lørdag, november 28, 2015

Desembertilbud

Desembertilbud på den trykte versjonen  Norsk på 30 dager så lenge opplaget holder, bare  190.- (inkludert porto)
Du bestiller på mail og merker mailen med "juletilbud". I desember vil jeg også foreta en revisjon av noen av videoene som er knyttet til boka.
Bestilling mailer du til bestilling@sporisandforlag.no 


søndag, november 22, 2015

(734) 30 sentrale tekster i norskfaget - tankene bak dette prosjektet

Jeg er kanskje ikke alene om å streve med hvordan man skal bruke korte utdrag av romaner og skuespill i undervisningen. Ut i fra formuleringene i læreplanen for norsk kjenner forlag og fagbokforfatter seg forpliktet til å gi smakebiter fra tekster som strekker seg over  en periode på nesten 2000 år, og med eksempler fra både norske og utenlandske forfattere. Jeg tok mellomfag i litteraturvitenskap på 80-tallet, har mellomfag i nordisk og grunnfag i både spansk og tysk. Det er jo en fin bakgrunn og noe jeg er veldig glad over, men er likevel usikker på hva slags grep man skal gjøre for å få litteraturen til å leve i et klasserom der mange av elevene knapt har åpnet en roman de siste årene. De knappe utdragene, stort sett revet ut av en hver sammenheng, hjelper ikke mye.
I gjennomgangen av litteraturhistorien nevnes det i tillegg mange verk og mange forfattere, noen få linjer om Faust av Goethe, litt om Don Quijote av Cervantes, Shakespeares Romeo og Julie må med osv. Namedropping over en lav sko! Det er en stofftrengsel der de gode intensjonene er tydelige, man skal ha kjennskap til egen kultur. Men dette kommer på toppen av skriveopplæring, språkhistorie, dialekter, digitale og/eller sammensatte tekster, filmkunnskap osv.
Det pedagogiske grepet jeg har gjort i boka 30 sentrale tekster i norskfaget, er at jeg går gjennom 30 ulike tekster, gir tekstsammendrag og kommentarer og/eller analyser som er mer omfattende enn i mange bøker. Jeg sier da indirekte noe om dikt- og romananalyse, og jeg tror mange elever vil ha glede av å vite mer om færre tekster enn en rask og overflatisk gjennomgang av 100-vis av tekster.
Boka er litt forsinket, men skal være leveringsklar før jul.
Jeg har lagt ved en oversikt over tekstene nedenfor.
Gunnlaug Ormstunge
Edda-dikt
Olav og Kari
Tristan og Isolde
Prinsessen som ingen kunne målbinde
Kongespeilet
Kingo: Far verden, far vel
Ludvig Holberg: Jeppe på bjerget
Mauritz Hansen: Luren
Henrik Wergeland: Til foråret
Johan Welhaven: Diktets ånd
Ivar Aasen: Nordmannen
Bjørnson: Ja vi elsker
Camilla Collet: Amtmannens døtre

Henrik Ibsen: Et dukkehjem
Knut Hamsun: Sult
Amalie Skram: Karens jul
Sigbjørn: Obstfelder: Jeg ser
Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter
Olav Bull: Metope
Rudolf Nilsen: Revolusjonens røst
Max Manus: Det vil helst gå godt
Louis Masterson (Kjell Halbing): Morgan Kane-serien
Anne Karin Elstad: Senere Lena
Jostein Gaarder: Sofies verden
Jo Nesbø: Snømannen
Karl Ove Knausgård: Min kamp 1
Digitale tekster, sosiale medier



søndag, oktober 25, 2015

(733) Forby all leseopplæring! (Platon)

Du får ikke være med til sengs lenger

Inspirert av blant annet Hugh McGuire har jeg innført sengen som nettfri sone de siste månedene. Jeg tror det gjør noe med søvnkvaliteten at de siste inntrykkene før jeg sovner ikke er Wordfeud eller Vg.no. Kindlen får bli med til sengs. Akkurat nå leser jeg Forbrytelse og straff på spansk. Det er et langvarig prosjekt vil jeg tro.
Samtidig har jeg litt for gøy og litt for frustrasjonene over å ikke kommunisere med folk i Estland og Latvia i sommer kjøpt 6 måneder med tilgang til russisk gjennom appen Babbel. Jeg har foreløpig kommet til kapittel 12, og synes dette er ganske vanskelig. Men gøy - det er det. Hvor mye språk kan man lære gjennom en app i løpet av 6 måneder hvis man for eksempel bruker 15-20 minutter hver dag?



