Ipad og Gjennestad vgs.

De siste tre-fire dagene har jeg lest Obamas Dreams from my father og Freedom av Jonathan Franzen på iPaden. De har ligget der en stund, men det var først nå jeg fant tid til lesing. Det å lese lange tekster på iPaden er ikke noe problem, bare boka er spennende nok.  Før jeg dro til Cuba sørget jeg for å kjøpe inn diverse faglitteratur på Amazon/Kindle også med tanke på at jeg planla skriving dernede. E-boka jeg hadde størst glede av var How to study with Mind Maps: The Concise Learning Method av Toni Krasnic, den anbefales varmt. Videre hadde jeg skanna inn og lagra som pdf andre tekster jeg hadde på leselista, disse leste jeg og annoterte i programmet i iAnnotate PDF, og ettersom jeg tar videreutdanning i spansk didaktikk, hadde jeg lasta ned videoforelesningene fra Universitetet i Stavanger før avreise slik at jeg kunne se dem på iPaden, uten nettforbindelse.
Ipad eller tilsvarende (håper de får noen gode konkurrenter) er langt mer enn et lesebrett, jeg mener den langt på vei vil erstatte skolepc'er, noe jeg langt på vei fikk bekreftet da jeg hørte  Jon Arne Imenes, systemansvarlig på Gjennestad videregående skole presentere sitt iPad-prosjekt på Kristne friskolers forbunds IKT-konferanse.

Han starta starta med å snakke om noe annet, om hvorfor skolen hadde valgt Google Apps for Education for sine skole, ved å gi lærere og elever epost gjennom denne løsningen, kunne skolen enkelt og gratis, få en kommuniksjonsløsning langt bedre enn gjennom læringsplattform eller gjennom å sette opp egen epostserver eller kjøpe disse løsningene. Google-løsningen støtter Feide og bulk-opplastning.  Med det regner jeg med at skolen enkelt ut i fra sitt administrasjonssystem kunne laste inn ansattlister og elevlister, og få epostkontoer ut i andre enden. De var ikke fornøyd med Fronters kommunikasjonsløsning, og mente det var et generelt problem at mange av elevene ikke leste meldinger i den løsningen. Og jeg kan jo skyte til at jeg synes Its learnings kommunikasjonsgrensesnitt er elendig med tanke på hvor mye det brukes.

Det mest interessante var likevel erfaringene skolen hadde gjort seg med iPad disse høstmånendene. Skolen hadde hatt en løsning med datarom, men  ville nå ha en 1til1-løsning, og bestemte seg for å prøve iPad. Hvorfor det?
Vekt - transportabelhet, en iPad veier 600 gram, maskiner på 3 kg er for tunge, og ikke alle har råd til en maskin tilsvarende Macbook Air på én kilo.
Vedlikehold - en iPad har ingen løse deler, en del skoler/fylker med Windowsmaskiner  derimot har hatt en enormt høy feilprosent, og har måttet  bruke svært mye ressurser på teknisk vedlikehold. iPad'ene til Gjennestad har rett og slett funka. Supportavdelingen (systemansvarlig + lærling har kunnet bruke tid på andre ting, f.eks. hjelpe elever med brukernavn og passord :-) ).
Maskinen starter opp med en gang.
Batterikapasiteten er så god at skolen ikke behøvde å legge opp ekstra stikkontakter.
Den har et enkelt grensesnitt.
Totaløkonomien i prosjektet er svært god
Billige apper, ingen årlige lisenskonstander
Skolen har kuttet ut nesten alt av papir, kopi og print.

Elevene fikk et gavekort på 250 kroner til å kjøpe apper i iTunes, de måtte blant annet kjøpe Pages og Keynote. Skolen vurderte også innkjøp av GoodReader, noe a la iAnnotate PDF. Skolen kjøpte også inn en del tastatur, men elevene har vist liten interesse for å bruke dem, det kan jo kanskje endre seg hvis de skal ha heldagsprøver i norsk f.eks. vil jeg tro.

Nå slapp Imenes opp for tid, men det jeg oppfattet som den største ulempen med iPad så langt, er filsystemet og manglende støtte i Læringsplattformene. Det er f.eks. litt kinkig å laste opp oppgaver i læringsplattformen Fronter.  Videre støtter ikke iPad Flash, noe som gjør at en del nettsider ikke vil kunne vises.  I forbindelse med prosjektet tok skolen kontakt med lærebokforlagene, og har fått tilgang til en del læreverk digitalt uten at jeg fikk full oversikt der.

Jeg synes Gjennestad vgs. fortjener honnør for sin dristighet så langt. Prosjektet følges selvfølgelig med interesse av Apple Norge, og jeg tror ikke disse blir de siste som kommer til å innføre iPad til erstatning for de bærbare pc'ene. Les mer om deres prosjekt på denne bloggen.

iPad - bare til sofasurfing?

