Det nye mantraet i Rogaland er fagsamtaler, og det er knyttet til det som står i lov og forskrift om "halvårsvurdering". Elevene skal få vite hva som ligger til grunn for at de har fått terminkarakter, og de skal få vite hvordan de kan øke kompetansen sin i faget. Satt på spissen kan det oppfattes som at jeg skal lage en slags individuell opplæringsplan med utgangspunkt i noen og tjue læremål og tre karakterer for mine tre norskklasser, og der dessverre ikke koblingen mellom læreplanmål og karakterer er gitt (her skal det tolkes og fortolkes i bygd i by).
Nå forsøker jeg når jeg retter og kommenterer å peke på hvordan elevene skal forbedre sin kompetanse, hver enkelt i sær. Det tar mye tid selv om jeg forsøker å være rasjonell og effektiv. Så dokumentasjonen for at disse rådene er gitt ligger skriftlig i læringsplattformen, og for oss som bruker Skolearena (et skoleadministrativt verktøy som for vår del er integrert med Its learning), er dette overført dit. Nå vil gode råd ikke bli bedre om de gjentas 28 ganger. Det er en del råd som gjelder for alle, noen råd gjelder for noen eller for de få. Men jeg har forsøkt å rasjonalisere litt på rådgivingen ved at jeg har revidert en liste med tips til elever som ønsker å å bli bedre i norsk, i alle fall i betydningen få en bedre karakter. Det som er litt trist med listen er at den i stor grad peker på at forbedringer krever langvarig innsats og anstrengelse, altså ingen quickfix. Det er kanskje ikke så kult da.
Men her er siste versjon av "de gode rådene".
Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk
Det er dessverre ingen enkel oppskrift eller quickfix som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet.
Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring. Matematisk forståelse krever også at man anstrenger seg over tid. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg lærer spansk for tida, så leser jeg spanske aviser på iPhonen hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. Hva kan du gjøre for å utnytte din tid? Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken. Bruker du Evernote, kan du f.eks. gå over forelesningsnotater når du sitter på buss eller tog ettersom notatene synkroniseres mot mobiltelefonen hvis du har Evernote installert der. Noen minutter her og noen minutter der vil alltid være nyttig når man skal rekke mye i løpet av en dag.
Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30/35 skoletimer a 45 minutter (eller i form av 90 minuttersøkter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite hjemmearbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Hvordan utnytter du tida? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?
Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du må lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google, og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og det å huske detaljene (i hvert fall til prøven). De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.
Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, Google Leser og Google Dokumenter (de to sistnevnte krever at man oppretter en Google-konto) . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.
Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.
Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforlesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på.
Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.
Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på.
Bruk tilbakemeldingene du får.
Når vi får tilbake en stil, er vi naturlig nok mest opptatt av karakteren. Dessuten er det gjerne en stund til neste skolestil. Derfor er mange lite motiverte for å lese og studere retting og kommentarer. Så blir kanskje læringseffekten liten. Samle alle tekstene du har fått retta og kommentert i én mappe. Ha gjerne mappen på Dropbox (et fleksibelt lagringssted på Internett) i tillegg til at mappen ligger på harddisken din (som før eller senere slutter å virke). Gå av og til gjennom tilbakemeldingene. Hva går igjen? Hva må jeg passe på? Hør med læreren hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for eksempel for når dere skal ha en stor og viktig framføring.
Bruk tida godt når du har halvdags- eller heldagsprøver.
Mange elever går før halvgått tid på halvdags- eller heldagsprøver. De skriver det de kommer på, ser raskt over og stikker. Hvorfor det? Har man tre eller fem timer, anbefaler jeg at man
a. bruker god tid på å analysere oppgaven. Svarer man ikke skikkelig på det det spørres om, kan det ikke bli god karakter. Skal man analysere en sammensatt tekst og ikke skriver om billedbruken, men bare teksten, kan det ikke bli en god karakter. Altså - analyser oppgaven!
b. Bruk tid på å disponere og lage stikkord. Er du vant med å bruke tankekart, bruk det. Har du notater som kan hjelpe deg til til å besvare oppgaven, må du finne fram dem (her trenger man gode lagrings- og organiseringssystemer, f.eks. Evernote.
c. Lag en enkel disposisjon
d. Skriv førsteutkast
e. Les over og revider førsteutkastet. Se om det er god sammenheng mellom avsnittene, og sjekk enda en gang om du har svart på det det spørres om.
f. Spis en sjokolade og se nøye over teksten. Les teksten baklengs. Skal du ha bedre enn tre i norsk skriftlig, bør det ikke være for mye skrivefeil. Ha gjerne en sjekkliste med ting du ofte bommer på slik at du forsøker å unngå å gjenta bommertene.
Studieteknikk
Noe av det jeg har skrevet om handler om studieteknikker. Vær kritisk til din egen måte å jobbe på. Se om det er måter eller metoder som gjør at du kan lære mer på kortere tid. Mange har et veldig ubevisst forhold til hvordan de kan lære bedre og mer effektivt. Det finnes en masse litteratur om studieteknikk, både på nett og i form av trykte bøker.
torsdag, januar 27, 2011
onsdag, januar 26, 2011
Evernote, ja takk! Verktøy for digital arbeidsflyt
Jeg er ofte overrasket over hvor lite hensiktsmessig mange lærere og elever/studenter bruker IKT. Ofte handler det om å lære seg noen små knep, noen snarveier, noen hurtigtaster som gjør at man kan jobbe raskere og noen ganger, til og med med et bedre resultat. Noen ganger handler det om å oppdage spesielle applikasjoner eller program.
OK, et program som jeg lenge har hatt i kikkerten er Evernote, et organiserings- og notatverktøy. Jeg startet dagen idag med å lage en liten presentasjonsvideo på ca 10 minutter.
Jeg skal også innrømme at presentasjonen laget i Screenflow er litt rufsete. Jeg ser jeg må bruke litt tid på å repetere knepene i det kjekke screencast-verktøyet. (Idag prøvde jeg også å eksportere fra Screenflow til Youtube - virker lovende!)
Uansett, målet er ikke å gi en fullstendig gjennomgang av programmet, men å gi folk en ide om hva Evernote går ut på. Hva kan det hjelpe oss til å gjøre bedre og mer effektivt? Det er uhyre fleksibelt ved at man kan bruke Evernote fra mobiltelefoner, fra iPader og fra en eller flere pc'er eller macer. Jeg har introdusert det for et par klasser de siste dagene, og de blir ganske ivrige. Så får vi se hvem som integrerer det i sin arbeidsflyt over noe tid.
En utfordring når man skal introdusere dette i klasserommet er at elevene sitter med ulike operativsystem og ulike nettlesere. Det gjør det noe krevende når man skal veilede dem som ikke finner ut av programmet selv.
Personlig jobber jeg fra fra flere maskiner, og alt jeg noterer i Evernote vil synkroniseres mellom mobil, iPad og et par macer. Veldig praktisk.
Studenter eller elever kan hvis de har ledige minutter, fiske fram mobiltelefonen forutsatt at den har Evernote installert, og gå over forelesningsnotater etter en skoledag eller før en prøve. Leser jeg noe på skjerm kan jeg bruke "webclipperen" for å lagre tekst og bilde hvis det er noe jeg tenker jeg kan få bruk for. Jeg kan eventuelt bruke mobilen og ta et snapshot av teksten hvis jeg leser på papir. Evernote har "text recogniction" slik at at tekst jeg fotograferer gjenkjennes som tekst. Teksten i bildet blir altså søkbar. Jeg kan opprette notatbøker for fag eller prosjekter osv. osv. Tilgjengelighet er et alfa og omega, jeg opplever det samme når jeg leser bøker fra Kindle/Amazon. Det at jeg kan lese boka på mobilen når det passer, eller på iPaden når det passer bedre, gjør at jeg leser mer.
Det kunne være interessant å sette Evernote opp mot Microsofts Onenote som noen av elevene mine har installert på sine maskiner. Poenget synes jeg likevel er å bevisstgjøre dem som jobber med kunnskap og læring, hvordan de bedre kan samle, organisere og gjenbruke informasjon. Det handler om rutiner, om arbeidsflyt, om bevisstgjøring og om å finne verktøy som fungerer for en.
I neste uke skal jeg forøvrig snakke til Oslo-lærere om digital arbeidsflyt, og Evernote vil da være noe av det jeg ønsker å vise.
lørdag, januar 15, 2011
Råd til fremmedspråklige med kort botid i Norge
Jeg har tidvis nye nordmenn i norsk, og har endelig somla meg til å skrive ned noen generelle råd til dem som strever med å lære seg norsk. Disse rådene er forhåpentligvis greie å ha på lager neste gang en skal kommentere og veilede en elev med forholdsvis begrensede norskkunnskaper. Utfordringen min er at de er som vi sier her på Jæren, med på "kjøtt og flesk". Det vil si at jeg i en vanlig stappfull norskklasse kanskje har ingen eller bare 1-2 utenlandske elever. De må i stor grad tilpasse seg det normale opplegget. I år har jeg forøvrig ingen elever med fremmedspråklig bakgrunn i skolen, men de dukker tidvis opp som NKS-elever. Ellers er disse rådene ikke skrevet "i stein". Er det noe du ville ha føyet til eller trukket i fra?
-------
Å lære seg et nytt språk er utfordrende og krevende. Å lære seg norsk er selvsagt enklere for dem som kommer fra Norden eller fra England eller Tyskland enn for dem som kommer fra f.eks. Irak, Somalia eller Kina. Så vil de som allerede har lært seg ett eller flere fremmedspråk før de begynner å lære norsk, også stå sterkere enn dem som har norsk som sitt første fremmedspråk.
Noen generelle råd til deg som strever og synes at norsk er vanskelig.
a. Vær tålmodig. Ting tar tid. Noen trenger 2-3 år, noen trenger mer enn 10 år for å lære seg godt norsk. I Norge har vi mange ulike dialekter. Det gjør det ikke lettere. Så har vi to skriftspråk som likner veldig på hverandre, bokmål og nynorsk. Ettersom 90% skriver bokmål og det meste av aviser og bøker er på bokmål, anbefaler jeg at du holder deg til bokmål.
b. Les aviser, tidskrifter, tegneserier, bøker - på norsk - hver dag! Les gjerne barnebøker eller såkalte lettles-bøker til å begynne med.
c. Se norske filmer, sett gjerne på undertekst på norsk slik du får inn språket både gjennom å høre og å se. Lån lydbøker på biblioteket, gjerne barnebøker. Legg dem inn på mp3-spilleren din slik at du kan høre på dem når du f.eks. reiser med buss eller tog.
d. Oppsøk norske miljøer. Når man er i et fremmed land, er det tryggest å holde seg sammen med folk som snakker ens eget språk eller som er fremmedspråklige. Skal en komme seg opp og fram i det norske samfunnet, krever det gode språkkunnskaper. Det krever at en deltar i aktiviteter og er sammen med norske.
Jeg vet at det ikke er lett! Husk, noen innvandrere til Norge lærer aldri norsk. De ser på satelitt-tv med sendinger på sine språk, og er bare sammen med ikke-norske venner eller egen familie. De blir isolert i samfunnet.
e. Er du så heldig at du har norske venner, be dem rette på deg hvis du snakker feil. Sier de at du sier noe feil, forsøk å be dem forklare hva som er rett og hvorfor.
f. Be om å få lov til å levere inn ekstra skriftlige innleveringer til læreren din. Du trenger mer trening enn de norske og mer tilbakemelding.
g. Ikke gi opp! Å lære seg et nytt språk er ofte som å gå i en bratt oppoverbakke. Vi sliter og strever, og føler at oppgaven er helt umulig. Men så - plutselig en dag, skjønner du at jo, du begynner faktisk å forstå mer, du vil oppleve at ordene kommer til deg helt automatisk, og du vil oppleve at den vanskelige grammatikken, ikke er så vanskelig. Hvis du jobber på, og ikke gir opp!
-------
Å lære seg et nytt språk er utfordrende og krevende. Å lære seg norsk er selvsagt enklere for dem som kommer fra Norden eller fra England eller Tyskland enn for dem som kommer fra f.eks. Irak, Somalia eller Kina. Så vil de som allerede har lært seg ett eller flere fremmedspråk før de begynner å lære norsk, også stå sterkere enn dem som har norsk som sitt første fremmedspråk.
Noen generelle råd til deg som strever og synes at norsk er vanskelig.
a. Vær tålmodig. Ting tar tid. Noen trenger 2-3 år, noen trenger mer enn 10 år for å lære seg godt norsk. I Norge har vi mange ulike dialekter. Det gjør det ikke lettere. Så har vi to skriftspråk som likner veldig på hverandre, bokmål og nynorsk. Ettersom 90% skriver bokmål og det meste av aviser og bøker er på bokmål, anbefaler jeg at du holder deg til bokmål.
b. Les aviser, tidskrifter, tegneserier, bøker - på norsk - hver dag! Les gjerne barnebøker eller såkalte lettles-bøker til å begynne med.
c. Se norske filmer, sett gjerne på undertekst på norsk slik du får inn språket både gjennom å høre og å se. Lån lydbøker på biblioteket, gjerne barnebøker. Legg dem inn på mp3-spilleren din slik at du kan høre på dem når du f.eks. reiser med buss eller tog.
d. Oppsøk norske miljøer. Når man er i et fremmed land, er det tryggest å holde seg sammen med folk som snakker ens eget språk eller som er fremmedspråklige. Skal en komme seg opp og fram i det norske samfunnet, krever det gode språkkunnskaper. Det krever at en deltar i aktiviteter og er sammen med norske.
