Å være på tynn is

Som norsklærer er jeg konstant på tynn is. Jeg beveger meg på områder hvor jeg ikke føler meg veldig hjemme, men stort sett er det ganske interessant, og jeg lærer noe hver dag. Sist vår lot jeg noen elever får musikkvideoer i forbindelse med muntlig eksamen, noe jeg synes fungerte riktig greit.
Nå har jeg kjørt en runde i begge tredje klassene mine med musikkvideo. Denne gangen har jeg brukt litt tid på Eminems Cleanin' out my closet, og jeg lagde i den forbindelse en ganske kjapp nettleksjon (iPodversjon - 30 megabyte, vanlig quicktime - 160!).
Jeg får sikkert opp et eller to partier med norsk også denne våren - kanskje det blir en ny runde med musikkvideo.

Flickr

På Flickr.com har jeg lagt ut ca 3500 bilder. De fleste bildene ligger åpent selv om jeg har blitt noe mer restriktiv de siste årene.
Bildene er lagt ut med en creative commons lisens som gjør at andre kan gjenbruke bildet under visse forutsetninger. Bildene er tagget slik at jeg lett kan finne dem igjen når jeg selv trenger et bilde.
Med ujevne mellomrom får jeg henvendelser fra folk som gjerne vil bruke et bilde som idag da et reklamebyrå henvendte seg. Det er selvsagt morsomt når det kommer noen kroner i kassen, men det viktigste er likevel å bidra til en stor billeddatabase, vår felles visuelle hukommelse. Derfor går jeg som hovedregel alltid med kamera - klar til å knipse.
Jeg betaler litt over hundrelappen i året for å legge ut et ubegrenset antall bilder.
Og apropos legge ut og dele. Igår betalte jeg 20 dollar til Google for 80 gigabyte lagring. Også der er siktemålet å kunne legge ut materiale for å dele. Bra saker det og. (Det er for deg som har begynt å bruke Google Dokumenter)

Praktisk arbeid med adaptasjon

Nok en gang har jeg brukt Goanimate.com, og det nettbaserte programmet har blitt bare enda bedre. Det var veldig moro å studere hvordan elevene jobba idag. Jeg gjorde akkurat som ifjor bare at jeg iår ikke satte karakterer.
Elevene velger en tekst vi har jobbet med (filmen Frankenstein er jo også en slags tekst, men de fleste tok alt tekster som står i tekstsamlinga).
De brukte 2 økter - 2x90 minutter. De siste 30 minuttene viste de sine prosjekter. De jobba intenst, og de var også svært interessant i hvordan medelevenes små animasjoner hadde blitt. GoAnimate har selvsagt sine svakheter, men brukerterskelen er lav, og en kan få ganske mye ut av et enkelt program hvis en er litt kreativ, det gjelder ikke minst på lydsiden.
Se Grethe og Irynas versjon av Frankenstein.

2. utgaven - rett rundt hjørnet - og, er det noen rike onkler der ute?

Jeg endte med å nyskrive det meste av stoffet i forbindelse med den nye utgaven av norskboka.no.
Boka er trykken i disse dager, forventes i salg 5. februar. Kan bestilles her.
Jeg er selvsagt veldig spent på mottakelsen!
Ellers leste jeg om en interessant mediebruksundersøkelse, i The New York Times, med overskriften "If your kids are awake, they're probably online" hvor de går blant annet inn på smarttelefoner. Jeg vet ikke hvor representative min familie på 6 er, men vi har nå fire iPhoner, og det er igrunn bare mor som ikke ser poenget. Yngstedatter sparer!
Poenget mitt er at jeg gjerne skulle kjørt et forsøk der alt stoff som jeg gjennomgår skal foreligge som leksjoner tilpasset smarttelefoner.
Hvis noen kunne sponse meg i 3 måneder, skulle jeg uten problem kunne produsere det aller meste av det lærere går gjennom i norsk på Vg2 og Vg3. Noen rike onkler der ut som synes dette kunne vært spennende?

Vise film som del av fordypningsopplegg, førveiledning av elever på Vg3 (fordypningsemnet)

Elevene mine lurer på hvordan jeg redigerer film inn i presentasjonene mine. Mange av dem har nemlig behov for det i forbindelse med sine fordypningsemner. Det enkleste er program som gjør a de kan ta opptak av det de ser på skjermen, og for windowsbrukerne som det er flest av anbefaler jeg prøveversjonen av Camtasia. Programmet fungerer i 30 dager - akkurat nok for dette formålet. Noen plukker litt tilfeldige klipp fra Youtube, men en får ofte ikke akkurat de klippene en burde hatt, og kvaliteten er varierende.
Jeg har skrevet litt til hver elev i forbindelse med fordypningsemne - en type førveiledning.
3IFC og 3PÅA.

Jeg hater filvedlegg (når de ikke er HELT nødvendige)

Joda, jeg skjønner at av og til er det et poeng med å lage filvedlegg og laste dem opp i læringsplattformen. Men stort sett synes jeg det bare er tull. Det skaper merarbeid for alle.

