lørdag, desember 01, 2018

Er ordningen med forberedelseshefte en god ide? Gjelder NOR1405, NOR1410 og NOR1049 høsten 2018

Elever med såkalt kort botid i Norge som ønsker å ta norskeksamen for å få studiekompetanse, får en dag før selve eksamenen et forberedelseshefte. I det øyeblikket man får heftet (kl. 0900) vil man selvfølgelig studere de ulike tekstene for å forstå dem best mulig, men man vil også forsøke å gjette seg fram til hva slags eksamensoppgaver man eventuelt kan få. For dem som ikke vet det, så har man en "ordforklaringsoppgave" som tar utgangspunkt i én av tekstene. Jeg vil hevde at rutinerte norsklærere ofte vil kunne gjette seg fram til hvilken tekst og i alle fall noen av orda som skal forklares.
Jeg har praktisert at jeg går gjennom tekstene først på egenhånd, og så møter elevene mine og går gjennom tekstene.
Jeg synes vel ikke høsteksamenen har var "like god" som ved våreksamenen i 2018.  I tillegg til ordforklaringen får man valg mellom to kortsvar (250 ord). De langt fleste har valgt  en reklameanalyse ved høsteksamenen 2018. Her opplever jeg at noen leverer en reklameanalyse som jeg har en følelse av er skrevet på forhånd og i stor grad og som språklig sett er mye bedre enn ordforklaringene. At noen limer inn likt og ulikt og til dels litt ukritisk er en annen sak.
Langsvaret byr også på utfordringer. De fleste velger i høst oppgave 3 som omhandler grunner til at ungdom bruker ord fra andre språk og ulike forkortelser på sosiale medier. Her vil mange parafrasere teksten som står i forberedelsesheftet.  Så vil mange ha en relativt kort "vurderingsdel".
En tidligere elev fortalte om sin skuffelse over dårlig eksamensresultat. Hun synes det var urettferdig med elever som kom til eksamen med "ferdige" og retta tekster som de kunne "lime inn".  Nå er det selvsagt ikke en strategi som alltid vil fungere. Noen ganger ser jeg at de har tekster eller i alle fall passasjer som er "perfekte", men som likevel ikke slår ut på plagieringskontrollen. Jeg er usikker på om den slår ut på tekster som andre har levert (som gjerne har fått samme hjelp), eller om plagieringskontrollen kun slår ut på tekster som er publisert tidligere.
Jeg ønsker ikke en vanskeligere prøve, men jeg har en følelse av at noen får ganske mye hjelp, og at de lettere kommer til en bedre karakter enn dem som strever uten mye hjelp. Er det en god ide med forberedelseshefte? Eller - bør man lage oppgaver som de får "rett i fanget" på eksamensdagen. Jeg heller mot det siste. Så får man heller lage oppgaver som tar utgangspunkt i noe enklere tekster.



torsdag, juli 05, 2018

Fra 1 til 6, er eksamen bingo?

Eleven/privatisten har klagerett hvis de får en eksamenskarakter som de mener er urimelig streng. Mange vil da klage i håp om at nye sensorer vil finne karakteren som er satt for urimelig.  Men de fleste vil ikke oppleve det som Marie Ulven opplevde ved vårens hovedmålseksamen, hun gikk fra karakteren 1 til karakteren 6 slik det står i Aftenposten i dag. Den nye karakteren settes ikke uavhengig av den forrige karakteren som er satt. Klagesensorene skal vurdere om karakteren er urimelig (snill eller streng). Så vidt jeg har oversikt vil da ca 80% av karakterene ikke endres etter ny vurdering. Ca 1% vil gå ned, og ca 20% vil gå opp.
Jeg får ofte spørsmål av skuffede elever om de bør klage. Har de fått stryk, så har de ikke noe å tape. De får da ny vurdering med begrunnelse. Når det gjelder de andre, så er det en viss risiko. Skal jeg gi et skikkelig velbegrunnet råd, er det tidkrevende. Jeg må jobbe meg inn i eksamensoppgavene, og jeg må lese elevens tekst grundig og flere ganger.  Det er ikke alltid jeg synes jeg har tid til dette. Slik vil det nok være, noen  får gode råd fra faglærer, men mange er overlatt til seg selv når det gjelder om "det er lurt" å klage.
Jeg har vært sensor i mange år. Utdanningsdirektoratet bruker mye ressurser på å skolere sensorer, men likefullt er det relativt ofte sprik når to sensorer som har vurdert den samme teksten kommer sammen og skal sammenlikne sine karakterer. Problemet er at det handler om skjønn. Det er ikke nok å telle komma- eller andre typer skrivefeil.  Jeg legger ved vurderingsskjemaet som sensorene brukte ved hovedmålseksamen her.  Det er mange punkter, noen punkter på på formelle ferdigheter, andre punkter går på om du har svart på oppgavene (kortsvar + langsvar). Så skal vi ende opp med en karakter ut i fra en "samlet vurdering". Noen teksttyper er ekstra vanskelig å vurdere, jeg tenker da på de såkalte kreative tekstene. Her er det ofte sprik!
Samlet vurdering av kort­svar og langsvar