Jeg vet at det ikke er lett! Husk, noen innvandrere til Norge lærer aldri norsk. De ser på satelitt-tv med sendinger på sine språk, og er bare sammen med ikke-norske venner eller egen familie. De blir isolert i samfunnet.
e. Er du så heldig at du har norske venner, be dem rette på deg hvis du snakker feil. Sier de at du sier noe feil, forsøk å be dem forklare hva som er rett og hvorfor.
f. Be om å få lov til å levere inn ekstra skriftlige innleveringer til læreren din. Du trenger mer trening enn de norske og mer tilbakemelding.
g. Ikke gi opp! Å lære seg et nytt språk er ofte som å gå i en bratt oppoverbakke. Vi sliter og strever, og føler at oppgaven er helt umulig. Men så - plutselig en dag, skjønner du at jo, du begynner faktisk å forstå mer, du vil oppleve at ordene kommer til deg helt automatisk, og du vil oppleve at den vanskelige grammatikken, ikke er så vanskelig. Hvis du jobber på, og ikke gir opp!
Biblioteksvar og bokanbefaling
Biblioteksvar har arkivert spørsmål og svar som man kan søke i. Det kan være nyttig for lærere/bibliotekarer som skal veilede elever. Jeg har for tida litt over 50 elever som (i teorien) er i gang med fordypningsemnet sitt. Det er ganske krevende å følge dem opp.Så til dagens bokanbefaling, enhver profesjonell kunnskapsarbeider må sette av tid til faglig oppdatering. For norsklærere anbefaler jeg boka til Anders Johansen: Talerens troverdighet (undertittel: Tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk). Boka kan bestilles her. Boka er faktisk fra 2002, men jeg ble ikke klar over den før ganske nylig.
"I dag kan man av og til få inntrykk av at retorisk skolering innebærer evnen til å benytte seg av latinske faguttrykk. Man sier inventio eller actio så er det retorikk. Såvidt jeg kan se dreier det seg snarere om sans for kommunikasjonshandlingens mål og midler, under varierende praktiske og sosiale betingelser."
Anders Johansen: Talerens troverdighet (s. 44)
torsdag, januar 13, 2011
Adaptasjon og fordypningsemne
Vi er i gang med fordypningsemne i Vg3, kom litt for seint igang skal jeg innrømme. Men det virker som om adaptasjon kan bli et hett emne. Jeg skrev en tekst om det i fjor i Google Dokumenter som tar utgangspunkt i boka Fra bok til film : om adapsjoner av litterære tekster av Arne Engelstad (2007) som jeg har redigert litt på. Jeg har etterhvert en base med "hjelpetekster" som jeg bruker i forbindelse med undervisninga som jeg henter fram og redigerer og forsøker å forbedre og videreutvikle. Google- dokumentet slik det foreligger idag er limt inn nedenfor. Sidetallet referer da til boka av Engelstad.)
Engelstads ambisjon er å undersøke hva som skjer med en fiksjonstekst når den flyttes fra et verbalt til et visuelt medium (les film)(s. 19)
Argumenter for å at filmselskapene tar utgangspunkt i romaner
a. bestselgere - en tar gjerne utgangspunkt i historier en vet fungerer, som mange kjenner, som mange har lyst til å se hvordan ser ut på film (eks. DaVinci-koden, Menn som hater kvinner osv.)
b. legitimerer filmen som seriøs kunstart (f.eks. ved å ta Shakespeare eller andre klassiske forfattere). Ellers diskuterer Engelstad hvorvidt filmatiseringen holder samme kvalitet som det litterære forelegget, om hvorvidt det kan være lurt å gjøre som Hitchcock, å ta utgangspunkt i middelmådig litteratur for sine filmer.
c. En finner i bøkene de gode fortellingene!
d. Ønsket å gjennom filmen "nytolke" fortellingen, nye lesninger, ny forståelse, modernisering, "remake" av tidligere fortellinger (eksempelvis kan man si at filmen Avatar er en remake av filmen/fortellingen Pochahontas)
Innvendinger: filmen reduserer, forenkler, forkorter, forandrer (s. 27)
Flertydighet blir entydighet, antydning og mulighet, mangfold av tolkingsmuligheter blir redusert til klarhet og eksplisitet.
Det er da et viktig spørsmål du bør spørre deg når du jobber med bok blir film. Innbyr boka til flere tolkinger og måter å forstå f.eks. hovedpersonene på? Er boka mer "flertydig" enn filmen? På hvilken måte er det gjort? Kan man si at boka er en åpen tekst, mens filmen er en lukket tekst? Her vil det selvsagt være grader av åpenhet og lukkethet
Mottakerkompetanse?
Er det slik at litteraturen er mer krevende, og at billedmediene/filmen reduserer og passiverer tilskueren? Hva slags tilskuerkompetanse kreves? Hvilke koder skal tolkes?
Han nevner musikkvideoens ofte komplekse fortellingsstruktur som kan virke forvirrende og krevende, men hevder at filmene Shortcuts og Hawaii Oslo med sine småfortellinger vevd i hverandre (av Engelstad karakterisert som flerhandlingsdramaturgi, multifortelling eller (eng.) multiplot) forteller at vi har vennet oss til denne type narrative kompleksitet. Crash og Babel er filmer som også er laget på samme måte.
Engelstad antyder at vi som tilskuere har lært oss en avansert filmspråk og tåler sprang i tid og handling i større grad enn for 20 år siden. Dette er noe en selvsagt bør kommentere i forhold til de bøker og filmer en jobber med. På hvilken måte er de krevende?
Hva slags type "sprang" i tid og handling finner du i bok og film? Er det gjort forskjellig?
Troskap mot teksten?
Skal filmen ha som ideal å være "tro mot teksten", f.eks. dialogen? Ofte vil en se på filmens rulletekst at filmen er laget "fritt etter...." En bør selvsagt kommentere endringer som er gjort når bokas fortelling er flyttet over i filmmediet. Hva kan grunnen være? Ofte har filmen et kommentatorspor der en kan få verdifull innsikt i de valg som regissør og manusforfatter har måttet gjøre. Hva er f.eks. grunnen til at en i filmen Tatt av kvinnen har valgt å gjøre den kvinnelige hovedpersonen så mye mer negativ, og hva kan grunnen være for at en har valgt å lage en alternativ happyending i samme film i forhold til boka der hovedpersonen gjenopptar samlivet med Marianne?
Når vi snakker om troskap mot teksten, er det viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er samme tekst selv om ordene er like. På filmen uttales ordene med et bestemt trykk, et bestemt tonelag, understreker et bestemt stemning, med eller uten pauser og ledsaget av bilder. Det er klart at den teksten kan formidle noe annet enn replikkene vi måtte lese i boka (s.91)
Intertekstualitet
Det at en finner spor av andre tekster i teksten (boka/filmen/videoen osv....)
"Det er ikke noe nytt fenomen at tekster siterer eller bevisst alluderer til andre tekster i håp om at mottakeren skal legge merke til disse hentydningene" (s. 46), men det kan også være ubevisste referanser som forfatter/filmskaper kanskje ikke selv er klar over. Noen vil da hevde at kunst aldri er original, en tekst kompilerer og tar opp i seg andre tekster (s.47). Kan du finne eksempler på intertekstualitet i bok og film?
Ulike medier
Hendelsene i boka forestiller vi oss (konseptuelt), filmens begivenheter sanser vi, perseptuelt (s. 55). Noe fortelles i boka eller vises i filmen, men det er også tomrom, lakuner, der en regner med at leseren/(tilskueren) selv vil lese inn og tenke seg at det å vise bilder av en flyplass og så et fly i lufta underforstått betyr at en eller flere personer i fortellinga gjør en reise. Viser man en først et panoramabilde av Manhattan med Hudsonelven i forgrunnen for så å vise en bygning i New York for så å zoome seg inn på en bestemt leilighet, er det for å fortelle at det er i denne leiligheten i New York handlinga vil utspille seg. I boka kan forfatteren skrive: "Så gikk det tre år" (det Engelstad kaller for "tidsforkorting" s. 122). Hvordan vil det formidles i filmmediet, nemlig at vi gjør et langt sprang i tid?
Engelstad peker også på det man kan kalle for filmspråklige koder, f.eks. bruk av undervinklet kamera (froskeperspektiv) som kan gi en følelse av avmakt og frykt (s. 94). Det vil også være interessant å se på bruk av lyd, diegetisk lyd eller naturlig lyd er f.eks. fuglekvitter eller personenes replikker, mens ikke-diegetisk lyd er f.eks. musikken som er lagt på. Skal man sammenlikne bok og film, må en se og reflektere over de mediespesifikke utrykkene, og da er bruken av lyd selvsagt svært interessant.
Fortellerstemmen? I boka så har vi en forteller, og vi skiller gjerne mellom personal fortelling der handlingen formidles gjennom en eller flere av personene i boka, et eksempel på dette er boka Sult av Hamsun som fortelles i jeg-person. Så vil man i andre bøker igjen finne at forteller-instansen ikke er formidlet gjennom én person. Det som skjer formidles som om det er sett utenfra. Hvordan løses dette i filmen? Den personale fortelleren i romanen gjør at det kanskje blir lettere å leve seg og identifisere seg med hovedpersonen. Hvordan kan man oppnå det samme rent filmatisk? Ved hjelp av nærbilder? Ved å fokusere på hovedpersonens ansiktsuttrykk? Ved at kameraet følger hovedpersonens blikkretning? Poenget er at vi som lesere/tilskuere pusler sammen mange biter og lager sammenhenger, finner mening. Utgangspunktet er at vi er fortrolige med tegnenes betydning, hva ting skal bety, at f.eks. en type musikk som er ment å formidle harmoni og lykke eller angst og uhygge. Hvis det f.eks. i boka formidles av hovedpersonen er ensom, hvordan gjøres det i filmen? Hvordan formidle en følelse av ensomhet? Hva slags type bilder og hva slags musikk kan gi eller forsterke denne følelsen (bilder og lyd er jo eksempler på det vi kaller for mediespesifikke utrykk)? I film er det også vanlig med såkalt planting, det vil si at vi får presentert informasjon som ikke gir mening før seinere, kanskje ikke før helt på slutten av filmen. Finner du planting i din film? Finner du noe tilsvarende i boka? I James Bond er det i mange filmer fast prosedyre at han tidlig i filmen, blir utrustet med alle mulige rare gjenstander, gjenstander han får bruk for på det mest kritiske seinere i filmen. En parallell her er eventyret om prinsessen som ingen kunne målbinde. Askeladden går langs veien og plukker opp alle mulige rare gjenstander som det skal vise seg han får bruk for seinere. Det kan også sees på som en variant av "planting".
Engelstad diskuterer filmatisering av boka Søndag. Han hevder at det i filmen som da heter Søndagsengler, er brukt flg. virkemidler for at vi skal identifisere oss med hovedpersonen som heter Maria:
a. sentralisering - dvs at Maria er med i de fleste bildene, eventuelt at kameraet følger hennes blikk
b. voiceover (vi hører hva Maria tenker, såkalt "ikke-diegetisk lyd")
c. subjektiv lyd (vi hører det Maria hører)
Generelt råd - i en analyse vil det være lurt å gå inn på spesielle scener og ikke tro at man på kort tid kan snakke inngående om hele filmen/boka. Jeg tror ofte det kan være lurt å som Engelstad gjør i forbindelse med Søndagsengler, å gå spesielt inn på de første minuttene (anslaget) i filmen og her sammenlikne med boka. Vil anslaget i filmen ha en annen funksjon enn bokas innledning? Er det her ulike behov?
En film kan sees alene eller sammen med andre, den vil som regel ha en varighet på mellom 1,5 til en sjelden gang opp mot tre timer. Det vanlige er ca 2 timer. Svært mange filmer er strukturert etter den såkalte Hollywoodmodellen (se illustrasjon nedenfor). Det kan være fordi en har en tro på at denne strukturen fungerer på film. Men det er jo ikke sikkert at den samme strukturen fungerer i boka. Boka leses alene, lesingen går som regel over flere dager selv om noen en sjelden gang kan lese en bok i en jafs. Som leser har du ikke nødvendigvis de samme forventninger eller behov som når du ser en film på kino.
I forbindelse med framføring av et fordypningsemne bør en lage "skjermdumper" av ulike scener for å kommentere billedbruken. (Hvordan? Stort sett fungerer det slik at en kjører filmen på egen data, setter filmen på pause, trykker PrntScr, for så å lime inn bildet f.eks. i Powerpoint, Keynote, Impress eller tilsvarende)
Engelstad peker også på bruk av lys og farger i filmen som eksempel på mediespesifikke uttrykk. Eksempelvis kan "overeksponerte bilder" være visualisering av "drømmer, fantasier og indre forestillinger hos filmforestillingens personer" ( s. 110). En kan eksempelvis se bruk av fargefiltre for å forsterke en stemning.