Jeg var definitivt ikke av de første som heiv seg på iPad-bølgen, men da jeg for noen uker siden oppdaget at den var å få på Schipol som jeg passerte på vei hjem fra Bolivia, fant jeg fram Visa-kortet. Den er mer enn et surfe- eller et lesebrett. Jeg viser først en skjermdump fra programmet iAnnotate PDF som Morten Oddvik gjorde meg oppmerksom på. Jeg har ofte vært frustrert når jeg har fått fagartikler som PDF. I forbindelse med spanskstudiet som jeg avslutter i disse dager, har en del av stoffet foreligget som PDF. Jeg skulle gjerne hatt tilgang på iAnnotate tidligere. Som foreløpig konklusjon vil jeg si at iPaden har et mye større potensial som læringsverktøy enn jeg trodde i utgangspunktet. Det er selvfølgelig avhengig av at man er klar over de rette applikasjonene og har et bevisst forhold til læringsstrategier.




Det andre programmet som Morten Oddvik gjorde meg oppmerksom på, har jeg muligens nevnt tidligere, Office² HD. En viktig fordel er at det kommuniserer med Google Docs som er mitt viktigste skriveverktøy i det daglige (se skjermdumpen nedenfor). Jeg har kjøpt et tastatur til iPaden, og venter bare på at Apple slipper neste oppgradering av iPaden slik at jeg på en enkel måte får norske bokstaver (akkurat nå er det litt tungvint), men både det og offisielt salg av iPad i Norge er ventet denne måneden.





Mye handler om spansk disse dager. Jeg forsøker så mye mulig med "total immersion" - dvs at jeg konsekvent forsøker å lese eller høre spansk der det er mulig. Jeg kjøpte med meg en bunke DVD'er da jeg var i Bolivia f.eks. en film som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg var 18. Saturday night fever (hehe). Jeg har rippet den til iPod/iPhone-format ved hjelp av Handbrake. Når jeg ripper dem, velger jeg ofte spansk tale og spanske undertitler. I dette tilfellet lar jeg John Travolta snakke engelsk, men undertitlene lar jeg være spanske. Det er veldig greit å se film på iPad.



Når jeg våkner om morningen, går jeg inn på spanske nettaviser og forsøker å lese en artikkel eller to. ABC har utviklet en applikasjon for iPad som jeg gjerne bruker. På samme måte som jeg venter på en god Aftenposten-applikasjon, venter jeg på at El País skal komme med noe. Men idag kunne jeg konstatere at Barcelona ventet på pavebesøk.



På kjøkkenet har jeg en radio som har mye kjekt, FM, DAB og Internett. Dvs - den kobler seg opp via det trådløse nettet og jeg kan så velge ut i fra ulike kriterier, f.eks. geografiske, radiostasjoner som da også ligger på Internett. Jeg har da plukka ut et par latinamerikanske radiostasjoner som jeg gjerne skrur på når jeg tar ut av oppvaskmaskinen osv. Denne radioen har vært på salg har jeg sett for ca 800 kroner (jeg betalte nesten det dobbelte). Pinell Supersound heter den. Men det var iPad det handlet om. For 6 kroner kjøpte jeg et program som filtrerer fram bolivianske radiostasjoner på iPaden. Totatal immersion? Yes!



Ettersom jeg nå november må skrive et essay (Elija un país hispanoamericano y presente su evolución democrática en el siglo XX.), har jeg hatt glede av to ressurser. Det ene er utdraget av fagbøker som jeg svært ofte finner i Google Books, det andre har vært ebøker i Kindle/iPad-format. Jeg fant 2-3 forholdsvis relevante bøker som jeg kjøpte og lastet ned. Tilgjengelighet er alt!!!. Jeg får en liten utfordring når jeg skal vise til disse bøkene ettersom jeg ikke kan vise til tradisjonelle sidetall, eboka opererer med linjenummer.



Tilgjengelighet er alt ja. Jeg har hatt glede av Gilde og Tines "kokebøker" for iPhone. Igår fant jeg en kokebok som virka mye mer spennende: Matprat som jeg selvfølgelig lasta ned både på iPaden og iPhonene. 1400 oppskrifter. Absolutt noe å ha med seg i butikken eller når man står og skal kokkelere.



En digresjon for de spesielt interesserte. En kan få iPad med WIFI og 3G eller bare med WIFI. Jeg kjøpte WIFI-versjonen, men kjøpte så en "lommeruter" fra Netcom. Med fri databruk kosta den 1500 for ett år. Vi får seg om det var en lur investering.

(Bare innrøm det, fikk du ikke litt lyst på en iPad??)

Apper

iPaden er så mye mer enn bare et lesebrett, det har blitt et produksjonsverktøy. Nå vet jeg ikke veldig mye om IKT i realfag, kan iPaden erstatte pcen/macen i realfagene? Er det spesielle verktøy som gjør at realfagslærerne fortsatt vil hevde at pcen er uunværlig? 

Her er eksempler på skoler som i større eller mindre grad tester ut iPad: Sandnes vgs, Gjennestad vgs. , diverse prosjekter i Telemark fylkeskommune osv. Jeg har nevnt Gjennestad tidligere. Jeg tror vi får en strøm av liknende prosjekt. Det at Microsoft har lagt ut en Onenote-app for iPad tyder jo på det.

