I siste nummer av Norsklæreren slår Udir fast at det ikke er lov!
Planen vår var:
Uke 6-7 framføring av fordypningsoppgave 15 minutter per elev (og siden elevene skal vise sine digitale ferdigheter og bruke presentasjonsverktøy osv. må vi legge inn tid til oppkobling osv.)
I mars - "trekk en tekst" (elevene får en liste på pluss minus 15 tekster, så kommer de "inn" og skal trekke en tekst som de skal snakke om, dette er da tekster vi har jobbet med i Vg3), tidsbruk 10 minutter
I april - en "skriftlig-muntlig" prøve (men som vi da må skrinlegge)
Vi ønsker å ha et bredt grunnlag for å sette standpunkt (dette er et avsluttende fag de har hatt i hele skoletida), og vi hadde da som ambisjon å ha tre ulike vurderingssituasjoner i norsk muntlig. Utfordringen hvis alt skal foregå etter Udirs retningslinjer er tidsbruken. Vi hadde sett for oss at elevene skulle få uke 3 og 5 til å jobbe med fordypningsemnet de velger. Med andre ord går det med 3,5 uker til fordypningsoppgaven. Til "trekk en tekst" går en drøy uke, og skal den planlagte prøven i april også avvikles som muntlig prøve, må man minimum ha 15 minutter per elev slik at det både kan bli framlegging og samtale. Med andre ord går det 1,5 uke der og.
I perioden januar - april har vi ca 15 uker. Det går også med en del timer på skoleskriving (heldagsprøver/halvdagsprøver)
Snart blir det 10% undervisning og påfølgende 90% med vurdering av om hvorvidt læring har eller ikke har funnet sted.
Kan vi ikke gå over til kun uformell vurdering i perioden august-april for så å bruke mai-juni til formell vurdering? Karakterer underveis virker avsporende, tar fokuset vekk fra læringen. En liten digresjon, jeg har vært nettstudent i spansk i halvannet år. Underveis får man kun faglig veiledning, retting av oppgaver osv. Så til slutt - en innlevering eller en skoleeksamen der man får en bokstavkarakter.
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
2 kommentarer:
Eg meiner at du har heilt rett i at det viktigaste ankepunktet mot den reint munnlege munnlegkarakteren er tidsbruken. For den einskilde eleven vil ofte den munnelge framføringa vere svært kort, for klassen totalt vil relativt mange timar gå med. Individuelle høyringar vil i dei fleste tilfelle innebere at du tek elevar ut av klassen, og det skal god klasseleiing til for at dei resterande elevane verkeleg nyttar tida optimalt til andre arbeidsoppgåver.
Læreplanen er også særs uklar på kva slags kompetansemål som naturleg høyrer med i grunnlaget for munnleg. Ein god del av kompetansemåla (mange er det òg!)krev at elevane skal ha god, gamaldags "puggekunnskap", t.d. i språkhistorie, litteraturhistorie etc., og denne kunnskapen kan vere vanskeleg å måle om vurderingsgrunnlaget berre skal vere skriftlege og reint munnlege tekstar. Å utforme og framføre tekstar er ein ting, å fylle desse tekstane med fagleg innhald er ofte noko anna.
Ville en løsning vært at elevene først skriver prøva på ark, for så å lese den inn på en fil gjennom datamaskinas mikrofon? Videre kan man så si at det eneste man tar hensyn til i denne vurderingssituasjonen er innholdet. På den måten blir den skrevne prøva et slags "manuskript", og man trenger i praksis ikke å høre på den fila som elevene har laga, men kan likevel sette en muntlig karakter.
Det er kanskje litt ufint, men måler ikke en skriftlig prøve nøyaktig det samme om man skulle tatt alle elevene ut på gangen en og en og stilt dem de samme spørsmåla muntlig?
Legg inn en kommentar