang til å redigere og kommentere. Da kan du som lærer veilede elevene mens de holder på med å skrive. De kan da ha ett dokument gjennom hele året, der innleggene dateres og der det nyeste ligger øverst.


Ressurser




Bolk 6
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold 
  • (Barokk/opplysningstid)
Kommentar
I forbindelse med barokken kan det passe godt å jobbe med lyrikk. Man kommer ikke utenom salmene når man jobber med barokken, og da trenger man å vite om salmesjangeren generelt og lyriske virkemiddel generelt. 
Opplysningstida synes jeg er interessant, og jeg forsøker å få elevene til å se at det går en rød tråd fra encyclopedistene på 1700-tallet til vår tids kunnskapsbase der vår kollektive hukommelse i stor grad er digitalisert og ligger i "skyen".

Ressurser



Bolk 7
  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
Kommentar
Kanskje man har noen antologier på skolen? Kanskje man kopierer opp en 4-5 tekster?  Kanskje det ligger tekster på nettet man kan bruke? Hva med å jobbe med bloggsjangeren? Rosablogger, mammablogger, treningsblogger, sykdomsblogger,  blogger der noen skriver sine liv? Noen Knausgård-utdrag? Tema: Om å skrive sitt liv? Hva med å sette av et par uker der målet er at alle leser minst en bok (noen kanskje flere) som de skriver om og presenterer for de andre? Hva med å ha som mål at elevene leser ett samtidsverk før jul, og et Ibsen-stykke etter jul?

Bolk 8
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra ...... romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
  • gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål
Kommentar
Mange har sikkert sine favorittfilmer som de synes på en god måte belyser ulike tematikker.  I forbindelse med romantikken, har jeg pleid å vise Kenneth Branaghs Frankenstein. Her passer det godt å diskutere vitenskap og etikk, f. eks. mulighetene og dilemmaene i kjølvannet av medisinsk genetikk.
Når det gjelder talemålsvarianter, har NDLA en omfattende ressurs. På mange skoler har man elever fra ulike kanter av landet, hva med å analysere dem? 
Nedenfor har jeg lenket opp dokumentasjonsprosjektet, som er en stor database med klassiske tekster


Ressurser



Bolk 9-10
  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
  • referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
Kommentar
Jeg pleier som regel å ha fordypningsprosjektet i 2. termin. Det tar tid, men får man elevene i gang, mener jeg det er vel anvendt tid. Også her kan det være en ide at elevene skriver logg, og har læreren som medskriver. Jeg gir gjerne et par timer slik at elevene kommer i gang med prosessen. Det kan for eksempel være at elevene bestemmer seg før jul, selv om man ikke går ikke gang med jobbinga før i slutten av januar. Noen elever lar seg friste at juks og avskrift, og det er viktig at en lager en design på opplegget som  i stor grad forebygger "snarveier".  Fordypningsemnet er krevende både for elever og lærere som skal veilede et mangfold av elever. "Selvvalgt" vil jo si at elevene bestemmer hva de vil jobbe med selv om det fra lærerens side går an å tilby et "strukturert opplegg". Noen skoler knytter en skrivedag til fordypningsemnet.

Ressurser
Om fordypningsoppgaven, kildebruk m.m. (NDLA)
Om strukturen i en fordypningsoppgave, med tanke på muntlig presentasjon (presentasjon på Vimeo)


Bolk 11
  • beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster
  • gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet
  • gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag
  • gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk
Kommentar
En film jeg liker å bruke er Veivviseren regissert av Nils Gaup. Den kan sees i sin helhet på NDLA sine sider.  I et stadig mer flerkulturerelt samfunn er det jevnlig debatt om hva som er "norsk", det handler om vår egen selvforståelse. Nedenfor har jeg lagt ut lenker til eksempler på slik diskusjon.
Ressurser
Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet (NDLA)
Om skriftspråket vår (Ivar Aasen, tekst modernisert av Ottar Grepstad)
Språkdebatt og språkpolitikk fra 1900-1960 (NDLA)
Språkdebatt og språkpolitikk fra 1960 til i dag (NDLA)
Om samisk og kvensk (NDLA)
Norske nordmenn og Språkrådet (Hege Myklebust, leder i Noregs Mållag)
De objektive norske verdier (Janne Haaland Matlary)


Bolk 12
  • bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster
  • analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier
  • sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning
  • tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster
Kommentar
Jobbe med film og filmanalyse?
Jobbe med en tv-sjanger? (Selv så har jeg laget et opplegg om reality-serier som jeg synes fungerte greit. Tekstlesing er forøvrig noe jeg synes man skal jobbe med hele året. Hver uke bør elevene lese en kort tekst som hjelp til å oppdatere seg på aktuell samtidsdebatt. Her kan en forøvrig med fordel bruke NRKs nett-tv. Har det vært en debatt tidligere i uka, ligger de i arkivet til NRK, klar for streaming.
En film jeg liker å bruke er Veivviseren regissert av Nils Gaup. Den kan sees i sin helhet på NDLA sine sider. 

