torsdag, mars 28, 2019

Samfunnskunnskap i innføringsklasser og norsk for yrkesfag

Dette året har jeg en tredjedel av stillingen i voksenopplæring, en tredjedel i innføringsklasse og en tredjedel ordinære elever. Dvs. det er litt mer enn det - så en hyggelig avspasering venter til høsten.
Nytt for meg er innføringselever. Det er to grupper med likt ulikt nivå. Elevene kommer fra i fra elleve land, og er i alderen 16-23. Vi bruker en læreplan utarbeidet av Hordaland fylkeskommune, og vi bruker Grip-bøkene utgitt av Fagbokforlaget. Jeg er ikke spesielt fornøyd med de bøkene, og må lage mye opplegg selv. Grunnen er delvis at bøkene ikke dekker læreplanen jeg skal forholde meg til. I tillegg kommer hvordan de  presenterer det faglige stoffet. Nå er jeg vant til å lage opplegg selv, så det gjør ikke så veldig mye. Neste år vurderer jeg å bruke ordinære lærebøker i samfunnskunnskap for de mest avanserte elevene.
På kveldstid har jeg en stor gruppe i norsk for yrkesfag, 24 av 30 er minoritetsspråklige. De fleste har vært i Norge rundt 3 år, noen betraktelig lenger selv om norskferdighetene ikke behøver å være proporsjonale med lengden på tida i Norge.  Planen min ligger her. Jeg har ambisjoner å  lage noen nettleksjoner til støtte, men har foreløpig bare rukket å lage en (om dikt).
Studieforberedende norsk i voksenopplæringa har jeg hatt ganske mange ganger, og liker det godt. Jeg har blant annet produsert en del nettressurser som jeg bruker der det passer. Planen min ligger her.
Dagene er ganske heseblesende, og etter påske er en rad med kvelder med muntlig eksamen for privatister og skriftlig sensur av minoritetsspråklige (NOR1405/1410), men når stresset er som verst, kan jeg tenke på sykkelturen jeg hadde langs El Camino i Nord-Spania tidligere i høst.



lørdag, desember 01, 2018

Er ordningen med forberedelseshefte en god ide? Gjelder NOR1405, NOR1410 og NOR1049 høsten 2018

Elever med såkalt kort botid i Norge som ønsker å ta norskeksamen for å få studiekompetanse, får en dag før selve eksamenen et forberedelseshefte. I det øyeblikket man får heftet (kl. 0900) vil man selvfølgelig studere de ulike tekstene for å forstå dem best mulig, men man vil også forsøke å gjette seg fram til hva slags eksamensoppgaver man eventuelt kan få. For dem som ikke vet det, så har man en "ordforklaringsoppgave" som tar utgangspunkt i én av tekstene. Jeg vil hevde at rutinerte norsklærere ofte vil kunne gjette seg fram til hvilken tekst og i alle fall noen av orda som skal forklares.
Jeg har praktisert at jeg går gjennom tekstene først på egenhånd, og så møter elevene mine og går gjennom tekstene.
Jeg synes vel ikke høsteksamenen har var "like god" som ved våreksamenen i 2018.  I tillegg til ordforklaringen får man valg mellom to kortsvar (250 ord). De langt fleste har valgt  en reklameanalyse ved høsteksamenen 2018. Her opplever jeg at noen leverer en reklameanalyse som jeg har en følelse av er skrevet på forhånd og i stor grad og som språklig sett er mye bedre enn ordforklaringene. At noen limer inn likt og ulikt og til dels litt ukritisk er en annen sak.
Langsvaret byr også på utfordringer. De fleste velger i høst oppgave 3 som omhandler grunner til at ungdom bruker ord fra andre språk og ulike forkortelser på sosiale medier. Her vil mange parafrasere teksten som står i forberedelsesheftet.  Så vil mange ha en relativt kort "vurderingsdel".
En tidligere elev fortalte om sin skuffelse over dårlig eksamensresultat. Hun synes det var urettferdig med elever som kom til eksamen med "ferdige" og retta tekster som de kunne "lime inn".  Nå er det selvsagt ikke en strategi som alltid vil fungere. Noen ganger ser jeg at de har tekster eller i alle fall passasjer som er "perfekte", men som likevel ikke slår ut på plagieringskontrollen. Jeg er usikker på om den slår ut på tekster som andre har levert (som gjerne har fått samme hjelp), eller om plagieringskontrollen kun slår ut på tekster som er publisert tidligere.
Jeg ønsker ikke en vanskeligere prøve, men jeg har en følelse av at noen får ganske mye hjelp, og at de lettere kommer til en bedre karakter enn dem som strever uten mye hjelp. Er det en god ide med forberedelseshefte? Eller - bør man lage oppgaver som de får "rett i fanget" på eksamensdagen. Jeg heller mot det siste. Så får man heller lage oppgaver som tar utgangspunkt i noe enklere tekster.



torsdag, juli 05, 2018

Fra 1 til 6, er eksamen bingo?