Samlet sett viser elevsvaret

lav kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
nokså god kompetanse i faget
eller
god kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
meget god kompetanse i faget eller
framifrå kompetanse i faget

Karakterforslag:


Noen elever vil være uheldige, og få to "strenge" sensorer, mens andre eksamenskandidater får sensorer som med lys og lykter leter etter de gode kvalitetene og er ikke opptatt av å  lete etter "feil".  Det er lærere som vurderer, de har sine ideer om hva en god tekst er.  De har et visst tidspress på seg før sensurmøtet, og på dette møtet  skal en gå gjennom opptil 200 besvarelser.  Jeg tror de aller fleste gjør dette samvittighetsfullt og skikkelig, men nok en gang, tida er knapp. Hvis man har avvik på 30% av besvarelsene, vil det si opptil 60 besvarelser. Bruker man 10 minutter på hvert avvik, trenger man opptil 10 klokketimer. Det har man ikke tid til. Og man har heller ikke tid til å skrive en samlet begrunnelse. Det at opptil hver femte besvarelse vurderes av klagesensorene som enten urimelig snill eller urimelig streng, forteller at denne karakterfastsettinga  er noe tilfeldig som et resultat av det jeg har nevnt ovenfor. Er det sikkert at systemet vi har med sentralgitt eksamen er rett bruk av tid og penger? Forteller eksamen sannheten om elevens samlede kompetanse?

onsdag, mars 14, 2018

Om dybdelæring og Sameblod


Dybdelæring
Det høres jo bra ut at man fra  2020 skal lære i dybden. Jeg har vært på kurs i 2. fremmedspråk med tanke på revisjon av læreplaner, men problemet er at man ikke tenker å gjøre et vesentlig grep,  at man gir elevene og lærerne rett og slett flere timer til å lære tysk, fransk, spansk, kinesisk eller hvilket fremmedspråk det måtte være. Jeg tror ikke at problemet for språklæringen er kompetansemålene. Det er for mange fag, det er fagtrengsel når f.eks. en elev i VG2/Vg3 studiespesialiserende har 6 (eventuelt 7) fag. Hadde han/hun gått på en engelsk skole, ville eleven antakelig hatt bare tre.

Sameblod!
Jeg har opp gjennom åra ofte ofte brukt  Veiviseren i forbindelse med filmanalyse. Da Kautokeinoopprøret kom syntes jeg den egnet seg bra til å belyse samisk historie. Nå kan det være at filmen Sameblod avløser begge disse filmene. Den går dypere inn i spørsmålet om identitet og språk.
Filmen belyser synet på samene på 1930-tallet. Den viser hvordan ei jente velger vekk sin samiske identitet. Jeg har blant annet vist den for minoritetsspråklige elever, og filmen får fram på en fantastisk måte skammen Elle-Marja følte over å være same.  Se filmarket som er laget til filmen.



