modelloppgave B kommentarer Vg3

Oppgave 1
Oppgaven er todelt, og det er her viktig at man svarer skikkelig på begge delene. I første del skal man gjøre greie for "holdningene til det moderne", og det kan da være en ide at man gjør greie for hva som ligger i nettopp dette begrepet. Har du tilgang til synonymordbok, kan det være en ide å se på de definisjonene som ligger der. I norskfaget snakker vi om det moderne prosjektet, og her vil det være et godt poeng å trekke inn de sentrale ideene som ligger i nettopp dette. Et eksempel på dette vil være framtidstroen selv om den blir utfordret f.eks. gjennom tekster av Obstfelder.
I oppgaven skal en velge ut tre tekster. For å få en ryddig og oversiktelig tekst, ville jeg laget et hovedavsnitt for hver tekst. Det spørres ikke etter en analyse av hver tekst, en må huske på at fokuset skal være på "holdningene til det moderne". Men man kan jo f.eks. i innledningen til hvert av hovedavsnittene kort si noe om tekstsjanger. Vi har jo her tre veldig forskjellige tekster både i forhold til motiv, til sjanger og det som skal være hovedfokuset, holdningen til det moderne.
I siste del av teksten skal man kommentere holdningene som kommer til uttrykk. Vinje beskriver med stor entusiasme om jernbanen, og det er jo bare et av mange teknologiske nyvinninger som kom på 1800-tallet. En vil her med fordel kunne trekke inn det en vet om industrialisering og norgeshistorie, og dette er eksempel på at det ofte vil være lurt å ha med seg historiebøker på skrivedager og på eksamen ettersom en kan risikere som her å måtte kommentere "i lys av tiden tekstene er skrevet i".
En god tekst viser god litteraturhistorisk innsikt, er mer eller mindre feilfri når det gjelder rettskriving, har god og oversiktelig struktur med ikke for korte avsnitt, og svarer på det det spørres om. Har du fulgt godt med i undervisningen, og jobbet målrettet med dette stoffet gjennom de mange hundre timene du har hatt norsk, har du jobbet systematisk og målrettet med ulike typer tekster, vil du ha utviklet en tekstforståelse og en analyseberedskap som viser seg i hvordan du løser denne type oppgaver.

Oppgave 2
I oppgave 2 skal man skrive et essay.
Sitatet fra Condorcet gjengitt av Vinje handler om hvordan mennesker på slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet så med optimisme på at teknologien skulle befri dem fra det kroppslige slitet. Kontrasten blir selvsagt stor når man tenker på dagens livsstilssykdommer som blant annet er forårsaket at vi ikke bruker kroppen. Et annet aspekt ved teknologien er at den ikke bare har befridd oss fra kroppslig slit, men at den også kan framstå som fremmedgjørende og truende. Man kan ha ulike innfallsvinkler, men den må ta utgangspunkt i menneskers forhold til teknologi.
Man skal ikke skrive et morsomt kåseri, og heller ikke en vanlig
artikkel. Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay.
Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at mens
essayteksten har ikke som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet
har. Et stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring. Man kan
se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten
fastspikrede konklusjoner.
Et godt essay tar leseren med på "en vandring" i temaet, den får oss til reflektere og undre. Essayet skal være på korrekt bokmål eller nynorsk, men man tillater en noe friere syntaks, f.eks. bruk av setningsemner.
Jeg anbefaler at du leser det som Riksmålsforbundet har om essayskriving. De har en sjekkliste for deg som skriver essay:
SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY

· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.

· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.

· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel

· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.

· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har
unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er
riktig å …” osv.

· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.

· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.

· Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger
som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel
kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.

· Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.

· Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.

· Jeg har et tankevekkende innhold.

· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.

· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.

Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.

