Mer av den samme medisinen?

Tekna-president Marianne Harg mener lærere i fotformsko er årsaken til at norske elever gjør det dårligere i realfag i flg. Teknisk Ukeblad.
I håp om at man skal gjøre det bedre på Pisa, Timms osv. utvider man undervisningstimetallet i matematikk i grunnskolen i den tro at mer av den samme medisinen vil føre til bedre resultater. Jeg tror resultatet vil være at en får enda mer skoletrøtte og umotiverte elever på ungdomstrinnet. Da hjelper det lite å utvide den obligatoriske matematikken også i vgs slik en gjorde i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Hva med å avslutte grunnskolen etter 9. klasse for så å bruke ressursene en "sparer" på mer differensiering på ungdomstrinnet slik at de i større grad kan få utfordringer som er tilpasset interesser og evner? Kanskje jeg som som stort sett underviser elever på studieforberedende vil få mer motiverte elever? Med tanke på eldrebølgen må det jo dessuten være et mål å få ungdommen gjennom grunnopplæringen og høyere utdanning kjappere. Vinn-vinn?
(Bilde av Peter Forret/Flickr)

Romjulsblogging

Hva med å støtte Wikipedia med en liten donasjon? De trenger penger til drifting av servere osv. Wikipedia er en viktig kunnskapskilde som man ikke bør ta for gitt. Klikk her, og finn fram visakortet.
Så en liten digresjon, jeg har brukt Google Reader i noen år for å holde tritt med blogger, nettaviser osv., men har oppdaget tjenesten som heter "Feedly". Jeg vet foreløpig ikke om den helt kan erstatte Google Reader, men den har i alle fall et veldig ok grensesnitt.
En annen digresjon, Ove Eide gjorde meg oppmerksom på en elev som har tatt for seg Batman og adaptasjon i forbindelse med arbeid med fordypningsemnet i norsk. Eleven har lagt arbeidet ut på Youtube.

Apertium - oversetter fra bokmål til nynorsk eller omvendt

Jeg ble klar over etter en ny tjeneste som sikkert vil bli populær når den oppdages av elevene, den oversetter faktisk ganske brukbart fra bokmål til nynorsk. Den omtales på bloggen til Arne Olav som fikk tips fra Inger Hilde som ble tipset av en elev om Apertium.
Jeg tok et tilfeldig tekstutdrag fra Aftenposten, og bad Apertium oversette.

NRK-medarbeider Ingerid Stenvold har fått grønt lys fra ledelsen til å snakke dialekt når hun på nyåret blir programleder i Dagsrevyen.

NRK-medarbeider Ingerid Stenvold har fått grønt ljos frå leiinga til å snakke dialekt når ho på nyåret blir programleiar i Dagsrevyen.

Regelverket i NRK slår entydig fast at «i nyhetssendinger og programinformasjon skal programledere og annonsører bruke offisielt bokmål eller nynorsk.» Medarbeidere kan søke om dispensasjon, og ingen kan klandre Stenvold for at hun benytter seg av denne retten.

Regelverket i NRK slår eintydig fast at «i nyhetssendinger og programinformasjon skal programleiarar og annonsørar bruke offisielt bokmål eller nynorsk.» Medarbeidere kan søkja om dispensasjon, og ingen kan klandre Stenvold for at ho nyttar seg av denne retten.

I den senere tids debatt om NRK-språket har ledelsen imidlertid krevd en skjerpet holdning til reglene. Nyhetsredaktør Jon Gelius sendte i begynnelsen av november ut en internmelding der han slo fast at «for programledere i Nyhetsavdelingen ønsker ledelsen særskilt å understreke at det er bokmål og nynorsk som vil være de eneste målformene som tillates.»

I debatten til den seinare tid om NRK-språket har leiinga likevel kravd ei skjerpt haldning til reglane. Nyhetsredaktør Jon Gelius sende i byrjinga av november ut ein internmelding der han slo fast at «for programleiarar i Nyhetsavdelingen ynskjer leiinga særskild å understreke at det er bokmål og nynorsk som vil vere dei einaste målformene som blir tillate.»

Hva synes dere?

Jeg skal ikke repetere Nyno-diskusjonen som har vært på denne og andre blogger, men nøye meg med at verken Nyno eller Apertium i seg selv lager gode tekster. Bruker elevene Nyno/Apertium vil de skrive først på bokmål for så å kjøre teksten gjennom disse verktøyene. Men gjør det noe? Kanskje vi kan bruke mer tid på innholdet i tekstene hvis elevene får lov til å bruke Apertium som er en gratis nett-tjeneste.

Tilbaketog!

Glem dette:

Bare hele tallkarakterer skal brukes når det gis vurdering med karakter i fag. Karakterer som 4+, 3/4, 3- eller liknende skal ikke brukes. En tallkarakter må eventuelt tydeliggjøres gjennom beskrivelser av elevens kompetanse, altså ved vurdering uten karakter. Dette gjelder også på enkeltprøver.

Artikler | Publisert: 02.12.2009 Sist endret: 02.12.2009

For på NRK for noen minutter siden forteller Kristin Halvorsen at hun har avlyst dette. Bra! Det gjør at jeg slipper å bruke tid på å føre skyggeregnskap. Det gjør også at jeg sparer mye tid i forhold til karakteroppgjør. Av og til kan det være lurt å være litt i etterkant. Lærerkollegaer som har brukt tid på å forklare det nye karakterregime til elevene, føler seg nå litt dumme.

Forbud mot "skriftlig-muntlige" prøver

I de fleste norsklæreres vokabular er det noe som heter "skriftlige-muntlige" prøver. Det er da skriftlige prøver som har vært med på å danne grunnlaget for den muntlige karakteren i norsk. Begrunnelsen har stort sett gått på tidsbruk. Jeg må innrømme at vi på Bryne vgs. inntil idag hadde planlagt en skriftlig-muntlig prøve i april.
I siste nummer av Norsklæreren slår Udir fast at det ikke er lov!

Planen vår var:

Uke 6-7 framføring av fordypningsoppgave 15 minutter per elev (og siden elevene skal vise sine digitale ferdigheter og bruke presentasjonsverktøy osv. må vi legge inn tid til oppkobling osv.)

I mars - "trekk en tekst" (elevene får en liste på pluss minus 15 tekster, så kommer de "inn" og skal trekke en tekst som de skal snakke om, dette er da tekster vi har jobbet med i Vg3), tidsbruk 10 minutter

I april - en "skriftlig-muntlig" prøve (men som vi da må skrinlegge)

Vi ønsker å ha et bredt grunnlag for å sette standpunkt (dette er et avsluttende fag de har hatt i hele skoletida), og vi hadde da som ambisjon å ha tre ulike vurderingssituasjoner i norsk muntlig. Utfordringen hvis alt skal foregå etter Udirs retningslinjer er tidsbruken. Vi hadde sett for oss at elevene skulle få uke 3 og 5 til å jobbe med fordypningsemnet de velger. Med andre ord går det med 3,5 uker til fordypningsoppgaven. Til "trekk en tekst" går en drøy uke, og skal den planlagte prøven i april også avvikles som muntlig prøve, må man minimum ha 15 minutter per elev slik at det både kan bli framlegging og samtale. Med andre ord går det 1,5 uke der og.
I perioden januar - april har vi ca 15 uker. Det går også med en del timer på skoleskriving (heldagsprøver/halvdagsprøver)

. Hvor mye tid gjenstår da til undervisning? Halvparten? Hvordan skal man organisere dette på en fornuftig måte? Det er lett å se at velmente intensjoner kan nærme seg parodien når man tar det på alvor og skal omsette det i praksis. Samtidig skal det være trykk på læring, og det snakkes stadig om alle timene elevene ikke får.
Snart blir det 10% undervisning og påfølgende 90% med vurdering av om hvorvidt læring har eller ikke har funnet sted.
Kan vi ikke gå over til kun uformell vurdering i perioden august-april for så å bruke mai-juni til formell vurdering? Karakterer underveis virker avsporende, tar fokuset vekk fra læringen. En liten digresjon, jeg har vært nettstudent i spansk i halvannet år. Underveis får man kun faglig veiledning, retting av oppgaver osv. Så til slutt - en innlevering eller en skoleeksamen der man får en bokstavkarakter.

Om essayet og essayskriving

(Teksten er under arbeid - den mest oppdaterte versjonen vil ligge som et Google-dokument)
Jeg skal ha om essay med Vg2 etter jul, og det var på tide å gå litt grundigere inn i denne sjangeren.

Om å skrive essay
Å kombinere erfaring - fortelling - kunnskap og refleksjon

(leif.harboe@gmail.com, blogg: leifh.blogspot.com)
Essayet er en krevende sjanger som ikke er noe pyser, og der grunnlaget legges ved at en selv jevnlig leser bøker, essay og andre tekster som er litt mer krevende enn sportreportasjene i Rogalands Avis eller sladrespaltene i Se og Hør. Essaysjangeren forutsetter at en selv er litt filosofisk og undrende. Hvis du konsekvent hopper over aviskronikker, ledere og litt mer krevende tekster, bør du kanskjer styre unna essay-oppgaver.
Jeg tror ikke det er lurt at man på forhånd, før man har sett eksamensoppgaven, har bestemt seg for å skrive essay. Et godt essay krever at man har innsikt og tanker om det emnet man får beskjed om å skrive om. Dessverre har man ikke muligheter for å lese seg opp i emnet eller la teksten modne. Man har fem klokketimer, og begrenset med hjelpemidler. Selv om jeg som lærer må huske å ta hensyn til at du som elev har kort tid og som ungt menneske stort sett ikke har all verdens livserfaringt, må jeg likevel stille krav til teksten du skriver. Det er ikke bare å lire av seg noen generelle selvfølgeligheter. Det er viktig at før du går igang med skrivingen, vurderer om temaet for essayet er noe du har stoff til å skrive om. Hvis du egentlig ikke har stoff om det, bør du vurdere andre oppgaver i stilsettet. Det er ikke sånn at en bør bestemme seg for at en vil skrive essay.
Du må også planlegge teksten, hva bør tas med i hvilken rekkefølge for å oppnå maksimal effekt.


Man skal ikke skrive et morsomt kåseri, og heller ikke en vanlig artikkel. Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay. Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at mens essayteksten har ikke som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet har.
Et stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring, man tar leseren med på en reise der man får være både subjektiv og underveis. I essayet forsøker du å forstå verden, du er en oppdagelsesreise der du er i dialog med egne og andres erfaringer. Man kan se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten fastspikrede konklusjoner.