Voksne innvandrere

Jeg har voksenopplæring en kveld i uka. Noen skal ta eksamen med kode NOR1049, andre har bodd for lenge i Norge (mer enn 6 år). De sistnevnte må ta vanlig norskeksamen for å få studiekompetanse, noe som effektivt hindrer dem i å kunne studere. De har ofte vært lite integrert. Det er ikke bare bare å få norske venner. Mange av har praktisert språket forholdsvis lite og fått en ganske tilfeldig norskopplæring. Det gjør at jeg er  pessimistisk på deres vegne. En ting er at de bør snakke så godt norsk at de kan få utbytte av studier ved norske høgskoler og universiteter, men det gjelder jo også dem med kort botid!  Det er en forskjellsbehandling her som jeg ikke helt skjønner.

Munch har falt i det fri

Nasjonalmuseet har da også forbilledlig lagt ut 232 Munch-bilder som man kan laste ned. Til sammen vil de tilgjengeliggjøre over 30 000 bilder.


Mine to bokprosjekter

Disse sendes over til grafisk formgiver denne uka etter å ha vært hos fagkonsulent. Går i trykken i andre halvdel av november.



Sitat nummer 1 - om arbeidsminnet


Hjernens flaskehals tettes stadig Hjernen kan huske mye, men har en flaskehals, og det er arbeidsminnet – hjernens kapasitet til å laste inn nytt stoff. I dag utvikles både pedagogikk og lærebøker uten at noen tar hensyn til dette. Arbeidsminnet trenger å ha plass til overs for å koble ny kunnskap til det vi allerede kan. Det er uhyre viktig at ny kunnskap introduseres i små trinn. Det gjør eksempelvis ikke norske mattebøker med sitt mylder av farger, figurer, tabeller og tekst. Vi bør legge mindre vekt på medfødt talent og egenskaper og mer på hvordan hjernen er plastisk og formbar. Den kan trenes. Da får barn tro på at at det meste kan læres gjennom å øve og feile. Med en skole som tar hensyn til hjernen, vil alle kunne bevare læringsgleden de ble født med.
Hanne Finstad Biokjemiker Aftenposten  21. sept 2015


Sitat nummer 2 - forby bøker og leseopplæring! 

“If men learn this, it will implant forgetfulness in their souls; they will cease to exercise memory because they rely on that which is written, calling things to remembrance no longer from within themselves, but by means of external marks. What you have discovered is a recipe not for memory, but for reminder. And it is no true wisdom that you offer your disciples, but only its semblance, for by telling them of many things without teaching them you will make them seem to know much, while for the most part they know nothing, and as men filled, not with wisdom, but with the conceit of wisdom, they will be a burden to their fellows.”
Platon 


lørdag, september 19, 2015

(731) Clay Shirkey, 30 tekster i norskfaget og Edge i Windows 10

Ei flygande Veslemøy (Sunniva Harboe)
Clay Shirkey, en av guruene når det gjelder IKT og nye medier i undervisning og skole har gått til det for ham drastiske skrittet å forlange av studente sine at de legger vekk nettbrett, laptoper og nettbrett  i timene hans. Han begrunner det med at de fleste av studentene vil multitaske, at det vil redusere den kognitive kvaliteten på arbeidet de skal utføre. Han argumenterer med at det er så mye som kjemper om vår oppmerksomhet, at vi hjernen vår lokkes av "instant gratification", og det er vanskelig, faktisk nesten umulig å motstå fristelsen når vi får varsel om mail eller at vi er tagget i et Facebook-innlegg, at det vil føre til en automatisert respons. Det er derfor jeg forsøker å selv skru av alle varsler.  Selv om eleven har skrudd av lyden på mobilen, vil han/hun kjenne vibreringen i lommen, og vil antakelig når du snur ryggen til ta fram telefonen.
Poenget til Shirky er at selv om vi har regler og selv om elevene forsøker å fokusere,  kontrolleres de av emosjonene som igjen trigges av sosiale medier som Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat, Pinterest osv. Disse milliardkonsernene har kapret de beste designerne som hele tiden forsøker å se hvordan de kan kjempe om  og kapre vår oppmerksomhet.
Shirkey mener at det ikke handler om de valgene studentene hans gjør. Han mener at de ønsker å fokusere, men at de kjemper en nesten umulig kamp.  Her er det også rimelig å anta at de fleste av hans studenter, er mer motiverte og interesserte enn det store flertallet av de elevene jeg forsøker å lede gjennom det moderne gjennombruddet (1870-1890) i norsk litteratur.
Les selv hva Shirkey sier i Washington Post.