Jeg skal ikke skrive så mye om filmmusikk her, utover å si at den kan forsterke bildene eller "forankrer" bildene, men musikken kan også gi bildene en helt ny betydning. Engelstad skriver om kontrapunktisk musikk, der musikken på sett og vis kan sies å motsi bildene. Han nevner nedslakting av mennesker til musikken av et vakkert jødisk barnekor i Steven Spielbergs Schindlers liste (1993) som eksempel ( s. 130).
Når en lytter til filmmusikk, kan man jo tenke over om hvorvidt musikken er understrekende og forsterkende på en overtydelig og slitsom måte, eller om den er forsiktig antydende. Musikken vil uansett ofte være en stor del av en filmopplevelse.
Skuespillerne
Hvilken virkning har det at vi kanskje har opplevd skuespillerne i mange filmer?
Hva er en god analyse av "bokblirfilm"?
Det kan være greit å ta fatt i begrepene "historie" og "diskurs". Det første begrepet sier seg nesten selv. Historien er handlingen i boka. Vi spør oss hva handler boka/filmen om? Så kan man gi et handlingsreferat der en peker på handlingen, de viktigste personene, miljøet som handlingen utspiller seg i osv. Diskursen er bokas/filmens hvordan.
Ettersom en del elever tar dette, vil jeg understreke at en bokblirfilm-oppgave kan være både morsomt og interessant, men også en utfordrende oppgave ettersom en der skal ha innsikt og forståelse for diskursen, altså både for romanens og filmens virkemidler (altså de mediespesifikke virkemidlene).
En sammenlikning som typisk nok ikke står til bedre enn karakteren 3, er en sammenlikning som hovedsaklig handler om likheter og ulikheter i fortellingen. Det er ikke uinteressant å diskutere hva som er fjernet eller lagt til i filmen, men for å få karakteren fire eller bedre må en i tillegg altså vise innsikt i fortellingenes uttrykkside.
Vi sier at en roman/novelle består av to hovedelementer, scener og fortellerreferat. Engelstad påstar at fortellerreferatene ofte blir scenisk framstilt i filmen, videre at kronologien gjerne endres. Hvorfor?
Når vi leser f.eks. Mannen som elsket Yngve, danner vi oss et bilde av hovedpersonen. Hva i boka er det som gjør at vi får dette bildet? Får vi tilgang til tankene hans? Blir han beskrevet direkte? Blir han beskrevet ved det han sier eller det han gjør? Tilsvarende, hvordan framstilles hovedpersonen i filmatiseringen? (Hvordan brukes kameravinkel, hvordan brukes musikken for å formidle et bilde av hovedpersonen? En må se på filmens uttrykksside (musikk, billedutsnitt, kameraføring (eksempelvis tilting eller panorering), klipping) i forhold til bokas uttrykksside (teksten).
Siter tekst fra boka - skriv den inn på presentasjonen. Vis små korte sekvenser av filmen.
Engelstad understreker at en fullstendig analyse av bok og film neppe er gjennomførbart. En må velge ut visse aspekter. Han anbefaler at man plukker ut sekvenser i bok og/eller film som har gjort spesielt inntrykk, og at en så ser på hvordan disse sekvensene er framstilt i de ulike mediene. Personframstillingen i bok og film er også noe en bør se spesielt på. Hvilke grep har forfatter og regissør gjort når de har skapt enten romanfigurer eller figurer på film.
I vurderingen av et fordypningsemne som tar for seg bok blir film, legger en selvsagt også vekt på det rent framføringsmessige, at en har en ryddig presentasjon, vet å utnytte tekniske hjelpemiddel, er engasjert og mottakerorientert osv. I tillegg kommer at en har en kildeliste som viser at en har satt seg godt inn i hva kloke mennesker har sagt om emnet. Det er med på å skape tiltro til at du selv har jobbet godt med emnet.
Dette er ikke en enkel oppgave, og som en elev sa til meg. "Jeg hadde tenkt å ha om adaptasjon helt du du begynte å undervise om det."
Innvendinger: filmen reduserer, forenkler, forkorter, forandrer (s. 27)
Flertydighet blir entydighet, antydning og mulighet, mangfold av tolkingsmuligheter blir redusert til klarhet og eksplisitet.
Det er da et viktig spørsmål du bør spørre deg når du jobber med bok blir film. Innbyr boka til flere tolkinger og måter å forstå f.eks. hovedpersonene på? Er boka mer "flertydig" enn filmen? På hvilken måte er det gjort? Kan man si at boka er en åpen tekst, mens filmen er en lukket tekst? Her vil det selvsagt være grader av åpenhet og lukkethet
Mottakerkompetanse?
Er det slik at litteraturen er mer krevende, og at billedmediene/filmen reduserer og passiverer tilskueren? Hva slags tilskuerkompetanse kreves? Hvilke koder skal tolkes?
Han nevner musikkvideoens ofte komplekse fortellingsstruktur som kan virke forvirrende og krevende, men hevder at filmene Shortcuts og Hawaii Oslo med sine småfortellinger vevd i hverandre (av Engelstad karakterisert som flerhandlingsdramaturgi, multifortelling eller (eng.) multiplot) forteller at vi har vennet oss til denne type narrative kompleksitet. Crash og Babel er filmer som også er laget på samme måte.
Engelstad antyder at vi som tilskuere har lært oss en avansert filmspråk og tåler sprang i tid og handling i større grad enn for 20 år siden. Dette er noe en selvsagt bør kommentere i forhold til de bøker og filmer en jobber med. På hvilken måte er de krevende?
Hva slags type "sprang" i tid og handling finner du i bok og film? Er det gjort forskjellig?
Troskap mot teksten?
Skal filmen ha som ideal å være "tro mot teksten", f.eks. dialogen? Ofte vil en se på filmens rulletekst at filmen er laget "fritt etter...." En bør selvsagt kommentere endringer som er gjort når bokas fortelling er flyttet over i filmmediet. Hva kan grunnen være? Ofte har filmen et kommentatorspor der en kan få verdifull innsikt i de valg som regissør og manusforfatter har måttet gjøre. Hva er f.eks. grunnen til at en i filmen Tatt av kvinnen har valgt å gjøre den kvinnelige hovedpersonen så mye mer negativ, og hva kan grunnen være for at en har valgt å lage en alternativ happyending i samme film i forhold til boka der hovedpersonen gjenopptar samlivet med Marianne?
Når vi snakker om troskap mot teksten, er det viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er samme tekst selv om ordene er like. På filmen uttales ordene med et bestemt trykk, et bestemt tonelag, understreker et bestemt stemning, med eller uten pauser og ledsaget av bilder. Det er klart at den teksten kan formidle noe annet enn replikkene vi måtte lese i boka (s.91)
Intertekstualitet
Det at en finner spor av andre tekster i teksten (boka/filmen/videoen osv....)
"Det er ikke noe nytt fenomen at tekster siterer eller bevisst alluderer til andre tekster i håp om at mottakeren skal legge merke til disse hentydningene" (s. 46), men det kan også være ubevisste referanser som forfatter/filmskaper kanskje ikke selv er klar over. Noen vil da hevde at kunst aldri er original, en tekst kompilerer og tar opp i seg andre tekster (s.47). Kan du finne eksempler på intertekstualitet i bok og film?
Ulike medier
Hendelsene i boka forestiller vi oss (konseptuelt), filmens begivenheter sanser vi, perseptuelt (s. 55). Noe fortelles i boka eller vises i filmen, men det er også tomrom, lakuner, der en regner med at leseren/(tilskueren) selv vil lese inn og tenke seg at det å vise bilder av en flyplass og så et fly i lufta underforstått betyr at en eller flere personer i fortellinga gjør en reise. Viser man en først et panoramabilde av Manhattan med Hudsonelven i forgrunnen for så å vise en bygning i New York for så å zoome seg inn på en bestemt leilighet, er det for å fortelle at det er i denne leiligheten i New York handlinga vil utspille seg. I boka kan forfatteren skrive: "Så gikk det tre år" (det Engelstad kaller for "tidsforkorting" s. 122). Hvordan vil det formidles i filmmediet, nemlig at vi gjør et langt sprang i tid?
Engelstad peker også på det man kan kalle for filmspråklige koder, f.eks. bruk av undervinklet kamera (froskeperspektiv) som kan gi en følelse av avmakt og frykt (s. 94). Det vil også være interessant å se på bruk av lyd, diegetisk lyd eller naturlig lyd er f.eks. fuglekvitter eller personenes replikker, mens ikke-diegetisk lyd er f.eks. musikken som er lagt på. Skal man sammenlikne bok og film, må en se og reflektere over de mediespesifikke utrykkene, og da er bruken av lyd selvsagt svært interessant.
Fortellerstemmen? I boka så har vi en forteller, og vi skiller gjerne mellom personal fortelling der handlingen formidles gjennom en eller flere av personene i boka, et eksempel på dette er boka Sult av Hamsun som fortelles i jeg-person. Så vil man i andre bøker igjen finne at forteller-instansen ikke er formidlet gjennom én person. Det som skjer formidles som om det er sett utenfra. Hvordan løses dette i filmen? Den personale fortelleren i romanen gjør at det kanskje blir lettere å leve seg og identifisere seg med hovedpersonen. Hvordan kan man oppnå det samme rent filmatisk? Ved hjelp av nærbilder? Ved å fokusere på hovedpersonens ansiktsuttrykk? Ved at kameraet følger hovedpersonens blikkretning? Poenget er at vi som lesere/tilskuere pusler sammen mange biter og lager sammenhenger, finner mening. Utgangspunktet er at vi er fortrolige med tegnenes betydning, hva ting skal bety, at f.eks. en type musikk som er ment å formidle harmoni og lykke eller angst og uhygge. Hvis det f.eks. i boka formidles av hovedpersonen er ensom, hvordan gjøres det i filmen? Hvordan formidle en følelse av ensomhet? Hva slags type bilder og hva slags musikk kan gi eller forsterke denne følelsen (bilder og lyd er jo eksempler på det vi kaller for mediespesifikke utrykk)? I film er det også vanlig med såkalt planting, det vil si at vi får presentert informasjon som ikke gir mening før seinere, kanskje ikke før helt på slutten av filmen. Finner du planting i din film? Finner du noe tilsvarende i boka? I James Bond er det i mange filmer fast prosedyre at han tidlig i filmen, blir utrustet med alle mulige rare gjenstander, gjenstander han får bruk for på det mest kritiske seinere i filmen. En parallell her er eventyret om prinsessen som ingen kunne målbinde. Askeladden går langs veien og plukker opp alle mulige rare gjenstander som det skal vise seg han får bruk for seinere. Det kan også sees på som en variant av "planting".
Engelstad diskuterer filmatisering av boka Søndag. Han hevder at det i filmen som da heter Søndagsengler, er brukt flg. virkemidler for at vi skal identifisere oss med hovedpersonen som heter Maria:
a. sentralisering - dvs at Maria er med i de fleste bildene, eventuelt at kameraet følger hennes blikk
b. voiceover (vi hører hva Maria tenker, såkalt "ikke-diegetisk lyd")
c. subjektiv lyd (vi hører det Maria hører)
Generelt råd - i en analyse vil det være lurt å gå inn på spesielle scener og ikke tro at man på kort tid kan snakke inngående om hele filmen/boka. Jeg tror ofte det kan være lurt å som Engelstad gjør i forbindelse med Søndagsengler, å gå spesielt inn på de første minuttene (anslaget) i filmen og her sammenlikne med boka. Vil anslaget i filmen ha en annen funksjon enn bokas innledning? Er det her ulike behov?
En film kan sees alene eller sammen med andre, den vil som regel ha en varighet på mellom 1,5 til en sjelden gang opp mot tre timer. Det vanlige er ca 2 timer. Svært mange filmer er strukturert etter den såkalte Hollywoodmodellen (se illustrasjon nedenfor). Det kan være fordi en har en tro på at denne strukturen fungerer på film. Men det er jo ikke sikkert at den samme strukturen fungerer i boka. Boka leses alene, lesingen går som regel over flere dager selv om noen en sjelden gang kan lese en bok i en jafs. Som leser har du ikke nødvendigvis de samme forventninger eller behov som når du ser en film på kino.
I forbindelse med framføring av et fordypningsemne bør en lage "skjermdumper" av ulike scener for å kommentere billedbruken. (Hvordan? Stort sett fungerer det slik at en kjører filmen på egen data, setter filmen på pause, trykker PrntScr, for så å lime inn bildet f.eks. i Powerpoint, Keynote, Impress eller tilsvarende)
Engelstad peker også på bruk av lys og farger i filmen som eksempel på mediespesifikke uttrykk. Eksempelvis kan "overeksponerte bilder" være visualisering av "drømmer, fantasier og indre forestillinger hos filmforestillingens personer" ( s. 110). En kan eksempelvis se bruk av fargefiltre for å forsterke en stemning.
Jeg skal ikke skrive så mye om filmmusikk her, utover å si at den kan forsterke bildene eller "forankrer" bildene, men musikken kan også gi bildene en helt ny betydning. Engelstad skriver om kontrapunktisk musikk, der musikken på sett og vis kan sies å motsi bildene. Han nevner nedslakting av mennesker til musikken av et vakkert jødisk barnekor i Steven Spielbergs Schindlers liste (1993) som eksempel ( s. 130).