Dette blogginnlegget skriver jegforøvrig  på iPaden ved hjelp av  Blogsy, en editor som visstnok skal funke mot Wordpress, Blogspot osv. 

Det er også interessant når  journalister som James Kendrick, rapporterer om at pcen er parkert til fordel for ipaden. Les hva han skriver, det er mange tips å hente der, f.eks. at han bruker notatverktøyet i Evernote som et basis skriveverktøy. Jeg begynner selv å innse at det kanskje er en bedre måte å organisere egne tekster på enn Word kombinert med Dropbox eller Google docs. Apropos Evernote, det har fortsatt ikke slått gjennom i Norge, foreløpig er det bare innovators/early adopters som har plukka det opp. Jeg tror at det verktøyet vil få et gjennombrudd i 2012.
Tastatur til iPad? Man kan kjøpe dedikerte tastatur til iPad for fire-fem hundre kroner, men jeg leser at det er ganske kurant å koble til vanlige tastatur med USB-tilkobling, man må da snope en overgang, les om det på Wired.

Men tilbake til iPad som lesebrett, en app for deg som liker å snope blader og tidsskrifter på Narvesen, er Zinio. De gjør litt, men ikke så veldig mye mer enn å skanne inn magasinene med reklamer og alt. Hva med 12 nummer av Macworld til 140 kroner? Eller hva med Dagbladets app, 98 kroner for en måned? Noen er veldig bekymret over at vi er vant til at alt på nettet er gratis, jeg tror betalingsviljen er ganske stor når det er gode produkter til en fornuftig pris og med gode tekniske løsninger. 

Jeg har vært på jakt etter måter å lage litt mer sofistikerte nettforelesninger på, jeg ønsker en type whiteboardapp der jeg kan tegne inn mens jeg snakker. Det har vært twitra en del om flipped teaching, og Tom Jarle Christiansen tipsa meg om at han brukte Camtasia,  Wacom Bamboo digitaliseringsbrett og Curio som notatprogram. Jeg er usikker på om det blir en omvei, men jeg har i alle fall skal teste det ut. Jeg fant en ganske fiks whiteboardsak for Ipad, les om Educreations her, men den har to svakheter, jeg innbiller meg at lyden blir for dårlig, man lager en forelesning, og kan da tegne og fortelle mens man snakker, det andre er at filen som lages, må legges på en proprietær webserver.  Men jeg likte å enkelt kunne tegne rett på skjermen, det er hakket mer klønete med et digitaliseringsbrett.
PS. Flere nevner i kommentarfeltet Explain Everything, det koster 21 kroner, jeg skal rapportere og legge ut smakeprøver etter hvert.

iPad i klasserommet

På skolen min ligger det nå et lager med nye bærbare pc-er som skal rulles ut med det nærmeste. De er ment å erstatte stasjonære lærerpc-er som står plassert på arbeidsrom og i klasserom. I dag hadde jeg ikke utstyrt lærere med vanlige laptoper, jeg hadde gitt dem nettbrett.  I dag ville jeg videre  kjøpt inn iPad 2 som er på "salg"  til tre tusen kroner, kanskje jeg ville valgt annerledes når endelig Windows 8 kommer.  Nettbrettene vil falle videre i pris, i dag har  f.eks. mange indiske studenter tatt i bruk et android nettbrett til 40 dollar.
Hvorfor nettbrett? De er lette, de starter med en gang jeg åpner "lokket", og jeg får gjort det jeg skal i klasserommet. Dessuten er batteriet så godt at du slipper å instinktivt se deg om etter stikkontakt.
Det som gjør at jeg nå kanskje vil begynne å ta med iPaden i stedet for min (private) laptop, er at jeg nå enkelt kan styre presentasjonene jeg har laget ved hjelp av mobiltelefonen (en iPhone). Jeg er helt avhengig av å kunne bevege meg i klasserommet når jeg bruker presentasjonsverktøy.  Det er forøvrig ett eksempel på hvor glatt ting kan fungere sammen når man har Apple-produkter.  Vi snakker på godt og vondt om Apples "økosystem".