Oppgave 3
I denne oppgaven kreves det at man har innsikt i litterær analyse. For å beskrive og sammenlikne trenger man en fagterminologi. Du vil i løpet av alle norsktimene du har hatt, jobbet med mange ulike tekster, også dikt. Hvis du har fulgt godt med og jobbet aktivt, vil du ha lagt et godt grunnlag for å kunne løse denne oppgaven.
En måte å løse oppgaven på er å først kommentere form og innhold i "Byen" for så deretter å gjøre tilsvarende for "Storbynatt". Teksten til Obstfelder er preget av angst og fremmedfølelse, mens teksten til Rudolf Nilsen må kunne kalles for en kjærlighetserklæringen til byen. Tekstene er jo skrevet med ikke så veldig mange års mellomrom, og viser hvordan mennesker på ulike måter opplevde framveksten av byene. Nok en gang vil det er være nyttig å kunne trekke på historiske kunnskaper om de samfunnsendringene som skjedde i det aktuelle tidsrommet her.
Også i denne oppgaven er det viktig å svare på både det vi kan kalle for del a. "tolk og sammenlikn" og del b. "hvordan er tekstene preget". Del a vil nok være det man bruker mest plass på.

Oppgave 4
Oppgaven krever at man har ferdigheter i billedanalyse. Jeg har samlet noen nettressurser som ligger her: http://delicious.com/leifhar/billedanalyse. Jeg nevner her eksempler på begreper man kan (men ikke må) komme inn på i forbindelse med billedanalyse: komposisjon, forgrunn, mellomgrunn, bakgrunn, dybdevirkning, kontrast, fargebruk, synsvinkel, perspektiv, beskjæring, ro versus bevegelse, bildets fortelling, symboler, tegn, intertekstualitet, referanser,
Hovedvekten av billedanalysen vil selvsagt gå på bildet av Groven, men ettersom det uttrykkelig står i forhold til bildet til Werenskiold, vil man komme inn på dette bildet også. Bildet til Groven forteller jo indirekte at det har skjedd noe med norsk landsbygd og norsk natur som følge av industrialisering og vegbygging. Bildene framstår med andre ord som kontraster. Nå vil det være feil å bruke for mye tid på bildet av Werenskiold. Hovedvekten i den første delen av oppgaven må være å skrive om bildet til Groven.
I del to skal en drøfte hvorvidt politisk kunst kan påvirke samfunnet, og det vil være interessant å diskutere om f.eks. bildet til Groven har en effekt. Jeg hadde startet den andre delen med en kort diskusjon om hva politisk kunst er. Er det f.eks. litteratur som tar opp og tar stilling til samfunnsproblemer? Kan vi si at Et dukkehjem av Ibsen da er politisk kunst? Det viktige er at man er tydelig på hvordan man forstår begrepet og at man kommer med ulike eksempler. Man kan bruke arbeiderdiktning, man kan komme inn på politisk propaganda f.eks. i form av valgplakater, man kan komme inn på hvordan både høyreekstreme og venstreradikale har brukt film og musikk for å påvirke og selge et politisk budskap (et eksempel fra 1930-tallet i Tyskland er filmregissøren Leni Riefenstahl og hennes film Viljens triumf).

Oppgave 5
Den første delen handler om å tolke et dikt og et bildet. I del to skal man sammenlikne tematikken. Teksten til den samiske forfatteren Sokki er svært ordknapp. Den er uten tegnsetting, kun med ganske få ord på hver linje. Det lyriske jeg-et er i likhet med Sokki selv født i 1954. Hun forteller at hun skriver med Macintosh, og en kan lure på om det er i forbindelse med skrivingen eller ellers at hun får hjelp av stjernene og urmødrene. Begge deler kaster i alle fall lys. Det er litt uklart hva hun mener med at stjernene viser vei. Viser hun her til tradisjonell astrologi, eller er det i en mer overført betydning om at når en får hjelp "ovenfra" når det er mørkt. Et annet begrep som mange sikkert stusser over er "urmødrene". Det gir inntrykk at av det lyriske jeg oppfatter at hun står i en slektssammenheng der hun får hjelp av dem som har levd før og da spesielt kvinnene. Uansett peker teksten på at det lyriske jeg ikke er ensomt og fremmedgjort som hos en Obstfelder, men at hun ser seg selv stående i en sammenheng, noen har vært før og de er fortsatt med henne, noe som gir grunn til optimisme og framtidstro.
Bildet til Groven viser noe helt annet. Her har industrialisering og moderne motorveier ødelagt og forpestet naturlandskapet. De bunadkledte jentene virker helt malplasserte og fremmedgjorte i det "nye". Den brede motorveien har bokstavelig talt avskåret dem. Her bør en selvsagt gå mer i dybden når det gjelder billedanalysen. Jeg har også indirekte sagt noe om det jeg mener en kan nevne når det gjelder tematikken, og gjentar ikke det her.