Vurdering av muntlig framføring minoritetsspråklige

I likhet med de siste åra har jeg flere grupper med minoritetsspråklige. De skal nå ha framføring, og de har fått skjemaet som jeg har kopiert inn nedenfor. En utfordring er at det ofte blir en del klipp og lim. Jobben da er å få til en samtale i etterkant av presentasjonen der de skal forklare og utdype.  I juni skal jeg for første gang få sensurere gamle NOR1049 - nå NOR1405. Det ser jeg fram til!
Jeg hadde litt trøbbel med formateringen av tabellen nedenfor, men du finner dokumentet her hvis du er nysgjerrig på ordene som mangler. :-)

Kriterier for karaktersetting ved muntlige presentasjoner minoritetsspråklige

Tempo, trykk
Du tar pauser der det passer og snakker ikke for fort og ikke for langsomt. Du legger trykk på viktige ord og sekvenser.
Språkføring
Du uttrykker deg tydelig og presist.
Du unngår pauselyder (æ…., ehh….)
Du varierer språket.
Du har tydelig uttale uten  sterk aksent
Grammatikk
Du kan ha en god presentasjon selv om grammatikken ikke er 100% rett og du kan ha noen feil. Men du bør ha rimelig god kontroll på språkregler og snakke såpass riktig at det ikke forstyrrer kommunikasjonen.
Tidsbruk
Du har beregnet tida godt, og er ferdig når du skal.
Kroppsspråk
Du står ledig og avslappet.
Du bruker kroppsspråket for å understreke det du sier.
Blikk
Du er ubundet av manus og ser på publikum
Engasjement
Du virker engasjert i det du selv snakker om.
Troverdighet og forståelse
Du overbeviser oss om at du har laget teksten selv og ikke kopiert den fra nettet. Du gir uttrykk for forståelse og egne refleksjoner og vurderinger.
Hjelpemidler/
Du bruker hjelpemidler (powerpoint)  på en måte som fremhever, levendegjør eller letter formidlingen av budskapet.
Innhold
God struktur, dvs. klar innledning der du presenterer foredraget/innlegget ditt.
Hoveddel med logisk overgang mellom hovedpunktene. Rød tråd i presentasjonen.
Ryddig og oppsummerende avslutning
Kildebruk
Du bruker flere informasjonskilder på en selvstendig måte. Presentasjonen din skal ikke bare være “klipp og lim”.
Kildevalget er velbegrunnet og relevant.
Du viser fortløpende til kildene du har brukt.
Alle kilder er oppgitt
Gjennomføring og planlegging
Du har levert manus og powerpoint i tide i forhold til tidsfristene du har fått.
Fagsamtale
Du forstår spørsmålene du får, og du svarer utfyllende og presist. Du kan forklare og utdype ord og uttrykk du har brukt i teksten. Samtalen vil ofte avklare om du i  for stor grad har kopiert tekst, og om du har egne refleksjoner og tanker om stoffet du har presentert.

mandag, desember 04, 2017

Norsk på 30 dager. En håndbok for elever og privatister som tar faget norsk. Nå nedsatt pris!

Jeg startet revisjonen av boka Norsk på 30 dager i sommer da jeg så at det minket på lageret.  Jeg har gjort mange endringer, forhåpentligvis til det bedre, og ettersom jeg fra og med 2. utgaven også har hatt minoritetsspråklige i tankene, fikk jeg med litt stoff i forhold læreplanen deres (NOR1405) som kom nå i august. Det som jeg jobber med nå fremover, er å fornye og utvide, er nettleksjonene.
3. utgaven er nå i salg.



Norsk på 30 dager (3. utgave).
ISBN 978-82-93474-07-4
Pris 289. (+eventuell frakt) ved direkte kjøp fra Sporisand forlag
-->
Nedsatt pris: 199.- inkludert frakt (gjelder inntil videre)


Hvordan jobbe smart og effektivt med norskfaget i videregående skole? Denne boka inneholder forslag til en plan der man kan jobbe seg gjennom faget på 30 dager. Til boka er det utarbeidet en rekke nettforelesninger som er spesielt nyttig for den som jobber på egenhånd eller skal repetere fagstoff.

Forfatteren viser hvordan man best mulig kan forberede seg på både skriftlig og muntlig eksamen, og tar blant annet for seg leselister, sidemål, fordypningsemnet og mye annet en skal ha oversikt over som elev eller privatist i norskfaget.