Ressurser
Se videoen jeg la ut på Vimeo om reality/virkelighetstv.
Veiviseren  (NDLA)


Bolk 13
  • sette sammen og framføre et avgrenset litterært program
Kommentar
Jeg misliker at vi hele tida skal sette karakter på det elevene lager og eventuelt fremfører. Hvor mye man ellers gjør ut av det litterære programmet, vil sikkert variere mye. Hva med å dramatisere tekster? Hva med tekstverksted der man lager "sine versjoner" av klassikere? Hva med å filmatisere? Jeg var selv med på et prosjekt der elevene adapterte  en novelle  ved hjelp av mobilkamera, og lagde noen artige kortfilmer (det var mens videokvaliteten fortsatt var ganske dårlig)


Bolk 14
  • analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier
  • tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster
Kommentar
Jobbe med bilder?
Jobbe med form og innhold i sosiale medier?
I norskfaget bruker vi mye tid på tekster som er fremmede for elevene. Jobber vi med digitale tekster, er vi i et tekstlandskap som elevene oppholder seg i. Mange elever leser og skriver mye mer enn vi tror. Likevel trenger de tekstteori og et metaperspektiv. Nedenfor finner du tre nettforelesninger jeg har laget for elever om digitale tekster blant annet forsøkt sett i et mediehistorisk lys. Ellers er sammensatte tekster gjenganger  til skriftlig eksamen. Det er noe man bør jobbe med gjennom hele året.

Ressurser
Digitale tekster 1 (nettforelesning på Vimeo)
Digitale tekster 2 (nettforelesning på Vimeo)
Digitale tekster 3 (nettforelesning på Vimeo)
Bildeanalyse (NDLA)


Bolk 15
  • gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
  • presentere et utvalg oversatte og originale nordiske tekster
  • lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk
Kommentar

Ressurser
Om den nordiske språkfamilien (NDLA)
Svenske og danske tekster på originalspråket (NDLA, her må man klikke seg "bortover")
Den lille pige med Svovlstikkerne 
Nordiske nettaviser


lørdag, august 16, 2014

(718) Nytt skoleår! Del!

Today, people all over the world are taking advantage of the internet by sharing their work online. But sometimes the law doesn’t make that easy. When you put your work on the internet, it’s automatically copyrighted with “all rights reserved,” restricting other people from sharing, reusing, or remixing it.
But people have been adapting and building upon each other’s work for centuries. Musicians sample beats from each other’s music. Artists create collages from other people’s images. Teachers borrow each other’s activities and lesson plans. Scientists build off of each other’s results to make new discoveries. When all of the great content in the world is locked under All Rights Reserved,what’s left for us to play and build with?
Creative Commons licenses let you take copyright into your own hands, giving others permission in advance to use your creations. When everyone can use a work, everyone benefits from it.

Download our quick and easy guide to the six Creative Commons licenses and hang it in your cubicle. Next time you’re ready to upload a photograph, video, or blog post, consider giving others the ability to create new things from your work.
(Velkommen til nytt skoleår forresten!)

søndag, juni 22, 2014

(717) For eller i mot håndskrift?

I en artikkel i Aftenposten, vises det til forskning som skal vise at håndskrift er gunstig i forhold til innlæring. Jeg regner med at det vil bli tatt til inntekt av motstanderne av tidlig innføring av tastatur i skolen eller at tastaturet mer eller mindre vil overta for håndskriften.
I læreplanen for norsk er håndskrift og tastaturbruk mer eller mindre sidestilt. De skal tilegne seg en funksjonell håndskrift og de skal lære seg å bruke tastatur. Arne Trageton ved Høgskolen Stord/Haugesund mener derimot at håndskriften skaper tapere. Han påstod  i flg. VG at ingen barn vil lære håndskrift om ti år. Det var i 2011, altså er det 7 år til. :-)
i læreplanen står det:
(for 1. og 2. trinn)

  • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm
  • ...
  • skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur
(Etter 4. trinn)
  • skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving
Vi får her en diskusjon som har likner på diskusjonen om hvorvidt man lærer mer av å lese i bøker trykket på papir i forhold til å lese på skjerm.  Diskusjonen minner meg også om kritikken som visstnok Platon kom med, han mente at det å skrive i det hele tatt var negativt for hukommelsen og for evnen til å tilegne seg ny kunnskap.
Norsk skole inkludert høyere utdanning har beveget seg fra å være en "utenatskole" der evnen til å memorere store mengder kunnskap, har gått i retningen av å organisere, bearbeide og dele kunnskap. Det er jo derfor vi i økende grad har hjemmeeksamen, det er derfor vi tillater hjelpemidler på prøver og eksamener.   På mange måter har hukommelsen vår blitt svekket, vi er ikke trent i å memorere. Vi kan verken bibel- eller salmevers,  eller minst 3 vers av nasjonalsangen. 
Papiret eller håndskriften er ikke spesielt velegnet med tanke på oppbevaring, deling eller  søk. Trenger vi håndskriften eller trenger vi papiret? 

onsdag, juni 04, 2014

(716) Trenger vi egentlig eksamen i norsk skriftlig?



  • Trenger vi egentlig skriftlig eksamen i norsk? Fungerer det som et presist og objektivt korrektiv?  Kan det forsvare de store økonomiske og tidsmessige omkostningene som knyttes til eksamensavviklingen? Ida Welhaven Heiberg, avdelingsleder ved Greveskogen vgs. la bildet ovenfor ut på sin Facebookside. Dette er tatt i forbindelse med kursing av sensorer. De har rettet prøveoppgaver, og Utdanningsdirektoratet har på forhånd nøye vurdert hvilke karakterer disse oppgavene "bør" få.

Oppgave 1. Udir: 4, her har sensorene jobbet i grupper og kommet fram til en felles karakter for gruppen. 29 har 4 som Udir. Men hele 22 grupper har høyere eller lavere.
Oppgave 2. Udir: 5, 24 grupper har 5, men hele 31 har høyere eller lavere. Hele 7 grupper ligger to karakterer under.
Oppgave 3A. Udir: 5.8 grupper ligger to karakterer under!  29 grupper ligger over eller under. Dvs.  60% bommer.
Oppgave 3B: Udir gir karakteren 3, her mener det store flertallet (47 av 51 grupper at oppgaven bør få 2
Oppgave 4 Udir gir 2, her mener hele 20 grupper  40% at den er så dårlig at den bør stryke.

Tendensen er at det blir litt "konkurranse å være strengest? Jeg er selv ikke sensor i år, men kjenner alltid et visst ubehag ved å være skriftlig sensor. Det blir litt for mye bingo. Man svelger unna en del kameler, og tenker at det snart er sommerferie.   Ida Welhaven Heiberg skrev et innlegg i Aftenposten ifjor sammen med Tommy Moum. Årets sensorskolering bekrefter det de skrev. Business as usual? Problemet er - hvis man skal jobbe veldig grundig med hver enkelt tekst, tar det urimelig med tid i forhold til betalingen. Dette er overtidsarbeid i den beste forsommertida! Ida og Tommy har flere gode poeng! Et av dem går på klagesensuren. Jeg er enig i det meste av det de skriver, men mitt poeng er jeg ikke ser det store poenget med sentralgitt eksamen i det hele tatt.  




  • Leif Gunnar Wikene, mangeårig rektor på Bergland har fått ganske mye pes for sitt innlegg om pc i skolen. Noen vil ha det til at han nærmest henger ut elever på en skole som har stått fram i Stavanger Aftenblad med ønske om kontroll og begrensning av bruk av IKT. Jeg leser ikke innlegget hans slik. Men det handler om å utvikle en ny type undervisning med utgangspunkt i den rike informasjonstilgangen, det handler om å utvikle nye oppgaver, og - etter hvert nye eksamensformer. Les f.eks. om hvordan bruke Wikipedia som utgangspunkt for å utvikle en mer kildebevisst og kildekritisk holdning.



  • Elevene og noen og enhver trenger å jobbe med teknikker i retning av mindfulness. Som rådgiver møter jeg nesten daglig elever som sliter med stress, dårlig hukommelse, søvnproblemer osv. Noe av det er knyttet til digitale medier. Jeg er overbevist om at det ligger mye å hente i å jobbe med mentale avslapnings- og påloggingsteknikker i klasserommer. Les hva The Guardian skriver om dette.