Noen sitater fra Jo Bech-Karlsen i boka Gode fagtekster - Essayskriving for begynnere (Universitetsforlaget, 2003). Boka anbefales.
Min undervisning har tatt utgangspunkt i det jeg mener er essayets to viktigste bestanddeler: fortelling og refleksjon. De utgjør essayets tyngste byggesteiner..... Det viktigste er likevel at essayisten forsøker å teoretisere selv, gjennom systematisk refleksjon over erfaring og praksis. (......)
Denne boken bygger på et syn på essayet som en sammensatt og personlig form i grenselandet mellom erfaring, fortelling og refleksjon. Det leder til en systematisk angrepsmåte, der erfaring, fortelling, refleksjon, kunnskap, teori, språk og stil er nøkkelord. (s. 12)

Essayet er vesensforskjellig fra artikkelen. Det skyldes flere ting, men først og fremst at den logiske strukturen er forskjellig. Artikkelen er systematisk på jakt etter definisjoner, svar og konklusjoner. Essayet er åpent og søkende, sanselig og reflekterende." (s. 17)

Bech-Karlsen skriver også om det å sitere.
Jeg skal prøve å balansere sitatene i denne teksten med å fortelle om egne eksempler og reflektere over egne erfaringer. Jeg skal være kritisk til å sitere for sitatets skyld. Men det er faktisk nødvendig å sitere eller gjengi ved å omskrive i en fagtekst. Bare slik kan du vise at teksten din peker mot andre tekster, ofte står den til og med i gjeld til dem. Ingen tekst eksisterer i et tomrom, men forholder seg ubevisst eller bevisst til andre tekster. Det er det som kalles for intertekstualitet. (s. 24)

Bech-Karlsen kommer også inn på de ulike elementene essayet kan bestå av: personlige fortellinger, egne erfaringer, fortellinger om andres erfaringer, fotografi, , film og litteratur og faktamateriell. Skriver man på skolen, begrenser det jo seg til det man har lagret i hodet, på harddisken eller det man har tilgang på av bøker og utskrifter. Men det vil jo selvsagt være ganske tilfeldig.
Kan man trene på å skrive essay? Det slår meg at bloggmediet er et ypperlig medium for å utvikle egen skrivning og direkte eller indirekte essayistiske ferdigheter. Så selv om mye av det som legges ut på norske blogger, må sies å være langt i fra essay, så er det likevel et sted der man kan prøve ut egne tanker og kanskje også få respons.

Erfaring uten refleksjon er kun hendelser uten mening.
Terje Tvedt sitert i boka til Bech-Karlsen s. 103

Et godt essay tar leseren med på "en vandring" i temaet, den får oss til reflektere og undre. Essayet skal være på korrekt bokmål eller nynorsk, men man tillater en noe friere syntaks, f.eks. bruk av setningsemner.
Jeg anbefaler at du leser det som Riksmålsforbundet har om essayskriving. De har en sjekkliste for deg som skriver essay:
SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY

· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.

· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.

· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel

· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.

· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv.

· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.

· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.

· Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.

· Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.

· Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.

· Jeg har et tankevekkende innhold.

· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.

· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.

Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.

modelloppgave B kommentarer Vg3

Oppgave 1
Oppgaven er todelt, og det er her viktig at man svarer skikkelig på begge delene. I første del skal man gjøre greie for "holdningene til det moderne", og det kan da være en ide at man gjør greie for hva som ligger i nettopp dette begrepet. Har du tilgang til synonymordbok, kan det være en ide å se på de definisjonene som ligger der. I norskfaget snakker vi om det moderne prosjektet, og her vil det være et godt poeng å trekke inn de sentrale ideene som ligger i nettopp dette. Et eksempel på dette vil være framtidstroen selv om den blir utfordret f.eks. gjennom tekster av Obstfelder.
I oppgaven skal en velge ut tre tekster. For å få en ryddig og oversiktelig tekst, ville jeg laget et hovedavsnitt for hver tekst. Det spørres ikke etter en analyse av hver tekst, en må huske på at fokuset skal være på "holdningene til det moderne". Men man kan jo f.eks. i innledningen til hvert av hovedavsnittene kort si noe om tekstsjanger. Vi har jo her tre veldig forskjellige tekster både i forhold til motiv, til sjanger og det som skal være hovedfokuset, holdningen til det moderne.
I siste del av teksten skal man kommentere holdningene som kommer til uttrykk. Vinje beskriver med stor entusiasme om jernbanen, og det er jo bare et av mange teknologiske nyvinninger som kom på 1800-tallet. En vil her med fordel kunne trekke inn det en vet om industrialisering og norgeshistorie, og dette er eksempel på at det ofte vil være lurt å ha med seg historiebøker på skrivedager og på eksamen ettersom en kan risikere som her å måtte kommentere "i lys av tiden tekstene er skrevet i".
En god tekst viser god litteraturhistorisk innsikt, er mer eller mindre feilfri når det gjelder rettskriving, har god og oversiktelig struktur med ikke for korte avsnitt, og svarer på det det spørres om. Har du fulgt godt med i undervisningen, og jobbet målrettet med dette stoffet gjennom de mange hundre timene du har hatt norsk, har du jobbet systematisk og målrettet med ulike typer tekster, vil du ha utviklet en tekstforståelse og en analyseberedskap som viser seg i hvordan du løser denne type oppgaver.

Oppgave 2
I oppgave 2 skal man skrive et essay.
Sitatet fra Condorcet gjengitt av Vinje handler om hvordan mennesker på slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet så med optimisme på at teknologien skulle befri dem fra det kroppslige slitet. Kontrasten blir selvsagt stor når man tenker på dagens livsstilssykdommer som blant annet er forårsaket at vi ikke bruker kroppen. Et annet aspekt ved teknologien er at den ikke bare har befridd oss fra kroppslig slit, men at den også kan framstå som fremmedgjørende og truende. Man kan ha ulike innfallsvinkler, men den må ta utgangspunkt i menneskers forhold til teknologi.
Man skal ikke skrive et morsomt kåseri, og heller ikke en vanlig
artikkel. Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay.
Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at mens
essayteksten har ikke som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet
har. Et stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring. Man kan
se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten
fastspikrede konklusjoner.
Et godt essay tar leseren med på "en vandring" i temaet, den får oss til reflektere og undre. Essayet skal være på korrekt bokmål eller nynorsk, men man tillater en noe friere syntaks, f.eks. bruk av setningsemner.
Jeg anbefaler at du leser det som Riksmålsforbundet har om essayskriving. De har en sjekkliste for deg som skriver essay:
SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY

· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.

· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.

· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel

· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.

· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har
unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er
riktig å …” osv.

· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.

· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.

· Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger
som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel
kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.

· Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.

· Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.

· Jeg har et tankevekkende innhold.

· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.

· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.

Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.

Oppgave 3
I denne oppgaven kreves det at man har innsikt i litterær analyse. For å beskrive og sammenlikne trenger man en fagterminologi. Du vil i løpet av alle norsktimene du har hatt, jobbet med mange ulike tekster, også dikt. Hvis du har fulgt godt med og jobbet aktivt, vil du ha lagt et godt grunnlag for å kunne løse denne oppgaven.
En måte å løse oppgaven på er å først kommentere form og innhold i "Byen" for så deretter å gjøre tilsvarende for "Storbynatt". Teksten til Obstfelder er preget av angst og fremmedfølelse, mens teksten til Rudolf Nilsen må kunne kalles for en kjærlighetserklæringen til byen. Tekstene er jo skrevet med ikke så veldig mange års mellomrom, og viser hvordan mennesker på ulike måter opplevde framveksten av byene. Nok en gang vil det er være nyttig å kunne trekke på historiske kunnskaper om de samfunnsendringene som skjedde i det aktuelle tidsrommet her.
Også i denne oppgaven er det viktig å svare på både det vi kan kalle for del a. "tolk og sammenlikn" og del b. "hvordan er tekstene preget". Del a vil nok være det man bruker mest plass på.

Oppgave 4
Oppgaven krever at man har ferdigheter i billedanalyse. Jeg har samlet noen nettressurser som ligger her: http://delicious.com/leifhar/billedanalyse. Jeg nevner her eksempler på begreper man kan (men ikke må) komme inn på i forbindelse med billedanalyse: komposisjon, forgrunn, mellomgrunn, bakgrunn, dybdevirkning, kontrast, fargebruk, synsvinkel, perspektiv, beskjæring, ro versus bevegelse, bildets fortelling, symboler, tegn, intertekstualitet, referanser,
Hovedvekten av billedanalysen vil selvsagt gå på bildet av Groven, men ettersom det uttrykkelig står i forhold til bildet til Werenskiold, vil man komme inn på dette bildet også. Bildet til Groven forteller jo indirekte at det har skjedd noe med norsk landsbygd og norsk natur som følge av industrialisering og vegbygging. Bildene framstår med andre ord som kontraster. Nå vil det være feil å bruke for mye tid på bildet av Werenskiold. Hovedvekten i den første delen av oppgaven må være å skrive om bildet til Groven.
I del to skal en drøfte hvorvidt politisk kunst kan påvirke samfunnet, og det vil være interessant å diskutere om f.eks. bildet til Groven har en effekt. Jeg hadde startet den andre delen med en kort diskusjon om hva politisk kunst er. Er det f.eks. litteratur som tar opp og tar stilling til samfunnsproblemer? Kan vi si at Et dukkehjem av Ibsen da er politisk kunst? Det viktige er at man er tydelig på hvordan man forstår begrepet og at man kommer med ulike eksempler. Man kan bruke arbeiderdiktning, man kan komme inn på politisk propaganda f.eks. i form av valgplakater, man kan komme inn på hvordan både høyreekstreme og venstreradikale har brukt film og musikk for å påvirke og selge et politisk budskap (et eksempel fra 1930-tallet i Tyskland er filmregissøren Leni Riefenstahl og hennes film Viljens triumf).

Oppgave 5
Den første delen handler om å tolke et dikt og et bildet. I del to skal man sammenlikne tematikken. Teksten til den samiske forfatteren Sokki er svært ordknapp. Den er uten tegnsetting, kun med ganske få ord på hver linje. Det lyriske jeg-et er i likhet med Sokki selv født i 1954. Hun forteller at hun skriver med Macintosh, og en kan lure på om det er i forbindelse med skrivingen eller ellers at hun får hjelp av stjernene og urmødrene. Begge deler kaster i alle fall lys. Det er litt uklart hva hun mener med at stjernene viser vei. Viser hun her til tradisjonell astrologi, eller er det i en mer overført betydning om at når en får hjelp "ovenfra" når det er mørkt. Et annet begrep som mange sikkert stusser over er "urmødrene". Det gir inntrykk at av det lyriske jeg oppfatter at hun står i en slektssammenheng der hun får hjelp av dem som har levd før og da spesielt kvinnene. Uansett peker teksten på at det lyriske jeg ikke er ensomt og fremmedgjort som hos en Obstfelder, men at hun ser seg selv stående i en sammenheng, noen har vært før og de er fortsatt med henne, noe som gir grunn til optimisme og framtidstro.
Bildet til Groven viser noe helt annet. Her har industrialisering og moderne motorveier ødelagt og forpestet naturlandskapet. De bunadkledte jentene virker helt malplasserte og fremmedgjorte i det "nye". Den brede motorveien har bokstavelig talt avskåret dem. Her bør en selvsagt gå mer i dybden når det gjelder billedanalysen. Jeg har også indirekte sagt noe om det jeg mener en kan nevne når det gjelder tematikken, og gjentar ikke det her.