En viktig del av boka går på studieteknikk og gode digitale verktøy ettersom det er grunnleggende for et godt resultat også i norskfaget.
-->

torsdag, oktober 12, 2017

Eg høyrer heime i livet - dikt og fotografi

I dag kom diktsamlinga Eg høyrer heime i livet frå trykkeriet. Det er eit samarbeid med ho eg er gift med. Eg  bidreg med bilete, og Heidi har skrive tekstane. Dette er tredje gongen me forsøker oss.  Då er det jo greit med eige forlag: Sporisand forlag.



ISBN: 978-82-93474-06-7

--> Pris: 270.- (+ eventuell porto)Bestilling: send gjerne ein mail.

fredag, august 18, 2017

Slutt med NOR1049

De siste årene har jeg på kveldstid undervist minoritetsspråklige elever som har gått opp til eksamen etter læreplanen med kode NOR1049. Ved eksamenen våren 2017 hadde jeg en følelse av sensorene var ganske "lempelige" sammenliknet med året før. Denne læreplanen går nå ut i følge Udir. Dette er for elever med såkalt kort botid. På nettsida til Udir er botid forklart som "de åra man har bodd i Norge i opplæringspliktig alder".  Vil det si at voksne flyktninger og andre innvandrere som ankommer Norge i voksen alder da vil falle inn under begrepet "kort botid"? Det synes jeg absolutt virker veldig fornuftig med mindre man ønsker å blokkere voksne flyktninger fra å få studiekompetanse. Den reelle botiden forteller ikke om deres muligheter til å tilegne seg norsk.
Læreplanen de nå skal følge, heter NOR9-03 og eksamenskoden vil da være NOR1405 for norsk skriftlig.

§ 4A-3 er interessant her.

Dei som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring for vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men som ikkje får godkjent opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Noreg, har òg rett til vidaregåande opplæring for vaksne. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett.

Ellers forstår jeg det slik at elevene det gjelder skal ha enkeltvedtak om "særskilt språkopplæring". Jeg antar at det er vil si at de får et norskkurs tilpasset dem med vekt på trening av språklige ferdigheter.
Les ellers hva Dag Fjæstad skriver om dette.
Hva så med dem som ikke får enkeltvedtak, og som må ta ordinær eksamen (for "norske")? Jeg har vært sensor i mange år, men har vel ikke egentlig vært borti besvarelser der jeg mistenker at kandidaten har vært minoritetsspråklig. Jeg har forsøkt å fiske ut av andre sensorer hvor mye trekk en fremmedspråklig vil få fordi han/hun vil gjøre en del feil? Svaret har selvsagt vært at det kan man ikke si noe generelt om, men at det viktige er om man kommuniserer, om man forstår oppgaven, at man svarer relevant osv. 







søndag, juli 16, 2017

Har fraværet virkelig gått ned 40%?