Når en lytter til filmmusikk, kan man jo tenke over om hvorvidt musikken er understrekende og forsterkende på en overtydelig og slitsom måte, eller om den er forsiktig antydende. Musikken vil uansett ofte være en stor del av en filmopplevelse.
Skuespillerne
Hvilken virkning har det at vi kanskje har opplevd skuespillerne i mange filmer?
Hva er en god analyse av "bokblirfilm"?
Det kan være greit å ta fatt i begrepene "historie" og "diskurs". Det første begrepet sier seg nesten selv. Historien er handlingen i boka. Vi spør oss hva handler boka/filmen om? Så kan man gi et handlingsreferat der en peker på handlingen, de viktigste personene, miljøet som handlingen utspiller seg i osv. Diskursen er bokas/filmens hvordan.
Ettersom en del elever tar dette, vil jeg understreke at en bokblirfilm-oppgave kan være både morsomt og interessant, men også en utfordrende oppgave ettersom en der skal ha innsikt og forståelse for diskursen, altså både for romanens og filmens virkemidler (altså de mediespesifikke virkemidlene).
En sammenlikning som typisk nok ikke står til bedre enn karakteren 3, er en sammenlikning som hovedsaklig handler om likheter og ulikheter i fortellingen. Det er ikke uinteressant å diskutere hva som er fjernet eller lagt til i filmen, men for å få karakteren fire eller bedre må en i tillegg altså vise innsikt i fortellingenes uttrykkside.
Vi sier at en roman/novelle består av to hovedelementer, scener og fortellerreferat. Engelstad påstar at fortellerreferatene ofte blir scenisk framstilt i filmen, videre at kronologien gjerne endres. Hvorfor?
Når vi leser f.eks. Mannen som elsket Yngve, danner vi oss et bilde av hovedpersonen. Hva i boka er det som gjør at vi får dette bildet? Får vi tilgang til tankene hans? Blir han beskrevet direkte? Blir han beskrevet ved det han sier eller det han gjør? Tilsvarende, hvordan framstilles hovedpersonen i filmatiseringen? (Hvordan brukes kameravinkel, hvordan brukes musikken for å formidle et bilde av hovedpersonen? En må se på filmens uttrykksside (musikk, billedutsnitt, kameraføring (eksempelvis tilting eller panorering), klipping) i forhold til bokas uttrykksside (teksten).
Siter tekst fra boka - skriv den inn på presentasjonen. Vis små korte sekvenser av filmen.
Engelstad understreker at en fullstendig analyse av bok og film neppe er gjennomførbart. En må velge ut visse aspekter. Han anbefaler at man plukker ut sekvenser i bok og/eller film som har gjort spesielt inntrykk, og at en så ser på hvordan disse sekvensene er framstilt i de ulike mediene. Personframstillingen i bok og film er også noe en bør se spesielt på. Hvilke grep har forfatter og regissør gjort når de har skapt enten romanfigurer eller figurer på film.
I vurderingen av et fordypningsemne som tar for seg bok blir film, legger en selvsagt også vekt på det rent framføringsmessige, at en har en ryddig presentasjon, vet å utnytte tekniske hjelpemiddel, er engasjert og mottakerorientert osv. I tillegg kommer at en har en kildeliste som viser at en har satt seg godt inn i hva kloke mennesker har sagt om emnet. Det er med på å skape tiltro til at du selv har jobbet godt med emnet.
Dette er ikke en enkel oppgave, og som en elev sa til meg. "Jeg hadde tenkt å ha om adaptasjon helt du du begynte å undervise om det."
fredag, januar 07, 2011
Igang med elevblogging igjen og om å bruke iPad til å presentere.
Da er påbyggselevene igang med bloggingen sin. De vil få en bloggoppgave ca en gang i uken fram til vinterferien, uke 10. Jeg går også igang med min andre Vg3-klasse. I Vg2? Antakelig ikke denne gangen.
Første bloggoppgave:
"Kommentere form og innhold i statsministerens nyttårstale og kongens nyttårstale. Trekk inn begreper fra retorikken."
Stoltenbergs tale så vi på NRKs netttv med påfølgende diskusjon i klassen. Jeg gav opp videoen som lå på sidene til regjeringen, den ville ikke spille av på min mac til tross for at jeg lastet ned både det ene og andre "tillegget".
Litt om vurdering av blogg. Se her gjerne det jeg har skrevet på arbeidsplanen for uke 1. Når jeg som det framgår der, ikke legger opp til storstilt vurdering av bloggen, vil det ikke si at jeg ikke vil lese hva elevene skriver. Tvertimot, det vil være viktig. Men i forhold til formell vurdering, har jeg sagt at bloggen vil trekkes inn som del av vurderingsgrunnlaget hvis de er på vippen. Jeg har ikke lyst til å binde meg til å karaktersette alle bloggene, ettersom jeg har tre norskklasser. Jeg vil blant annet bruke den i forbindelse med fortløpende tilbakemelding på fordypningsarbeidet de går igang med nå, og jeg tror i det hele tatt at dette er en ok medium for refleksjon og bearbeiding. Men kan elever pålegges å blogge? Jeg ble akkurat klar over personvernskolen.no som uttaler seg om dette. De hevder at det krever et samtykke fra eleven. Eleven kan med andre ord ikke tvinges. Argumentasjonen går på eksponering. Bloggverktøyet til Its Learning her er spesielt problematisk ettersom elevbloggene der får elevens fulle navn. Mitt svar på dette er at elever som opplever eksponering som spesielt problematisk, kan gjøre bloggen tilgjengelig kun for lærer. Hvis mange elever insisterer på dette, kan jeg ikke bruke blogg som verktøy ettersom lukkede blogger ikke fanges opp av Google Reader eller tilsvarende, og da må jeg manuelt sjekke hver og en blogg for oppdateringer.
Jeg lagde for en tid tilbake en instruksjonsfilm om bruk av billedmateriale i forbindelse med blogging. Den gjenbruker jeg selvfølgelig nå.
En del begynner å få seg iPad, og den kan ved en liten vga-overgang til ca 250 kroner kobles til dataprosjektoren (eller det som vi i gamle dager kalte for videokanonen). Den er litt kjip på den måten at den ikke vil vise alt man har på skjermen. Det er noe som er definert i de ulike programmene, men Keynote (Apples versjon av Powerpoint) er selvsagt lagt opp slik at man kan bruke den til å vise presentasjoner. Her stod jeg og foredro om Tatt av kvinnen og adaptasjon. Presentasjonen oppførte seg helt fint. Jeg vil svært ofte, nesten alltid faktisk, bruke filmklipp, korte eller lange som del av presentasjonen, og er derfor litt usikker på hvordan iPaden vil takle store og medierike filer, ofte på mer enn en gigabyte. En svakhet er at jeg foreøpig ikke har funnet en god løsning for å styre kontrollen med fjernkontroll. Jeg liker nemlig å bevege meg i rom når jeg presenterer fagstoff. En annen ting som jeg kommer til å bruke iPaden til er å vise film, utdrag av tv-programmer osv. Jeg har et ganske stort bibliotek av digitaliserte film(-klipp), og disse kan så flyttes over til iPaden, noe som foreløpig er noe omstendelig, og jeg vil antakelig raskt angre at jeg kjøpte iPaden med bare 16 gigabyte.
fredag, desember 31, 2010
2011
Jeg sitter og skal igang med sensur på årets siste dag. Da er det selvsagt mye mer fristende å blogge litt. Litt om både 2010 og 2011. En ting er sikkert - det har vært et meget travelt år, noe jeg spesielt kjente på nå i november med innspurt på det meste. Vel, av kjekke ting må jeg nevne at det har vært et år med mye reising, USA, Tyskland, Makedonia, Tyrkia og Boliva, og jeg håper at 2011 skal by på minst like mye farting.
Så har jeg hatt innlegg i ulike sammenhenger. Det jeg er mest opptatt av å snakke om nå er arbeidsflyt for lærere. Hvordan kan vi som kunnskapsarbeidere finne, organisere, kommunisere og dele kunnskap? Jeg er mer opptatt av at læreren skal utvikle sin egen kunnskap enn hva han faktisk gjør i klasserommet (det siste vil forhåpentligvis bli et resultat av det første). Jeg har et par snakkeoppdrag på blokka, men tar gjerne imot flere i den grad det kan innpasses i forhold til jobben min på Bryne vgs.
Mitt siste etterutdanningsprosjekt har gått på spansk, og selv om jeg nå har 60 studiepoeng fra Universitetet i Bergen (tatt på nett med en kombinasjon av hjemme- og skoleeksamen, muntlig og skriftlig), er prosjektet på langt nær avsluttet. Det startet forøvrig da jeg som 20 åring dro til Barcelona og tok spansk på Eurocenter der. Jeg er optimist og tror det skal bli mulig med en ny tur til Latinamerika også i 2011. Arbeidsgiver har vært ganske fleksibel, og som fagbokforfatter opparbeider man seg rett til reisestipend. Jeg har en søknad inne hos faglitterær forfatterforening...
Å være involvert i ulike prosjekter ved siden av full jobb har for meg vært mulig ettersom gjenbruksverdien i prosjektene har vært stor, og det vil også være tilfelle for prosjektene jeg skal igang med nå til våren. Det er takknemlig og kjekt å bli betalt for på en systematisk måte å jobbe med norskfaget ettersom jeg både henter ut ting jeg gjør i klasserommet og dessuten at jeg direkte kan anvende det jeg utvikler i klasserommet. Jeg kommer helt sikkert tilbake til dette. Boka som jeg reklamerer litt for her på sida har forøvrig solgt forholdsmessig bra, så det kan kanskje være en tanke å utvikle en ny bok for 2012?
I februar runda jeg 50, og i dette "jubileumsåret" har jeg hatt visse helsemessige problemer, nærmere bestemt problemer med hørselen. Så nå står jeg i helsekø, og er selvsagt spent på hva ørespesialisten i Sandnes vil si når jeg en gang i januar eller februar får audiens. De siste månedene har jeg i praksis ikke hørt på venstre øre, dvs. - jeg har en form for tinnitus eller øresus. Nå mener jeg vel at det har gått rimelig greit i klasserommet, men en av ulempene med å høre på ett øre er at det er kinkig å høre hvor lydene kommer fra. Dvs at jeg kan høre at det er en elev som spør om noe, men jeg synes det er forvirrende når jeg ikke klarer å bestemme hvor eleven befinner seg i rommet. Opp gjennom åra har jeg som kollega og avdelingsleder hatt kolleger som har slitt med det samme, og i noen tilfeller har det gått ganske greit, i andre tilfeller ikke. Når jeg skriver om dette her på bloggen, er det for jeg gjerne vil høre andres erfaringer med det å ha hørselsproblemer i skolen. Noe av det som jeg opplever som problematisk er å være i rom med mye bråk. Da er det av og til vanskelig å skille ut stemmen til den man måtte snakke med. Fylket planlegger som jeg sikkert har nevnt tidligere ny skole på Bryne, en diger skole på 14-1500 elever, og jeg er da spent på i hvilken grad arkitekturen vil bidra rent støymessig. En ser for seg ganske store arbeidslandskap på 45-90 elever.....
tirsdag, desember 28, 2010
Digitale aviser
Jeg har kjøpt og/eller testa ut diverse iPad-applikasjoner, og noen av dem har jeg omtalt tidligere. Det er også svært lett og fristende å kjøpe bøker til iPaden paradoksalt nok ikk via Apples iBook-applikasjon, men via Amazon/Kindle-systemet. Man finner eller får anbefalt en bok, prisen ligger gjerne på 10-12 dollar, og jeg har i løpet av to måneder med iPad kjøpt 13 bøker.
Jeg er litt ambivalent til å investere for mye bøker i dette systemet så lenge det ikke er mulig å gi vekk eller dele ens egne bøker.
Jeg var forøvrig på besøk hos en kompis her om dagen som hadde en bokhylle strategisk plassert ved utgangen/inngangen for "gi-vekk-bøker". God ide, Ståle! Vi skal også få oss en slik!
Det jeg imidlertid også har prøvd med en viss interesse er applikasjoner for nettaviser, og her er en foreløpig vurdering:
VG+ - skal komme med to utgaver (en om morgenen og en oppdatert versjon om kvelden), foreløpig gratis, men skal etterhvert bli en betalingstjeneste. Enda mer tabloid i formen enn papirversjon. Ikke mulig å dele, kopiere tekst eller lagre. Tekstene har heller ikke hyperlenker. Tviler på at denne avisa vil ha en stor framtid.
Stavanger Aftenblad - som jo primært har interesse for oss som bor i Rogaland kom med sin iPadløsning her idag. Dette er en slags pdf-versjon av avisa, enkelt og greit, verken mer eller mindre. Det går forholdsvis greit å lese på iPaden, men det er ingen form for fancy navigasjon. En må "bla", side for side. Når jeg sier at det går forholdsvis og ikke helt greit å lese, går det på skriftstørrelsen. I utgangspunktet er sida forminsket slik at man ser hele sida på iPaden. Så må en stort sett zoome opp ved hjelp av det såkalte pinsettgrepet som vi iPhonebrukere har vent oss til. Problemet er når man skal lese teksten i spalten helt til høyre. Den forsvinner delvis ved utzooming,og en må gjette seg til hva som står helt til høyre.