Eksempel 1:
jeg lager en arbeidsplan for elevene i Word. Den legger jeg ut i Its Learning. Elevene må så laste den ned. Når det så ganske raskt kommer endringer, må planen redigeres, elevene får beskjed om at de må slette dokumentet de har og laste ned en ny plan.
Hvorfor ikke opprette et notat i Its learning, og ha en plan som ingen behøver å laste ned og som hele tida er dynamisk og oppdatert? (Eller enda bedre - ha det som et Google dokument som gjør at ikke 30 elever behøver først å åpne Its learning, noe som også tar unødige minutter)
Eksempel 2
Ukemelding fra administrasjonen. Ofte er den på noen få linjer. Likevel så distribueres den som et worddokument. Ok, 80 ansatte går inn, dokumentet må lastes ned og åpnes. Jeg tror omstendeligheten i dette gjør at en del ikke gidder å lese dette. Hvorfor ikke kopiere disse linjene inn som rein tekst i meldingen?
Eksempel 3
Du legger ut arbeidsoppgaver der poenget er å legge press på elevene. Du har ikke tenkt å sette karakterer. Du gir kanskje godkjent/ikke godkjent. Målet er å få elevene til å jobbe med stoffet + at du vil danne deg et inntrykk av hvordan de har forstått stoffet. Elevene leverer sin tekst på kanskje 500 ord som worddokument. Hvert dokument må lastes ned og åpnes, noe som koster deg verdifulle minutter (tid er penger - alle andre steder enn i skolen kan det virke som). Hvorfor ikke be elevene sende sine små linjer inn som rein tekst i tekstfeltet.
Eksempel 4
Beskjed fra en eller annen faglærer med overskrift "ekskursjon i januar". Så er det vedlagt et tekstbehandlingsdokument. Poenget er at jeg som kontaktlærer skal sjekke om noen av mine elever er vekke. Nok en gang, 30 kontaktlærere må laste ned et dokument - åpne det - og 25 av dem vil oppdage at det ikke angår dem. Hvorfor ikke kopiere inn oversikten over elevene som rein tekst i meldingen. (Enda bedre var om faglæreren først sjekket hvem disse fem kontaktlærerne var istedet for å av latskap - sende til hele hurven, ofte går slike meldinger til alle ansatte på skolen - inkludert vaktmester, renholdspersonale og kantinedame!)

Ukens kunstverk

Jeg vil tipse elevene mine om "ukens kunstverk" som ligger på sidene til Nasjonalmuseet. Jeg har sans for bredden i bildene de viser og kommenterer.
Jeg har forøvrig akkurat hatt en runde der elevene har valgt ut et bilde helt fritt. Så har de kommentert bildene. Stor variasjonsbredde og lærerrikt og morsomt.

Å bruke bilder i undervisningen

Kikkut har laget noen ganske sterke reklamer i forbindelse med Amnestys kampanje mot vold mot kvinner for noen år siden. Videoen som ligger på Youtube er dessvere i dårlig kvalitet. Jeg er i det hele tatt på jakt etter materiale av god kvalitet. Det som ligger på nett har ofte for dårlig oppløsning. Det gjelder også den nedenfor - kvaliteten må være så god at man kan lese også det med liten skrift. Ellers har jeg sans for hvordan reklamebyrået tar utgangspunkt i vår egen tilbøyelighet til å drive nasjonal selvforherligelse. "Look to Norway".
En annen ressurs jeg vurderer som svært aktuell i forbindelse med at vi jobber med bilder, er artikkelen som går på billedbruk i forbindelse med jordskjelvet i Haiti. (Tror det var Arne Krokan som twitret om denne). Mål: å skape global bevissthet samtidig som vi blir mer bevisste på måter å bruke bilder på. (se illustrasjon nedenfor)

Ellers ser jeg at en nå på Google Dokumenter kan laste opp, og dele alle type filer. Maks filstørrelse 250 megabyte. Ypperlig for deling, og gratis. Jeg har foreløpig funnet Dropbox særdeles velegnet til dette formålet. Opprett gjerne en konto her (da får jeg øket min kvote). Du får forøvrig 2 gigabyte gratis av Dropbox.

Arbeid med fordypningsemnet

Akkurat nå er jeg travelt opptatt med å veilede elever som har valgt fordypningsemner. Veiledningen skjer delvis på dette Google-dokumentet. Jeg har også brukt en del tid på å skrive på en liten ressurs om adaptasjon. Jeg har stor glede av boka til Arne Engelstad (Fra bok til film - Om adaptasjoner av litterære tekster), men jeg forsøker å lage et digitalt notat som er noe lettere i formen enn Engelstads bok som vi dessuten bare har ett eksemplar av.
Etter forrige utblåsning om vurdering lurer jeg på om flg modell vil være gjennomførbar

Vg1 og Vg2 norsk
høst
en tekst i flere faser med uformell tilbakemelding (responsgrupper) - ingen karakter. Fokus på trening og opplæring
halvdagstekst - skole - karakter
vår
tilsvarende - underveiskarakteren til våren settes på bakgrunn av to tekster (den før jul og den på våren). Elever som har bomma helt på oppgave kan jo få ny sjanse

En gjør det samme både når det gjelder hovedmål og sidemål. En må prøve å få fokuset vekk fra karakter og heller fokuset på de ferdigheter som skal opptrenes. Noen vil kanskje i tillegg ha bloggskriving uten karakter.