4/3 er ikke lenger lov

Avdelingslederen min gjorde meg oppmerksom på siste nye fra Udir innen vurdering:

Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever, lærlinger og lærekandidater ved avslutningen av opplæringen i faget.
Tallkarakterer i underveisvurdering
Bare hele tallkarakterer skal brukes når det gis vurdering med karakter i fag. Karakterer som 4+, 3/4, 3- eller liknende skal ikke brukes. En tallkarakter må eventuelt tydeliggjøres gjennom beskrivelser av elevens kompetanse, altså ved vurdering uten karakter. Dette gjelder også på enkeltprøver.
[02.12.2009]
Nå er jeg godt igang med julerettinga, faktisk halvveis, og er litt usikker på om jeg skal "legge om" nå midt i løpet. Vil lærerne lage et "skyggeregnskap"? Når en måler ulike kompetansemål gjennom året (for alt måles ikke ved én stor prøve i april/mai), så vil det jo være viktig for meg å kunne se om hvor solid fireren var på fordypningsemnet i januar - når sluttkompetansen skal fastsettes i juni. Jeg kan altså ikke skrive 4+ eller 4/5. Men kan jeg si "det er en sterk firer", eller - "det mangler jo ikke mye før du hopper opp en karakter".
Jeg tror jeg skjønner intensjonen. Udir er redde for at elever bare får karakter, og at de ikke får uformell vurdering. Kunne vi ikke da like gjerne gjøre perioden august til april til karakterfri sone?
Jeg burde sikkert "legge om" i forbindelse med de to neste bunkene. Da ville jeg i kommentar til eleven skrive om det var en sterk eller svak karakter. Når jeg i januar skal sette 1. terminskarakterene, har det de siste årene gått ganske kjapt med utgangspunkt i karakterboka i Its learning. Nå må jeg åpne "skyggeregnskapet", og når man skal sette 180 karakterer, tar dette ca 3 ganger så lang tid. Problemet er at jeg ikke ser at elevene er tjent med dette, og for meg tar det altså bare lenger tid.
Nok en gang har jeg en følelse av at det er noen et eller annet sted som sitter i sitt lønnkammer og pønsker ut vriene og finurlige systemer, men at de gir liten hjelp til meg som faglærer i faget norsk å gjennomføre det. Jeg tror jeg melder overgang til tyskfaget. Der vil jeg ikke ha problemer med dette.
Udir, rent konkret - hvordan vil dere komme fram til sluttkompetansen i
a. norsk hovedmål
b. norsk sidemål og
c. norsk muntlig
Kan jeg vente svar? Neppe, antakelig bare noen rundskriv med diffuse og uforpliktende fortolkninger som gjør et i utgangspunktet meget arbeidskrevende fag som norsk enda mer uhåndterlig.
Udir minner meg om hun jeg av og til måtte danse med på swingkurset. Hver gang vi gjorde feil eller kom ut av så sa hun: "Det er du som skal føra!" Mao - her er det nesten umulig å få til en praksis i henhold til intensjoner og forskrifter, man kommer til å tråkke feil, og selvfølgelig der er lektor Harboe sin skyld. Jeg tror mangelen på kompetente og motiverte norsklærere bare kommer til å øke.
(En annen sak - som også dukket opp idag - først ved spørsmål fra noen elever - er at elevene ved hjelp av egenmelding fra foreldre/seg selv hvis de er myndige - kan få strøket 14 dager med fravær). Hva er egentlig vitsen med fraværsføring da?)

Kommentarer til "Eksempeloppgave A"

På en måte burde elevene fått disse kommentarene før de skrev, men uansett - kommentarene var ganske greie å bruke i kombinasjon med Markin + kort individuell kommentar i forbindelse med rettinga. Kanskje det kan være til nytte for flere. Jeg kommenterer altså oppgavesettet som ble publisert høsten 2008, eksempeloppgave A.
Det slår meg forøvrig at hvor krevende disse oppgavene er. Etter nå ha lest gjennom rundt 40 elevtekster, er det f.eks. bare et mindretall som egentlig skjønner diktet til Hoel.

Del A
Her skal teksten vera på omlag 250 ord, ikkje lengre. Sjå til at du avpassar teksten etter dette. Hugs her å ikkje oversetja teksten frå bokmål til nynorsk eller omvendt viss du siterer.

Du skal skriva om korleis du oppfattar temaet i diktet "Ord om å holde ut". Det er viktig her å bruke teksten når du grunngir svaret ditt. Me får ofte ein peikepinn om kva forfattaren meiner er mest sentralt i overskrifta, så også i denne teksten. Så eg vil hevda at temaet er det å halda ut, og det som er føresetnadene for å kunna halda ut. Det er likevel ikkje tydeleg forklart i denne teksten kva han meiner med "å holde ut". Er det å kjempa politisk? Er det å stå på når livet vert vanskeleg? Han skriv om å "tro på at alt er mulig".
Eit sentralt verkemiddel i teksten er motsetjing eller kontrast. Hoel peikar på kva me har ord for, t.d. at me har mange for fjell på norsk, enda fleire ord for snø på samisk, men så er det ei stigning i teksten ved at han hevdar at me frå amerikansk har fått eit rikt utval av ord for teknologi og våpen. Det verkar som om Hoel meiner at me ikkje har denne språklege rikdomen når det gjeld "ord for å holde ut". Her kjem altså kontrasten. Så her er det altså ei motsetjing mellom det me har ord for, og der me manglar ord.
Midt i teksten nyttar forfattaren tre retoriske spørsmål som da er eit anna verkemiddel. Han svarer ikkje direkte på dei, men gjentek så i strofa etterpå at han vil gå inn i språket og laga ord som han meiner er viktige, men som manglar. Noko av det som gjer teksten rytmisk er alle gjentakingane. "Det er" vert gjenteke to gonger i første strofe. "Ord" vert gjenteke sju gonger
Teksten konkluderer med kva han vil gjera med orda han finn opp. Forteljaren i teksten peikar her på at me vert "handlingsladete" viss me har dei rette orda, altså kor viktig språket for at me kan handla.



Oppgåve 1
Her skal du skrive eit essay eller kåseri. Det står i teksten at du skal ta utgangspunkt i ein eller fleire av tekstane. Du bør her vera tydeleg på kva for tekstar du tar utgangspunkt i ved at du til dømes kjem inn på tekstane ved at du siterer dei, og at du gjerne fleire gonger kjem inn på tankar fra tekstane og nyttar dei i din eigen tekst. Det kan vera tankar du er einige i eller ikkje.

For å skriva godt kåseri eller essay er det ei føresetnad at ein sjølv les mykje og har eit medvite forhold til språk og språklege verkemiddel. For å få ein god karakter vil ein i kåseri- eller essaysjangren "leika" med språket på ein elegant og til tider overraskande måte.
I begge teksttypane er det viktig å ha ein raud tråd, det skal vera ein samanheng i teksten, ikkje ein samling tilfeldige innfall. Det står og at teksten skal handla om språkleg rasisme. Da må ein ha klart for seg kva rasisme er. Viss teksten din ikkje handlar om dette, så er det ikkje svar på oppgåva, og du kan risikera strykkarakter sjølv om teksten språkleg er ok.
Språkleg sett skal teksten vera feilfri. Er det sidemål, skal du visa at du beherskar også det sjølv om ein må forventa litt meir feil enn i ein hovudmålstekst. Du skal ha eit variert og elegant språk. Merk at ein ikkje på kort tid kan lesa seg opp på kreative sjangrar. Grunnlaget har ein lagt gjennom korleis ein har jobba med språket gjennom mange år, men alle kan verta betre. Det er viktig å lesa kva gode skribentar og forfattarar skriv, enten det er i aviser, i bloggar eller andre stader, og så reflektera over korleis dei gjer det.

Litt om kåseri (bokmål)
Når det gjelder denne kreative sjangeren, vil det være ulike synspunkter på hva som er bra og dårlig, og jeg vil understreke at dette er hva jeg tenker

Komposisjon
I denne teksten forventer jeg en innledning som fører oss inn i det som er temaet for kåseriet. Innledningen skal skape forventning og gjerne få tilhøreren/leseren vennlig stemt og i godt humør ettersom hovedfunksjonen til et kåseri er å underholde. I hoveddelen forventer jeg at du på har god sammenheng mellom avsnittene, og at du på en fantasifull måte peker på ulike sider ved temaet i teksten. Avslutningen bør i en slik tekst være et lite høydepunkt. Det kan være en god ide å ha spart et godt poeng til de siste linjene.

Vurdering av kåseriet ditt på dette punktet:

Innhold
Som nevnt tidligere er hovedfunksjonen i et kåseri å underholde, ikke belære eller å forkynne. Et viktig element er da noe så viktig som humor. Nå er humor så mye. Det kan være å gapskratte, det kan være å humre, og det kan være at vi trekker på smilebåndet. Et kåseri behøver nødvendigvis ikke være hysterisk morsomt! Noen tror at hvis de overdriver voldsomt så blir det morsomt. Sterke overdrivelser kan virke slitsomme. Når jeg retter et kåseri, er jeg klar over at det noen synes er festelig, ikke nødvendigvis er like morsomt for meg, men jeg forsøker å se på de eksemplene skribenten har brukt, og hvilken virkemidler som er brukt.
Hvis den som kåserer, klarer å se på temaet på en ny, overraskende. sprelsk og original måte, er det bra. Hvis vedkommende kun kommer med det nokså selvfølgelige, er det lett at vi får en følelse av at vi har hørt dette før, og at vi kjeder oss.Det er viktig at man forsøker å lete etter gode bilder og gode ideer.

Vurdering av teksten din på dette punktet:

Form
Teksten skal selvsagt ha korrekt rettskriving, men et kåseri kan være mye mer muntlig enn f.eks. en tekstanalyse. Man kan bruke uttropstegn (men ikke overdriv), halve setninger (hvis det er et poeng), og man kan bruke ordet "du" og henvende seg til leseren på en annen måte enn i en saktekst.

Kommentar til teksten din på dette punktet:


Sluttvurdering:


Inspirasjon
Hør på kåseriene som ligger som podcast hos NRK: http://nrk.no/podkast/
Du finner informasjon om hvordan lese ned kåseriene som podcast her: http://nrk.no/tjenester/podkast/1.4434674.
Den såkalte RSS-feeden er slik: http://podkast.nrk.no/program/morgenkaaseri.rss
Jeg anbefaler gratisprogrammet som heter iTunes (http://www.apple.com/no/itunes/download/) for å laste ned og høre podcast. Jeg kan dessverre ikke bistå deg med det tekniske. Har du problemer, prøv å spør noen du kjenner som har greie på data.

