Sammensatte tekster del 2 (om vurdering)

(Dette er en råtekst i forbindelse med en større revisjon av norskboka.no som etterhvert vil komme ut på Universitetsforlaget. Jeg tar gjerne imot kommentarer.
Vurdering
Nye teksttyper kan for mange lærere skape usikkerhet når det gjelder formell vurdering (karakterer). Vi skal derfor si litt om vurdering av ”sammensatte tekster” som vi ofte kaller denne type produkter som vi lager i Photostory, eller Goanimate, tekster som mikser sammen videoer fra Youtube og bilder fra Flickr, eller presentasjoner som settes sammen av tekst, bilder, video og muntlig presentasjon osv. - enten det er i norskfaget eller i andre fag. Bloggen som vi omtaler annetsted i boka er selvsagt også en sammensatt tekst. Bloggen er spesiell på den måte at den kan ”innkapsle” mye forskjellig, alt fra filmer som ligger på Youtube, tidslinjer laget i Dipity og bilder som ligger på andre nettsider.
Usikkerheten rundt denne type tekster, er så stor at mange norsklærere, ikke trekker dem inn i norskundervisningen, for eksempel på den måten at elevene ikke får anledning til å produsere sammensatte tekster , eller at de ikke inngår i karaktergrunnlaget.
Her er noen sjekkpunkter som kan hjelpe ved karaktersetting. Noe vil være aktuelt for en vurdering av et elevforedrag der han/hun bruker Powerpoint eller liknende, noe vil være aktuelt hvis for eksempel eleven bruker GoAnimate for å adaptere en litterær tekst. Vurderingskriteriene vil selvsagt variere, og en må etablere en felles forståelse, lærere og elever immellom hva som er en god presentasjon med presentasjonsverktøy, hva som er en god digital historiefortelling med for eksempel Photostory eller hva som kan sies av å være en god reklame hvis elevene har produsert reklame i form av stillbilde med tekst eller som film.

Innhold/ide. Vi snakker om et mangfold av tekster. I noen tekster vil det være relevant å trekke inn begreper som for eksempel originalitet. Jeg skriver nedenfor at det i forhold til noen prosjekter, vil være en god ide at elevene skriver en tekst der de begrunner valgene de har gjort, og der de forsøker å fortelle om hva de har forsøkt å realisere. Er det tilfeldige innfall, eller har de aktivt jobbet med ulike mulige ideer? Jobber eleven med Photostory eller Goanimate (eller skriver en novelle) kan vi diskutere om de har funnet en god story som er verdt å fortelle og se/høre, men det skal ikke unnslås at begrepet ”originalitet” er problematisk. Det er jo mange fortellinger som fortelles om igjen og om igjen. Men virker de stereotype og klisjeaktige? Den samme utfordringen kommer vi tilbake til i det øyeblikket elevene skriver noveller.
Faglig innsikt. I hvilken grad gir eleven uttrykk for relevant fagterminologi og faglig forståelse (se eksemplet om jobbing med flerspråklighet )
Kildebruk. I hvilken grad har eleven funnet fram til relevante kilder? Er kildene brukt på en selvstendig, ryddig og korrekt måte? I en sammensatt tekst kan dette komme fram ved hjelp av lenker, fotnoter, litteraturlister og/eller ved at den som framfører muntlig med presentasjonsverktøy, er eksplisitt og tydelig på drøfting av kilder, og skiller mellom egne og andres vurderinger og tanker.
Samspill mellom tekst, bilde og lyd (replikker, naturlig lyd, musikk og andre lydeffekter? ) Hjørdis Hjukse viser imidlertid i sin masteroppgave om sammensatte tekster at det multimodale samspillet oppfattes nokså ulikt av lærere. Nok en gang, det vil være interessant at elevene selv begrunner valg av for eksempel lyd og bilde. Jeg har eksempelvis gitt elevene noveller, og at de med utgangspunkt i teksten skal lage en billednovelle. Det er en interessant oppgave som gjør at de må tenke på hvordan tekst og bilde skal utfylle hverandre.
Har eleven funnet fram til bilder/illustrasjoner som er relevante og bidrar til "å belyse” emnet? Ofte opplever jeg illustrasjoner som virker helt utenfor kontekst. Ofte bør illustrasjoner kommenteres eksplisitt.