Vg3
Tilsvarende som for Vg1 og Vg2 om høsten, men to skolestiler om våren hvorav en heldags.

Jeg tror en må ha et ambisjonsnivå som står i stil med betalingen og timeressursen en får. Det bør være slik at minst 85% av ressursene brukes på opplæring, og så lite som mulig på formell vurdering med karakter.

Tanker i januarmørket

Jeg må innrømme at debatten rundt vurdering har vært skikkelig frustrende, jeg er rett og slett ganske oppgitt. Forvirrende signaler og læreplaner og rundskrift helt uten bakkekontakt fra Udir forsterker kulden og januarmørket. Jeg har de siste fire årene kun jobbet med norsk i fagkretsen nettopp med tanke på å jobbe meg godt inn i nye og spennende fagplaner, men det kan jeg rett og slett ikke tenke meg å fortsette med.
Vi har på huset (dvs Bryne vgs) forsøkt å fortolke og holde oss til retninglinjene etter hvert som vi har blitt kjent med dem (ofte på en noe tilfeldig måte - noen har hørt at de mener at Udir nå har uttalt at det nå ikke er lov til å sette plusser og minuser, eller - noen har hørt at de mener noen har sagt det stod i siste nummer av Norsklæreren at vi ikke kan gi skriftligmuntlige prøver)
I norsk er læreplanmålene mange og ambisiøse. Hvor mange runder med kåseri og essayskriving bør en ha for at en kan si at elevene har fått opplæring i sjangeren? De skal prøve seg på modernistisk diktning i Vg3, og de skal vurdere hvordan deres egen skriving utvikler seg.
Vg2-lærerne hos oss ble enige om (av litt ulike årsaker) at elevene kun skulle få uformell vurdering på essayet de nå skal skrive. Og det er kanskje vel og bra selv om en sa at hun mente at hennes elever aldri ville gidde å anstrenge seg hvis det ikke "telte". "Får vi karakter?" - det er et tilbakevendende spørsmål. Mange anstrenger seg litt mer hvis det "teller". Det er heller uinteressant hva man har jobbet med og hva man har fått ut av det hvis karakteren er rett. Hva slags læring blir det av dette. De er helt programmert inn i dette tankesettet fra ungdomsskolen.
Personlig kunne jeg tenke meg at en som hovedregel avskaffet karakterer "underveis" i skoleåret. Så slapp jeg å forsøke å kombinere rollen som bøddel og konstruktiv mentor. Karaktersettingen tar for mye tid, og fokuset blir helt feil. Karakteren og ikke læringen står i fokus. Så fikk en heller bruke mai og juni til ulike typer for "testing av den såkalte sluttkompetansen. Udir kunne reise rundt i småminibusser med sluttkompetansetermometre. Så kunne vi bruke tida på opplæring og uformell vurdering i perioden august - april. At lærere bruker opptil en tredjedel av arbeidstida si til formell vurdering (referer her til en norsklærer som gjorde opp timeregnskap midtveis - hun hadde rettet 700 besvarelser), og at vi nå må bruke uke etter uke med "høring" fordi vi ikke kan ha skriftligmuntlige prøver - styrker skippertaksmentaliteten, gjør at elever i perioder går på tomgang uten lærer + at jeg som lærer stadig vekk på må true med at dette kan dere få på prøven (en form for "motivering" som er ganske tvilsom), gjør at jeg i det siste lurer på om dette er en meningsfull aktivitet å bruke store deler av døgnet på.

Om jeg har mistet litt troen på både det ene og det andre, har jeg ikke mistet troen på elevene, på elevenes evner, på deres kreativitet. Bare synd skaperevnen og opplevelsen har så trange kår under karakterenes åk.

Kaldt

Hjemmestil eller skolestil? (+lenke til videokommentar til Tatt av kvinnen)

