fredag, april 22, 2016

Screen-o-matic + Vimeo

Jeg lagde en liten oppgavekommentar til kortsvarsoppgaven som ble gitt til sidemålseksamen høsten 2015. Gratisversjonen av Screencast-o-matic har en begrensning på 15 minutter, så jeg har føyd til noen kommentarer i Vimeo. Ettersom jeg sitter med brukket venstre arm, kommer jeg til å videorette en del tekster, da med Screencast-o-matic.
Men for å spare litt tid, lagde jeg en oppsummerende kommentar på video som jeg har delt med elevene.  Når jeg kommenterer elevtekstene, vil jeg gule ut noen momenter på forhånd før jeg lager videokommentaren.
Kommentar til kortsvarsoppgave sidemål høst 2015 from Leif Harboe on Vimeo.

lørdag, mars 26, 2016

Nik collection - gratis! (for deg som ønsker å jobbe med bildene dine)

Nesten litt irriterende, programmene som jeg betalte ca 100 dollar for, kan nå lastes ned gratis. Det gjelder den såkalte Nik collection - som ble kjøpt opp av Google for noen år siden. Her er ett av mine bilder som er lett bearbeidet med Silver Efex Pro - ett av verktøyene i pakken.

lørdag, mars 05, 2016

Nyno eller annet, whatever...

Etter at jeg fikk veldig bra jobbmaskin med to skjermer på jobben, har jeg jeg gått over til å rette mest mulig der og ikke hjemme på min gode iMac. Det vil si at det har passet å tørke støvet av retteprogrammet Markin igjen. Det vil si at jeg har oppdatert knapper, og ettersom jeg nå har overtatt to tyskklasser, har jeg også laget et knappesett (skal utvikles videre) til tyskfaget.
Men selv her på Jæren hvor mange av elevene har hatt nynorsk i 10 år før de kommer til oss (og stort sett kjapt bytter over til bokmål som hovedmål), så er nynorsken et strev for mine elever. Sikkert ikke veldig morsom å åpne markin-filen og se røde merknader, gode forklaringer, weblenker til ditt og datt, alt en påminning om at dette mestrer de ikke.
I dagens Aftenposten går lærere på Hamar katedralskole ut og sier de har problemer med vurdering av nynorsktekster fordi en del elever bruker oversettelsesprogram. De sier det ikke er nok å stenge ned nettet, ettersom elevene har lastet programmene ned på maskinen. Er det da Nyno som brukes?
Nyno og tilsvarende program gjør ikke en dårlig tekst god, men den hjelper brukeren med en del av det som går på grunnleggende nynorsk. Det synes jeg er helt ok.
Flinke elever med godt språkøre, sans for gode formuleringer, vil gjerne også relativt greit mestre formverket i nynorsk, men alle sliterne, dem vi har flest av, vil gå ut Vg3 med et heller negativt forhold til nynorsken. Blir de saksbehandler i en kommune, ser jeg ikke bort i fra at de vil få Nyno til rådighet.
 De får i dag bruke rettekontroll, de får bruke ordlister, trykte og digitale. I engelsk og 2. fremmedspråk (tysk, fransk, spansk, russisk) kan de bruke tekstbehandlere som "retter" grammatikalske feil på en ganske avansert måte.
Slipp Nyno og tilsvarende fritt, så kan vi kanskje fokusere på andre sider av det som gjør en tekst god eller dårlig.


lørdag, november 28, 2015

Desembertilbud

Desembertilbud på den trykte versjonen  Norsk på 30 dager så lenge opplaget holder, bare  190.- (inkludert porto)
Du bestiller på mail og merker mailen med "juletilbud". I desember vil jeg også foreta en revisjon av noen av videoene som er knyttet til boka.
Bestilling mailer du til bestilling@sporisandforlag.no 