Fraværet er redusert med 40%?
Jeg kan ikke dy meg for å skrive litt om fraværsreglene, men det kan kanskje være greit å starte med mitt utgangspunkt som er Bryne vgs. I følge Aftenposten hadde elevene på min skole i snitt 4 dager og 15 timer  fravær før ordningen ble innført (skoleåret 15/16) og 3 dager og 9 timer fravær i snitt i skoleåret 2016/17. Det er jo en nedgang. Fordeler vi fraværet på 180 skoledager og regner om timefraværet til dager, får vi følgende tall:
2015/2016 - 6/180 - 3,3% fravær - eller - likeså interessant 96,7% tilstedeværelse. Hvis tallene stemmer, synes jeg vi kan snakke om en høy grad av tilstedeværelse - FØR ordningen ble innført
2016/2017 - 4,3/180 = 2,4%. Tilstedeværelsen blir da 97,6% - selvsagt enda bedre, men bare litt. Men jeg kunne selvsagt presentert dette på en annen måte. Går vi fra 3,3% til 2,4 % kan vi snakke om reduksjon på 33% /1,1/3,3). For meg blir det likefullt misvisende. Det er et forsøk å fremstille det som en politisk seier. Det er forholdsvis marginalt når man ser skoleåret under ett.
Jeg skal ikke bortforklare at det er en reduksjon. Dessuten vil jeg anta at fokus på fraværsreglene, har ført til at en del lærere har skjerpet seg. Jeg vil anta at det føres mer fravær enn tidligere.
Når jeg har klikket meg gjennom de ulike skolene, er det ikke uventet en nedgang på de fleste (alle?) skolene. Samtidig overrasker det meg ikke at skoler der man har høye inntakskrav og antakelig spesielt motiverte elever i utgangspunktet hadde og har  et svært lavt fravær mens f. eks. en del østkantskoler i Oslo har høyt fravær som de også gledelig nok har fått ned.
Hvis jeg skal gå til mitt eget klasserom, så vil jeg si på generell basis at for de fleste av mine elever har fraværet aldri vært et problem. De fleste (på idrett, studspes. og påbygg) kommer til timene mine. Det forteller jo statistikken også på generell basis. Jeg har alltid hatt noen elever som sliter med psykiske eller fysiske plager. Hvor mye tilstedeværelse kan man regne med hvis man har en elev med ME eller alvorlig depresjon? Jeg har en elev spesielt i tankene. Vedkommende hadde høyt fravær, men hvilken prestasjon at vedkommende kom så mye som han/hun gjorde. En beundringsverdig prestasjon.
Hvis min skole har 2,4 prosent fravær, hvor mye skyldes det elever med ulike kroniske plager?

Jeg tror det er en fordel for elever å være tilstede. Stort sett. For de fleste.  Det ville være overraskende hvis jeg sa noe annet. Er man i klasserommet, så risikerer man å få med seg litt eller kanskje mye rent faglig, men fremfor alt - man deltar i en viktig sosial arena som jeg tror det er viktig å ikke gå glipp av. Man behøver ikke å ha sett Skam for å tenke det.
Noen velger en annen vei, og trenger fleksible løsninger.  Slike ordninger som nå tres  ned over hodene på den enkelte rektor, er rigide og alt annet enn fleksible. Jeg tenker på en elev jeg hadde som jeg sjelden så fordi han stort sett lå i en eller annen treningsleir et eller annet sted i Europa.  Men han fikk sin master til slutt, og jobber som miljørådgiver i et stort oljeselskap.
Vi må ha ordninger som gjør at fysisk tilstedeværelse ikke er alfa og omega alltid for alle. Jeg mener f. eks. at alle elever i vgs. burde ta minst ett fag på nett.

Litt om observasjoner dette året.
Elevene løper til lege for den minste ting. De betaler 2-300 kroner for legeerklæringer som er fullstendig intetsigende.
Elev NN har vært hos meg og fortalt at hun har vært syk i forrige uke. 
Javel, er det "dokumentert" fravær?  Hvorfor ikke la dem stikke innom helsesøster?
Det strategiske fraværet på prøver er der fortsatt. Vi kjører  "oppsamlingsprøver" i bøtter og spann.
Mai-fraværet er omtrent som før. En del elever har samlet opp sin kvote med tanke på russefeiring osv.
Kanskje noen skulker litt mindre enn de gjorde før?
Elevene er altså tilstede stort sett - rent fysisk - med kroppene sine. Men mange er for lite påkobla mentalt. Det har ikke blitt bedre.
Vi må heller ikke være så opptatt av å føre fravær og sende varselbrev at vi mister fokus på dem med svært lav grad av indre motivasjon, og dem som virkelig sliter på den ene eller andre måten.

Det største fraværet er Udir og skolene selv ansvarlige for - ikke elevene. Fra begynnelsen av mai og ut skoleåret er det enormt med timer og dager som går vekk som følge av heldagsprøver, lesedager, eksamener osv. Jeg hadde min siste undervisningstime 6. juni. Undervisningen er i mai/juni til dels på et lavbluss. I juni legges mye av undervisningen fullstendig ned (spesielt på studieforberedende) som følge av at lærerne sendes rundt på ulike skoler som sensorer og fordi man selv skal avholde muntlig eksamen for egne elever. For å være ærlig så er jo det deilig. Hvem liker ikke noen rolige dager i mai/juni? Men det blir litt hyklersk hvis man sier at man er så veldig opptatt av fraværet til elevene?