Denne høsten har jeg kun 30% undervisning. Herlig! Jeg skriver på en bok med arbeidstittelen. 30 tekster i norskfaget. Boka inneholder tekstsammendrag og kommentarer til hver tekst. Eksempelvis satt jeg og skrev om Metope av Olaf Duun i går. Boka retter seg mot både elever og privatister.  Mulig at jeg legger ut førsteutkastet på ebok.no alt i slutten av oktober, men i løpet av november skal den også foreligge som trykket  bok på Sporisand forlag. Der vil også heftet Norsk på 30 sider (eller 40?) foreligge på papir. Det er en kortversjon av sentrale temaer i norskfaget. Kanskje mest for dem som føler de drukner når de får lærebøker på mange hundre sider?

Mange har installert Windows 10 denne høsten. Har du det, kan det være grunn til å bruke Windows' nye nettleser Edge. Den gjør at du kan gjøre notater, skrible og lagre rett på nettsider for så å lagre det i Onedrive/OneNote. Den gjør det også særdeles enkelt å klippe ut og kopiere utklippet f. eks. inn på en Powerpoint.







tirsdag, juni 23, 2015

(730) Kunne lært det meste gjennom Wikipedia

Da er det sommerferie. Jeg har noen få løse tråder i forbindelse med engasjementet jeg har hatt som rådgiver, men jeg har nå flyttet ut av rådgiverkontoret i forbindelse med at vi skal i nye lokaler fra og med høsten. Til høsten og fram til jul skal jeg kun ha én klasse, så har jeg noen prosjekter.
Norsk på 30 sider skal blant annet på papir. Brukere rapporterer at den er svært nyttig i "pressede situasjoner".  Som en bruker uttaler på ebok.no:

Jeg brukte denne under skriftlig eksamen når jeg analyserte retorisk tekst og reklame, den sammenfattet alle delene og var et veldig godt oppslagsverk under eksamen! Kan absolutt anbefales som et hjelpemiddel.

Jeg må se om jeg trenger en grafisk designer, eller om jeg skal gjøre den jobben selv. Ettersom jeg har vært "bestselger" på ebok.no har jeg blitt intervjuet om dette av Kristin Over-Rein. Les intervjuet her.

Den store nyheten innen utdanning og skole har selvsagt vært at Sten Ludvigsen endelig har kommet med rapporten om fremtidsskolen.  Les f.eks. Aftenposten om dette.
Hovedpoenget til utvalget er at skolen har for mange læringsmål, noe som gjør at man bruker mye tid på overflatelæring. I norsk for vgs. har man nesten 60 læringsmål, man rekker da stort sett ikke mer enn å kikke på et emne før man farer videre. Det er jo så mye man skal innom! Et hederlig unntak i her er fordypningsemnet som gir elever en unik sjanse til å jobbe skikkelig med noe de interesserer seg for, hvis da læreren prioriterer dette. Mange lærere koker det ned til et minimum, det er synd!
Jeg er litt tvilende til om man får til en radikal omlegging av læreplanene, det er for mange som pusher sine kjepphester. (Les forøvrig hvordan en elev skildrer sin opplevelse av norskfaget nedenfor!) Aftenposten (16. juni)  kritiserer imidlertid Ludvigsen-utvalget for at de ikke sier noe om hva man skal gjøre mindre av. Mange elever opplever en del av fagene i videregående som delvis repetisjon av det de hadde i ungdomsskolen. De har hatt om Ivar Aasen og nasjonalromantikken på ungdomsstrinnet, og får så det samme i videregående opplæring. Noe bør man da kunne gjøre seg ferdig med på ungdomsstrinnet?


En privatist jeg har  fulgt i eksamensforberedelsene , skrøt av Nynodatas Ordrik:



Paradokset med forholdsvis dyre produkt som Ordrik, er at det bygger på ordboka som ligger på nett. I år kunne enkelte elever og privatister bruke denne nettbaserte ordboka også på eksamen! Udir mener at det i utgangspunktet  er greit med nettbaserte ressurser så lenge skolen/fylket kan sørge for at da eksamenskandidatene kun har tilgang til visse nettadresser, f.eks. Wikipedia. På hovedmålseksamenen ville en f.eks. da kunne ha en viss glede av artikkelen om Gisle Sursson i forbindelse med kortsvarsoppgaven.