søndag, november 22, 2015

(734) 30 sentrale tekster i norskfaget - tankene bak dette prosjektet

Jeg er kanskje ikke alene om å streve med hvordan man skal bruke korte utdrag av romaner og skuespill i undervisningen. Ut i fra formuleringene i læreplanen for norsk kjenner forlag og fagbokforfatter seg forpliktet til å gi smakebiter fra tekster som strekker seg over  en periode på nesten 2000 år, og med eksempler fra både norske og utenlandske forfattere. Jeg tok mellomfag i litteraturvitenskap på 80-tallet, har mellomfag i nordisk og grunnfag i både spansk og tysk. Det er jo en fin bakgrunn og noe jeg er veldig glad over, men er likevel usikker på hva slags grep man skal gjøre for å få litteraturen til å leve i et klasserom der mange av elevene knapt har åpnet en roman de siste årene. De knappe utdragene, stort sett revet ut av en hver sammenheng, hjelper ikke mye.
I gjennomgangen av litteraturhistorien nevnes det i tillegg mange verk og mange forfattere, noen få linjer om Faust av Goethe, litt om Don Quijote av Cervantes, Shakespeares Romeo og Julie må med osv. Namedropping over en lav sko! Det er en stofftrengsel der de gode intensjonene er tydelige, man skal ha kjennskap til egen kultur. Men dette kommer på toppen av skriveopplæring, språkhistorie, dialekter, digitale og/eller sammensatte tekster, filmkunnskap osv.
Det pedagogiske grepet jeg har gjort i boka 30 sentrale tekster i norskfaget, er at jeg går gjennom 30 ulike tekster, gir tekstsammendrag og kommentarer og/eller analyser som er mer omfattende enn i mange bøker. Jeg sier da indirekte noe om dikt- og romananalyse, og jeg tror mange elever vil ha glede av å vite mer om færre tekster enn en rask og overflatisk gjennomgang av 100-vis av tekster.
Boka er litt forsinket, men skal være leveringsklar før jul.
Jeg har lagt ved en oversikt over tekstene nedenfor.
Gunnlaug Ormstunge
Edda-dikt
Olav og Kari
Tristan og Isolde
Prinsessen som ingen kunne målbinde
Kongespeilet
Kingo: Far verden, far vel
Ludvig Holberg: Jeppe på bjerget
Mauritz Hansen: Luren
Henrik Wergeland: Til foråret
Johan Welhaven: Diktets ånd
Ivar Aasen: Nordmannen
Bjørnson: Ja vi elsker
Camilla Collet: Amtmannens døtre

Henrik Ibsen: Et dukkehjem
Knut Hamsun: Sult
Amalie Skram: Karens jul
Sigbjørn: Obstfelder: Jeg ser
Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter
Olav Bull: Metope
Rudolf Nilsen: Revolusjonens røst
Max Manus: Det vil helst gå godt
Louis Masterson (Kjell Halbing): Morgan Kane-serien
Anne Karin Elstad: Senere Lena
Jostein Gaarder: Sofies verden
Jo Nesbø: Snømannen
Karl Ove Knausgård: Min kamp 1
Digitale tekster, sosiale medier



søndag, oktober 25, 2015

(733) Forby all leseopplæring! (Platon)

Du får ikke være med til sengs lenger

Inspirert av blant annet Hugh McGuire har jeg innført sengen som nettfri sone de siste månedene. Jeg tror det gjør noe med søvnkvaliteten at de siste inntrykkene før jeg sovner ikke er Wordfeud eller Vg.no. Kindlen får bli med til sengs. Akkurat nå leser jeg Forbrytelse og straff på spansk. Det er et langvarig prosjekt vil jeg tro.
Samtidig har jeg litt for gøy og litt for frustrasjonene over å ikke kommunisere med folk i Estland og Latvia i sommer kjøpt 6 måneder med tilgang til russisk gjennom appen Babbel. Jeg har foreløpig kommet til kapittel 12, og synes dette er ganske vanskelig. Men gøy - det er det. Hvor mye språk kan man lære gjennom en app i løpet av 6 måneder hvis man for eksempel bruker 15-20 minutter hver dag?



Voksne innvandrere

Jeg har voksenopplæring en kveld i uka. Noen skal ta eksamen med kode NOR1049, andre har bodd for lenge i Norge (mer enn 6 år). De sistnevnte må ta vanlig norskeksamen for å få studiekompetanse, noe som effektivt hindrer dem i å kunne studere. De har ofte vært lite integrert. Det er ikke bare bare å få norske venner. Mange av har praktisert språket forholdsvis lite og fått en ganske tilfeldig norskopplæring. Det gjør at jeg er  pessimistisk på deres vegne. En ting er at de bør snakke så godt norsk at de kan få utbytte av studier ved norske høgskoler og universiteter, men det gjelder jo også dem med kort botid!  Det er en forskjellsbehandling her som jeg ikke helt skjønner.

Munch har falt i det fri

Nasjonalmuseet har da også forbilledlig lagt ut 232 Munch-bilder som man kan laste ned. Til sammen vil de tilgjengeliggjøre over 30 000 bilder.


Mine to bokprosjekter

Disse sendes over til grafisk formgiver denne uka etter å ha vært hos fagkonsulent. Går i trykken i andre halvdel av november.