Oppgave 2 - tekstanalyse
Her skal du vise at du har god tekstforståing, og at du har god innsikt i språklege verkemiddel. Du skal visa korleis teksten er bygd opp, og kva for språklege verkemiddel som er nytta i teksten. Dei som får gode karakterar på denne type oppgåver, les regelmessig bøker, aviser og andre tekstar. Dei er vant til å lesa og fortolka. Dei har sett seg inn i analyse, og har godt oversyn over fagterminologi. Tekstanalyse er noko de har jobba litt med både på ungdomskule og i vidaregåande. I likskap med mykje i norskfaget legg ein grunnlaget ved å vera konsentrert og aktiv i timane. Det er ikkje noko ein les seg opp til "kvelden før". Det står at ein skal bruka omgrep frå retorikken. Ein bør her som eit minimum koma inn på etos, logos og patos som er sentrale element i retorisk teori. Elles nyttar ein det ein veit om argumentasjons- og språkbruksanalyse.
For å få god karakter må ein lesa teksten nøye, observera og reflektera korleis teksten er sett saman. Ein må laga ein samanhengande tekst som ikkje verkar oppramsande. Ulempen med analyseskjema er at elevsvara lett kan bli oppramsande og usamanhengande. Lag gode overgangar mellom avsnitta. Ikkje ha for korte avsnitt. Viss det er sidemål, skal ein vise at ein har god kontroll på formverk. Ein viser og indirekte om ein klarer å nytta dei verkemiddel ein har tilgjengelig. Ettersom ein har tilgang til stavekontroll, andre ordlisteverktøy (digitale eller trykte) bør teksten vera feilfri.
Har du nynorsk som sidemål, vil det sjølvsagt vera til hjelp for deg om du regelmessig les og skriv på nynorsk. Viss du skriv nynorsk nokre få gonger i året, vil det vera vanskelig å skriva godt og rett. Noter derfor gjerne på nynorsk i det daglege.
I oppgåva vert du bede om å kommentera innlegget til Rivedal. Du tar da utgangspunkt i noko at det han skriv, så har du her høve til å koma med kva du meiner om dette. Her kan du jo vera både samd og usamd. Grunngi meiningane dine. Ver nyansert og ikkje skråsikker.
Litt om strukturen på svaret ditt. I oppgåveordlyden står det til slutt: "Kommenterer deretter Rivedals innlegg". Vi har altså her ein todelt oppgåve, og ein bør her først ha ein analysedel - deretter ein kommentardel, og ikkje blanda dette.


Oppgåve 3 - litterær analyse
Her vil den som regelmessig les noveller, romanar og andre type tekstar ha eit stort fortrinn. Viss du mest aldri les, vil du og ha vanskeleg for å gi ein god litterær analyse. Men uansett må ein gjera det beste ut av det. Du legg og grunnlaget for prestasjonen din ved at du er aktivt deltakande i kvar skuletime. Ver aktiv - les- les - les!
Ei god litterær analyse gjer greie for innhald og form i den litterære teksten. Ein forfattar har ulike val når han skriv teksten sin, kva for forteljarsynsvinkel han nyttar, korleis personane vert skildra (direkte og indirekte), korleis handlinga vert bygd opp osv. Det siste kan ein ikkje seia så mykje om i dette tilfellet ettersom ein kun eit kort utdrag. Det er noko ein gjerne bør nemna når ein analyserer eit kort tekstutdrag.Bruk teksten, siter frå teksten.
Det er greit å sjå på diverse analyseskjema. Samstundes er det viktig at teksten din har god flyt, og ikkje vert ei endelaus oppramsande liste over verkemiddel. Du kan i så fall få beskjed om at teksten er "oppramsande" eller "skjematisk".
Det vert forventa at du skriv korrekt sidemål enten det er bokmål eller nynorsk. Ein skal ha eit grunnleggjande oversyn over formverket (t.d. personlege pronomen, ending på verb og substantiv osv). Sviktar det grunnleggjande her, vil du lett havna ned på ein toar. Du har tilgang til stavekontroll og trykt eller elektronisk ordbok slik at du når du er i tvil, kan slå opp. Har du mykje feil, viser du og at du ikkje har lært å nytta deg av desse verktya.

Oppgåve 4 - novelleskriving
For å skriva ei god novelle er det ein føresetnad at du sjølv les mykje. Viss du ikkje er ein aktiv og engasjert lesar, så ikkje tru at det å skriva novelle og få 4 eller betre er enkelt. Sjølv om ein berre har 3-5 timar, så vert det forventa noko meir enn ein overflatisk og banal forteljing som ein ungdomsskulelev kunna ha skrive (de får orsaka den ironiske tonen). Les råda til forfatteren Morten Harry Olsen som du finn her: http://mortenharryolsen.no/skrivekurs/om-a-skrive-fortellinger/
Typisk for dårlege forteljingar/novellar er at dei seier alt og ikkje overlet noko til lesaren (det me kan kalla for undertekst). Sjølv om ei novelle kan vera svært så fri i formen både når det gjeld setningsbygnad og komposisjon, forventar ein korrekt språk sjølv om ein t.d. kan nytta replikkar på dialekt.
I denne novella skal du skriva om "å finne dei rette orda". Det er altså temaet, og må med andre ord spela ei sentral rolle i teksten.

Oppgåve 5
Oppgåva er todelt, og det er ikkje ein tradisjonell språkbruksanalyse ettersom ein her ikkje blir bede om å seia noko om verkemiddel i teksten. Ein skal visa at ein er ein god lesar ved at ein kan gjera greie for hovudsynspunktet i teksten. Viss ein meiner at teksten kan verta forstått på fleire måtar, er det fint viss ein peikar på fleire tolkingsmoglegheitar. Grunngi og siter frå teksten slik at det ikkje berre vert "synsing".
På siste delen ("kommenter nokre av påstandane"), er det viktig å grunngi det ein sjølv meiner. Det vil vera bra å vera nyansert og ikkje for skråsikker.
For å skriva ein god oppgåve som dette, er det mest ein føresetnad at ein jamnleg les ulike typar tekstar som t.d. romanar, avisar, bloggar og andre tekster og på denne måten bidreg til å utvikle den språklege kompetansen. Det er viktig og naudsynt å utvikla den språklege muskelen.
For å få middels eller betre karakter må ein ha kontroll på både nynorsk og bokmål. "Nynorskmuskelen" har veldig godt av at du jamnleg les litteratur på nynorsk.

Arbeidstida mi

Jeg er dårlig på å telle timer, men jeg er rimelig overbevist om at jeg jobber flere timer nå enn for 10 år siden. Noe av det kan jeg akseptere. Krav til større effektivitet er jo ikke bare noe som gjelder min bransje. Jeg underviser f.eks. flere timer i uka ved at en nå teller faktisk avholdte timer i motsetning til "gamle dager" da en ikke var så nøye. Så er kravene og forventingene til tilbakemelding og dokumentasjon mye større. Det er slutt på at en satte noe røde streker og kom med en litt kjapp og intetsigende oppsummering til slutt.
I går var jeg på møte for hovedvernombudene ved skolene i Rogaland, og fikk der beskjed av Magne Nesvik (fylkesdirektør for opplæring i Rogaland), at fylkesrådmannen mente at denne type verv skulle gå inn i den bundne tida. OK, så hvis du tar på den denne type oppgave, så vil det spise enda flere timer slik at enda mer av for- og etterarbeid må skyves til kveld og helg. Skal en gjøre en fornuftig jobb som hovedvernombud på min skole, vil jeg anta at en må bruke som minimum 40 timer i året. På andre skoler sikkert mer. Ut i fra hans resonnement blir det mye en kunne putte inn i denne tida, man kunne betjene biblioteket, være systemansvarlig, pusse opp skolen, alt mulig kunne jo egentlig puttes inn i det bundne tida uten ekstra betaling i følge Nesvik som vil ha 8 til 16-lærere som jobber et normalarbeidsår. Skulle jeg være en 8 til 16 lærer, ville mine elever få tilbake sine stiler - ikke over helgen som jeg planlegger, men en gang i januar. Jeg hører forøvrig at KS forsøker å utvide skoleåret med to uker (her er det selvsagt en langsiktig strategi om å få lærerne over i et normalarbeidsår).
Det som i alle fall var klart, var at hovedvernombudene ved skolene i Rogaland vil legge ned vervene sine hvis de "ikke får tid", nedsatt undervisning, avspasering, overtidsbetaling eller liknende". Så er det sagt.

NDLA - en trussel?

Jeg skal ikke bruke veldig mye tid og energi på polemikken rundt NDLA, her viser jeg til Kirsti Slettevolls utmerkede gjennomgang i kjølvannet av en konferanse arrangert av Fritt Ord, Forlagsforeningen og min fagforening (Utdanningsforbundet).
Men det irriterer meg at at Utdanningsforbundet som jeg betaler kontigent til, og som ellers gjør mye bra, virker så unyansert og negativ.
I kveld dumpet en mail fra hovedtillitsvalgt i Rogaland inn som skryter av elever som ikke vil ha pc i Telemark og som manet til kamp mot ensretting av læremidler (les NDLA).
Jeg synes det virker som en god og balansert fordeling av midler når fylkene bruker 80% til tradisjonelle innkjøp og 20% til NDLA (som igjen bruker en vesentlig del av dette på innkjøp hos blant annet forlagene). Denne fordelingen bidrar til å opprettholde viktige leverandører som forlagene er, men og til å bidra til større valgfrihet ved at NDLA videreutvikles og forbedres.

Drama - og akkurat nå

Akkurat nå forbereder jeg en gjennomgang av Et dukkehjem, dvs. jeg vil snakke om drama. Fagseksjonen har kjøpt inn boka å lese drama - innføring i teori og analyse (Helland/Pettersen Wærp - Universitetsforlaget 2005), og jeg blar raskt gjennom for å se hva jeg kan finne av nyttig stoff. Jeg vil koble det til Hotel Cæsar hadde jeg tenkt (det vil se - jeg må ta og og se en episode).
Akkurat nå bruker jeg Handbrake for å kopiere ut noen scener fra Hamlet. Det er greit - så kan jeg legge filmklippene rett inn i presentasjonsprogrammet, og jeg trenger heller ikke å bekymre meg om tilgang på dvd'en når jeg skal gå gjennom dette. Kvaliteten blir god - 1 minutt tar ca 10 minutter.
Forøvrig kommer jeg inn på mye av det samme stoffet når vi skal jobbe med film og adaptasjon i januar. Skolen har kjøpt inn 60 eks. av Tatt av kvinnen. Samme boka finnes som fulltekst i den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket. Er papir best? Er papir nødvendig?
Det irriterer meg at jeg ikke er bedre på gjenbruk. Norskpensumet er så mangfoldig at man må ha gode systemer for å kunne gjenbruke det en har lagret fra tidligere av opplegg, ressursdokumenter osv. Spesielt når en bytter maskin og harddisk med jevne mellomrom.
Forøvrig skal vi snart igang med fordypningsoppgave i 3. klasse, jeg blogget litt om prosessen rundt oppgaveformuleringer for ca ett år siden. Det som jeg skal forsøke å understreke iår, er at det å ta bok-blir-filmoppgave ikke er en lettkjøpt snarvei til god karakter.
Snart hagler stilene inn - jeg kom over Ragnar Didrik Osdals greie oversikt over retteskjemaer m.m. - noen av dem var ukjente for meg.

