Ting må bare fungere

Ettersom nettet i huset har hatt varierende kvalitet (av/på, tildels lav hastighet), kjøpte jeg en ny trådløs ruter igår, og da etter prinsippet, det dyreste er sikkert det beste. Vi har (nesten flaut å si det), 12 maskiner (3 mac'er, 1 linux-maskin, resten windows) i huset som alle skal opp trådløst. Jeg liker dingser som man kobler til strøm og som funker. Men Netgear-ruteren til 890.- var ikke plug and play. Nå er jeg heldig som har en nabogutt, Asbjørn, som drifter IT-nett på diverse skoler ved siden av å være lærerskolestudent, og han kom over, og etter litt utprøving, endra han på oppsettet (det som stod default funka ikke!). Vel, jeg hadde antakelig gitt og levert ruteren tilbake i butikken på mandag, hadde det ikke vært for Asbjørn.
Poenget med denne litt trivielle episoden, er at jeg er pedagog og jeg har mange tanker og ideer om hvordan bruke IKT i norsk. Men når elevene mine sliter med oppkobling (spesielt nå ved skolestart), er ikke jeg kompetent eller veldig interessert i å bruke tid på å finne ut av hva som ikke funker. På min skole er det 2 1/2 stilling fordelt på tre flinke fyrer som jeg sender elevene til, og som hovedregel finner ut av problemene.
Det er dette som gjør at jeg forstår at IKT-bruken i grunnskolen ikke er spesielt høy i grunnskolen sammenliknet med mange videregående skoler, de har verken "en Asbjørn" eller tre flinke fyrer, de undervurderer kostnadene ved drifting, noe som gjør at en aldri helt vet om maskinene funker, når ting blir reparert eller når man kan få hjelp.