søndag, november 21, 2010

Karakterdebatt


Det er synd at mange elever erfarer at de tilsynelatende oppnår brukbare resultater ved å sette inn et støt før prøver og eksamener slik enkelte elever kommenterer på Aftenpostens nettdebatt i forbindelse med et oppslag der en lærer ønsker å sette karakter på innsats. Det er ikke noe nytt med skippertak. Det er en god norsk tradisjon. Som nettstudent de siste 15 åra har jeg opplevd mange ulike varianter. De gode kursene er dem som har "tvunget meg" til å jobbe underveis. Et kurs jeg tok krevde at jeg leverte og fikk godkjent 10 oppgaver før jeg kunne få gå opp til eksamen. I praksis ville det si en oppgave nesten hver uke i det relativt korte semesteret. I vgs kan vi ikke sette slike krav. Betoningen av "sluttkompetanse" kan forstås dithen at alt skal måles i mai. Det som måtte ha skjedd underveis er i da i og for seg uinteressant. Og for noen elever så funker dette. De får sine fire og femmere, og har oppøvd hjernen til å pugge blindt til prøver. Testes de i det sammen stoffet kort tid etterpå, er de tilsynelatende blanke. Og slik kaller vi for læring. Dette systemet bruker samfunnet store penger på. What a waste! Skippertak fungerer særdeles dårlig i fag som matematikk og fremmedspråk der en må jobbe hardt og utholdende - uansett om det er en prøve som lurer rundt hjørnet eller ikke. Det er jo ganske kjipt og ukult da.
Det er jo synd at noen elever synes mine eller andres forsøk på undervisning er så uinteressant eller unyttig at Facebook, nettpoker eller filmseing blir en strategi for å ikke dø av kjedsomhet. Kjedsomhet er forøvrig heller ikke noe nytt. Jeg opplevde reallinjen på Eikeli gymnas på 70-tallet med få unntak som en ørken av kjedsommelighet. Ikke hadde jeg Facebook, men jeg hadde gjerne med en god bok som jeg leste i, mens jeg med jevne mellomrom forsøkte å kaste et våkent og interessert glimt i retning av læreren for å signalisere at joda - skikkelig bra det du kommer med. Det funka greit - jeg fikk mine lite oppsiktsvekkende fire og femmere.
Uansett - karakterer på innsats - ønsker jeg ikke tilbake. Jeg har ikke presise nok måleinstrumenter til å si hvem av mine mange elever som i så fall skulle ha uttelling eller ikke. Det er greit at vi er tydelig på og avgrenser hva som skal karaktersettes og når det skal karaktersettes. Samtidig er jeg på jakt etter måter som gjør at elevene jobber jevnt og trutt - ikke bare før noe få prøver. Her er jeg ikke flink nok.

3 kommentarer:

Embla sa...

Det er vel ikke grad av innsats, men kvaliteten på innsatsen som man ønsker å vurdere?
Utfordringen ligger vel i at elevene skal være klar over når det er en vurderingssituasjon, og hvilke vurderingskriterier som gjelder for vurderingssituasjonen.
Skal all undervisning være en vurderingssituasjon? Når har man da læringssituasjoner?
I tillegg til det at man skal dokumentere det som ligger til grunn for en karakter. En enorm utfordring for lærerne!

Egil sa...

Blir ærlig talt litt overraska av denne debatten. Eg trudde at innsats og haldningar til faget var utelatt som kriterium etter at kunnskapsløftet var innført.
Eg trur me lærarar må bli flinkare til å setja læringsmåla i fokus gjennom heile opplæringa, og helst setja vurderingskriteria i fokus før me går i gang med eit emne. Dvs at ein ikkje bør skilja mellom læringssituasjonar og vurderingssituasjonar, men å la undervegsvurderinga bli ein naturleg del av opplæringa.
Ein måte å gjera det på kan vera å innleia eit emne med fokus på kriteria og la elevane finna ut av korleis dei ligg an i høve til læringsmåla. Ei slik "framovermelding" i staden for tilbakemelding er meir motiverande og gjev kanskje meir innsats i faget, sidan elevane ser kva innsats som kreves for å nå målet.
Enig i at det er utfordrande for lærarane...

Knutse sa...

Aftenposten har i en av dagens lederkommentarer forstått det altfor mange overser i denne debatten. Fagene kan ha forskjellige vurderingskontekst eller hva man måtte kalle det.

Hvis jeg skulle følge dette omtalte rundskrivet til vurderingsforskriften strikt, skal innsats ikke med i vurderingen (men: merk at selve forskriften ikke nevner "innsats" - ordet ble fjernet av Solhjell i siste runde etter å ha hatt "åpen høring" med bloggerne i sommer - men Udir fikk det inn igjen i rundskrivet - og grunnen er åpenbar: DET var føringene fra skolepolitikerne i Stortingsmeldinga om vurdering i sin tid).

Men dersom innsats ikke skal telle i f.eks. samfunnsfag eller enda verre - norsk muntlig når elevene ikke kan prøves i digitale tester på pc-en eller skriftlig-muntlige-prøver (også presisert av Udir) - hvordan sette karakter på en taus elevs indre liv? Ikke lett.

Når det er sagt: SV har rotet det til igjen. Statsråden forsøker å rydde opp, men så blir det enda mer rotete - for nå skal skolen forholde seg til følgende kaskade ovenifra:

Opplæringsloven, deretter forskriftene som presiserer loven, deretter rundskrivene som forklarer hva som faktisk står der eller hva man i praksis som lærer skal gjøre - og ikke gjøre uten i klasserommene. Så til slutt uttalelser fra skolestatsråden i mediene om at mange eller de fleste har misforstått det hele. Gå tilbake til START - og kast terningene på nytt.

Ikke lett. Dette blir ikke bare et NM i fortolkingslære eller hermeneutikk, men nærmer seg et VM (og snart er det jul også).

Det er godt vi har en stor offentlig sektor, med mange stillinger oppover i systemet - og ikke minst mye penger, slik at ikke norske lærere ute i klasserommene driver rundt arbeidsløse UTEN føringer - og uten mål og mening.

http://knutmichelsen.blogspot.com