Ok - hva trenger du og hvordan gjør du det når det gjelder presentasjoner. Jeg lager presentasjonene mine i Keynote ("Powerpoint for Mac") på Macen. Man kan lage presentasjoner på nettbrettet og, men produksjon av mine presentasjoner er såpass kompliserte at jeg ikke ser noe poeng å forsøke å gjøre det på Keynote for iPad. Presentasjonene overføres til iPaden ved hjelp av iTunes.  I klasserommet styrer jeg presentasjonen med mobiltelefonen ved hjelp av blåtann/bluetooth.
Presentasjonen jeg viser som eksempel her, er diger. Den er på over en gigabyte. Grunnen er at jeg snakker om reality-tv, og jeg bruker da mange filmklipp. Prosessoren til iPaden er imidlertid så kraftig at den takler også medierike presentasjoner rimelig godt. iPad "3" er i så måte enda kraftigere. Likevel kan det være et poeng å ha forholdsvis korte filmklipp, og gjerne dele presentasjonen opp i to deler.
Det som har avholdt meg fra å bruke iPad i klasserommet har likevel først og fremst vært fravær av en god fjernkontroll, men det ser nå ut til å være løst (takk for tips, Frode Brueland).  Nettbrett og telefon kobles sammen ved hjelp av blåtann, og det smarte er at jeg som jeg viser i illustrasjonen nedenfor, også får opp mine presentasjonsnotater på telefonskjermen. Jeg ønsker jo presentasjoner med lite tekst på bildet, men da trenger jeg hjelp til å huske det jeg skal si!
Min laptop veier 1 kg, hadde jeg hatt en som veide 3 kg, hadde jeg definitivt kuttet ut den til fordel for nettbrettet.
En ting er imidlertid ikke helt på plass. Læringsplattformene har vel fortsatt en jobb å gjøre for å tilpasse seg den nye virkeligheten (at lærere og elever begynner å få seg nettbrett).
Jeg mener imidlertid ikke at det er nok for en lærer å bare  ha nettbrett. Når jeg sitter på mitt lærerkontor og jobber med forberedelser, retting osv. - da trenger jeg en "skikkelig maskin". Men  med tanke på tida i klasserommet, det er ca 1/3 av min arbeidstid, er nettbrett der  et godt og hendig verktøy som har langt flere fordeler enn ulemper. Vi er mobile kunnskapsarbeidere på vandring fra klasserom til klasserom, vi vandrer mellom hjemmekontor og arbeidsplass. Vi trenger bokstavelig talt lette verktøy. Er det mange som drar med seg en laptop på 3 kg mellom hjem og jobb? Dataene vi jobber med ligger vel nå i skyen uansett?
Kostnader? Er det for dyrt å tenke både maskin og nettbrett til læreren? Hvis læreren har laptop, må han/hun også ha en god dockingløsning med eksterne tastatur og skjerm ved arbeidsplassen.  Hvis man skulle gå til en nyinvestering, tror jeg ikke det hadde blitt vesentlig dyrere å kjøpe en stasjonær maskin + et nettbrett enn en god bærbar + en dockingløsning. Uansett, dette er utstyr som nå er forholdsvis rimelig.
Til dere som har nettbrett, hva avholder dere fra å erstatte laptopen med nettbrettet i klasserommet?

(forøvrig mitt 624. innlegg på denne bloggen)

FNAC i Barcelona

FNAC har fantastiske butikker i både Madrid og Barcelona. Se på bildet nedenfor hvordan kundene får lov å teste ut, smake og kose seg med bøker de bare kanskje har tenkt å kjøpe. Jeg la vel igjen drøye 1500 kroner i kafe, bok- og dataavdeling. Blant annet fikk jeg med meg et tastatur til iPaden.
Jeg har forøvrig handla mer bøker til iPaden enn jeg ha brukt i min lokale bokhandel de siste par åra. Orre Libris på Bryne skal forøvrig legge ned. Den ligger 500 meter feil i forhold til det som nå er Brynes hjerte, storsenteret M44. Gjør det noe? Dessverre så synes jeg ikke det. Jeg har de siste åra vært svært god kunde hos Amazon, Haugenbok i Volda og biblioteket på Bryne. Dessverre for den lokale bokhandelen synes jeg at jeg der finner det jeg trenger. I forbindelse med at jeg skriver eksamensoppgave i spansk, konstaterte jeg at Amazon hadde flere aktuelle titler som jeg kunne laste ned på iPaden. Så tilgjengelig, så raskt, og så forholdsvis rimelig.

iPad ja, jeg har lenge fulgt med Wesley Fryer som er en en entusiast både når det gjelder digital historiefortelling og når det gjelder alt som skjer på mac-fronten, og han er selvsagt blant pionerene når det gjelder å utforske iPad som pedagogisk verktøy. Av nordmenn som det er verdt å merke seg, er Morten Oddvik (twitter: @mortenoddvik) og med blogg http://mortempo.net/. Jeg leste med stor interesse hans innlegg om erfaringer med iPad. Innlegget fikk meg forøvrig til sporenstreks å kjøpe et par av applikasjonene, blant annet tekstverktøyet Office HD til tross for at jeg bare for noen dager siden hadde kjøpt Pages. Office HD vil nemlig kunne synke mot Google Dokumenter så vidt jeg forstår. Det går forøvrig forbløffende godt å skrive rett på skjerm. Når skjermen ligger i landskapsmodus, kan jeg skrive tilnærmet touch. Ellers har jeg nå begynt å kikke på en annen tjeneste som delvis kanskje vil kunne erstatte Dropbox, nemlig Microsofts Skydrive. Tjenesten gir meg nettbasert versjon av blant annet det smarte noterings- og organiseringsverktøyet OneNote, noe jeg som Macbruker ellers ikke vil ha tilgang til. Såvidt jeg forstår må man logge seg på tjenesten med en maskin som har Office 2010 eller som jeg med Office 2011 (for Mac) for at det nettbaserte OneNote blir "aktivt". Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er en kunnskapsrik OneNotebruker, men inntrykket er at den nettbaserte versjonen er ganske begrenset.
Mye nytt om dagen.
Jeg går forøvrig inn i en travel måned med eksamensskriving og vil heldigvis om en drøy måned ha avsluttet et spanskprosjekt som har strukket seg over snart 2,5 år. Men først må det skrives en oppgave (kan heldigvis skrive om Bolivia) og så skal det snakkes spansk i Bergen 30. november der jeg skal foredra et eller annet, men så er jeg også ferdig etter det.
(Fotoet nedenfor er fra The Metropolitan Museum i New York, og jeg har valgt å kalle bildet for kvinnen med iPad)