Nettforelesninger - oppdatering

Etter en noen uker med pause fra Google Leser og delvis også fra Twitter er det pånn igjen. Jeg har raskt lest meg gjennom mange påbyggsblogger, og kjenner på den litt ubehagelige følelsen av at jo - dette tror jeg er fornuftig bruk av elevtid, samtidig som at jeg kjenner på at jeg ikke får fulgt godt nok opp. Så har jeg lest meg gjennom den pedagogiske blogosfæren for å se om det er noen som har noe interessant å melde. Men det virker noe stille. Noe av forklaringen tror jeg er at mange av de ivrigste bloggerne har full undervisningsjobb og gjerne ganske mye i tillegg, som meg selv.

Ok, jeg fortsetter programmet med produksjon av nettforlesninger. Jeg skal innrømme de to jeg lagde i formiddag ble 10 minutter lengre enn det jeg helst skulle ønske (innbiller meg at 15 minutter er en god lengde). Som nevnt tidligere er Keynote og Mac her produksjonsverktøyet jeg bruker. Hadde jeg hatt litt bedre tid, skulle jeg jobbet mer med det visuelle uttrykket, og jeg ville da kanskje vurdert å bruke Screenflow, noe som ville fått ned filstørrelsen endel. Jeg har forøvrig tatt utgangspunkt i presentasjoner jeg laget for NKS.
Jeg har stor tro på avanserte mobiltelefoner/mp3-spillere! som plattform for undervisning enten det er i form av e-bøker eller kombinasjon tekst/lyd/film. Denne høsten har jeg tatt spansk grammatikk og oversettelse (SLAN611) som nettstudent ved universitetet i Bergen, og jeg har hatt stor glede av deres nettforelesninger selv om jeg tror de kunne utnyttet teknologien veldig mye mer, f.eks. ved at jeg kunne laste ned forelesningene på min iPhone.

Arbeidsgangen med nettforelesningene for 3IFC og 3PÅA (og andre!)
a. jeg lager presentasjonen med manus
b. jeg leser inn lyd med min gode Rode Podcastermikrofon
c. Jeg eksporterer presentasjonen som vanlig quicktime
d. Jeg eksporterer presentasjonen i "iPodformat"
e. Presentasjonen ligger i public-mappa i Dropbox
f. lenkene legges ut til elevene

Jeg håper og tror jeg skal få litt bedre tid til dette framover, og planen er fortsatt parallelt som jeg går gjennom pensum i norsk i Vg2 og Vg3 (inkl. påbygg) å gjøre dette tilgjengelig for elevene (og andre - det ligger jo åpent) fortløpende ettersom vi gjennomgår ulike sider i norskpensumet.

Dagens "produksjon - har jeg litt problemer med å få lagt ut - Dropbox tror jeg må ha noe serverproblemer, har akkurat betalt dem 99 dollar for ett år til med deres tjenester, men jeg håper det er forbigående. Det har fungert godt til nå. Men jeg tar forbehold om at alle disse lenkene fungerer i skrivende øyeblikk.
"Om det norske": iPod-versjon (21 mb)
Modernismen:vanlig quicktimeversjon(186 mb), "iPod-versjon"(65 mb) . Selv om filene kan være store, behøver en ikke å laste dem ned først, det fungerer som i Youtube.
Test gjerne Dropbox selv , f.eks. ved å bruke denne lenken. (Da får jeg litt bonus-lagringsplass).

Back in business

Det var litt brutalt å hives inn i gjennomgang av modernismen med idrettsklassen min nå på tirsdag etter seks uker på loffen i Costa Rica der mine eneste bekymringer var å eventuelt dø som følge av spinnville buss-sjåfører som trodde de kjørte racerbil eller som følge av å havne i kryssilden mellom jamaicisk narkomafia.
Idretts- og påbyggselevene min har hatt en teksttung og regnvåt høst med mange vanskelige tekster. Spennboka som vi bruker på idrett er ikke redd for namedropping, og for elever som til dels nesten ikke leser vanlige bøker på papir (de leser sikkert mye annet), må det jo være en litt modernistisk, "dette var jammen underlig"-opplevelse. Etter en tung tirsdag der jeg hadde en følelse av å være en dårlig forberedt pedagog, kom jeg etterhvert mer i seget utover uka. Jeg må innrømme at jeg ikke tror at følelsen av å være en vellykket pedagog er til å stole på.
Jeg legger ut en del små notater som Google-dokumenter. Kunsten å myrde (notat) og Kruttrøyk (notat) ogdessuten blogget om korrekt bruk av andres bilder. Jeg la ut en pdf av presentasjonen jeg brukte i forbindelse med "det norske" her), får jeg tid skal jeg legge den ut som nettforelesning med lyd, jeg tror jeg skal klare det neste onsdag ettersom vi har planleggingsdag, og stort sett får lov å styre dagen selv.
Ettersom vi jobber mye med lyrikk pleier jeg å vise til Dagbladets lyrikkskole. Luren liker jeg godt å lese høyt for elevene, noen stikkord til teksten har jeg lagt ut her.

Idag har jeg hatt forsinkede elevsamtaler med 20 elever. Det siste påfunnet til skolen har vært å pålegge faglærerne å bruke vurderingsmodulen i Skolearena, som da er det administrative verktøyet der vi legger inn fravær og karakterer. Jeg var ikke veldig happy med tanken på å flytte data fra It's Learning over i Skolearena (dobbelt arbeid), men jeg synes faktisk vår variant var til stor hjelp for meg som kontaktlærer. Faglærerne legger inn kommentarer til elevenes prestasjoner inn på Skolearena. De går ikke veldig i detalj, men det er heller ikke nødvendig for meg som kontaktlærer, men informasjonen var til nytte og gav samtalen jeg hadde med elevene mer substans. Jeg tok utgangspunkt i orden, fravær og rapporten i Skolearena, og vi hadde ganske fornuftige 10-minutters samtaler. Jeg avtaler ekstra samtaler med elever etter behov.

Å lese bøker på skjerm

Jeg har akkurat pløyet gjennom Dan Browns "Deception point". Boka kjøpte jeg i "BooksonBoard", og lasta ned på iPhonen. Boka er i et såkalt ePub-format, og for å lese boka, måtte jeg installere Stanza, et leseprogram som en gratis kan laste ned fra AppleStore. Prisen for boka, en femtilapp, litt billigere enn det boka koster f.eks. på CDON.com. Jeg skal med andre ord ikke påberope meg stor erfaring og innsikt i det som går på ebøker og lesebrett, her viser jeg f.eks. til Eirik Newth som har fulgt dette feltet lenge (det er forøvrig han som har tatt fotoet i denne bloggposten).
Det jeg likevel mener å kunne si etter å ha lest noen såkalte ebøker, er at det faktisk går veldig godt an å lese på mobiltelefonen forutsatt at denne har skjermstørrelse omtrent som en iPhone. Jeg sitter eller står daglig på overfylte busser her i San Jose, og nettopp det at telefonen er såpass håndterlig som den er, gjør at den kanskje er et interessant alternativ i forhold til f.eks. Kindle som jeg ikke ville kunne dra fram på de transportmidlene jeg for tiden benytter meg av. Telefonen har man jo stort sett alltid med seg likevel. Og - telefon er noe man har, jeg behøver ikke først å velge mellom Kindle, Nook eller Sonys ulike lesebrett. Jeg synes også det er en opplagt fordel at iPhonen har bakgrunnslys. Felles for disse, inkludert å bruke iPhonen som lesebrett, er at man har tilgang til en enorm bokhandel uansett hvor man er, og at man kan laste ned boka man har kjøpt i løpet av et minutt eller to. Utvalget gjelder imidlertid ikke norske bøker foreløpig, men det kan se ut som om norsk bokbransje snart vil kunne lev.levere i ePub-format de også.
Vil folk kjøpe ebøker? Ja, jeg er overbevist om at nordmenn vil handle ebøker på samme måte som de betaler for musikk når utvalget er godt, prisen er rett, og det tekniske er godt tilrettelagt, og fordi det elektroniske musikkformatet (mp3) gjør at jeg kan bruke det jeg har kjøpt på en fleksibel måte (spille av på Macen, på iPhonen, brenne en CD til bilen eller til en venn osv.). Jeg kjøper jevnt og trutt musikk på iTunes. For mange er det å handle musikk og bøker noe litt spontant som ehandelsløsninger legger til rette for.
Hva ønsker jeg av ebøker og lesebrett?

• Eboka skal være i et format som ikke låser den til en type avspiller, f.eks. en Kindle
• Den skal være i et format slik at jeg kan låne vekk, eventuelt gi vekk boka etter at jeg har lest den.
• Den skal være rimeligere enn den fysiske boka (det forlagene sparer på distribusjon, trykking og diverse mellomledd bør komme meg som kunde til gode). Det at eksempelvis musikken på iTunes er så tilgjengelig og rimelig gjør jo også at jeg handler mer enn jeg ellers ville ha gjort.
• Og siden jeg er inne på iTunes en kan der høre 20-30 sekunder av låten, en burde tilsvarende legge ut deler av bøkene slik at jeg som kunde kunne vurdere om dette var boka for meg. (Jeg hadde vel neppe kjøpt boka av Dan Brown hvis jeg fikk prøvelese et par kapitler!)
  
• Jeg vil med tanke på lærebøker, ha løsninger som gjør at det er enkelt å annotere og kommentere i teksten.
• Den må selvsagt ha en skjerm som gjør at den kan brukes i dagslys og i mørke.
• Lesebrettet bør ikke være bundet til en leverandør, det være seg, Aschehoug, Barnes&Noble eller Amazon. En bør kunne bruke det leverandøruavhengig.
  

Foreløpig ser det ut som Nook kanskje er mest allsidig, men per idag selges den ikke utenfor USA. Prisene på lesebrettene jeg viser til ser å ligge på rundt 250 dollar, men en må selvsagt her plusse på momsen.

I Costa Rica i perioden 4. oktober - 15. november

Jeg skal innrømme at tankene er langt vekke fra norskfaget akkurat nå. Jeg befinner meg i San Jose i Costa Rica, og skal være her i 5 uker til.
Igår forvillet vi oss (vel - jeg burde jo skjønt) inn i et relativt lite hyggelig strøk i San Jose, en taxisjåfør stanset oss - ikke fordi han ville kjøre oss, men han advarte "Muy peligroso (svært farlig), så gjorde han en ganske talende håndbevegelse over strupen". Vel, vi snudde og overlevde. Og hvis jeg ikke oppdaterer bloggen på 3-4 uker så er det forhåpentligvis ikke fordi noen har skåret over strupen.
Jeg valgte forøvrig Costa Rica fordi jeg har en del veiledning på nett jeg ikke kan ta fri fra, og fordi det her er en relativt god infrastruktur. Det er regntid her nede - dvs at det plutselig kan komme voldsomme regnskyll som avløses av perioder med godt norsk sommervær.
Hasta luego, amigos!

Kræsjer Markin når du skal importere?