Prisen? Avisen skal koste 21 kroner etterhvert. Altfor dyrt. Jeg regner med de raskt vil komme med en løsning a la Aftenposten, et forholdsvis rimelig månedsabonnement som også vil gi tilgang til Aftenbladarkivet. Da begynner vi å snakke om merverdi som jeg kan vurdere å betale for.
El País, er selvsagt for oss som kan spansk mer eller mindre. Helt opplagt min favoritt! iPad-versjonen har en tiltalende måte å navigere i. De bruker lenker for å forklare eller utdype. Dette er en avis jeg ville være villig til å betale for. Så er det selvsagt et poeng at dette er en avis jeg vanskelig ville ha tilgang på på andre måter.
Jeg er litt ambivalent til å investere for mye bøker i dette systemet så lenge det ikke er mulig å gi vekk eller dele ens egne bøker.
Jeg var forøvrig på besøk hos en kompis her om dagen som hadde en bokhylle strategisk plassert ved utgangen/inngangen for "gi-vekk-bøker". God ide, Ståle! Vi skal også få oss en slik!
Det jeg imidlertid også har prøvd med en viss interesse er applikasjoner for nettaviser, og her er en foreløpig vurdering:
VG+ - skal komme med to utgaver (en om morgenen og en oppdatert versjon om kvelden), foreløpig gratis, men skal etterhvert bli en betalingstjeneste. Enda mer tabloid i formen enn papirversjon. Ikke mulig å dele, kopiere tekst eller lagre. Tekstene har heller ikke hyperlenker. Tviler på at denne avisa vil ha en stor framtid.
Stavanger Aftenblad - som jo primært har interesse for oss som bor i Rogaland kom med sin iPadløsning her idag. Dette er en slags pdf-versjon av avisa, enkelt og greit, verken mer eller mindre. Det går forholdsvis greit å lese på iPaden, men det er ingen form for fancy navigasjon. En må "bla", side for side. Når jeg sier at det går forholdsvis og ikke helt greit å lese, går det på skriftstørrelsen. I utgangspunktet er sida forminsket slik at man ser hele sida på iPaden. Så må en stort sett zoome opp ved hjelp av det såkalte pinsettgrepet som vi iPhonebrukere har vent oss til. Problemet er når man skal lese teksten i spalten helt til høyre. Den forsvinner delvis ved utzooming,og en må gjette seg til hva som står helt til høyre.
Prisen? Avisen skal koste 21 kroner etterhvert. Altfor dyrt. Jeg regner med de raskt vil komme med en løsning a la Aftenposten, et forholdsvis rimelig månedsabonnement som også vil gi tilgang til Aftenbladarkivet. Da begynner vi å snakke om merverdi som jeg kan vurdere å betale for.
El País, er selvsagt for oss som kan spansk mer eller mindre. Helt opplagt min favoritt! iPad-versjonen har en tiltalende måte å navigere i. De bruker lenker for å forklare eller utdype. Dette er en avis jeg ville være villig til å betale for. Så er det selvsagt et poeng at dette er en avis jeg vanskelig ville ha tilgang på på andre måter.
søndag, desember 19, 2010
Hva skal man blogge om?
Jeg registrerer at en del bloggere jeg har fulgt en stund, har vært relativt lite aktive det siste halvåret. Det kan selvsagt være mange grunner til det. Jeg tror noen kanskje stiller litt for høye krav til innleggene sine. Et blogginnlegg som er nyttig og interessant for andre, kan veldig gjerne gå på relativt trivielle ting. Jeg vil gjerne lese om hva folk gjør i klasserommet på en vanlig mandag en grå novemberdag. Jeg vil gjerne få ideer og tips til hva jeg selv kan finne på. En kollega på en skole i Bergensområdet, nevnte f.eks. på Twitter at elevene etter å ha sett den moderne versjonen av Ibsens Folkefiende, så hørte på lydboka av orginalversjonen mens de fulgte med i teksten. Så hadde elever og lærere en påfølgende dialog om dette. Dette er jo en god ide for å jobbe med adaptasjon. Jeg skyndte meg til biblioteket og sørget for å rippe lydboka med tanke på arbeid med adaptasjon i januar.
Det er slike ting jeg gjerne leser om, hverdagslige erfaringer av ting som går godt, ting som har gått forferdelig dårlig, i det hele tatt ting fra skolehverdagen.
Det er slike ting jeg gjerne leser om, hverdagslige erfaringer av ting som går godt, ting som har gått forferdelig dårlig, i det hele tatt ting fra skolehverdagen.
fredag, desember 17, 2010
Må skolestil være stil? Dessuten - farvel til Delicious.
Neida, det behøver selvsagt ikke være langsvarsoppgaver i form den klassiske tekstanalysen, artikkelen, kåseriet eller essayet. I og med at elevene hos oss ofte skal produsere tekster på 1-2 økter à 90 minutter, vil det ofte være formålstjenlig med andre skriveutfordringer i form av f.eks. kortsvarsoppgaver.
.
Akkurat nå sitter påbyggsklassen min og skal svare på flg. spørsmål:
(Forventa lengde, mellom 200 og 250 ord på kvar oppgåve)
Oppgåve 1
Kva gjer Luren til ein typisk nasjonalromantisk tekst? Kom med døme og grunngi svaret ditt
Oppgåve 2
Korleis tolkar du den siste scenen i Fortuna der madam Kruse reiser seg og går midt i gudstenesta? Kom med grunngjeving for tolkinga di.
Oppgåve 3
Kommenter bloggsjangeren? Kva har han til felles med og kva skil han frå andre digitale og - “ikkje-digitale” sjangrar?
Oppgåve 4
Kva er skilnaden på realisme og naturalisme? Kom med døme frå tekstar du har lese eller sett.
Elevene får bruke lærebøker og notater, og de som har jobbet godt i høst og har systematiske notater vil her få glede av det. Denne type spørsmål gikk forøvrig gjerne tidligere på karakteren i norsk muntlig ("skriftlig-muntlige" prøver kalte vi det).
På spørsmål 4 vil de selvsagt få god hjelp av læreboka - hvis de vet å bruke innholdsfortegnelse og stikkordsregister. Er dette god eksamenstrening da? De går jo i Vg3! Joda, det er det. Elevene må faktisk regne med kortsvarsoppgaver til eksamen.
De skriver forøvrig på sidemål denne gangen.
Dårlig av Yahoo!!
Ellers registrerer jeg at Delicious visstnok skal avvikles. Det er rart at Yahoo ikke har klart å lage business av en så god tjeneste. Det er veldig synd for oss som har investert mye i og har hatt mye glede av tjenesten. På samme måte som jeg nå betaler Apple for mobileMe, Google for 100 gigabyte lagring, Dropbox for synkronisering og lagring og Flickr for deres fototjeneste, ville jeg ikke hatt noen problemer med å betale Delicious noen dollar i året. Delicious er min forlengede hukommelse. Det er en måte jeg har lagret, organisert, delt og gjenbrukt digitale ressurser på som vel kanskje kanskje Diigo kan erstatte. Diigo opererer i likhet med Evernote og Dropbox med gratis- og premium-abonnement. Det er rart at Yahoo ikke har klart å utvikle noe tilsvarende her.
En kan forøvrig importere det en har lagret av bokmerker både til Evernote og inn i Diigo. Importerer man bokmerkene inn i Evernote mister man imidlertid alle taggene selv om man får med adresser og notater. Det er en vesentlig ulempe.
Jeg har uansett investert tid og ressurser i Delicious. I forbindelse med NKS-kurset jeg skrev for en tid tilbake, bruker jeg f.eks. Delicious-tagger i hver studieenhet. Dvs. for min del at ting må endres og skrives om.
Det vil uansett alltid være en risiko med denne type gratistjenester. Som regel vil det ikke skje over natten, seriøse aktører vil legge til rette for avvikling og overgang. Jeg ser f.eks. ikke bort i fra at Yahoo vil stoppe for nye abonnement, men at eksisterende brukere vil ha tilgang til sine bokmerker i lang tid framover selv om en muligens ikke får tagget nye ressurser. Hvor lenge vil Diigo holde det gående? Så vidt jeg husker, var Yahoo på nippet til å slå seg sammen med Microsoft. Jeg er usikker på om en slik fusjon hadde vært en styrke for Delicious eller ikke.
En siste lille digresjon.
Det normale i de videregående skolene i Rogaland har vært at elevene har kjøpt sine maskiner, gjerne gjennom innkjøpsordninger arrangert av fylket (jeg synes fylkeskommunen her har gjort en god jobb her). Men ulempen synes noen er at en da mister "kontrollen", en kan ikke installere overvåkningsprogram som gjør at lærer til en hver tid skal kunne gå inn på elevens skjerm som noen ønsker seg. Derfor har én videregående skole her i sørfylket lagt en mildt press på elevene om at de skal lease maskiner som da er kjøpt inn av skolen/fylket, og det en oppnår med det er at skolen da kan installere "Classroom manager" eller tilsvarende på disse maskinene. Jeg vet ikke hva slags pedagogiske diskusjoner denne skolen har hatt om dette, men jeg kom på det da jeg kom over et blogginnlegg av Arne Olav Nygard fra 2009, men som er minst like aktuelt idag. Det hadde vært interessant om lærere som har erfaring med denne type program, kunne si litt om hva de tenker om dette.
Jeg har forøvrig en følelse av at mange lærere er litt for mye på Facebook på jobb, jeg vil derfor foreslå at lærerne også får Classroom manager installert på sine maskiner slik at avdelingsleder/rektor og fylkeskolesjef skal kunne "følge med" på hvordan de ansatte bruker arbeidstiden.
.
Akkurat nå sitter påbyggsklassen min og skal svare på flg. spørsmål:
(Forventa lengde, mellom 200 og 250 ord på kvar oppgåve)
Oppgåve 1
Kva gjer Luren til ein typisk nasjonalromantisk tekst? Kom med døme og grunngi svaret ditt
Oppgåve 2
Korleis tolkar du den siste scenen i Fortuna der madam Kruse reiser seg og går midt i gudstenesta? Kom med grunngjeving for tolkinga di.
Oppgåve 3
Kommenter bloggsjangeren? Kva har han til felles med og kva skil han frå andre digitale og - “ikkje-digitale” sjangrar?
Oppgåve 4
Kva er skilnaden på realisme og naturalisme? Kom med døme frå tekstar du har lese eller sett.
Elevene får bruke lærebøker og notater, og de som har jobbet godt i høst og har systematiske notater vil her få glede av det. Denne type spørsmål gikk forøvrig gjerne tidligere på karakteren i norsk muntlig ("skriftlig-muntlige" prøver kalte vi det).
På spørsmål 4 vil de selvsagt få god hjelp av læreboka - hvis de vet å bruke innholdsfortegnelse og stikkordsregister. Er dette god eksamenstrening da? De går jo i Vg3! Joda, det er det. Elevene må faktisk regne med kortsvarsoppgaver til eksamen.
De skriver forøvrig på sidemål denne gangen.
Dårlig av Yahoo!!
Ellers registrerer jeg at Delicious visstnok skal avvikles. Det er rart at Yahoo ikke har klart å lage business av en så god tjeneste. Det er veldig synd for oss som har investert mye i og har hatt mye glede av tjenesten. På samme måte som jeg nå betaler Apple for mobileMe, Google for 100 gigabyte lagring, Dropbox for synkronisering og lagring og Flickr for deres fototjeneste, ville jeg ikke hatt noen problemer med å betale Delicious noen dollar i året. Delicious er min forlengede hukommelse. Det er en måte jeg har lagret, organisert, delt og gjenbrukt digitale ressurser på som vel kanskje kanskje Diigo kan erstatte. Diigo opererer i likhet med Evernote og Dropbox med gratis- og premium-abonnement. Det er rart at Yahoo ikke har klart å utvikle noe tilsvarende her.
En kan forøvrig importere det en har lagret av bokmerker både til Evernote og inn i Diigo. Importerer man bokmerkene inn i Evernote mister man imidlertid alle taggene selv om man får med adresser og notater. Det er en vesentlig ulempe.
Jeg har uansett investert tid og ressurser i Delicious. I forbindelse med NKS-kurset jeg skrev for en tid tilbake, bruker jeg f.eks. Delicious-tagger i hver studieenhet. Dvs. for min del at ting må endres og skrives om.
Det vil uansett alltid være en risiko med denne type gratistjenester. Som regel vil det ikke skje over natten, seriøse aktører vil legge til rette for avvikling og overgang. Jeg ser f.eks. ikke bort i fra at Yahoo vil stoppe for nye abonnement, men at eksisterende brukere vil ha tilgang til sine bokmerker i lang tid framover selv om en muligens ikke får tagget nye ressurser. Hvor lenge vil Diigo holde det gående? Så vidt jeg husker, var Yahoo på nippet til å slå seg sammen med Microsoft. Jeg er usikker på om en slik fusjon hadde vært en styrke for Delicious eller ikke.
En siste lille digresjon.