(Fra dagens videoproduksjon: Jeg kommenter filmen Tatt av kvinnen - quicktimefil som også kan avspilles på iPod)
På et norskmøte jeg deltok på her om dagen blusset debatten om skolestiler versus hjemmestiler nok en gang opp. Det er ikke vanskelig å forstå at mange lærere men også elever synes det er ganske greit at tekstene som produseres i norskfaget er skolestiler under eksamenslignende forhold.
For læreren: en regner med at en har rimelig god kontroll over hvem som har produsert teksten
For eleven: en slipper stresset med å sitte og skrive i egen fritid, dessuten vil heldagsprøver for noen elever innebære at de leverer halv ti.
Noen skoler kombinerer hjemme- og skolestiler, men legger lite vekt på hjemmearbeidet når karakterer kan settes ("man kan jo ikke være helt sikker på hvem som har produsert teksten"). Noen skoler kjører hjemmestiler i 2,5 år, men i den viktige og "avgjørende" vårterminen i 3. klasse kjører en kun skolestiler.
Hva er status på din skole nå? Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på hvordan dere gjør dette i vgs.
På de fleste studier er det vanlige med hjemmeeksamen i alle fall deler av studiet. En gir oppgaver der studentene må sette seg inn i stoff, innhente informasjon og bearbeide teksten. Det er ikke uvanlig at en får veiledning underveis. Kompetanse i god kildebruk er viktig. Dette gjelder studier på alle nivåer. Som spanskstudent satt jeg i mai 2009 og satte meg inn i et snevert område, mexicansk historie på slutten av 1800-tallet, og skrev 12-15 sider på spansk. Jeg fikk en innfødt til å rydde vekk de verste feilene, men det var likefullt min tekst, og karakteren ble ikke all verdens, men det var spennende å jobbe seg inn i noe veldig smalt - på spansk. Nå i høst var det derimot en 6 timers skoleeksamen i spansk grammatikk og oversettelse. Til våren igjen er det spansk litteratur jeg skal ta der jeg skal skrive tre tekster, få veiledning på dem for så å velge to av dem som jeg skal bearbeide videre. Disse to tekstene utgjør halvparten av grunnlaget for eksamen i spansk litteratur.
Dette er jo grunnleggende for all tekstproduksjon (med unntak av norskstiler) - at tekster skrives over tid - at en har tilgang på hjelpemidler - inkludert konsulenter. Boka mi som nå går i trykken denne eller neste uke, er skrevet av meg. Men jeg har hatt en konsulent på innholdet og to konsulenter på språket. I tillegget har jeg hatt to redaktører i forlaget som har fulgt manuset fra utkast til endelig tekst. Likevel - det er min bok.
I norskfaget er vi pressa på tid, og det er et stort vurderingstrykk (noe som er gjentatt til det kjedsommeligste), det gjør at ideelle forestillinger av og til med vike for mer pragmatiske. Jeg tror likevel en må tenke prøve- og vurderingsformer som:

• fremmer læring (f. eks. i informasjonsinnhenting, skriving med veiledning og innspill)
• ikke alltid kopierer eksamen (en bør tvert imot utnytte mulighetene en har når en ikke står under et rigid eksamenregime, som f.eks. at en tekst kan skrives over tid)
• som åpner for et vidt spekter av teksttyper (alt fra blogg, til wikier, photostorier, til bidrag inn i Wikipedia, til novelle, kåseri, essay, fagartikkel osv osv.).

Men hva er status på din skole?

Selvsagt veldig forsinka

Jeg sitter og venter på at det nye året skal komme skikkelig igang, men først imorgen åpner jeg Its learning for å se hva slags gladmeldinger som venter der, og først neste helg skal jeg gå gjennom bloggene til elevene i påbygg (skal karaktersettes - sidemål), Tom Waits holder meg med selskap mens jeg følger twitter-strømmen og mens jeg kikker på gamle bloggposter. Litt tilfeldig kom jeg over et referat fra Delogbruk-konferansen på Sandvika vgs i høst. Det var både det som stod der og måten det var gjort på (bruk av Etherpad) som jeg synes var ganske fiffig.
Som Jon skriver i kommentaren nedenfor, så har altså Etherpad blitt kjøpt opp av Google for at det skal bli en del av Google Wave. Jeg er redd for at de da ribber verktøyet for dens fremste kvalitet, et hyperenkelt verktøy uten innlogging.

Mer av den samme medisinen?

Tekna-president Marianne Harg mener lærere i fotformsko er årsaken til at norske elever gjør det dårligere i realfag i flg. Teknisk Ukeblad.
I håp om at man skal gjøre det bedre på Pisa, Timms osv. utvider man undervisningstimetallet i matematikk i grunnskolen i den tro at mer av den samme medisinen vil føre til bedre resultater. Jeg tror resultatet vil være at en får enda mer skoletrøtte og umotiverte elever på ungdomstrinnet. Da hjelper det lite å utvide den obligatoriske matematikken også i vgs slik en gjorde i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Hva med å avslutte grunnskolen etter 9. klasse for så å bruke ressursene en "sparer" på mer differensiering på ungdomstrinnet slik at de i større grad kan få utfordringer som er tilpasset interesser og evner? Kanskje jeg som som stort sett underviser elever på studieforberedende vil få mer motiverte elever? Med tanke på eldrebølgen må det jo dessuten være et mål å få ungdommen gjennom grunnopplæringen og høyere utdanning kjappere. Vinn-vinn?
(Bilde av Peter Forret/Flickr)

Romjulsblogging

Hva med å støtte Wikipedia med en liten donasjon? De trenger penger til drifting av servere osv. Wikipedia er en viktig kunnskapskilde som man ikke bør ta for gitt. Klikk her, og finn fram visakortet.
Så en liten digresjon, jeg har brukt Google Reader i noen år for å holde tritt med blogger, nettaviser osv., men har oppdaget tjenesten som heter "Feedly". Jeg vet foreløpig ikke om den helt kan erstatte Google Reader, men den har i alle fall et veldig ok grensesnitt.
En annen digresjon, Ove Eide gjorde meg oppmerksom på en elev som har tatt for seg Batman og adaptasjon i forbindelse med arbeid med fordypningsemnet i norsk. Eleven har lagt arbeidet ut på Youtube.