En time før jeg skulle ha et lite Markin-kurs, begynte programmet å kræsje for meg når jeg skulle kopiere inn tekst. Etter et par times roting (samt krisemailing med Nik Holmes som står bak programmet) tror jeg at ser mønsteret, Markin sliter med fotnoter, og det kan se ut som om programmet overhodet ikke takler "endnotes". Når jeg forandrer elevens sluttnoter til vanlige fotnoter, ser det ut som at det fungerer. Da kan teksten kopieres.
Det skal være enkelt å dele knapper, og jeg har lovet kollegene "mine knapper", men her er det en liten detalj jeg overser, for jeg får ikke til å dele. Det har med fil-endelsen å gjøre. Noen som kan tipse meg?
Jeg har forøvrig bestilt noen lisenser til skolen, men det å kjøpe noe på skolen/fylkets regning er ikke enkelt. Det skal via fylket, og jeg er redd det vil ta hele høsten før fylket klarer å betale denne regningen. Rett før jeg drar kortet selv.

Ja til odalizer!

Gjennom Espen Andersens blogg ble jeg klar over Odalizer, jeg har jo tidligere skrevet om Nyno, men dette verktøyet er laget for odølinger som vil ha tekstene sine på odølingdialekt. Jeg foreslår at det utvikles tilsvarende verktøy for alle dialekter. Illustrasjonen viser hvordan Odalizer kan oversette f.eks. Aftenposten til odølsk.
I samme blogginnlegg viser Andersen til en Youtube-video der Kalvø snakker om nynorsk. Den vil jeg sikkert bruke - en eller annen gang.

Presentasjonsteknikk

Jeg lagde en kjapp gjennomgang om presentasjonsteknikk for elevene mine, og la etterpå på lyd og eksporterte det som en liten e-forelesning. Det bygger på tidligere blogginnlegg om det samme. Det jeg sier vil også kunne være nyttig for lærere.
Jeg har lagt den ut på Dropbox .
Kjekt hvis andre kan ha glede av den.

Vurdering av blogg

Endel lærere har begynt å bruke blogg, og det er mange interessante aspekter ved det. Det gjør at elevene vil skrive mer, de vet at de antakelig vil bli lest av medelever, lærer og kanskje andre. Det er også tekster som de kan gå tilbake til og endre og forbedre.
Jeg har satt igang med påbyggsklassen min. Der har vi ganske god tid, og i høst vil de skrive alle tekstene på sitt sidemål. Jeg regner med at de i løpet av høsten vil skrive 10-12 tekster (litt avhengig av vikaren min som skal steppe inn 5 uker). Men bloggen har både et formativt og et summativt aspekt, og jeg ønsker å være tydelig nå i starten på hva jeg forventer. Dere som har tanker og erfaringer, hva tenker dere om de punktene jeg har gitt til elevene, noe jeg bør endre/legge til?
------------------
Litt om bloggen, den teller i høst på sidemålskarakteren, og jeg setter karakteren i begynnelsen av januar. Dere vil ha to sidemålsinnleveringer ellers. Bloggen vil telle 1/3 av sidemålskarakteren i høst.
Hva ser jeg etter?

• Korrekt sidemål (les korrektur, få hjelp hvis du vet du skriver mye feil, skriv gjerne teksten i en tekstbehandler med stavekontroll før du kopierer teksten inn i bloggfeltet). Det er 0-toleranse for skrivefeil.
• At dere bruker lenker i tekstene som både viser hvilke kilder dere har brukt, og som er nyttige for leseren hvis han/hun vil lese mer.
• At dere oppgir kilder dere har brukt,
• At dere bruker bilder/illustrasjoner - men at dere gjør det på en korrekt måte. Dere må bruke bilder dere har tillatelse til å bruke, dere må også oppgi i teksten hvem som har tatt bilde, og hvor du har hentet det fra.
• At dere bruker bilder/illustrasjoner som gir en merverdi til teksten (ikke bare til pynt!)
• At dere har godt og gjennomtenkt innhold som gir et god og rimelig fyldig svar på oppgavene dere får (men det skal ikke være lange avhandlinger).
• At bloggen er jevnlig oppdatert (ikke skippertak som at en legger inn alle tekstene i juleferien).
• At du har levert alle bloggoppgavene.
• Hvis det er oppgaver som går på bruk av bilder, lyd, video, animasjon osv. vil jeg komme spesielt inn på dem seinere, men jeg ser f.eks. at tidslinja bærer preg av en del slarv hos noen av dere.

Hvordan står pultene? Å møblere et klasserom

Jeg har vært ganske kiip og streng denne høsten, beslaglegger mobiltelefoner, og klapper igjen datalokket til de elevene som ikke lystrer. Dette etter å ha kjørt et par år med ganske løse tøyler. Det har altså litt med de erfaringene jeg har gjort, og også de refleksjonene jeg har gjort meg etter å lest diverse blogger og artikler som har diskutert hvordan det funker når elever/studenter eller ansatte facebooker, spiller nettboker eller CS samtidig som de skal delta i gruppearbeid, følge med på en forelesning - i det hele tatt gjøre jobben sin. (Jeg har underveis i denne lesing tagga diverse sider i Delicious som folk som er opptatt av multitasking/oppmerksomhetsproblematikken vil kunne finne interessante.)
Noe jeg foreløpig ikke har gjort, men har tenkt å gjøre er å plassere pultene i ulike formasjoner alt etter hva vi holder på med. Jeg kommer litt innpå dette i den etter hvert diverse ganger omtalte 2.utgaven av norskboka.no (som akkurat i øyeblikket er til språkvask).
Men jeg er ikke den eneste som har tenkt tanker rundt pultplassering, Ingunn gjorde meg oppmerksom på sin engelske kollega Simon, som ikke bare har tenkt, men har både gjort ting og blogget om det i forhold til hvordan møblere et klasserom. Hans blogg, "Losing my faith", er herved anbefalt.

Allkunne - nynorsk kulturleksikon

Jeg så tilfeldig på Haugabloggen at Samlaget og Aasentunet nå endelig skal lansere nettleksikonet de har valgt å kalle for Allkunne som vil fokusere på nynynorsk kulturhistorie. Jeg kommer med mere når jeg vet mer, men dette har jeg forventinger til.

Vurderingsskjema - argumenterende tekst

Jeg har snekret på et vurderingsskjema i forbindelse med at elevene mine skriver en argumenterende tekst. Det bygde i utgangspunktet på et skjema laget av Solrun Laastad på Fusa vgs. .
Jeg har selvsagt merket skjemaet slik at folk fritt kan bruke og modifisere teksten, men gi meg gjerne et vink slik at jeg kan se hva dere har pønsket ut av forbedringer. Jeg er ikke helt fornøyd med det slik det er i dag, men det er en begynnelse.
Fint også om folk kan bli medlem av gruppa "Vurdering for læring" i DelogBruk, og der lenke opp skjemaene de har klekka ut. Da sparer vi alle arbeid, og alle blir litt klokere-
Ellers er jeg på vei til Førde, der jeg skal snakke om Markin - verktøy for vurdering, men jeg kan ikke snakke om det uten å snakke litt om kriteriebasert vurdering. Denne gangen har jeg brukt presentasjonsverktøyet i Google Dokumenter, for å legge ut de få lysbildene jeg bruker (se nedenfor).

Hva er det egentlig som skjer? Om framveksten av ulike typer nettverk

Us Now from Banyak Films on Vimeo.

(via Clarence Fisher)

Å tjene 50 millioner som lærer

I Sør-Korea er det lærere som tjener opptil 50 millioner kroner ved at de legger ut sine leksjoner på nettet som koreansk ungdom abonnerer på i flg. svensk tv.
Dette er "superlærere" som får ord på seg for å forklare godt og ekstremt effektivt, og noe man da er villig til å betale dyre penger for.
Dette er jo tankevekkende for oss som så smått har begynt å legge ut leksjoner på nettet. Ettersom nå bokprosjektet mitt er ferdig fra min side (overlatt til Universitetsforlaget), kan jeg jo vie meg e-læringsprosjektet med full kraft. Og hvem vet... På bildet ser man at leksjonene kan sees på ganske små skjermer som man jo kan se på når man reiser med buss og tog f.eks.
(det var Hans Christian Ruud, undervisningsinspektør på Grav skole som gjennom Twitter tipset meg på det svenske oppslaget)

Et ålreit opplegg om presentasjonsteknikk

Det kan jo være lurt å kjøre noen miniworkshoper med presentasjonsteknikk nå i starten før det blir skikkelig alvor. Jeg har kjørt et lite opplegg i påbyggsklassen min som jeg syntes fungerte bra, og som jeg vil forsøke å kjøre i den andre klassen min selv om vi der har litt dårligere tid.
Vi har jobbet et par uker med språkhistorie, om samene, sett Kautokeinoopprøret osv. De har også skrevet en tekst om samene og urfolksproblematikk på sidemål som de har fått tilbakemelding på. For å trene dem i presentasjonsteknikk fikk de nå en oppgave der de alene eller to og to, skulle lage en presentasjon på 3-4 minutter med maks 5 lysbilder med overskriften "Samane - eit undertrykt folk?". De skulle se på presentasjonstipsene jeg tidligere har lagt ut her på bloggen.
De fikk ca 60 minutter på dette ettersom de i stor grad kunne bruke stoff de alt hadde jobbet med. Så har jeg delt klassen i to, ettersom vi etter hver presentasjon har brukt tid på å diskutere presentasjonsteknikken, og da er det greit at vi ikke er for mange, og at det oppleves er trygt. De fleste rakk å vise sitt i løpet av 90 minutter.

Poenget mitt var ved hjelp av deres presentasjoner å få en felles forståelse av hvordan en god presentasjon kan se se og høres ut.

Mye koker ned til å se på samspillet mellom
a. det de sier
b. teksten på lysbildet (de fleste er forøvrig ganske glad i kulepunkt da)
c. illustrasjonene (jeg understreker at det er viktig å bruke tid på å finne gode illustrasjoner, og at bildene ikke bare må hives på som tilfeldig dekor)

Målet er å gjenta dette to ganger til med uformell vurdering, og der vi sammen vurderer prestasjonene på en konstruktiv måte, og det tar altså ikke veldig lang tid. Som det heter i elevreglementet, elevene må få trene seg før de skal vurderes med karakter. Jeg vil gjerne at elevene eller i alle fall noen av dem, skal bli litt mer sofistikerte rent teknisk. Kanskje jeg ved å være et god forbilde kan vekke nysgjerrigheten ("Hvordan var det du gjorde dette....?")