Forfatterverktøy og iBooks

Jeg har siden tidlig på 90-tallet vært opptatt av forfatterverktøy som på ulike måter kunne hjelpe meg å publisere på nett. Jeg lærte meg html-koding, men etterhvert gjorde verktøy som Netscape Communicator og Microsofts Frontpage det svært enkelt å  lage nettsider.  Når Apple i går lanserer iBooks2 og verktøy for å lage medierike læringsressurser (iBooks Author), men da primært for iPad  hilser jeg det selvsagt velkommen.  Av Mashable blir verktøyet kalt for Keynote for eBooks.
Av mine vel 75 elever vet jeg imidlertid bare om en som har iPad,  men det vil antakelig endre seg. Jeg vil gjette på at Apple kommer med en rimelig "elevutgave", kanskje i forbindelse med lansering av den 3. versjonen av  iPaden som ventes lansert i mars.  Skal jeg gjette vil jeg tro at en pris på 200-250 dollar er det som skal til for at iPad-markedet i utdanningssektoren virkelig vil ta av. Selv synes jeg det er et lite poeng som lærer/læremiddelprodusent å bruke mye energi på et så proprietært format. Da synes jeg kurset jeg nå tar i spansk didaktikk er forbilledlig. De legger ut kurset i ulike formater, kursmanuset som pdf, et videoformat (som kan lastes ned, praktisk da jeg satt og jobbet med dette kurset på Cuba og i stor grad satt uten Internett), som lydfiler osv.
Vi trenger verktøy som gjør at vi kan eksportere i ulike, mest mulig åpne formater! Jeg synes også ressursene for enklere å produsere mot iTunes U, høres interessante ut.
Lærebøkene som skal produseres og selges gjennom iBooks skal forøvrig maks koste 15 dollar. Av det forsyner Apple seg med 30%.   15 dollar  er kanskje ikke spesielt dyrt, men heller ikke spesielt billig. En trykt lærebok jmf. eksemplene fra Apples videopresentasjon koster kanskje 400 kroner. Men den kan gjenbrukes kanskje i 5-6 år. De digitale bøkene vi snakker om her, må kjøpes på nytt hvert år. Så så vidt jeg kan se går regnestykket i 0, dvs - ikke for Apple - der går det i pluss. :-)

Digitale aviser

Jeg har kjøpt og/eller testa ut diverse iPad-applikasjoner, og noen av dem har jeg omtalt tidligere. Det er også svært lett og fristende å kjøpe bøker til iPaden paradoksalt nok ikk via Apples iBook-applikasjon, men via Amazon/Kindle-systemet. Man finner eller får anbefalt en bok, prisen ligger gjerne på 10-12 dollar, og jeg har i løpet av to måneder med iPad kjøpt 13 bøker.





Jeg er litt ambivalent til å investere for mye bøker i dette systemet så lenge det ikke er mulig å gi vekk eller dele ens egne bøker.
Jeg var forøvrig på besøk hos en kompis her om dagen som hadde en bokhylle strategisk plassert ved utgangen/inngangen for "gi-vekk-bøker". God ide, Ståle! Vi skal også få oss en slik!



Det jeg imidlertid også har prøvd med en viss interesse er applikasjoner for nettaviser, og her er en foreløpig vurdering:
VG+ - skal komme med to utgaver (en om morgenen og en oppdatert versjon om kvelden), foreløpig gratis, men skal etterhvert bli en betalingstjeneste. Enda mer tabloid i formen enn papirversjon. Ikke mulig å dele, kopiere tekst eller lagre. Tekstene har heller ikke hyperlenker. Tviler på at denne avisa vil ha en stor framtid.



























Stavanger Aftenblad - som jo primært har interesse for oss som bor i Rogaland kom med sin iPadløsning her idag. Dette er en slags pdf-versjon av avisa, enkelt og greit, verken mer eller mindre. Det går forholdsvis greit å lese på iPaden, men det er ingen form for fancy navigasjon. En må "bla", side for side. Når jeg sier at det går forholdsvis og ikke helt greit å lese, går det på skriftstørrelsen. I utgangspunktet er sida forminsket slik at man ser hele sida på iPaden. Så må en stort sett zoome opp ved hjelp av det såkalte pinsettgrepet som vi iPhonebrukere har vent oss til. Problemet er når man skal lese teksten i spalten helt til høyre. Den forsvinner delvis ved utzooming,og en må gjette seg til hva som står helt til høyre.
Prisen? Avisen skal koste 21 kroner etterhvert. Altfor dyrt. Jeg regner med de raskt vil komme med en løsning a la Aftenposten, et forholdsvis rimelig månedsabonnement som også vil gi tilgang til Aftenbladarkivet. Da begynner vi å snakke om merverdi som jeg kan vurdere å betale for.






