Det normale i de videregående skolene i Rogaland har vært at elevene har kjøpt sine maskiner, gjerne gjennom innkjøpsordninger arrangert av fylket (jeg synes fylkeskommunen her har gjort en god jobb her). Men ulempen synes noen er at en da mister "kontrollen", en kan ikke installere overvåkningsprogram som gjør at lærer til en hver tid skal kunne gå inn på elevens skjerm som noen ønsker seg. Derfor har én videregående skole her i sørfylket lagt en mildt press på elevene om at de skal lease maskiner som da er kjøpt inn av skolen/fylket, og det en oppnår med det er at skolen da kan installere "Classroom manager" eller tilsvarende på disse maskinene. Jeg vet ikke hva slags pedagogiske diskusjoner denne skolen har hatt om dette, men jeg kom på det da jeg kom over et blogginnlegg av Arne Olav Nygard fra 2009, men som er minst like aktuelt idag. Det hadde vært interessant om lærere som har erfaring med denne type program, kunne si litt om hva de tenker om dette.
Jeg har forøvrig en følelse av at mange lærere er litt for mye på Facebook på jobb, jeg vil derfor foreslå at lærerne også får Classroom manager installert på sine maskiner slik at avdelingsleder/rektor og fylkeskolesjef skal kunne "følge med" på hvordan de ansatte bruker arbeidstiden.
tirsdag, desember 14, 2010
Wikileaks i norskfaget
I forbindelse med at vi har jobbet med digitale tekster, har jeg tidligere brukt som eksempel en Wikileaks-video som viser et amerikansk apache-helikopter fyre løs på sivile i Irak. Videoen kan man foreløpig fortsatt finne på Youtube, f.eks. her. Poenget med å vise videoen har vært å vise ulike eksempler på Internett som informasjonskanal.
Nå har imidlertid diskusjonen om Wikileaks tatt en ny vending, Wikileaks og Assange har nærmest blitt demonisert. I norskfaget er dette en debatt man kan gripe fatt. I Vg2-klassen min har vi diskutert det moderne prosjekt, opplysningstid og verdier som ytringsfrihet. Med utgangspunkt i Bård Vegar Solhjells blogg, kan man aktualisere debatten om sentrale verdier i den vestlige verden.
(Skjermdumpen er fra El País sin iPad-versjon)
Selv brukte jeg opp et program fra svensk tv om nettopp Wikileaks som gir nyttige innspill da jeg skulle forsøke å interessere mine idrettselever i Vg2 for Wikileaks og ytringsfrihet. Se utdrag fra det meget interessante svenske programmet nedenfor:
Nå har imidlertid diskusjonen om Wikileaks tatt en ny vending, Wikileaks og Assange har nærmest blitt demonisert. I norskfaget er dette en debatt man kan gripe fatt. I Vg2-klassen min har vi diskutert det moderne prosjekt, opplysningstid og verdier som ytringsfrihet. Med utgangspunkt i Bård Vegar Solhjells blogg, kan man aktualisere debatten om sentrale verdier i den vestlige verden.
(Skjermdumpen er fra El País sin iPad-versjon)
Selv brukte jeg opp et program fra svensk tv om nettopp Wikileaks som gir nyttige innspill da jeg skulle forsøke å interessere mine idrettselever i Vg2 for Wikileaks og ytringsfrihet. Se utdrag fra det meget interessante svenske programmet nedenfor:
torsdag, desember 09, 2010
Tilbake til puggeskolen?
I videregående mener jeg vi har sluppet lett unna målehysteriet forbundet med nasjonale prøver og Pisa, for lett kanskje. Vårt Land pekte igår (8.12.) på det mange andre også har sagt, den såkalte framgangen i lesing handler om at vi er tilbake til nivået norske elever lå på for 10 år siden. Overskriften i avisa var "Gi elevene en skole der pugging er morsomt". I noen fag må en faktisk pugge, øve og repetere i hundrevis av timer. Læring er anstrengelse x tid! Det gjelder jo alt en skal bli flink i, golf, fiolinspilling, fotball, salsa og matematikk. I mange idretter regner man jo med at en må bruke kanskje opptil 20 timer hver uke over mange år for å bli virkelig god. Akkurat nå sitter jeg og er vakt for en Vg3-klasse som har sin sidemålstentamen. Selv om de vet at dette går inn i grunnlaget for standpunktkarakteren, har over halvparten av klassen gått før kl 10.
Vi er nå "nestbest" i lesing i Norden selv om en kanskje får huske at forskjellene mellom norske, svenske og islandske elever er ganske marginale. En NTNU-professor, Hermundur Sigmundsson, har så noen synspunkter på hvorfor elevene ikke presterer bedre på Pisa.
Vi er nå igang med å bygge ny videregående skole på Bryne for ca 1500 elever. Modellen er mer eller mindre blåkopi av andre nyere videregående skoler i distriktet med forholdsvis store arbeidslandskap (baserom?) der elevene skal tilbringe en del timer hver dag (rom for 45-90 elever). Hvilke erfaringer har dere som jobber i slike landskap? For meg som har begynt å slite med hørselen, så er støyproblematikk noe jeg er spesielt opptatt av.
Dessverre torde en ikke gjøre noe radikalt med antall fag i forbindelse med Kunnskapsløftet Jeg tror vi har for mange fag og pga det, for få timer i de enkelte fag. Dette gir mindre mulighet til fordypning og konsentrasjon. For noen fags tilfelle (men ikke alle!) ville det som Sigmundsson er inne på, være en stor fordel med faget fordelt i kortere økter og spredd på flere dager, f.eks. 2. fremmedspråk. Som fremmedspråkslærer tror jeg at en ukritisk innføring av 90-minutters økter for alle fag, er direkte dumt spesielt for fag som tysk, fransk og spansk.
Vi er nå "nestbest" i lesing i Norden selv om en kanskje får huske at forskjellene mellom norske, svenske og islandske elever er ganske marginale. En NTNU-professor, Hermundur Sigmundsson, har så noen synspunkter på hvorfor elevene ikke presterer bedre på Pisa.
- Åpne skolebygg gir mer støy og uro og mindre konsentrasjon
- Oppløsning av klasser skaper utrygghet og flere å forholde seg til
- Forlenging av skoledagen med f. eks. flere timer i teoretiske fag "rammer dem som sliter mest" (hvis jeg forstår ham rett)
- For mange fag fører til mindre øvelse og repetisjon i fagene
- Øktene er for lange
Vi er nå igang med å bygge ny videregående skole på Bryne for ca 1500 elever. Modellen er mer eller mindre blåkopi av andre nyere videregående skoler i distriktet med forholdsvis store arbeidslandskap (baserom?) der elevene skal tilbringe en del timer hver dag (rom for 45-90 elever). Hvilke erfaringer har dere som jobber i slike landskap? For meg som har begynt å slite med hørselen, så er støyproblematikk noe jeg er spesielt opptatt av.
Dessverre torde en ikke gjøre noe radikalt med antall fag i forbindelse med Kunnskapsløftet Jeg tror vi har for mange fag og pga det, for få timer i de enkelte fag. Dette gir mindre mulighet til fordypning og konsentrasjon. For noen fags tilfelle (men ikke alle!) ville det som Sigmundsson er inne på, være en stor fordel med faget fordelt i kortere økter og spredd på flere dager, f.eks. 2. fremmedspråk. Som fremmedspråkslærer tror jeg at en ukritisk innføring av 90-minutters økter for alle fag, er direkte dumt spesielt for fag som tysk, fransk og spansk.
torsdag, desember 02, 2010
På kurs med Ove Eide
I går var eg på kurs på Dalane vgs med ein av nestorane i norskfaget, Ove Eide. Det var eit flott kurs. Gode kurs gir deg lyst til å gå tilbake til klasserommet, dei gir deg tips og inspirasjon. Slik var kurset i går. (Denne dagen testa eg forøvrig ut iPad som notatverktøy, det fungerte heilt ypperleg.)
Ove Eide var med og lagde den "nye læreplanen" i norskfaget, og han vil så vidt eg forstår og vera involvert i samband med revisjon av læreplanen. Han hadde fleire interessante innspel:
- Norskfaget bør ha éin karakter. Det gjer "ploging" mogleg. Det gjer og at ein kan jobba meir heilskapleg. Det ivaretek og karaktersetjing av samansette tekstar, tekstar som i dag fell mellom fleire stolar.
- Ein bør ha obligatorisk sidemålseksamen i Vg2. Dette er viktig for å sikra at alle elevar på studieførebuande kurs har kompetanse i sidemål. Det at ein har sidemålseksamen i Vg2 og at ein berre har éin karakter, vil gjera at ein vil jobba betre og meir målretta enn det ein gjer i dag.
- Dette tykkjer eg verkar å vera endringar til det beste for elevar og norsklærarar. Eg vonar han får gjennomslag for dette! Når kan dette vera på plass om, først om tre år??
På slutten av dagen slo han eit solid slag for sakprosaen, men og for filmar som kunne vera viktige for eleven si danning, t.d. A clockwork orange, ein som eg trur heiter Boondock saints og realityprogram som t.d. "Jakten på kjærligheten". Han nemnde tekstar av Gerhard Schøning, Eilert Sundt, Kati Anker Møller, Karl Evangs (t.d. dømes teksten han skreiv om onani) eller for å ta noko nyare, ein tekst av Mads Gilbert (SMS fra Gaza, eg reknar med at det er teksten eg kopierer inn nedanfor). Ut med noko av skjønnlitteraturen, inn med sakprosaen!
Sms fra Gaza
De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER!! Vi lever i historieboka nå, alle!
Mads Gilbert, 040109. kl 1350, Gaza, Palestina
Mads Gilbert, 040109. kl 1350, Gaza, Palestina
søndag, november 28, 2010
The movie man
En kollega av meg fikk for noen år siden tilnavnet "the movie man" av noen elever, og det var ikke ment som et komplement. De signaliserte at han var veldig glad i å vise film i undervisninga, underforstått, at han var litt lat. Nå skal jeg innrømme at jeg selv også viser en del filmer, men det går gjerne i kortere sekvenser, fra 2-3 minutter til et kvarter. Jeg foretrekker forøvrig å digitalisere filmene/filmsnuttene slik at jeg ikke er avhengig av dvd-plater.
Jeg har nevnt det tidligere, men gjentar det gjerne, min Samsung harddisk-opptaker er flittig i bruk, spesielt etter at jeg oppdaget Viasats History Channel. Jeg bruker også VG's Tv-guide, den ligger på nett, men har man iPhone eller iPad er den svært anvendelig når det gjelder å planlegge hva man bør ta opp. Det hender forøvrig at jeg tar opp fra NRKs nett-tv ved hjelp av Screenflow eller at jeg laster ned youtube-videoer. Det er ulike smarte måter/verktøy for å flytte disse videoene over fra nettet og ned på egen harddisk.
Eksempel på program jeg har tatt opp: flere program om fotografiets historie (laget av BBC), Landeplage, en flott serie som analyserer og forklarer populæriteten til ulike låter, NRKs Filmbonanza (med eksempelvis kortfilmer), program om visuell kunst, et program om Google, diverse program om Svartedauden, renessansen, Gunvor Hofmo, om tankemåter i middelalderen, om 1500-tallet, om 1700-tall og industrialisering, den gamle versjonen av Frankensteinfilmen, flere program om impresjonismen, om kvensk og svenske dialekter, Potemkin, Hamsun-filmen, noen av programmene med , Ut i vår hage, Karsten Alnæs (om norsk (kultur-)historie), filmer om norsk reklamehistorie, Per Sivle osv.osv.
Jeg har læreplanen i norsk i bakhodet når jeg gjør opptak, og programmene jeg har nevnt viser jo bare hvor mangesidig norskfaget har blitt.
Filmene tar plass, og jeg selv om jeg skulle likt å putte det meste i Dropbox, så har kontoen på 50GB sine begrensinger. Jeg svir av dvd'er, og forsøker å ha kopier av opptakene i tilfelle en harddisk skulle ryke.
Mine keynoter (powerpointer) er ganske ordfattige, jeg misliker ordrike lysbildepresentasjoner der elevene sitter og kopierer ned ord for ord. Men de er ganske medierike, og jeg håper at de kan være et utgangspunkt for diskusjon og refleksjon.
Det er generelt lurt å følge med og planlegge opptak. Å bestille opptak fra Av-senteret i Volda er absolutt en mulighet. Jeg bestilte eksempelvis Fortunaserien og Jeppe på bjerget, men prisene er relativt høye. Fortunaserien koster skolen over 900 kroner, og det jeg antar er en filmatisering av en teaterforestilling med Bjarte Hjelmeland, koster oss over 400.
Jeg har nevnt det tidligere, men gjentar det gjerne, min Samsung harddisk-opptaker er flittig i bruk, spesielt etter at jeg oppdaget Viasats History Channel. Jeg bruker også VG's Tv-guide, den ligger på nett, men har man iPhone eller iPad er den svært anvendelig når det gjelder å planlegge hva man bør ta opp. Det hender forøvrig at jeg tar opp fra NRKs nett-tv ved hjelp av Screenflow eller at jeg laster ned youtube-videoer. Det er ulike smarte måter/verktøy for å flytte disse videoene over fra nettet og ned på egen harddisk.
Eksempel på program jeg har tatt opp: flere program om fotografiets historie (laget av BBC), Landeplage, en flott serie som analyserer og forklarer populæriteten til ulike låter, NRKs Filmbonanza (med eksempelvis kortfilmer), program om visuell kunst, et program om Google, diverse program om Svartedauden, renessansen, Gunvor Hofmo, om tankemåter i middelalderen, om 1500-tallet, om 1700-tall og industrialisering, den gamle versjonen av Frankensteinfilmen, flere program om impresjonismen, om kvensk og svenske dialekter, Potemkin, Hamsun-filmen, noen av programmene med , Ut i vår hage, Karsten Alnæs (om norsk (kultur-)historie), filmer om norsk reklamehistorie, Per Sivle osv.osv.