  • Andre tips fra Guardian?Sjekk:  http://teachers.theguardian.com.
  • Norsklærer og ikke kjøpt boka mi? Bestill på mail, Pris:  250 kroner inkludert porto. Send meg en bestilling før søndag helst! (Se nedenfor)
  • Selv drar jeg til Latinamerika på søndag (nei, skal ikke til Brasil for å se fotball). Det blir med andre ord en sommerpause fra fagbloggen.  God sommer.

fredag, mai 30, 2014

(715) Jeg stemmer nei



Når det gjelder lønn, synes jeg lektorlønna mi er helt ok. Nå var vi heldige som kjøpte hus og eiendom før oljeøkonomien presset prisene i været her i Sør-Rogaland. Så det kan godt være at en lærer på 26 vil se annerledes på det.
Det jeg misliker sterkt med oppgjøret, er binding til arbeidsplassen. Vi skal altså være på skolen 7,5 timer hver dag. Noen er antakelig langt på vei så lenge på skolen uansett, og for dem er det jo ikke noe "problem". Mange av oss har imidlertid satt pris på friheten til å bestemme hvor og når vi skal arbeide. Lederen for KS mente at skolen burde bli mer kollektiv. Det vil si at individualistene skal inn i folden, man skal gjøre mer "likt". Selv om ingen sier det, oppfatter jeg dessuten at det ligger under et element av kontroll.
Da jeg begynte som lærer på Bryne vgs. på begynnelsen av 90-tallet, fikk jeg en rektor som gav meg stor tillit og støtte for å teste ut bruk av informasjonsteknologi i skolen, spesielt i norskfaget. Jeg er veldig takknemlig til Per-Otto Haarr for det. Det betød mye for min profesjonelle utvikling.  Det å gå gi folk tillit og støtte til å gå i ulik retning, er viktig i en kunnskapsorganisasjon. Jeg synes man skal dyrke mangfoldet, utnytte fleksibiliteten som teknologien åpner, og se på andre måter å utvikle skolen som lærende organisasjon på enn å holde dem med lang akademisk utdannelse innesperret på trange arbeidsrom.
Derfor stemmer jeg nei ved lønnsoppgjøret.
(Jeg har problemer å svelge hovedargumentet fra Utdanningsforbundet, de vil ha oss til å godta en dårlig resultat fordi alternativet kunne være  et elendig resultat, "bare se hvordan det gikk med de danske lærerne!".)






torsdag, mai 22, 2014

(714) Blogito, ergo sum

Det hender jeg trekker fram bildet jeg tok i gruvebyen Potosi i Bolivia for et par år side. Det handler om troen på betydningen av utdanning. For dem som ikke kan spansk står det: Et utdannet folk vil alltid være et fritt folk, utdanning er det eneste som kan frelse fra slaveriet.  Flott, ikke sant?


  • Les gjerne om effekten av forelesninger, jeg liker overskriften på artikkelen, de er ikke bare kjedelige, de er også lite effektive.
“Universities were founded in Western Europe in 1050 and lecturing has been the predominant form of teaching ever since,” says biologist Scott Freeman of the University of Washington, Seattle. But many scholars have challenged the “sage on a stage” approach to teaching science, technology, engineering, and math (STEM) courses, arguing that engaging students with questions or group activities is more effective."


  • Odin Hetland Nøsen blogger etter å ha hørt leseforsker Anne Mangen snakke om digital lesing versus lesing på papir. Han er ganske kritisk. Jeg har ikke hørt foredraget av Anne Mangen, men slutter meg i alle fall delvis til Nøsens konklusjon. Han sier:  Papir eller skjerm er en underordnet diskusjon – og samfunnet har allerede valgt skjermen. Derfor må og skal det inn i skolen – og vi må finne den gode måten å gjøre det på."   Nå er det jo slik at skoler faktisk hvert år gjør valg om man skal kjøpe inn bøker, eller om man mener at de digitale læringsressursene  kan erstatte tradisjonelle trykte lærebøker. Her er det jo ikke helt uinteressant om man leser som jeg på to 27 tommers skjermer der jeg kan notere på den ene skjermen og lese på den andre, eller om man sitter med et lite nettbrett på 7  tommer og der en skal svitsje mellom en ebok og f.eks. Evernote. Men ja - samfunnet velger stadig mer informasjon i digital form, vi ønsker informasjon som er vektløs og søkbar, informasjon som kan gjenbrukes og remikses, kommuniseres og deles uavhengig av tid og sted.  



  • Lektor Karl-Eirik Kval skriver om betydningen av utholdenhet på Nrk Ytring. Aftenposten fulgte ham en morgen på jobb og der kun 11 av 27 elever gadd stille presis til første økt. Han har så skrevet en bok, og følger opp med sine ytringer om betydningen av utholdenhet. Konklusjonen hans er: 
"Ansvar for egen læring må snarest kastes på historiens skraphaug. Innsats i timen gjennom skoleåret må telle på standpunktkarakteren. Og ikke minst må datamaskinbruken reduseres til et håndterbart nivå. Nå." 