El País, er selvsagt for oss som kan spansk mer eller mindre. Helt opplagt min favoritt! iPad-versjonen har en tiltalende måte å navigere i. De bruker lenker for å forklare eller utdype. Dette er en avis jeg ville være villig til å betale for. Så er det selvsagt et poeng at dette er en avis jeg vanskelig ville ha tilgang på på andre måter.

Post 707 - april 2014

Det er ganske påskestille i huset, det kan passe med en liten oppsummering for meg selv og kanskje for andre også. Rett før påske fikk jeg beskjed om at jeg fra og med høsten skal jobbe som norskredaktør for NDLA. Det gleder jeg meg til. Man betrakter riktignok NDLA som på mange måter ferdigstilt, det vil si at man nå bruker forholdsvis lite ressurser på faget i forhold til tidligere. Det handler i første omgang om vedlikehold, kontakt med brukerne, og mindre oppdateringer. Så jobben skal kombineres med rådgiverstilling og norskundervisning.
Siden det er vår, og Jæren er et område med mye fugl, unner jeg oss et fuglebilde jeg tok her forleden.

• Google Keep oppdaget jeg for et par uker siden. Bedre seint enn aldri. Det er en tjeneste hvor du dumper "likt og ulikt" og som så enkelt synkroniseres til nettbrett og telefon. Synkroniseringen går alle veier. Har man Android, så har Google laget apper. Foreløpig ser det ut som at man hvis man bruker iPhone/iPad , bruker nettleseren. Jeg brukte tidligere en tjeneste som heter Simplenote. Men Google Keep er mye mer versatilt. Det er som et system med Postit-lapper. Det er antakelig ikke ting du tenker å ta vare på lenge, men det er enklere enn å bruke en tekstbehandler eller Evernote.
• Ikke behov for  Spotify lenger? Jeg lastet opp mine vel 10 000 filer til Google Play. Nå kan jeg streame min egen musikk. Ganske praktisk hvis jeg sitter på jobben og plutselig trenger en låt jeg vet jeg har i musikkarkivet på iTunes. Jeg har brukt Google Play mye de siste dagene!  iTunes har jo også en noe tilsvarende tjeneste med all musikken du har "i skya". Men de skal ha 250 kroner for sin skytjeneste.
• Nå koster ikke Spotify all verdens. 49 kroner betaler jeg ettersom jeg ikke bruker Spotify på mobilen, og det er stadig kjekt å søke på likt og ulikt når det gjelder musikk.
• Norsk på 30 dager går i trykken nå. Den har ligget ute som ebok siden begynnelsen av mars. Forhåndsbestillinger fra biblioteker  på papirboka har gitt meg tro på at det er marked for denne boka. Spennende vil samarbeidet med Bibliotekssentralen være. De vil distribuere papirboka, men også ebok-versjonen. Jeg registrerer at stadig flere biblioteker distribuerer ebøker. For Agder-fylkenes del gjelder det også skolebibliotekene.  Jeg tror de fleste bibliotek  (og det inkluderer skolebibliotek i videregående skoler) i løpet av et par år vil ha utlån av ebøker. Morsomt. det er ikke veldig lenge siden lesebrett (Kindle, iPad osv) var en nerdeting.

Vurdering i norskfaget? I overnevnte bok forsøker jeg selvsagt å kommunisere til privatister og elever hvordan de bør utforme tekster, fordypningsemner og muntlige presentasjoner slik at de skal gjøre det best mulig. Hilde Melby blogger om erfaringer fra sensorskolering som avdekker stort sprik. Men klarer ikke å bli enig om hva en god tekst er. Hilde legger forøvrig ut vurderingskriterier for muntlige presentasjoner. Moralen er kanskje at selv om man ikke har kontroll over andre lærere og sensorer, får man være mest mulig tydelig og transparent overfor egne elever. I parentes bemerket. Det er mye diskusjon om hvordan karakterer settes på høgskole og universitet. På universitetet i Oslo får halvparten av masterstudentene A eller B melder Universitas.

De fleste har fått med seg at man helst bør skifte passord. Noen kan muligens ha utnyttet et  "sikkerhetshull" som av en eller annen grunn har fått navnet "heartblead". Mye styr for oss som har mange passord å holde styr på! Jeg gjentar et råd  som jeg har kommet med flere ganger, bruk to-stegs-autentisering når det gjelder epost. Det er det samme som vi bruker på nettbanken. Vi trenger ikke bare passordet, vi trenger også kodebrikke, bekreftelse på SMS eller liknende. Hvis jeg glemmer passordet til en tjeneste jeg bruker, så mailer tjenesten meg en lenke. Så kan jeg lage nytt passord. Problemet er hvis da en hacker har tilgang til mailen min, i så fall har han tilgang til alle mine tjenester (Evernote, Flickr, osv.). Derfor har Google, Dropbox og andre tjenester der sikkerhet er av topp-prioritet et system der de ser hvilken maskin som forsøker å logge seg inn. Hvis de ser at en "fremmed maskin" forsøker å logge seg inn på gmailen min, må jeg autentisere at det er "meg" ved bruk av en kode som enten sendes som SMS eller som generes på mobiltelefonen.  (I parentes bemerket, her synes jeg læringsplattformene har et lavt sikkerhetsnivå. )

Videregående skole er veldig mye hode og lite kropp, i alle fall på studiespesialiserende slik jeg kjenner det. Jeg var så heldig å få være med på Comenius-besøk til Alcantarilla i Spania med tre kolleger og seks elever. Der fikk vi være med på opplegg med Mindfullness og drama for elevene og for oss. Mitt motto, få elevene opp fra stolene og ut på gulvet. 