Jeg har læreplanen i norsk i bakhodet når jeg gjør opptak, og programmene jeg har nevnt viser jo bare hvor mangesidig norskfaget har blitt.
Filmene tar plass, og jeg selv om jeg skulle likt å putte det meste i Dropbox, så har kontoen på 50GB sine begrensinger. Jeg svir av dvd'er, og forsøker å ha kopier av opptakene i tilfelle en harddisk skulle ryke.
Mine keynoter (powerpointer) er ganske ordfattige, jeg misliker ordrike lysbildepresentasjoner der elevene sitter og kopierer ned ord for ord. Men de er ganske medierike, og jeg håper at de kan være et utgangspunkt for diskusjon og refleksjon.
Det er generelt lurt å følge med og planlegge opptak. Å bestille opptak fra Av-senteret i Volda er absolutt en mulighet. Jeg bestilte eksempelvis Fortunaserien og Jeppe på bjerget, men prisene er relativt høye. Fortunaserien koster skolen over 900 kroner, og det jeg antar er en filmatisering av en teaterforestilling med Bjarte Hjelmeland, koster oss over 400.
torsdag, november 25, 2010
Arbeidsflyt og effektivitet
Akkurat nå sitter jeg og skal rette. Etter siste anskaffelse, en Samsung syncmaster 27'' skjerm, har jeg to store gode arbeidsflater å jobbe på. Jeg retter mye, fordi jeg bare underviser i norsk og fordi jeg i tillegg veileder NKS-kandidater. Derfor er praktisk tilrettelegging viktig slik at det blir en god arbeidsflyt. De siste åra har jeg dessuten jobba med lærebok-/læremiddelutvikling. Store skjermer er da helt uvurderlige.
Jeg vil anta at man på de fleste stasjonære maskiner av en viss kvalitet har utgang til en ekstra skjerm slik jeg har på iMacen min. Da er det ingen grunn til å ikke kjøpe en stor skjerm hvis man har plass på skrivebordet. Når jeg retter, lager presentasjoner, forbereder undervisning er det et stort poeng å ha flere program oppe samtidig ved siden av hverandre slik at jeg slipper å svitsje/alt-tabbe mellom dem. Syncmasteren koster forøvrig 3000 på Elkjøp.
Det er ikke vanlig å snakke om effektivitet i skolen. Hvordan kan jeg jobbe mer effektivt? De fleste vil nok være interessert i se på hvordan en raskere kan gjøre seg ferdig med det tunge, trivielle rettearbeidet. Det er en del banale ting, som f.eks. at en lager gode oppgaver som en kan gjenbruke. I NKS-opplegget kjenner jeg oppgavene veldig godt. Jeg har eksempelsvar jeg kan bruke, jeg har modellstiler til noen av tekstene som jeg distribuerer i forbindelse med veiledning. Gjenbruken gjør at jeg kan respondere raskere og forhåpentligvis med god kvalitet, bedre enn hvis jeg parallelt hele tiden skulle pønske ut nye oppgaver.
Jeg skal ikke klage over utstyret Rogaland fylkeskommune/Bryne vgs har utstyrt meg med bortsett fra at mitt eget private er langt langt bedre. Det gjelder både macbooken jeg hver dag bærer med meg og hjemmemaskinen. Så det er med litt blandede følelser jeg hører at arbeidsgiver vil innskjerpe kjernetid. Jeg liker meg godt på jobb. Men i deler av uka vil jeg jobbe langt mer effektivt ved pulten hjemme. Hovedregelen er at jeg når jeg har hjemmedag begynner arbeidet halv sju om morgenen og holder det gående alt for lenge.
Jeg har tidligere nevnt iPaden, og jeg forsøker å se hvordan den kan tilpasses og forbedre arbeidsflyten. Hva gjør man eksempelvis når man leser Twitter, og blir klar over interessante artikler. Delicious på iPad fungerer foreløpig bare sånn halvveis, men her har jeg kommet over et ganske genialt program som heter Instapaper. Når man leser noe interessant på iPaden eller laptopen som en ønsker å kikke nærmere på, eventuelt lese eller lagre for seinere bruk, så installerer programmet en "Read later" knapp. Instapaper lagrer så teksten lokalt på alle de maskinene jeg har som bruker programmet (iMacen, iPaden og macbooken). Så kan jeg når det passer, lese artikkelen uansett hvilke av maskiner jeg jobber på. Veldig smart! En annen ganske enkelt, men likevel smart program er Simplenote. Jeg kan notere noe på en av maskinene mine, så syncer det mot iPhonen eller de overnevnte maskinene.
Effektivitet gjør at jeg kan bruke mer tid på aktiviteter som genererer ekstra penger eller det kan frigjøre tid som kan brukes på å heve kvaliteten på undervisningsforberedelser.Hvor mange prosent mer effektiv kunne du bli hvis du hadde to skjermer? Hvilke deler av jobben kan jeg standarisere og rasjonalisere? På hvilken måte hjelper digitaliseringen oss med gjenfinning og gjenbruk?
God arbeidsflyt har imidlertid ikke bare med hvordan jeg kan rette kjappere og bedre, det har med hvordan jeg kan frigjøre tid som kan investeres i mitt kontinuerlige etterutdanningsprosjekt. Hvordan ser elevenes arbeidsflyt ut? Det er en annen historie.
søndag, november 21, 2010
Karakterdebatt
Det er synd at mange elever erfarer at de tilsynelatende oppnår brukbare resultater ved å sette inn et støt før prøver og eksamener slik enkelte elever kommenterer på Aftenpostens nettdebatt i forbindelse med et oppslag der en lærer ønsker å sette karakter på innsats. Det er ikke noe nytt med skippertak. Det er en god norsk tradisjon. Som nettstudent de siste 15 åra har jeg opplevd mange ulike varianter. De gode kursene er dem som har "tvunget meg" til å jobbe underveis. Et kurs jeg tok krevde at jeg leverte og fikk godkjent 10 oppgaver før jeg kunne få gå opp til eksamen. I praksis ville det si en oppgave nesten hver uke i det relativt korte semesteret. I vgs kan vi ikke sette slike krav. Betoningen av "sluttkompetanse" kan forstås dithen at alt skal måles i mai. Det som måtte ha skjedd underveis er i da i og for seg uinteressant. Og for noen elever så funker dette. De får sine fire og femmere, og har oppøvd hjernen til å pugge blindt til prøver. Testes de i det sammen stoffet kort tid etterpå, er de tilsynelatende blanke. Og slik kaller vi for læring. Dette systemet bruker samfunnet store penger på. What a waste! Skippertak fungerer særdeles dårlig i fag som matematikk og fremmedspråk der en må jobbe hardt og utholdende - uansett om det er en prøve som lurer rundt hjørnet eller ikke. Det er jo ganske kjipt og ukult da.
Det er jo synd at noen elever synes mine eller andres forsøk på undervisning er så uinteressant eller unyttig at Facebook, nettpoker eller filmseing blir en strategi for å ikke dø av kjedsomhet. Kjedsomhet er forøvrig heller ikke noe nytt. Jeg opplevde reallinjen på Eikeli gymnas på 70-tallet med få unntak som en ørken av kjedsommelighet. Ikke hadde jeg Facebook, men jeg hadde gjerne med en god bok som jeg leste i, mens jeg med jevne mellomrom forsøkte å kaste et våkent og interessert glimt i retning av læreren for å signalisere at joda - skikkelig bra det du kommer med. Det funka greit - jeg fikk mine lite oppsiktsvekkende fire og femmere.
Uansett - karakterer på innsats - ønsker jeg ikke tilbake. Jeg har ikke presise nok måleinstrumenter til å si hvem av mine mange elever som i så fall skulle ha uttelling eller ikke. Det er greit at vi er tydelig på og avgrenser hva som skal karaktersettes og når det skal karaktersettes. Samtidig er jeg på jakt etter måter som gjør at elevene jobber jevnt og trutt - ikke bare før noe få prøver. Her er jeg ikke flink nok.
mandag, november 15, 2010
tekst2null - nettsamtalenes spillerom (bokanbefaling)
Jeg har hatt Jon Hoem og Ture Schwebs bok tekst2null med undertittel Nettsamtalenes spillerom liggende på pulten ganske lenge men har endelig funnet anledning til å studere den i forbindelse med at jeg jobber med digitale tekster med alle tre norskklassene mine. Jeg viser her f.eks. til flg. læreplanmål:
- (eleven skal kunne) analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer
- (eleven skal kunne) analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
- (eleven skal kunne) bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
(Jon Hoem minner meg i en kommentar om bokas nettsted.)
søndag, november 07, 2010
iPad - bare til sofasurfing?
Jeg var definitivt ikke av de første som heiv seg på iPad-bølgen, men da jeg for noen uker siden oppdaget at den var å få på Schipol som jeg passerte på vei hjem fra Bolivia, fant jeg fram Visa-kortet. Den er mer enn et surfe- eller et lesebrett. Jeg viser først en skjermdump fra programmet iAnnotate PDF som Morten Oddvik gjorde meg oppmerksom på. Jeg har ofte vært frustrert når jeg har fått fagartikler som PDF. I forbindelse med spanskstudiet som jeg avslutter i disse dager, har en del av stoffet foreligget som PDF. Jeg skulle gjerne hatt tilgang på iAnnotate tidligere. Som foreløpig konklusjon vil jeg si at iPaden har et mye større potensial som læringsverktøy enn jeg trodde i utgangspunktet. Det er selvfølgelig avhengig av at man er klar over de rette applikasjonene og har et bevisst forhold til læringsstrategier.
Det andre programmet som Morten Oddvik gjorde meg oppmerksom på, har jeg muligens nevnt tidligere, Office² HD. En viktig fordel er at det kommuniserer med Google Docs som er mitt viktigste skriveverktøy i det daglige (se skjermdumpen nedenfor). Jeg har kjøpt et tastatur til iPaden, og venter bare på at Apple slipper neste oppgradering av iPaden slik at jeg på en enkel måte får norske bokstaver (akkurat nå er det litt tungvint), men både det og offisielt salg av iPad i Norge er ventet denne måneden.
Mye handler om spansk disse dager. Jeg forsøker så mye mulig med "total immersion" - dvs at jeg konsekvent forsøker å lese eller høre spansk der det er mulig. Jeg kjøpte med meg en bunke DVD'er da jeg var i Bolivia f.eks. en film som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg var 18. Saturday night fever (hehe). Jeg har rippet den til iPod/iPhone-format ved hjelp av Handbrake. Når jeg ripper dem, velger jeg ofte spansk tale og spanske undertitler. I dette tilfellet lar jeg John Travolta snakke engelsk, men undertitlene lar jeg være spanske. Det er veldig greit å se film på iPad.
Når jeg våkner om morningen, går jeg inn på spanske nettaviser og forsøker å lese en artikkel eller to. ABC har utviklet en applikasjon for iPad som jeg gjerne bruker. På samme måte som jeg venter på en god Aftenposten-applikasjon, venter jeg på at El País skal komme med noe. Men idag kunne jeg konstatere at Barcelona ventet på pavebesøk.
På kjøkkenet har jeg en radio som har mye kjekt, FM, DAB og Internett. Dvs - den kobler seg opp via det trådløse nettet og jeg kan så velge ut i fra ulike kriterier, f.eks. geografiske, radiostasjoner som da også ligger på Internett. Jeg har da plukka ut et par latinamerikanske radiostasjoner som jeg gjerne skrur på når jeg tar ut av oppvaskmaskinen osv. Denne radioen har vært på salg har jeg sett for ca 800 kroner (jeg betalte nesten det dobbelte). Pinell Supersound heter den. Men det var iPad det handlet om. For 6 kroner kjøpte jeg et program som filtrerer fram bolivianske radiostasjoner på iPaden. Totatal immersion? Yes!
Ettersom jeg nå november må skrive et essay (Elija un país hispanoamericano y presente su evolución democrática en el siglo XX.), har jeg hatt glede av to ressurser. Det ene er utdraget av fagbøker som jeg svært ofte finner i Google Books, det andre har vært ebøker i Kindle/iPad-format. Jeg fant 2-3 forholdsvis relevante bøker som jeg kjøpte og lastet ned. Tilgjengelighet er alt!!!. Jeg får en liten utfordring når jeg skal vise til disse bøkene ettersom jeg ikke kan vise til tradisjonelle sidetall, eboka opererer med linjenummer.
Tilgjengelighet er alt ja. Jeg har hatt glede av Gilde og Tines "kokebøker" for iPhone. Igår fant jeg en kokebok som virka mye mer spennende: Matprat som jeg selvfølgelig lasta ned både på iPaden og iPhonene. 1400 oppskrifter. Absolutt noe å ha med seg i butikken eller når man står og skal kokkelere.
En digresjon for de spesielt interesserte. En kan få iPad med WIFI og 3G eller bare med WIFI. Jeg kjøpte WIFI-versjonen, men kjøpte så en "lommeruter" fra Netcom. Med fri databruk kosta den 1500 for ett år. Vi får seg om det var en lur investering.