  •  Jeg er usikker på hva slags skole han ønsker seg. Jeg er usikker på hva han tenker på når han sier at bruk av IKT skal reduseres til et "håndterbart nivå". Men ja - utholdenhet er viktig for den som skal utvikle ferdigheter.
Kollega Jørn: Blogito, ergo sum





onsdag, mai 14, 2014

(713) Er vi fleksible? Og om ondartede svulster




  • Kjetil Rekdal tar til motmæle mot rigide fraværsregler i Oslo-skolen fordi elever ikke får tilstrekkelig med permisjon selv om de er toppidrettsutøvere. Jeg har lenge interessert meg for toppidrettsutøvere. En del av dem har lært seg ferdigheter som de overfører til skole og arbeid, evnen til å fokusere, jobbe med blodsmaken i munnen, sette kortsiktige og langsiktige mål osv. Det andre paradokset i denne situasjonen er at man i Oslo-skolen innfører noe som virker ganske rigid. Det kan virke som at målet er å ramme dem som i tide og utide tar ungene ut av skolen. Samtidig har vi en teknologi som til de grader gjør det mulig å skreddersy  og tilpasse opplæring og skole. One size doesn't fit all. Hvorfor spør man seg ikke, hvordan kan vi maksimalt legge tilrette og bruke all tilgjengelig teknologi for at Dansetrine og Golfper både kan utvikle sine idrettslige talenter og å holde tritt faglig?




  • Rogalands avis skrev om PC i skolen og brukte uttrykket  "Ondartet svulst", altså noe i retning av død og fordervelse. Utgangspunktet var intervju med noen lærere og elever ved Vågen vgs. Nå skal ikke jeg polemisere over dette. Jeg skal heller ikke polemisere over elever som kanskje tenker de hadde prestert bedre hvis de ikke hadde hatt tilgang til digitale fristelser. Jeg har skrevet om digital detox tidligere. Det er lite fruktbart å rope på enkle løsninger her. I boka Grunnleggende digitale ferdigheter nevner jeg Howard Rheingold (s. 134).  Han har  jeg har fulgt med interesse i mange år.  I slutten av mars hadde han et interessant innlegg der han skriver om god praksis i klasserommet.  Han skriver der om hvordan lærere bruker sosiale medier med elevene i en form for metarefleksjon, det handler om å erfare og reflektere over hvordan vi vet at vi vet, hvordan vi kommer fram til kunnskap og erkjennelse.  Det kan høres filosofisk og høyttravende ut, men ta gjerne en kikk på artikkelen. Den gav meg inspirasjon til å se på hvordan jeg kan utvikle min egen klasseromspraksis. Les forøvrig gjerne boka til Rheingold,Net Smart. Den ligger som 
 pdf på nettet.

  • I forlengelse av dette, Finland og USA har visstnok like mye ADHD, bare at man i USA bruker mye mer medikamenter, og at det kan se ut som at medikamenter mister virkningen etter en tid. Det høres jo enkelt ut, elevene trenger piller - så roer de seg ned. Det man da forsker på i flg New York Times er bruk av avslapning og mindfulness-liknende teknikker. Det er et stort behov for å jobbe bevisst med konsentrasjon, ro, pomodoroteknikker m.m. Ja, vi trenger en av og på knapp, men den må være i vårt eget hode.


  • Ukas lystlesing! Inspirert av A-magasinet lastet jeg ned Marching Powder. I Lonely Planet som jeg kjøpte da jeg dro til Bolivia for et pa år siden advarte man mot noe som visstnok skulle være en av de mest populære turistatraksjonene i La Paz, fengslet San Pedro. Boka Marching Powder forteller meg at her gikk jeg glipp av mye. Ok, ny tur må planlegges.
  • Siden vi er i Bolivia, og siden vi har snakket om detox og sosiale medier, jeg lar meg fascinere av hvordan sosiale medier kan brukes, i dette tilfellet av aymaraindianere som brukte sosiale medier for å mobilisere om sitt eget språk som naturlig nok trues av spansk.
  • I dag fikk jeg beskjed om at også Rogaland i regi av fylkesbiblioteket skal innlemmes i en ebokordning. For elevene i videregående skole i Rogaland vil det si at de får tilgang til et "felles" ebok-bibliotek med en pool av ebøker. Bra!