Eleven/privatisten har klagerett hvis de får en eksamenskarakter som de mener er urimelig streng. Mange vil da klage i håp om at nye sensorer vil finne karakteren som er satt for urimelig.  Men de fleste vil ikke oppleve det som Marie Ulven opplevde ved vårens hovedmålseksamen, hun gikk fra karakteren 1 til karakteren 6 slik det står i Aftenposten i dag. Den nye karakteren settes ikke uavhengig av den forrige karakteren som er satt. Klagesensorene skal vurdere om karakteren er urimelig (snill eller streng). Så vidt jeg har oversikt vil da ca 80% av karakterene ikke endres etter ny vurdering. Ca 1% vil gå ned, og ca 20% vil gå opp.
Jeg får ofte spørsmål av skuffede elever om de bør klage. Har de fått stryk, så har de ikke noe å tape. De får da ny vurdering med begrunnelse. Når det gjelder de andre, så er det en viss risiko. Skal jeg gi et skikkelig velbegrunnet råd, er det tidkrevende. Jeg må jobbe meg inn i eksamensoppgavene, og jeg må lese elevens tekst grundig og flere ganger.  Det er ikke alltid jeg synes jeg har tid til dette. Slik vil det nok være, noen  får gode råd fra faglærer, men mange er overlatt til seg selv når det gjelder om "det er lurt" å klage.
Jeg har vært sensor i mange år. Utdanningsdirektoratet bruker mye ressurser på å skolere sensorer, men likefullt er det relativt ofte sprik når to sensorer som har vurdert den samme teksten kommer sammen og skal sammenlikne sine karakterer. Problemet er at det handler om skjønn. Det er ikke nok å telle komma- eller andre typer skrivefeil.  Jeg legger ved vurderingsskjemaet som sensorene brukte ved hovedmålseksamen her.  Det er mange punkter, noen punkter på på formelle ferdigheter, andre punkter går på om du har svart på oppgavene (kortsvar + langsvar). Så skal vi ende opp med en karakter ut i fra en "samlet vurdering". Noen teksttyper er ekstra vanskelig å vurdere, jeg tenker da på de såkalte kreative tekstene. Her er det ofte sprik!
Samlet vurdering av kort­svar og langsvar


Samlet sett viser elevsvaret

lav kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
nokså god kompetanse i faget
eller
god kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
meget god kompetanse i faget eller
framifrå kompetanse i faget

Karakterforslag:


Noen elever vil være uheldige, og få to "strenge" sensorer, mens andre eksamenskandidater får sensorer som med lys og lykter leter etter de gode kvalitetene og er ikke opptatt av å  lete etter "feil".  Det er lærere som vurderer, de har sine ideer om hva en god tekst er.  De har et visst tidspress på seg før sensurmøtet, og på dette møtet  skal en gå gjennom opptil 200 besvarelser.  Jeg tror de aller fleste gjør dette samvittighetsfullt og skikkelig, men nok en gang, tida er knapp. Hvis man har avvik på 30% av besvarelsene, vil det si opptil 60 besvarelser. Bruker man 10 minutter på hvert avvik, trenger man opptil 10 klokketimer. Det har man ikke tid til. Og man har heller ikke tid til å skrive en samlet begrunnelse. Det at opptil hver femte besvarelse vurderes av klagesensorene som enten urimelig snill eller urimelig streng, forteller at denne karakterfastsettinga  er noe tilfeldig som et resultat av det jeg har nevnt ovenfor. Er det sikkert at systemet vi har med sentralgitt eksamen er rett bruk av tid og penger? Forteller eksamen sannheten om elevens samlede kompetanse?

onsdag, mars 14, 2018

Om dybdelæring og Sameblod


Dybdelæring
Det høres jo bra ut at man fra  2020 skal lære i dybden. Jeg har vært på kurs i 2. fremmedspråk med tanke på revisjon av læreplaner, men problemet er at man ikke tenker å gjøre et vesentlig grep,  at man gir elevene og lærerne rett og slett flere timer til å lære tysk, fransk, spansk, kinesisk eller hvilket fremmedspråk det måtte være. Jeg tror ikke at problemet for språklæringen er kompetansemålene. Det er for mange fag, det er fagtrengsel når f.eks. en elev i VG2/Vg3 studiespesialiserende har 6 (eventuelt 7) fag. Hadde han/hun gått på en engelsk skole, ville eleven antakelig hatt bare tre.

Sameblod!
Jeg har opp gjennom åra ofte ofte brukt  Veiviseren i forbindelse med filmanalyse. Da Kautokeinoopprøret kom syntes jeg den egnet seg bra til å belyse samisk historie. Nå kan det være at filmen Sameblod avløser begge disse filmene. Den går dypere inn i spørsmålet om identitet og språk.
Filmen belyser synet på samene på 1930-tallet. Den viser hvordan ei jente velger vekk sin samiske identitet. Jeg har blant annet vist den for minoritetsspråklige elever, og filmen får fram på en fantastisk måte skammen Elle-Marja følte over å være same.  Se filmarket som er laget til filmen.