Nei til teknologi

Dagens pedagogiske "gullkorn" kommer fra Norsk Lektorlag, men meningen har vel vært å "samle rekkene" og å få oppmerksomhet.
Ellers er jeg i det litt nostalgiske hjørnet i dag.
Jeg gikk de sju første skoleårene på Grav skole i Bærum, pultene hadde fortsatt et lite hull framme til høyre der man kunne sette blekkhuset. Selv brukte jeg ikke fjærpenn, men vi hadde altså fyllepenn og fikk utdelt "trekkpapir" for at blekket ikke skulle flyte for mye utover. Så var det noen tåpelige teknologioptimister som bestemte at vi skulle over på Bic kulepenn.
Jeg hadde faktisk skole på lørdagene (tror det må ha vært de 3-4 første årene), før noen dekadente og progressive pedagoger (de hadde sikkert skjegg, gikk med snekkerbukse og busserull, og var opptatt av leik og trivsel) bestemte av vi skulle ha lørdagsfri.
De 10 første årene av barndommen var tv-frie hjemme hos oss ettersom mine foreldre ikke var dem som heiv seg over ny teknologi. Månelandingen opplevde ved hjelp av Sølvsuperen i stua, "this is a great step for mankind" eller noe slikt. Ellers var 70-tallet åsted for en heftig kalkulatordebatt, selv ble jeg feilplassert på reallinjen på Eikeli gymnas, og der var det i alle fall ikke snakk om kalkulator, men derimot hadde vi et utmerket verktøy i regnestaven (!!), en slags tre-/plastkonstruksjon med noen greier man skjøv frem og tilbake for å beregne saker og ting. Takket være regnestaven har jeg blitt usedvanlig glad i derivasjonsregning og primtall. En fordel med regnestaven var at man ikke kunne bruke den til å gå på Facebook.
Akkurat nå følte jeg meg ganske gammel, omtrent som en dinosaur. Kanskje jeg skulle melde overgang til Lektorlaget.

Vil de unge rømme fra Facebook når de ser dette?

(Ståle Schjelderup gjorde meg oppmerksom på denne!)

Ting må bare fungere

Ettersom nettet i huset har hatt varierende kvalitet (av/på, tildels lav hastighet), kjøpte jeg en ny trådløs ruter igår, og da etter prinsippet, det dyreste er sikkert det beste. Vi har (nesten flaut å si det), 12 maskiner (3 mac'er, 1 linux-maskin, resten windows) i huset som alle skal opp trådløst. Jeg liker dingser som man kobler til strøm og som funker. Men Netgear-ruteren til 890.- var ikke plug and play. Nå er jeg heldig som har en nabogutt, Asbjørn, som drifter IT-nett på diverse skoler ved siden av å være lærerskolestudent, og han kom over, og etter litt utprøving, endra han på oppsettet (det som stod default funka ikke!). Vel, jeg hadde antakelig gitt og levert ruteren tilbake i butikken på mandag, hadde det ikke vært for Asbjørn.
Poenget med denne litt trivielle episoden, er at jeg er pedagog og jeg har mange tanker og ideer om hvordan bruke IKT i norsk. Men når elevene mine sliter med oppkobling (spesielt nå ved skolestart), er ikke jeg kompetent eller veldig interessert i å bruke tid på å finne ut av hva som ikke funker. På min skole er det 2 1/2 stilling fordelt på tre flinke fyrer som jeg sender elevene til, og som hovedregel finner ut av problemene.
Det er dette som gjør at jeg forstår at IKT-bruken i grunnskolen ikke er spesielt høy i grunnskolen sammenliknet med mange videregående skoler, de har verken "en Asbjørn" eller tre flinke fyrer, de undervurderer kostnadene ved drifting, noe som gjør at en aldri helt vet om maskinene funker, når ting blir reparert eller når man kan få hjelp.

Markin v 4

Da er jeg endelig igang med ny versjon av Markin. På grunn av travel vår orka jeg ikke å sette meg inn i ny versjon, men nå passer det godt. NKS-elevene mine har våknet til liv, og jeg har også allerede fått inn to bunker med sidemålstekster (uformell vurdering, ikke karakter) som jeg bruker for å sette meg inn i programmet.
Jeg betalte 13 pund for oppgradering fra v. 3 til 4. Førsteinntrykket er et dette er en kvalitativt stor forbedring. Programmet gjør det samme, legger til rette for ryddige, systematiske, omfattende tilbakemeldinger der eleven i v. 4 får dette presentert på en mye mer oversiktelig måte enn tidligere. Man kan også poenggi svakhet og styrke på ulike områder i teksten, noe som kanskje kan være en måte å tydeliggjøre det de må jobbe med, f.eks. for nynorsken som alle mine idrettselever har som sidemål. Jeg bruker ellers mye Korrekturavdelingen.no og Språkrådets sider når jeg legger inn lenker. Det ser også ut til at den nye versjonen takler fotnoter.
Såvidt jeg har forstått har "useful text" nå blitt hetende "snippets", og det det går ut på er å systematisere mer omfattende skriveråd i en elektronisk struktur som gjør at en lett kan hente ut, passende tekst der det måtte passe. Jeg er litt usikker på om dette er noe jeg vil finne nyttig, kanskje!
Jeg har lett etter alternativer til Markin, men har ikke funnet det. Skulle gjerne hatt et mac-program, dette bør det jo være et stort marked for! Jeg vil oppfordre Rogaland fylkeskommune til å legge det inn som standard programvare for lærere.
Inger Hilde på St. Svithun vgs i Stavanger har vært betatester, og vil muligens legge ut en liten screencast om Markin en av dagene. Det var forøvrig Arne Olav Nygard som gjorde oss i Rogaland oppmerksomme på programmet.

Materiale jeg kan bruke

I nettleksjonen om bilder, peker jeg på rettighetsproblematikken knyttet til bruk av andres fotografier/malerier osv.
Men i noen sammenhenger trenger man musikk som man kan legge på sin photostory osv. Jeg testet Jamendo som man finner på http://search.creativecommons.org, og inntrykket mitt er at en her vil kunne finne mye god musikk hvis man leter litt og tar seg tid til å lytte gjennom noen av lydsporene fordelt på litt over 20 000 album.

Produksjonen er igang

Idag tidlig laget jeg to små nettforelesninger, en liten film om bruk av bilder på blogg, i Dipity osv. der jeg viser både teknisk hvordan man gjør det, og hvor jeg også kommer inn på rettighetsproblematikken. Sistnevnte mini-nettforelesning er på 10 minutter og laget i Screenflow derav et talking head som for lov å stå i ca 20 sekunder. Den andre filmen bygger på en liten forelesning jeg lagde for NKS-norsk ifjor, og er om kildebruk. Den eksporterte jeg som quicktime-fil fra Keynote.
I tillegg har jeg altså lagt ut to korte oversiktsforelesninger på 14-15 minutter om språkhistorie som ligger på periodeplanen til både påbygg og 3IFC som jeg har.
Jeg er spent på hvordan dette fungerer for elevene, og jeg er spent på om dette er noe som andre elever også vil finne frem til og bruke. Det er uansett spennende å realisere noen tanker om hybrid undervisning som jeg har hatt lenge.

1. uke

Oppstarten ble ganske hard og brutal, litt fordi jeg hadde et skriveprosjekt som måtte avsluttes, dvs jobbing hver dag etter arbeidstid. Men nå er 1. utkast sendt til forlag/konsulent, og jeg har tillatt meg til å puste litt i bakken, dvs. klipping av hekk, plen, ymse huslige sysler, salsakonsert i Stavanger, spasertur med kjæresten på Jærstrendene osv. Og idag er det søndag.
Arbeidsplaner for
3IFC - norsk ligger her, og
3PÅA - norsk - ligger her. Jeg ser Marita tester ut undervisningsplanleggeren i Its Learning, jeg fortsetter også i år med å legge planene åpent ut med Google dokumenter. Jeg synes bl.a. at det er lett å gjenbruke, videreutvikle fjorårets planer. Jeg hadde imidlertid et problem med Google Dokumenter på våren, det gjaldt nettopp deling/publisering. Jeg publiserte dokumentet, men plutselig var det "ikke delt", jeg endte opp med å måtte publisere dokumentet som ny side med ny adresse, og etter at jeg tok det opp med Google (som faktisk responderte), har jeg fått mange meldinger fra andre brukere som har slitt med det samme. Det gjelder imidlertid bare noen dokumenter, stort sett har det funket greit.
Jeg sier til elevene at de da lagrer siden som favoritt/bokmerke, og at de da ikke behøver å først logge seg inn på ITL, så finne faget, så finne planen, men at de går rett til sida ved hjelp av bokmerket/favoritten.
Det faglige i klassen.
Jeg har startet med språkhistorie i begge klassene, og det som fungerte i den ene klassen (rollespill) fungerte ikke så godt i den andre klassen der de syntes det var litt skummelt med å opptre. I forbindelse med at de skulle lage et lite manus til rollespillet, introduserte jeg Etherpad.com som mulig samarbeidsverktøy. Et godt lavterskeltilbud som jeg tror mange vil bruke framover.
Noe jeg startet med ifjor, var miniforelesninger med lyd som jeg la ut. Dvs. - jeg rakk mye mindre enn tenkt. Men jeg har i alle fall rukket å legge ut en miniforelesning om språkhistorie (1800-tallet), og imorgen legger jeg ut en oppfølger. De er produsert i Keynote (for mac) og eksportert i to formater, vanlig quicktime + iPod-format. Det er ørlite grand skummelt å legge ut..., men det er likevel veldig logisk å gjøre det. Så det vil jeg fortsette med
Jeg har bedt elevene ikke bruke datamaskinene mens jeg har mine miniforelesninger, rett og slett fordi det funker for dårlig med for mye facebooking osv. Jeg hadde imidlertid planlagt noen oppgaver inne i forelesning hvor de skulle gjøre litt nettsøk osv., men pga tekniske problemer (mange elever kom ikke inn, manglet passord osv.), men det tror jeg nok er en god modell. Det siste jeg rakk å gjøre, var å legge ut en powerpoint bestående av spørsmål og svar. De startet siste time med å gå gjennom den på egenhånd. "Hva husker du nå?"
Oppstart av blogg? Jeg vil kjøre sidemålsblogger i høst, i 3IFC vil vi gå igang neste uke. Jeg hadde dem i 1. klasse, de er ganske trygge. I påbyggsklassen vil jeg se det litt an. Jeg registrerer en viss grad av utrygghet, og vil bruke litt tid.
Presentasjonsteknikk. I neste uke skal vi jobbe med det samiske, og jeg vil koble det til generell urbefolkningsproblematikk, og vil i den forbindelse be elevene lage en liten presentasjon bestående av maks 5 lysbilder. Jeg vil koble det til oppstart i diskusjon om presentasjonsteknikk. "Hva er god bruk av Powerpoint, Keynote, Impress osv?" Jeg vil forsøke å utvikle et lite kurs for elevene, men i første omgang ønsker jeg at vi tidlig på skoleåret, skal begynne å tenke på dette. Se gjerne blogginnlegget jeg hadde om presentasjonsteknikk for noen uker siden.
Ny maskin, jeg ligger i sofaen med vond rygg og ny macbook pro. De fleste av filene jeg bruker i forbindelse med skolearbeid ligger på Dropbox eller som Google dokument, og bortsett fra noen gigabyte med bilder, så har jeg lite data på maskinen som skal flyttes over av meg. Det som jeg imidlertid må igang med idag, og da ikke på mac'en, er den nye versjonen av Markin. Jeg skal både skrive og kurse om vurdering/Markin + at jeg begynner å få inn NKS-innleveringer, slik at det er på høy tid, å få gang på den nye versjonen.