(Bare innrøm det, fikk du ikke litt lyst på en iPad??)
Det andre programmet som Morten Oddvik gjorde meg oppmerksom på, har jeg muligens nevnt tidligere, Office² HD. En viktig fordel er at det kommuniserer med Google Docs som er mitt viktigste skriveverktøy i det daglige (se skjermdumpen nedenfor). Jeg har kjøpt et tastatur til iPaden, og venter bare på at Apple slipper neste oppgradering av iPaden slik at jeg på en enkel måte får norske bokstaver (akkurat nå er det litt tungvint), men både det og offisielt salg av iPad i Norge er ventet denne måneden.
Mye handler om spansk disse dager. Jeg forsøker så mye mulig med "total immersion" - dvs at jeg konsekvent forsøker å lese eller høre spansk der det er mulig. Jeg kjøpte med meg en bunke DVD'er da jeg var i Bolivia f.eks. en film som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg var 18. Saturday night fever (hehe). Jeg har rippet den til iPod/iPhone-format ved hjelp av Handbrake. Når jeg ripper dem, velger jeg ofte spansk tale og spanske undertitler. I dette tilfellet lar jeg John Travolta snakke engelsk, men undertitlene lar jeg være spanske. Det er veldig greit å se film på iPad.
Når jeg våkner om morningen, går jeg inn på spanske nettaviser og forsøker å lese en artikkel eller to. ABC har utviklet en applikasjon for iPad som jeg gjerne bruker. På samme måte som jeg venter på en god Aftenposten-applikasjon, venter jeg på at El País skal komme med noe. Men idag kunne jeg konstatere at Barcelona ventet på pavebesøk.
På kjøkkenet har jeg en radio som har mye kjekt, FM, DAB og Internett. Dvs - den kobler seg opp via det trådløse nettet og jeg kan så velge ut i fra ulike kriterier, f.eks. geografiske, radiostasjoner som da også ligger på Internett. Jeg har da plukka ut et par latinamerikanske radiostasjoner som jeg gjerne skrur på når jeg tar ut av oppvaskmaskinen osv. Denne radioen har vært på salg har jeg sett for ca 800 kroner (jeg betalte nesten det dobbelte). Pinell Supersound heter den. Men det var iPad det handlet om. For 6 kroner kjøpte jeg et program som filtrerer fram bolivianske radiostasjoner på iPaden. Totatal immersion? Yes!
Ettersom jeg nå november må skrive et essay (Elija un país hispanoamericano y presente su evolución democrática en el siglo XX.), har jeg hatt glede av to ressurser. Det ene er utdraget av fagbøker som jeg svært ofte finner i Google Books, det andre har vært ebøker i Kindle/iPad-format. Jeg fant 2-3 forholdsvis relevante bøker som jeg kjøpte og lastet ned. Tilgjengelighet er alt!!!. Jeg får en liten utfordring når jeg skal vise til disse bøkene ettersom jeg ikke kan vise til tradisjonelle sidetall, eboka opererer med linjenummer.
Tilgjengelighet er alt ja. Jeg har hatt glede av Gilde og Tines "kokebøker" for iPhone. Igår fant jeg en kokebok som virka mye mer spennende: Matprat som jeg selvfølgelig lasta ned både på iPaden og iPhonene. 1400 oppskrifter. Absolutt noe å ha med seg i butikken eller når man står og skal kokkelere.
En digresjon for de spesielt interesserte. En kan få iPad med WIFI og 3G eller bare med WIFI. Jeg kjøpte WIFI-versjonen, men kjøpte så en "lommeruter" fra Netcom. Med fri databruk kosta den 1500 for ett år. Vi får seg om det var en lur investering.
(Bare innrøm det, fikk du ikke litt lyst på en iPad??)
tirsdag, november 02, 2010
Sikkerhet! Firesheep m.m.
Jeg ble for få dager siden klar over Firesheep som gjør det lett å "kapre" Facebook og Twitterkontoer, faren oppstår i ukrypterte nett, på flyplasser og nettkafeer osv. Les hva Techcrunch skriver om dette. Dette er ikke sikkert siste ord som er sagt. Jeg har installert https everywhere som tillegg til Firefox-nettleseren min som sørger for å at jeg automatisk velger den krypterte innloggingen til Facebook. Merk at den fungerer på facebook.com, men ikke facebook.no.
fredag, oktober 29, 2010
FNAC i Barcelona
FNAC har fantastiske butikker i både Madrid og Barcelona. Se på bildet nedenfor hvordan kundene får lov å teste ut, smake og kose seg med bøker de bare kanskje har tenkt å kjøpe. Jeg la vel igjen drøye 1500 kroner i kafe, bok- og dataavdeling. Blant annet fikk jeg med meg et tastatur til iPaden.Jeg har forøvrig handla mer bøker til iPaden enn jeg ha brukt i min lokale bokhandel de siste par åra. Orre Libris på Bryne skal forøvrig legge ned. Den ligger 500 meter feil i forhold til det som nå er Brynes hjerte, storsenteret M44. Gjør det noe? Dessverre så synes jeg ikke det. Jeg har de siste åra vært svært god kunde hos Amazon, Haugenbok i Volda og biblioteket på Bryne. Dessverre for den lokale bokhandelen synes jeg at jeg der finner det jeg trenger. I forbindelse med at jeg skriver eksamensoppgave i spansk, konstaterte jeg at Amazon hadde flere aktuelle titler som jeg kunne laste ned på iPaden. Så tilgjengelig, så raskt, og så forholdsvis rimelig.
iPad ja, jeg har lenge fulgt med Wesley Fryer som er en en entusiast både når det gjelder digital historiefortelling og når det gjelder alt som skjer på mac-fronten, og han er selvsagt blant pionerene når det gjelder å utforske iPad som pedagogisk verktøy. Av nordmenn som det er verdt å merke seg, er Morten Oddvik (twitter: @mortenoddvik) og med blogg http://mortempo.net/. Jeg leste med stor interesse hans innlegg om erfaringer med iPad. Innlegget fikk meg forøvrig til sporenstreks å kjøpe et par av applikasjonene, blant annet tekstverktøyet Office HD til tross for at jeg bare for noen dager siden hadde kjøpt Pages. Office HD vil nemlig kunne synke mot Google Dokumenter så vidt jeg forstår. Det går forøvrig forbløffende godt å skrive rett på skjerm. Når skjermen ligger i landskapsmodus, kan jeg skrive tilnærmet touch. Ellers har jeg nå begynt å kikke på en annen tjeneste som delvis kanskje vil kunne erstatte Dropbox, nemlig Microsofts Skydrive. Tjenesten gir meg nettbasert versjon av blant annet det smarte noterings- og organiseringsverktøyet OneNote, noe jeg som Macbruker ellers ikke vil ha tilgang til. Såvidt jeg forstår må man logge seg på tjenesten med en maskin som har Office 2010 eller som jeg med Office 2011 (for Mac) for at det nettbaserte OneNote blir "aktivt".
Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er en kunnskapsrik OneNotebruker, men inntrykket er at den nettbaserte versjonen er ganske begrenset.Mye nytt om dagen.
Jeg går forøvrig inn i en travel måned med eksamensskriving og vil heldigvis om en drøy måned ha avsluttet et spanskprosjekt som har strukket seg over snart 2,5 år. Men først må det skrives en oppgave (kan heldigvis skrive om Bolivia) og så skal det snakkes spansk i Bergen 30. november der jeg skal foredra et eller annet, men så er jeg også ferdig etter det.
(Fotoet nedenfor er fra The Metropolitan Museum i New York, og jeg har valgt å kalle bildet for kvinnen med iPad)
onsdag, oktober 27, 2010
En folkefiende - tips til jobbing med teaterstykke/film
- Les handlingsresyme 1/ og handlingsresyme B over det opprinnelige teaterstykket. (Hele stykket kan du forøvrig finne her.)
- Er det noe forskjell mellom film fra 2004 og dramaet fra 1883? Hva kjenner du igjen? Hva oppfatter du som forskjellig.
- Dansken Georg Brandes uttalte i 1872 at “Det, at en Litteratur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat.” Med utgangspunkt i dette Brandes-sitatet vil det være riktig å si at både film og Ibsen-stykke går inn i den realistiske tradisjonen. Hvilke problemer setter Ibsen søkelyset på i dette stykket?
- Filmen er det vi kaller for en adaptasjon. Hva tror du ligger til grunn for de valgene filmregissør/manusforfatter og produsent har gjort når de har “omformet” Ibsens tekst til film?
- Vi sier gjerne at denne type forteller har en “motor”, og at konflikten(e) er motoren som driver handlingen framover. Hvilke konflikter finner du i filmen?
- Filmen er på 90 minutter. I filmer med denne lengden har vi gjerne to vendepunkt, ett etter ca 30 minutter, og ett etter ca 60 minutter. Hva er et vendepunkt? Hva oppfatter du som vendepunktet/vendepunktene i filmen?
- Hvilken likhet ser du mellom filmen Haisommer 1 og Ibsens En folkefiende?
- Hva er det som gjør at Tomas Stockman blir en “folkefiende”?
- Forgiftning og forurensing kan i stykket oppfattes i overført betydning, på hvilken måte?
- I Ibsens tekst står det: “Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene.” Hvordan oppfatter du det sitatet? Hvordan stemmer det med filmen?
- Kommenter følgende Ibsen-sitat: “Flertallet har aldrig retten på sin side. Aldrig, siger jeg! Det er en af disse samfundsløgne, som en fri, tænkende mand må gøre oprør imod. Hvem er det, som udgør flertallet af beboerne i et land? Er det de kloge folk, eller er det de dumme? Jeg tænker, vi får være enige om, at dumme mennesker er tilstede i en ganske forskrækkelig overvældende majoritet rundt omkring på den hele vide jord. Men det kan da vel, for fanden, aldrig i evighed være ret, at de dumme skal herske over de kloge!”
- På slutten av filmen sier Tomas Stockman: “Jeg klarer ikke å være alene”. Hvordan oppfatter du filmens slutt?
fredag, oktober 22, 2010
Tips til grammatikkundervisningen
Fikk disse gode tipsene fra en kollega på Eikeli v.g. skole, er usikker på om han ønsker å bli navngitt:
"Til mine norsklærervenner!
"Til mine norsklærervenner!
Hvordan lære ungdom grammatikk: Et adjektiv er alle ord du kan sette "drit" foran: Dritfin. Dritstygg. Dritbra. Et substantiv er et ord du kan sette "jævel" bak: Kattjævel. Lærerjævel. Et verb er et ord du kan sette "inn i helvete" bak: Klø inn i helvete. Kjefte inn i helvete..."
Andre gode måter å lære bort grammatikk på?lørdag, oktober 16, 2010
E-avisa til Aftenposten og om lesetrening
Denne type tjenester fra Aftenposten synes jeg er interessante, og absolutt slik at jeg kunne tenke meg å betale for dem. Forutsetningen er at avisene kan leses på iPaden min, videre at teksten er søkbar og redigerbar slik at jeg kan gjenbruke den f.eks. i forbindelse med undervisningsopplegg osv. Jeg antar imidlertid at sidene er skannet inn som bilder, ikke som tekst.
Det handler altså om langt forbedrede muligheter for å bruke såkalte autentiske tekster, og det gjelder jo selvsagt ikke bare norsk, men også fremmedspråk. Som Glenn Ole Hellekjær sier i Bedre skole (3/2010, s. 73), "Hadde man tatt læreboka fra læreren, hadde vi hatt en langt artigere skole". Jeg har også lyst til å ta med det siste i artikkelen som hovedsaklig handler om at elever kan mindre engelsk enn man tror. Han kommer med gode råd som jeg mener handler om all lesning:
"Mengdelesning:
- Plukke ut tekster som er litt over elevens nivå
- Pluykke ut tekster som interesserer elever, som f.eks. har et sterkt plot
- Gjøre lesning til et fast innslag i undervisningen
søndag, oktober 10, 2010
onsdag, oktober 06, 2010
DelRett
Jeg kom over DelRett, men stusser over noe at det første jeg sjekket. De hevder at det ikke er lov å vise spillefilm i et klasserom. Jeg mente et klasserom var definert som en "privat forsamling". (Skal sjekke opp dette mer).
Som jeg meldte i forrige post, er jeg i Bolivia, og siden jeg her kommer inn på vern av rettigheter, lovverk osv. kan det passe å vise bildet fra markedet på El Alto. 5 DVD-plater koster her på markedet 9 kroner, det er hakket rimeligere enn vanlig gatepris i La Paz.
søndag, september 26, 2010
I Bolivia
Noe av grunnen til at det er stille på denne bloggen er at jeg er i Bolivia, nærmere bestemt i La Paz der Misjonsalliansen har vært så snille å huse meg i deres Casa Alianza. De siste to årene har jeg tatt spansk på Universitetet i Bergen (nettstudium), og skolen min har på sin side lagt til rette for at jeg både forrige og denne høsten har fått noen uker i Latin-Amerika. Går det som planlagt, har jeg da årsenhet i spansk i slutten av november. Jeg legger ved noen bilder som kan gi litt inntrykk av det jeg har sett og opplevd her.(Jeg har forøvrig 2 uker igjen av oppholdet.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