Vurdering av muntlig framføring minoritetsspråklige

I likhet med de siste åra har jeg flere grupper med minoritetsspråklige. De skal nå ha framføring, og de har fått skjemaet som jeg har kopiert inn nedenfor. En utfordring er at det ofte blir en del klipp og lim. Jobben da er å få til en samtale i etterkant av presentasjonen der de skal forklare og utdype.  I juni skal jeg for første gang få sensurere gamle NOR1049 - nå NOR1405. Det ser jeg fram til!
Jeg hadde litt trøbbel med formateringen av tabellen nedenfor, men du finner dokumentet her hvis du er nysgjerrig på ordene som mangler. :-)

Kriterier for karaktersetting ved muntlige presentasjoner minoritetsspråklige

Tempo, trykk
Du tar pauser der det passer og snakker ikke for fort og ikke for langsomt. Du legger trykk på viktige ord og sekvenser.
Språkføring
Du uttrykker deg tydelig og presist.
Du unngår pauselyder (æ…., ehh….)
Du varierer språket.
Du har tydelig uttale uten  sterk aksent
Grammatikk
Du kan ha en god presentasjon selv om grammatikken ikke er 100% rett og du kan ha noen feil. Men du bør ha rimelig god kontroll på språkregler og snakke såpass riktig at det ikke forstyrrer kommunikasjonen.
Tidsbruk
Du har beregnet tida godt, og er ferdig når du skal.
Kroppsspråk
Du står ledig og avslappet.
Du bruker kroppsspråket for å understreke det du sier.
Blikk
Du er ubundet av manus og ser på publikum
Engasjement
Du virker engasjert i det du selv snakker om.
Troverdighet og forståelse
Du overbeviser oss om at du har laget teksten selv og ikke kopiert den fra nettet. Du gir uttrykk for forståelse og egne refleksjoner og vurderinger.
Hjelpemidler/
Du bruker hjelpemidler (powerpoint)  på en måte som fremhever, levendegjør eller letter formidlingen av budskapet.
Innhold
God struktur, dvs. klar innledning der du presenterer foredraget/innlegget ditt.
Hoveddel med logisk overgang mellom hovedpunktene. Rød tråd i presentasjonen.
Ryddig og oppsummerende avslutning
Kildebruk
Du bruker flere informasjonskilder på en selvstendig måte. Presentasjonen din skal ikke bare være “klipp og lim”.
Kildevalget er velbegrunnet og relevant.
Du viser fortløpende til kildene du har brukt.
Alle kilder er oppgitt
Gjennomføring og planlegging
Du har levert manus og powerpoint i tide i forhold til tidsfristene du har fått.
Fagsamtale
Du forstår spørsmålene du får, og du svarer utfyllende og presist. Du kan forklare og utdype ord og uttrykk du har brukt i teksten. Samtalen vil ofte avklare om du i  for stor grad har kopiert tekst, og om du har egne refleksjoner og tanker om stoffet du har presentert.

mandag, desember 04, 2017

Norsk på 30 dager. En håndbok for elever og privatister som tar faget norsk. Nå nedsatt pris!

Jeg startet revisjonen av boka Norsk på 30 dager i sommer da jeg så at det minket på lageret.  Jeg har gjort mange endringer, forhåpentligvis til det bedre, og ettersom jeg fra og med 2. utgaven også har hatt minoritetsspråklige i tankene, fikk jeg med litt stoff i forhold læreplanen deres (NOR1405) som kom nå i august. Det som jeg jobber med nå fremover, er å fornye og utvide, er nettleksjonene.
3. utgaven er nå i salg.



Norsk på 30 dager (3. utgave).
ISBN 978-82-93474-07-4
Pris 289. (+eventuell frakt) ved direkte kjøp fra Sporisand forlag
-->
Nedsatt pris: 199.- inkludert frakt (gjelder inntil videre)


Hvordan jobbe smart og effektivt med norskfaget i videregående skole? Denne boka inneholder forslag til en plan der man kan jobbe seg gjennom faget på 30 dager. Til boka er det utarbeidet en rekke nettforelesninger som er spesielt nyttig for den som jobber på egenhånd eller skal repetere fagstoff.

Forfatteren viser hvordan man best mulig kan forberede seg på både skriftlig og muntlig eksamen, og tar blant annet for seg leselister, sidemål, fordypningsemnet og mye annet en skal ha oversikt over som elev eller privatist i norskfaget.



En viktig del av boka går på studieteknikk og gode digitale verktøy ettersom det er grunnleggende for et godt resultat også i norskfaget.
-->

torsdag, oktober 12, 2017

Eg høyrer heime i livet - dikt og fotografi

I dag kom diktsamlinga Eg høyrer heime i livet frå trykkeriet. Det er eit samarbeid med ho eg er gift med. Eg  bidreg med bilete, og Heidi har skrive tekstane. Dette er tredje gongen me forsøker oss.  Då er det jo greit med eige forlag: Sporisand forlag.



ISBN: 978-82-93474-06-7

--> Pris: 270.- (+ eventuell porto)Bestilling: send gjerne ein mail.