Sitat nummer 1 - om arbeidsminnet


Hjernens flaskehals tettes stadig Hjernen kan huske mye, men har en flaskehals, og det er arbeidsminnet – hjernens kapasitet til å laste inn nytt stoff. I dag utvikles både pedagogikk og lærebøker uten at noen tar hensyn til dette. Arbeidsminnet trenger å ha plass til overs for å koble ny kunnskap til det vi allerede kan. Det er uhyre viktig at ny kunnskap introduseres i små trinn. Det gjør eksempelvis ikke norske mattebøker med sitt mylder av farger, figurer, tabeller og tekst. Vi bør legge mindre vekt på medfødt talent og egenskaper og mer på hvordan hjernen er plastisk og formbar. Den kan trenes. Da får barn tro på at at det meste kan læres gjennom å øve og feile. Med en skole som tar hensyn til hjernen, vil alle kunne bevare læringsgleden de ble født med.
Hanne Finstad Biokjemiker Aftenposten  21. sept 2015


Sitat nummer 2 - forby bøker og leseopplæring! 

“If men learn this, it will implant forgetfulness in their souls; they will cease to exercise memory because they rely on that which is written, calling things to remembrance no longer from within themselves, but by means of external marks. What you have discovered is a recipe not for memory, but for reminder. And it is no true wisdom that you offer your disciples, but only its semblance, for by telling them of many things without teaching them you will make them seem to know much, while for the most part they know nothing, and as men filled, not with wisdom, but with the conceit of wisdom, they will be a burden to their fellows.”
Platon 


lørdag, september 19, 2015

(731) Clay Shirkey, 30 tekster i norskfaget og Edge i Windows 10

Ei flygande Veslemøy (Sunniva Harboe)
Clay Shirkey, en av guruene når det gjelder IKT og nye medier i undervisning og skole har gått til det for ham drastiske skrittet å forlange av studente sine at de legger vekk nettbrett, laptoper og nettbrett  i timene hans. Han begrunner det med at de fleste av studentene vil multitaske, at det vil redusere den kognitive kvaliteten på arbeidet de skal utføre. Han argumenterer med at det er så mye som kjemper om vår oppmerksomhet, at vi hjernen vår lokkes av "instant gratification", og det er vanskelig, faktisk nesten umulig å motstå fristelsen når vi får varsel om mail eller at vi er tagget i et Facebook-innlegg, at det vil føre til en automatisert respons. Det er derfor jeg forsøker å selv skru av alle varsler.  Selv om eleven har skrudd av lyden på mobilen, vil han/hun kjenne vibreringen i lommen, og vil antakelig når du snur ryggen til ta fram telefonen.
Poenget til Shirky er at selv om vi har regler og selv om elevene forsøker å fokusere,  kontrolleres de av emosjonene som igjen trigges av sosiale medier som Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat, Pinterest osv. Disse milliardkonsernene har kapret de beste designerne som hele tiden forsøker å se hvordan de kan kjempe om  og kapre vår oppmerksomhet.
Shirkey mener at det ikke handler om de valgene studentene hans gjør. Han mener at de ønsker å fokusere, men at de kjemper en nesten umulig kamp.  Her er det også rimelig å anta at de fleste av hans studenter, er mer motiverte og interesserte enn det store flertallet av de elevene jeg forsøker å lede gjennom det moderne gjennombruddet (1870-1890) i norsk litteratur.
Les selv hva Shirkey sier i Washington Post.

Denne høsten har jeg kun 30% undervisning. Herlig! Jeg skriver på en bok med arbeidstittelen. 30 tekster i norskfaget. Boka inneholder tekstsammendrag og kommentarer til hver tekst. Eksempelvis satt jeg og skrev om Metope av Olaf Duun i går. Boka retter seg mot både elever og privatister.  Mulig at jeg legger ut førsteutkastet på ebok.no alt i slutten av oktober, men i løpet av november skal den også foreligge som trykket  bok på Sporisand forlag. Der vil også heftet Norsk på 30 sider (eller 40?) foreligge på papir. Det er en kortversjon av sentrale temaer i norskfaget. Kanskje mest for dem som føler de drukner når de får lærebøker på mange hundre sider?

Mange har installert Windows 10 denne høsten. Har du det, kan det være grunn til å bruke Windows' nye nettleser Edge. Den gjør at du kan gjøre notater, skrible og lagre rett på nettsider for så å lagre det i Onedrive/OneNote. Den gjør det også særdeles enkelt å klippe ut og kopiere utklippet f. eks. inn på en Powerpoint.