Apertium - oversetter fra bokmål til nynorsk eller omvendt

Jeg ble klar over etter en ny tjeneste som sikkert vil bli populær når den oppdages av elevene, den oversetter faktisk ganske brukbart fra bokmål til nynorsk. Den omtales på bloggen til Arne Olav som fikk tips fra Inger Hilde som ble tipset av en elev om Apertium.
Jeg tok et tilfeldig tekstutdrag fra Aftenposten, og bad Apertium oversette.

NRK-medarbeider Ingerid Stenvold har fått grønt lys fra ledelsen til å snakke dialekt når hun på nyåret blir programleder i Dagsrevyen.

NRK-medarbeider Ingerid Stenvold har fått grønt ljos frå leiinga til å snakke dialekt når ho på nyåret blir programleiar i Dagsrevyen.

Regelverket i NRK slår entydig fast at «i nyhetssendinger og programinformasjon skal programledere og annonsører bruke offisielt bokmål eller nynorsk.» Medarbeidere kan søke om dispensasjon, og ingen kan klandre Stenvold for at hun benytter seg av denne retten.

Regelverket i NRK slår eintydig fast at «i nyhetssendinger og programinformasjon skal programleiarar og annonsørar bruke offisielt bokmål eller nynorsk.» Medarbeidere kan søkja om dispensasjon, og ingen kan klandre Stenvold for at ho nyttar seg av denne retten.

I den senere tids debatt om NRK-språket har ledelsen imidlertid krevd en skjerpet holdning til reglene. Nyhetsredaktør Jon Gelius sendte i begynnelsen av november ut en internmelding der han slo fast at «for programledere i Nyhetsavdelingen ønsker ledelsen særskilt å understreke at det er bokmål og nynorsk som vil være de eneste målformene som tillates.»

I debatten til den seinare tid om NRK-språket har leiinga likevel kravd ei skjerpt haldning til reglane. Nyhetsredaktør Jon Gelius sende i byrjinga av november ut ein internmelding der han slo fast at «for programleiarar i Nyhetsavdelingen ynskjer leiinga særskild å understreke at det er bokmål og nynorsk som vil vere dei einaste målformene som blir tillate.»

Hva synes dere?

Jeg skal ikke repetere Nyno-diskusjonen som har vært på denne og andre blogger, men nøye meg med at verken Nyno eller Apertium i seg selv lager gode tekster. Bruker elevene Nyno/Apertium vil de skrive først på bokmål for så å kjøre teksten gjennom disse verktøyene. Men gjør det noe? Kanskje vi kan bruke mer tid på innholdet i tekstene hvis elevene får lov til å bruke Apertium som er en gratis nett-tjeneste.

Tilbaketog!

Glem dette:

Bare hele tallkarakterer skal brukes når det gis vurdering med karakter i fag. Karakterer som 4+, 3/4, 3- eller liknende skal ikke brukes. En tallkarakter må eventuelt tydeliggjøres gjennom beskrivelser av elevens kompetanse, altså ved vurdering uten karakter. Dette gjelder også på enkeltprøver.

Artikler | Publisert: 02.12.2009 Sist endret: 02.12.2009

For på NRK for noen minutter siden forteller Kristin Halvorsen at hun har avlyst dette. Bra! Det gjør at jeg slipper å bruke tid på å føre skyggeregnskap. Det gjør også at jeg sparer mye tid i forhold til karakteroppgjør. Av og til kan det være lurt å være litt i etterkant. Lærerkollegaer som har brukt tid på å forklare det nye karakterregime til elevene, føler seg nå litt dumme.

Forbud mot "skriftlig-muntlige" prøver

I de fleste norsklæreres vokabular er det noe som heter "skriftlige-muntlige" prøver. Det er da skriftlige prøver som har vært med på å danne grunnlaget for den muntlige karakteren i norsk. Begrunnelsen har stort sett gått på tidsbruk. Jeg må innrømme at vi på Bryne vgs. inntil idag hadde planlagt en skriftlig-muntlig prøve i april.
I siste nummer av Norsklæreren slår Udir fast at det ikke er lov!

Planen vår var:

Uke 6-7 framføring av fordypningsoppgave 15 minutter per elev (og siden elevene skal vise sine digitale ferdigheter og bruke presentasjonsverktøy osv. må vi legge inn tid til oppkobling osv.)

I mars - "trekk en tekst" (elevene får en liste på pluss minus 15 tekster, så kommer de "inn" og skal trekke en tekst som de skal snakke om, dette er da tekster vi har jobbet med i Vg3), tidsbruk 10 minutter

I april - en "skriftlig-muntlig" prøve (men som vi da må skrinlegge)

Vi ønsker å ha et bredt grunnlag for å sette standpunkt (dette er et avsluttende fag de har hatt i hele skoletida), og vi hadde da som ambisjon å ha tre ulike vurderingssituasjoner i norsk muntlig. Utfordringen hvis alt skal foregå etter Udirs retningslinjer er tidsbruken. Vi hadde sett for oss at elevene skulle få uke 3 og 5 til å jobbe med fordypningsemnet de velger. Med andre ord går det med 3,5 uker til fordypningsoppgaven. Til "trekk en tekst" går en drøy uke, og skal den planlagte prøven i april også avvikles som muntlig prøve, må man minimum ha 15 minutter per elev slik at det både kan bli framlegging og samtale. Med andre ord går det 1,5 uke der og.
I perioden januar - april har vi ca 15 uker. Det går også med en del timer på skoleskriving (heldagsprøver/halvdagsprøver)