Skolen passer ikke alle. Ettersom nå vi nå antakelig får en ganske firkantet ordning når det gjelder krav om tilstedeværelse, kan det være betimelig å lese  om Erlend Hofstad Langseth som beskriver sine tre år i videregående som et "helvete". Han skriver:
Kunne lært det meste gjennom Wikipedia
Det er skolesystemet jeg vil snakke om. Jeg har for min del veldig mye imot skolesystemet.
Det har hemmet meg mye mer enn det har gitt meg noe som helst.
Ta norsktimene, der vi repeterer det samme om og om igjen. I år har det for eksempel bare gått på de tre retoriske virkemidlene - en kompetanse jeg kunne tilegnet med 20 minutter på Wikipedia.
Likevel er jeg tvunget til å sitte hundrevis av timer i et klasserom uten noen som helst kognitiv/personlig vekst, til dels for å få en muntlig karakter – noe som jeg dessuten finner helt meningsløst - men mest av alt for at det er bestemt at man må være til stede et visst antall timer.
Vi blir satt i klasserom og hele læringsprosessen blir evaluert og kontrollert.
Ingen får jobbe i eget tempo, og jeg vil si at hele idéen om at så så mange timer til stede skal være obligatorisk, er forkastelig.
Vi er maskiner laget for å bli nyttige
Noe vi også bruker mye tid på er å tilpasse oss konvensjoner og regler angående eksamen og tester.
Vi lærer masse om hvordan vi skal kunne oppfylle oppgavetekstens krav på en best mulig måte........

Elever skal forøvrig lære seg hvordan de skal oppgi kilder på korrekt måte, og en del av dette er å lage kildelister. Her har verktøyet littlist.no bare blitt enda bedre. Det får behørig skryt av mange brukere som det fragår av skjermdumpen nedenfor.



Tre tips til slutt, Martin Johannessen skriver på bloggen sin om å lage tidslinjer.  Ida Slettevoll skriver SMS-guide til sjekkingens ABC (ja, det handler om tekstanalyse) og i forbindelse med at min skole nå bestiller ett tonn (!) med nye norskbøker,  er det ganske sannsynlig at de som har gått inn for dette ikke har lest boka
Ditch That Textbook: Free Your Teaching and Revolutionize Your Classroom


 Dette var litt om mye, slik får det være. God sommer!

onsdag, mai 06, 2015

(729) Utenlandsk litteratur som fordypningsemne, helt ok mener jeg

Det er Karen Kristine som spør meg på mail, og siden det er flere som lurer, svarer jeg her.
Aller først, det er ikke slik at privatister ikke skal ha fordypningsemne, det er et mål i læreplanen. Der står det:
  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
Karen  lurer altså på om man kan velge bøker skrevet av f.eks. engelske forfattere? Utgangspunktet er at oppgaven skal ha et norskfaglig emne. Det vil si at man tar utgangspunkt i læreplanen, da kan man ta målene for studieforberedende for Vg1, Vg2 og Vg3, eller man kan ta utgangspunkt i Vg1 og Vg2 yrkesfag + læreplanmålene for påbygg.

Jeg nøyer meg her med å ta noen av læreplanmålene som jeg mener er relevante (de er hentet fra påbygg, men vil også være aktuelle selv om man går på stud.forberedende).

  • ese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer
  • Kommentar: det står ikke at tekstene skal ha norsk forfatter
  • lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk
  • Kommentar: man skal altså lese tekster på svensk og dansk og man da selvsagt bruke dem i forbindelse med fordypningsemne selv om det er heller uvanlig
  • skrive tekster med klar hensikt og god struktur og sammenheng
  • uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav
  • skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • Kommentar: ovenfor står det om produksjon av skriftlige tekster, en privatist vil kanskje nøye seg med å forberede noe til muntlig eksamen, da behøver man jo ikke skrive en tekst på 20 sider
  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
  • Kommentar: Her tolker jeg det  dithen at man skal lese tekster skrevet av norske forfattere, både bokmåls- og nynorskforfattere
  • bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • Kommentar: Like relevant uansett hvor forfatteren kommer fra

Språk, litteratur og kultur

Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring.
Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • ....
  • sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning
  • Kommentar: Her kan man f.eks. ta utgangspunkt i fantasy-litteratur, gjerne utenlandsk
  • beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster
  • Kommentar: nødvendigvis norske tekster
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
  • Kommentar: her nevnes spesifikt europeiske tekster, hva med å ta gotiske skrekkromaner?
  • referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
  • ......
  • analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng
  • Kommentar: Ovenfor har jeg uthevet ord som gir tydelig grønt lys for ikke-norske tekster
  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
Flere gode råd finner du i Norsk på 30 sider - og den noe mer omfattende boka Norsk på 30 dager