Her er omslaget, og bloggen til boka begynner også å komme på plass (se til venstre). Tror boka vil være på plass i løpet av 2-3 uker.
Tror du nettbrett som iPad har framtida foran seg? Det tror jeg, og det er jeg ikke alene om (se Macworld). Noe av det fine jeg syntes med å forlate datarommene var å få mulighet til å fleksibel bruk. iPad eller tilsvarende er enda mer fleksibelt, lett å lukke, lett å starte, tar noen få sekunder.

GTD - "Getting things done"

Hva skal til for at vi omsetter de gode intensjonene til handling? Hva skal til at en som skal gå ned i vekt, komme i form eller lære russisk skal nå sitt mål? Jeg har i forrige blogginnlegg kommet med velmente råd til en som ønsker gode resultater i norskfaget, men når jeg snakker med elever så ender det med at "nå skal de satse mer", de skal "ta seg sammen", "følge med bedre i timen", men det blir gjerne til at det begrenser seg til noen skippertak. Gjerne etterfulgt av motløshet og dårlig samvittighet. "Så ble det 2 igjen, jeg kan vel ikke bedre."
Paradoksalt nok gjelder dette mange av mine idrettselever. De er vant til å følge treningsopplegg, de er vant til å føre treningsdagbøker, men det er noen som hjelper dem å strukturere treningsopplegget, en har kanskje delmål som går ut på å måle altfra oksygenopptak, hurtighet, spenst osv. og en er kanskje i en prestasjonsorientert idrettskultur som honorerer og belønner ferdigheter og framgang. Men når det gjelder skole, virker det som om overføringsverdien ikke alltid er så stor.
Hva skal til for å omsette diffuse ambisjoner om å bli bedre i et fag som f.eks. norsk som handler om ganske komplekse ferdigheter? Hvilke verktøy har vi, vi som er kontaktlærere eller faglærere for å hjelpe elever til å nå sine mål, til at de utnytter ressursene de har best mulig?
Jeg tror vi er dårlige på mål og struktur spesielt i norskfaget, og det har delvis med de komplekse og delvis sprikende målene i læreplanen. Det er dessuten mange elever, det er mange aktiviteter og det er mange kompetansemål som jeg alt har nevnt. Så blir det litt av alt, og "one size fits all". Jeg tror jeg lærte en del av å jobbe med norskfaget i NKS, der forsøkte jeg å pakke et fag på over 500 timer inn i 10 studieenheter, og selv om jeg ikke er 100% med resultatet (jeg skal bruke deler av vinterferien på revisjon og forbedringer) handlet det om å lage tydelige læringsstier med tilbakemelding underveis.
Jeg er litt lei av å høre om "late elever", "elever som ikke gidder", "eleversom sitter på Facebook i hele timen" osv. Hvordan kan jeg hjelpe elever som sliter med å komme videre, som vaser vekk tida, som opplagt har et potensiale som ikke kommer til uttrykk? Mange elever kan virke passive og hjelpeløse. De venter på at læreren skal fortelle dem hva de skal gjøre i timen. I andre sammenhenger utenfor klasserommet er de ofte strukturerte og proaktive, men av en eller annen grunn er det andre "regler" i skolen. Hvorfor?

Vi trenger verktøy som gjør at jeg som lærer og coach, kan dele opp arbeid med et kompetansemål i mindre delmål, og gjerne som en del av læringsplattformen som gjør at jeg og eleven kan se hva som er fullført. Jeg skal ta et eksempel fra tyskfaget. Jeg vil at eleven 4 dager i uka skal bruke 15 minutter på å pugge gloser, jeg vil at eleven fire dager i uka skal lese tyske tekster eller se 10 minutter på tysk tv, altså en type repeterende hendelser der jeg som tysklærer ikke behøver å legge inn aktivitetene manuelt. Elevene trenger et system som gir dem oversikt over hva som bør gjøres og med tidsfrister, og der de kan krysse av. Ikke for meg først og fremst - men først og fremst for seg selv. Så er det jo litt deilig å kunne nettopp dét, krysse av. "Så flink jeg var, gjorde jobben!"