(bildet av mannen på benken er tatt med mitt Canon G9 kamera, det er ikke photoshoppa, men er bearbeidet i Photomatix, bildet er forøvrig fra Alicante for et par uker sida)

Sammensatte tekster del 3 (forslag på annen faglitteratur, og noen spørsmål til slutt)

Hvilke andre bøker kan være aktuelle her? Alle skoler har selvfølgelig et skikkelig fagbibliotek der en holder seg oppdatert med det som produseres av faglitteratur, og det er jo en selvfølge at lærerne bruker noe av sin ubundne tid til lesing av fagbøker, f.eks.:
Sammensatte tekster : arbeid med digital kompetanse i skolen av Gunnar Liestøl, Anders Fagerjord og Gisle Hannemyr (2009) [Oslo: Cappelen akademisk forlag).
Generasjon.com : mediekultur blant barn og unge av Elise Seip Tønnessen (2007)
På mange måtar : samansette tekstar i skolen / Anne Løvland Dokumentet er del av serien Skriftserie (Landslaget for norskundervisning) (2007) Bergen : Fagbokforlaget.
Å lese i alle fag av Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen (red.) (2006) Oslo : Universitetsforlaget
tekst.no - Strukturer og sjangrer i digitale medier (2006) av Ture Schwebs og Hildegunn Otnes
Landslaget for Norskundervisning (LNU)
Video i praksis av Jarle Leirpoll (2008, eget forlag)
Sistnevnte er nyttig fordi den foruten å være en praktisk bok om hvordan behandle et videokamera, tar for seg dramaturgi og filmspråk. En del bøker beregnet for elever på studieprogram for medier og kommunikasjon, vil være nyttig lesning for norsklærere.

Jeg kan dessuten minne om at Landslaget for norskundervisning har konferanse om sammensatte tekster i Stavanger i mars 2010.

MEN TILSLUTT (ikke del av "manus"):
Hva slags tekster produserer elevene i norskfaget i grunn- og videregående skole? Er det de tradisjonelle tekstene? Har de sammensatte tekstene blitt stuevarme, eller er det noe som bare noen få elever får lov til å leke seg med hvis man har litt tid til overs? Er det artikkelen og novelleanalysen, gjerne produsert under eksamensliknende omgivelser som er den skikkelige teksten som man skal konsentrere seg om (det er jo det man får til eksamen....). Og - skal den sammensatte teksten gå på den muntlige eller skriftlige karakteren?

(Bilde: grafitti i Alicante)

Sammensatte tekster del 2 (om vurdering)

(Dette er en råtekst i forbindelse med en større revisjon av norskboka.no som etterhvert vil komme ut på Universitetsforlaget. Jeg tar gjerne imot kommentarer.
Vurdering
Nye teksttyper kan for mange lærere skape usikkerhet når det gjelder formell vurdering (karakterer). Vi skal derfor si litt om vurdering av ”sammensatte tekster” som vi ofte kaller denne type produkter som vi lager i Photostory, eller Goanimate, tekster som mikser sammen videoer fra Youtube og bilder fra Flickr, eller presentasjoner som settes sammen av tekst, bilder, video og muntlig presentasjon osv. - enten det er i norskfaget eller i andre fag. Bloggen som vi omtaler annetsted i boka er selvsagt også en sammensatt tekst. Bloggen er spesiell på den måte at den kan ”innkapsle” mye forskjellig, alt fra filmer som ligger på Youtube, tidslinjer laget i Dipity og bilder som ligger på andre nettsider.
Usikkerheten rundt denne type tekster, er så stor at mange norsklærere, ikke trekker dem inn i norskundervisningen, for eksempel på den måten at elevene ikke får anledning til å produsere sammensatte tekster , eller at de ikke inngår i karaktergrunnlaget.
Her er noen sjekkpunkter som kan hjelpe ved karaktersetting. Noe vil være aktuelt for en vurdering av et elevforedrag der han/hun bruker Powerpoint eller liknende, noe vil være aktuelt hvis for eksempel eleven bruker GoAnimate for å adaptere en litterær tekst. Vurderingskriteriene vil selvsagt variere, og en må etablere en felles forståelse, lærere og elever immellom hva som er en god presentasjon med presentasjonsverktøy, hva som er en god digital historiefortelling med for eksempel Photostory eller hva som kan sies av å være en god reklame hvis elevene har produsert reklame i form av stillbilde med tekst eller som film.

Innhold/ide. Vi snakker om et mangfold av tekster. I noen tekster vil det være relevant å trekke inn begreper som for eksempel originalitet. Jeg skriver nedenfor at det i forhold til noen prosjekter, vil være en god ide at elevene skriver en tekst der de begrunner valgene de har gjort, og der de forsøker å fortelle om hva de har forsøkt å realisere. Er det tilfeldige innfall, eller har de aktivt jobbet med ulike mulige ideer? Jobber eleven med Photostory eller Goanimate (eller skriver en novelle) kan vi diskutere om de har funnet en god story som er verdt å fortelle og se/høre, men det skal ikke unnslås at begrepet ”originalitet” er problematisk. Det er jo mange fortellinger som fortelles om igjen og om igjen. Men virker de stereotype og klisjeaktige? Den samme utfordringen kommer vi tilbake til i det øyeblikket elevene skriver noveller.
Faglig innsikt. I hvilken grad gir eleven uttrykk for relevant fagterminologi og faglig forståelse (se eksemplet om jobbing med flerspråklighet )
Kildebruk. I hvilken grad har eleven funnet fram til relevante kilder? Er kildene brukt på en selvstendig, ryddig og korrekt måte? I en sammensatt tekst kan dette komme fram ved hjelp av lenker, fotnoter, litteraturlister og/eller ved at den som framfører muntlig med presentasjonsverktøy, er eksplisitt og tydelig på drøfting av kilder, og skiller mellom egne og andres vurderinger og tanker.
Samspill mellom tekst, bilde og lyd (replikker, naturlig lyd, musikk og andre lydeffekter? ) Hjørdis Hjukse viser imidlertid i sin masteroppgave om sammensatte tekster at det multimodale samspillet oppfattes nokså ulikt av lærere. Nok en gang, det vil være interessant at elevene selv begrunner valg av for eksempel lyd og bilde. Jeg har eksempelvis gitt elevene noveller, og at de med utgangspunkt i teksten skal lage en billednovelle. Det er en interessant oppgave som gjør at de må tenke på hvordan tekst og bilde skal utfylle hverandre.
Har eleven funnet fram til bilder/illustrasjoner som er relevante og bidrar til "å belyse” emnet? Ofte opplever jeg illustrasjoner som virker helt utenfor kontekst. Ofte bør illustrasjoner kommenteres eksplisitt.

I hvilken grad har eleven valgt et egnet medium i forhold til prosjektet? Ofte vil mediet og sjangeren være gitt. ”Skriv en artikkel på ca 1000 ord om ……”, men jeg tror vi må se at det er mange måter å presentere faglig kunnskap på.
Dramaturgi. Et leserinnlegg, en novelle, og et kåseri har en dramaturgi med en innledning, hoveddel og slutt. Det samme gjelder imidlertid også for en digital historiefortelling laget med Photostory eller GoAnimate. Fordelen med korte sammensatte tekster (gjerne på maks 3 minutter) produsert med sistnevnte verktøy, er utvilsomt at vi kan se dem flere ganger). Er det en hensiktsmessig struktur, får vi følelsen av en rød tråd, eller er momentrekkefølgen forvirrende og tilfeldig?
I hvilken grad behersker eleven mediet han/hun velger? Stikkord her kan være billedkvalitet, lydkvalitet og/eller visuell utforming. Elever som går på studieprogrammet for medier og kommunikasjon med tilgang til profesjonell veiledning og semiprofesjonelt utstyr, vil selvsagt kunne produsere filmer med høyere teknisk standard enn andre elever, og det må jo de honoreres for. Men jeg presiserer for alle elever som for eksempel ønsker å lage film i forbindelse med fordypningsemnet i norsk eller andre prosjekter, at de bør ha grunnleggende tekniske og dramaturgiske ferdigheter for å få topp uttelling. Tenker de visuelt,, lager de storyboard for hver scene, bruker de stativ eller støtte der de burde bruke det, og følger de filmspråkets konvensjoner for å filme overgangen mellom scener, for å filme dialog osv. ? Lyd er selvsagt viktig, kameraets innebygde mikrofon er ofte dårlig, men her har jeg sagt til mine elever at det grunnleggende kravet til lyd, er at dialogen er forståelig og ikke at lyden er perfekt. Kanskje det vil være en ide å lage voiceover, eller i alle fall legge på lyd etterpå. Dette er jo noe som relativt enkelt kan mikses i Audacitity og så legges på som lydspor. Utfordringen min er at jeg som hovedregel ikke kjenner det utstyret elevene måtte ha med hjemmefra, videre at jeg har store grupper (som hovedregel 30 elever), og har begrenset oppfølgingskapasitet.
Egenbegrunnelse/metatekst. Det kan være et poeng i forbindelse med noen å oppgaver å be elevene skrive en liten tekst der de beskriver sitt eget prosjekt, og der de begrunner valgene de har gjort. Intensjonene og tanken bak, kan være vel så interessant som det de klarte å realisere. Det kan dessuten være poeng som går læreren hus forbi, for eksempel kulturelle referanser (replikker, symboler, bevegelser, lyder, musikk osv) som læreren ikke er fortrolig med.

Detaljerte vurderingskriterier.
I kapitlet om presentasjonsverktøy gir jeg ganske detaljerte råd for hva jeg mener kan være viktig når man lager en presentasjon med verktøy som Powerpoint, Keynote, Impress eller liknende.
Men hva hvis elevene ønsker å lage for eksempel en reklame, eventuelt en reklamefilm? Hva om man jobber med den digitale historiefortelling (se eget avsnitt)? En må forsøke å utvikle vurderingskriterier i forkant. Hvis en ikke er i stand til det, får en heller la være å sette karakterer i første omgang. Det kan absolutt være et poeng å kjøre noen runder med digital historiefortelling før en begynner å sette karakterer. Ved å se mange ulike måter en oppgave kan løses, vil en lettere kunne utvikle og begrunne karakterkriteriene. Det finnes etter hvert en del ”vurderingsark” på nettet, både på norsk og engelsk, der lærere med utgangspunkt i ulike (norsk-)faglige emner, har utarbeidet vurderingskriterier. En bør her gjøre et nettsøk, og en bør selvsagt også bidra med egne vurderingsskjemaer som andre kolleger kan bruke eller videreutvikle.
Kompetanseheving. En lærer som er utdannet i skrivepedagogikk og har fått veiledning på egne tekster, vil ha en viss trygghet i å kommentere og veilede når det gjelder tradisjonelle tekster. Når det gjelder å utvikle trygghet og forståelse for dramaturgi , billedspråk og ulike virkemidler når det gjelder andre typer tekster, er det noe som for mange vil kreve kompetanseheving. Det kan skje kollektivt ved at norsklærere sammen ser og diskuterer sammensatte tekster produsert av elever, ved lesing av relevant faglitteratur osv (se neste posting).

(Bilde: paraply i Alicante)