. Hvor mye tid gjenstår da til undervisning? Halvparten? Hvordan skal man organisere dette på en fornuftig måte? Det er lett å se at velmente intensjoner kan nærme seg parodien når man tar det på alvor og skal omsette det i praksis. Samtidig skal det være trykk på læring, og det snakkes stadig om alle timene elevene ikke får.
Snart blir det 10% undervisning og påfølgende 90% med vurdering av om hvorvidt læring har eller ikke har funnet sted.
Kan vi ikke gå over til kun uformell vurdering i perioden august-april for så å bruke mai-juni til formell vurdering? Karakterer underveis virker avsporende, tar fokuset vekk fra læringen. En liten digresjon, jeg har vært nettstudent i spansk i halvannet år. Underveis får man kun faglig veiledning, retting av oppgaver osv. Så til slutt - en innlevering eller en skoleeksamen der man får en bokstavkarakter.

Om essayet og essayskriving

(Teksten er under arbeid - den mest oppdaterte versjonen vil ligge som et Google-dokument)
Jeg skal ha om essay med Vg2 etter jul, og det var på tide å gå litt grundigere inn i denne sjangeren.

Om å skrive essay
Å kombinere erfaring - fortelling - kunnskap og refleksjon

(leif.harboe@gmail.com, blogg: leifh.blogspot.com)
Essayet er en krevende sjanger som ikke er noe pyser, og der grunnlaget legges ved at en selv jevnlig leser bøker, essay og andre tekster som er litt mer krevende enn sportreportasjene i Rogalands Avis eller sladrespaltene i Se og Hør. Essaysjangeren forutsetter at en selv er litt filosofisk og undrende. Hvis du konsekvent hopper over aviskronikker, ledere og litt mer krevende tekster, bør du kanskjer styre unna essay-oppgaver.
Jeg tror ikke det er lurt at man på forhånd, før man har sett eksamensoppgaven, har bestemt seg for å skrive essay. Et godt essay krever at man har innsikt og tanker om det emnet man får beskjed om å skrive om. Dessverre har man ikke muligheter for å lese seg opp i emnet eller la teksten modne. Man har fem klokketimer, og begrenset med hjelpemidler. Selv om jeg som lærer må huske å ta hensyn til at du som elev har kort tid og som ungt menneske stort sett ikke har all verdens livserfaringt, må jeg likevel stille krav til teksten du skriver. Det er ikke bare å lire av seg noen generelle selvfølgeligheter. Det er viktig at før du går igang med skrivingen, vurderer om temaet for essayet er noe du har stoff til å skrive om. Hvis du egentlig ikke har stoff om det, bør du vurdere andre oppgaver i stilsettet. Det er ikke sånn at en bør bestemme seg for at en vil skrive essay.
Du må også planlegge teksten, hva bør tas med i hvilken rekkefølge for å oppnå maksimal effekt.


Man skal ikke skrive et morsomt kåseri, og heller ikke en vanlig artikkel. Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay. Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at mens essayteksten har ikke som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet har.
Et stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring, man tar leseren med på en reise der man får være både subjektiv og underveis. I essayet forsøker du å forstå verden, du er en oppdagelsesreise der du er i dialog med egne og andres erfaringer. Man kan se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten fastspikrede konklusjoner.

Noen sitater fra Jo Bech-Karlsen i boka Gode fagtekster - Essayskriving for begynnere (Universitetsforlaget, 2003). Boka anbefales.
Min undervisning har tatt utgangspunkt i det jeg mener er essayets to viktigste bestanddeler: fortelling og refleksjon. De utgjør essayets tyngste byggesteiner..... Det viktigste er likevel at essayisten forsøker å teoretisere selv, gjennom systematisk refleksjon over erfaring og praksis. (......)
Denne boken bygger på et syn på essayet som en sammensatt og personlig form i grenselandet mellom erfaring, fortelling og refleksjon. Det leder til en systematisk angrepsmåte, der erfaring, fortelling, refleksjon, kunnskap, teori, språk og stil er nøkkelord. (s. 12)

Essayet er vesensforskjellig fra artikkelen. Det skyldes flere ting, men først og fremst at den logiske strukturen er forskjellig. Artikkelen er systematisk på jakt etter definisjoner, svar og konklusjoner. Essayet er åpent og søkende, sanselig og reflekterende." (s. 17)

Bech-Karlsen skriver også om det å sitere.
Jeg skal prøve å balansere sitatene i denne teksten med å fortelle om egne eksempler og reflektere over egne erfaringer. Jeg skal være kritisk til å sitere for sitatets skyld. Men det er faktisk nødvendig å sitere eller gjengi ved å omskrive i en fagtekst. Bare slik kan du vise at teksten din peker mot andre tekster, ofte står den til og med i gjeld til dem. Ingen tekst eksisterer i et tomrom, men forholder seg ubevisst eller bevisst til andre tekster. Det er det som kalles for intertekstualitet. (s. 24)