I hvilken grad har eleven valgt et egnet medium i forhold til prosjektet? Ofte vil mediet og sjangeren være gitt. ”Skriv en artikkel på ca 1000 ord om ……”, men jeg tror vi må se at det er mange måter å presentere faglig kunnskap på.
Dramaturgi. Et leserinnlegg, en novelle, og et kåseri har en dramaturgi med en innledning, hoveddel og slutt. Det samme gjelder imidlertid også for en digital historiefortelling laget med Photostory eller GoAnimate. Fordelen med korte sammensatte tekster (gjerne på maks 3 minutter) produsert med sistnevnte verktøy, er utvilsomt at vi kan se dem flere ganger). Er det en hensiktsmessig struktur, får vi følelsen av en rød tråd, eller er momentrekkefølgen forvirrende og tilfeldig?
I hvilken grad behersker eleven mediet han/hun velger? Stikkord her kan være billedkvalitet, lydkvalitet og/eller visuell utforming. Elever som går på studieprogrammet for medier og kommunikasjon med tilgang til profesjonell veiledning og semiprofesjonelt utstyr, vil selvsagt kunne produsere filmer med høyere teknisk standard enn andre elever, og det må jo de honoreres for. Men jeg presiserer for alle elever som for eksempel ønsker å lage film i forbindelse med fordypningsemnet i norsk eller andre prosjekter, at de bør ha grunnleggende tekniske og dramaturgiske ferdigheter for å få topp uttelling. Tenker de visuelt,, lager de storyboard for hver scene, bruker de stativ eller støtte der de burde bruke det, og følger de filmspråkets konvensjoner for å filme overgangen mellom scener, for å filme dialog osv. ? Lyd er selvsagt viktig, kameraets innebygde mikrofon er ofte dårlig, men her har jeg sagt til mine elever at det grunnleggende kravet til lyd, er at dialogen er forståelig og ikke at lyden er perfekt. Kanskje det vil være en ide å lage voiceover, eller i alle fall legge på lyd etterpå. Dette er jo noe som relativt enkelt kan mikses i Audacitity og så legges på som lydspor. Utfordringen min er at jeg som hovedregel ikke kjenner det utstyret elevene måtte ha med hjemmefra, videre at jeg har store grupper (som hovedregel 30 elever), og har begrenset oppfølgingskapasitet.
Egenbegrunnelse/metatekst. Det kan være et poeng i forbindelse med noen å oppgaver å be elevene skrive en liten tekst der de beskriver sitt eget prosjekt, og der de begrunner valgene de har gjort. Intensjonene og tanken bak, kan være vel så interessant som det de klarte å realisere. Det kan dessuten være poeng som går læreren hus forbi, for eksempel kulturelle referanser (replikker, symboler, bevegelser, lyder, musikk osv) som læreren ikke er fortrolig med.

Detaljerte vurderingskriterier.
I kapitlet om presentasjonsverktøy gir jeg ganske detaljerte råd for hva jeg mener kan være viktig når man lager en presentasjon med verktøy som Powerpoint, Keynote, Impress eller liknende.
Men hva hvis elevene ønsker å lage for eksempel en reklame, eventuelt en reklamefilm? Hva om man jobber med den digitale historiefortelling (se eget avsnitt)? En må forsøke å utvikle vurderingskriterier i forkant. Hvis en ikke er i stand til det, får en heller la være å sette karakterer i første omgang. Det kan absolutt være et poeng å kjøre noen runder med digital historiefortelling før en begynner å sette karakterer. Ved å se mange ulike måter en oppgave kan løses, vil en lettere kunne utvikle og begrunne karakterkriteriene. Det finnes etter hvert en del ”vurderingsark” på nettet, både på norsk og engelsk, der lærere med utgangspunkt i ulike (norsk-)faglige emner, har utarbeidet vurderingskriterier. En bør her gjøre et nettsøk, og en bør selvsagt også bidra med egne vurderingsskjemaer som andre kolleger kan bruke eller videreutvikle.
Kompetanseheving. En lærer som er utdannet i skrivepedagogikk og har fått veiledning på egne tekster, vil ha en viss trygghet i å kommentere og veilede når det gjelder tradisjonelle tekster. Når det gjelder å utvikle trygghet og forståelse for dramaturgi , billedspråk og ulike virkemidler når det gjelder andre typer tekster, er det noe som for mange vil kreve kompetanseheving. Det kan skje kollektivt ved at norsklærere sammen ser og diskuterer sammensatte tekster produsert av elever, ved lesing av relevant faglitteratur osv (se neste posting).

(Bilde: paraply i Alicante)