Bech-Karlsen kommer også inn på de ulike elementene essayet kan bestå av: personlige fortellinger, egne erfaringer, fortellinger om andres erfaringer, fotografi, , film og litteratur og faktamateriell. Skriver man på skolen, begrenser det jo seg til det man har lagret i hodet, på harddisken eller det man har tilgang på av bøker og utskrifter. Men det vil jo selvsagt være ganske tilfeldig.
Kan man trene på å skrive essay? Det slår meg at bloggmediet er et ypperlig medium for å utvikle egen skrivning og direkte eller indirekte essayistiske ferdigheter. Så selv om mye av det som legges ut på norske blogger, må sies å være langt i fra essay, så er det likevel et sted der man kan prøve ut egne tanker og kanskje også få respons.

Erfaring uten refleksjon er kun hendelser uten mening.
Terje Tvedt sitert i boka til Bech-Karlsen s. 103

Et godt essay tar leseren med på "en vandring" i temaet, den får oss til reflektere og undre. Essayet skal være på korrekt bokmål eller nynorsk, men man tillater en noe friere syntaks, f.eks. bruk av setningsemner.
Jeg anbefaler at du leser det som Riksmålsforbundet har om essayskriving. De har en sjekkliste for deg som skriver essay:
SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY

· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.

· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.

· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel

· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.

· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv.

· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.

· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.

· Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.

· Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.

· Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.

· Jeg har et tankevekkende innhold.

· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.

· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.

Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.

modelloppgave B kommentarer Vg3

Oppgave 1
Oppgaven er todelt, og det er her viktig at man svarer skikkelig på begge delene. I første del skal man gjøre greie for "holdningene til det moderne", og det kan da være en ide at man gjør greie for hva som ligger i nettopp dette begrepet. Har du tilgang til synonymordbok, kan det være en ide å se på de definisjonene som ligger der. I norskfaget snakker vi om det moderne prosjektet, og her vil det være et godt poeng å trekke inn de sentrale ideene som ligger i nettopp dette. Et eksempel på dette vil være framtidstroen selv om den blir utfordret f.eks. gjennom tekster av Obstfelder.
I oppgaven skal en velge ut tre tekster. For å få en ryddig og oversiktelig tekst, ville jeg laget et hovedavsnitt for hver tekst. Det spørres ikke etter en analyse av hver tekst, en må huske på at fokuset skal være på "holdningene til det moderne". Men man kan jo f.eks. i innledningen til hvert av hovedavsnittene kort si noe om tekstsjanger. Vi har jo her tre veldig forskjellige tekster både i forhold til motiv, til sjanger og det som skal være hovedfokuset, holdningen til det moderne.
I siste del av teksten skal man kommentere holdningene som kommer til uttrykk. Vinje beskriver med stor entusiasme om jernbanen, og det er jo bare et av mange teknologiske nyvinninger som kom på 1800-tallet. En vil her med fordel kunne trekke inn det en vet om industrialisering og norgeshistorie, og dette er eksempel på at det ofte vil være lurt å ha med seg historiebøker på skrivedager og på eksamen ettersom en kan risikere som her å måtte kommentere "i lys av tiden tekstene er skrevet i".
En god tekst viser god litteraturhistorisk innsikt, er mer eller mindre feilfri når det gjelder rettskriving, har god og oversiktelig struktur med ikke for korte avsnitt, og svarer på det det spørres om. Har du fulgt godt med i undervisningen, og jobbet målrettet med dette stoffet gjennom de mange hundre timene du har hatt norsk, har du jobbet systematisk og målrettet med ulike typer tekster, vil du ha utviklet en tekstforståelse og en analyseberedskap som viser seg i hvordan du løser denne type oppgaver.

Oppgave 2
I oppgave 2 skal man skrive et essay.
Sitatet fra Condorcet gjengitt av Vinje handler om hvordan mennesker på slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet så med optimisme på at teknologien skulle befri dem fra det kroppslige slitet. Kontrasten blir selvsagt stor når man tenker på dagens livsstilssykdommer som blant annet er forårsaket at vi ikke bruker kroppen. Et annet aspekt ved teknologien er at den ikke bare har befridd oss fra kroppslig slit, men at den også kan framstå som fremmedgjørende og truende. Man kan ha ulike innfallsvinkler, men den må ta utgangspunkt i menneskers forhold til teknologi.
Man skal ikke skrive et morsomt kåseri, og heller ikke en vanlig
artikkel. Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay.
Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at mens
essayteksten har ikke som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet
har. Et stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring. Man kan
se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten
fastspikrede konklusjoner.
Et godt essay tar leseren med på "en vandring" i temaet, den får oss til reflektere og undre. Essayet skal være på korrekt bokmål eller nynorsk, men man tillater en noe friere syntaks, f.eks. bruk av setningsemner.
Jeg anbefaler at du leser det som Riksmålsforbundet har om essayskriving. De har en sjekkliste for deg som skriver essay:
SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY

· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.

· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.

· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel

· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.

· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har
unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er
riktig å …” osv.

· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.

· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.

· Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger
som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel
kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.

· Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.

· Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.

· Jeg har et tankevekkende innhold.

· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.

· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.

Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.

Oppgave 3
I denne oppgaven kreves det at man har innsikt i litterær analyse. For å beskrive og sammenlikne trenger man en fagterminologi. Du vil i løpet av alle norsktimene du har hatt, jobbet med mange ulike tekster, også dikt. Hvis du har fulgt godt med og jobbet aktivt, vil du ha lagt et godt grunnlag for å kunne løse denne oppgaven.
En måte å løse oppgaven på er å først kommentere form og innhold i "Byen" for så deretter å gjøre tilsvarende for "Storbynatt". Teksten til Obstfelder er preget av angst og fremmedfølelse, mens teksten til Rudolf Nilsen må kunne kalles for en kjærlighetserklæringen til byen. Tekstene er jo skrevet med ikke så veldig mange års mellomrom, og viser hvordan mennesker på ulike måter opplevde framveksten av byene. Nok en gang vil det er være nyttig å kunne trekke på historiske kunnskaper om de samfunnsendringene som skjedde i det aktuelle tidsrommet her.
Også i denne oppgaven er det viktig å svare på både det vi kan kalle for del a. "tolk og sammenlikn" og del b. "hvordan er tekstene preget". Del a vil nok være det man bruker mest plass på.

Oppgave 4
Oppgaven krever at man har ferdigheter i billedanalyse. Jeg har samlet noen nettressurser som ligger her: http://delicious.com/leifhar/billedanalyse. Jeg nevner her eksempler på begreper man kan (men ikke må) komme inn på i forbindelse med billedanalyse: komposisjon, forgrunn, mellomgrunn, bakgrunn, dybdevirkning, kontrast, fargebruk, synsvinkel, perspektiv, beskjæring, ro versus bevegelse, bildets fortelling, symboler, tegn, intertekstualitet, referanser,
Hovedvekten av billedanalysen vil selvsagt gå på bildet av Groven, men ettersom det uttrykkelig står i forhold til bildet til Werenskiold, vil man komme inn på dette bildet også. Bildet til Groven forteller jo indirekte at det har skjedd noe med norsk landsbygd og norsk natur som følge av industrialisering og vegbygging. Bildene framstår med andre ord som kontraster. Nå vil det være feil å bruke for mye tid på bildet av Werenskiold. Hovedvekten i den første delen av oppgaven må være å skrive om bildet til Groven.
I del to skal en drøfte hvorvidt politisk kunst kan påvirke samfunnet, og det vil være interessant å diskutere om f.eks. bildet til Groven har en effekt. Jeg hadde startet den andre delen med en kort diskusjon om hva politisk kunst er. Er det f.eks. litteratur som tar opp og tar stilling til samfunnsproblemer? Kan vi si at Et dukkehjem av Ibsen da er politisk kunst? Det viktige er at man er tydelig på hvordan man forstår begrepet og at man kommer med ulike eksempler. Man kan bruke arbeiderdiktning, man kan komme inn på politisk propaganda f.eks. i form av valgplakater, man kan komme inn på hvordan både høyreekstreme og venstreradikale har brukt film og musikk for å påvirke og selge et politisk budskap (et eksempel fra 1930-tallet i Tyskland er filmregissøren Leni Riefenstahl og hennes film Viljens triumf).

Oppgave 5
Den første delen handler om å tolke et dikt og et bildet. I del to skal man sammenlikne tematikken. Teksten til den samiske forfatteren Sokki er svært ordknapp. Den er uten tegnsetting, kun med ganske få ord på hver linje. Det lyriske jeg-et er i likhet med Sokki selv født i 1954. Hun forteller at hun skriver med Macintosh, og en kan lure på om det er i forbindelse med skrivingen eller ellers at hun får hjelp av stjernene og urmødrene. Begge deler kaster i alle fall lys. Det er litt uklart hva hun mener med at stjernene viser vei. Viser hun her til tradisjonell astrologi, eller er det i en mer overført betydning om at når en får hjelp "ovenfra" når det er mørkt. Et annet begrep som mange sikkert stusser over er "urmødrene". Det gir inntrykk at av det lyriske jeg oppfatter at hun står i en slektssammenheng der hun får hjelp av dem som har levd før og da spesielt kvinnene. Uansett peker teksten på at det lyriske jeg ikke er ensomt og fremmedgjort som hos en Obstfelder, men at hun ser seg selv stående i en sammenheng, noen har vært før og de er fortsatt med henne, noe som gir grunn til optimisme og framtidstro.
Bildet til Groven viser noe helt annet. Her har industrialisering og moderne motorveier ødelagt og forpestet naturlandskapet. De bunadkledte jentene virker helt malplasserte og fremmedgjorte i det "nye". Den brede motorveien har bokstavelig talt avskåret dem. Her bør en selvsagt gå mer i dybden når det gjelder billedanalysen. Jeg har også indirekte sagt noe om det jeg mener en kan nevne når det gjelder tematikken, og gjentar ikke det her.