Litt om realisme og gjennomførbarhet. Jeg ønsker at flest mulig av læringsressursene elevene skal bruke skal være tilgjengelig på mobiltelefon eller lesebrett (f.eks. iPad). Det gjør det enklere å bruke noen minutter her og noen minutter der på ulike læringsrelaterte aktiviteter. De siste to åra har jeg daglig lest minst én artikkel på nettavisen El País på iPhone eller nå gjerne iPad. El País tar jeg gjerne i senga etter at jeg har skrudd av vekkerklokka (les: mobiltelefonen der jeg også finner den spanske nettavisa). Akkurat nå leser jeg minst ett kapittel hver dag i El conde de Montecristo (Greven av Montecristo). Tilgjengeligheten av disse tekstene som foruten å interesse og fornøye meg, også gjør meg bedre i spansk, gjør at jeg i ledige minutter finner fram tekstene og lese et par sider videre. Jeg bruker Kindle sitt leseverktøy, og det gjør at jeg har den samme teksten på Iphonen, iPaden og to de Macene mine. Kindle lager et bokmerke som synkroniseres slik at systemet hele tiden vet hvor langt i teksten jeg har kommet. Har eleven fagartikkelen, essayet, kronikken eller kåseriet lett tilgjengelig, gjør det at mange vil lese mer, få bedre oversikt og på sikt - få bedre forutsetninger for forstå og selv skrive tekster. Har eleven et mangfold av tekster på nynorsk lett tilgjengelig og videre en forståelse av at det å lese nynorsk er forutsetning for å kunne skrive et brukbart nynorsk, vil en lettere kunne nå det delmålet, hvis en altså har definert "ukentlig lesing av nynorske tekster" som et delmål som et skritt på veien til faglig framgang. Det er lettere å gjøre noe når det ikke krever at jeg på forhånd må planlegge og huske at jeg må ta med den tjukke norskboka som vanligvis ligger trygt innelåst i bokskapet på skolen. Tyskglosene jeg skal øve på, må være tilgjengelig på mobiltelefonen - ikke kreve at jeg har tyskboka med meg osv. Simplenote er eks. på notatverktøy som gjør at jeg kan skrive inn orda jeg skal øve meg på på pc'en for så å finne dem igjen på mobilen hvis jeg har installert Simplenote-appen der. (Jeg bruker gjerne Simplenote som handleliste!). Poenget er at det nytter ikke å definere allverdens delmål hvis de i realiteten er for vanskelige å realisere, feks. fordi læringsressursen er vanskelig tilgjengelig.

I dataverdenen finnes det ulike produktivitetssystemer som vi gjerne kaller for GTD ("Getting things done")- "Things" (for Mac) og "Omnifocus" (Mac/Windows) er eksempler på dette. I Gmail har en en enkel "tasks"-funksjon, og jeg mener også at Outlook (Office) har noe tilsvarende. Det er viktig å ha gode systemer som fungerer også for dem som ikke er hyperglade i utfyllingsbokser og skjemaer som krever mye for å vedlikeholde. De to første verktøyene er også relativt dyre. Men å være elev, student eller lærer er faktisk å måtte håndtere ganske store og komplekse prosjekter der mye skal skje samtidig, og der man vil frustreres over kryssende behov og irriterende deadliner. Hvordan styrke elevenes planleggings - og prosjektlederkompetanse?
Som sagt opplever jeg ofte at elever "vil", men de vet ikke hvordan de skal omsette den gode vilje til handling, de vet ikke hva slags delmål det er lurt å definere. Det trenger de hjelp til av læreren, og jeg ser gjerne for meg at et GTD-system muligens kan være en del av læringsplattformen, men ikke nødvendigvis. Kanskje de gode og enkle systemene alt finnes "utenfor", f.eks. Gmails "Tasks" (Enkelheten er styrken). Det er ikke så mye jeg krever av et GTD-verktøy utover at det må være verkøy som er tilnærmet gratis, videre at de er enkle (slik at selv en 50 år gammel lektor med opprykk som meg selv fikser det), at de kan synkroniseres mellom mobil, pc/Mac og andre dippedutter, og at verktøyet gir en så innlysende mermerverdi at man tar bryet med å omstille seg til en ny måte å jobbe på.
Det bør være slik at jeg som lærer instruerer og hjelper dem å lage strukturer, men de må også selv aktivt sette delmål. Ambisjonene og behovene vil være forskjellige.
Dette er en problematikk jeg utvilsomt vil komme tilbake til.
Bjørnar Tollaksen (@bjornar) som selv bruker Things,

tipser meg på Twitter om billigere alternativer, se: teuxdeux.com, appigo.com/todo/ og putthingsoff.com (+ basecamphq.com)

Igang med elevblogging igjen og om å bruke iPad til å presentere.

Da er påbyggselevene igang med bloggingen sin. De vil få en bloggoppgave ca en gang i uken fram til vinterferien, uke 10. Jeg går også igang med min andre Vg3-klasse. I Vg2? Antakelig ikke denne gangen.
Første bloggoppgave:
"Kommentere form og innhold i statsministerens nyttårstale og kongens nyttårstale. Trekk inn begreper fra retorikken."
Stoltenbergs tale så vi på NRKs netttv med påfølgende diskusjon i klassen. Jeg gav opp videoen som lå på sidene til regjeringen, den ville ikke spille av på min mac til tross for at jeg lastet ned både det ene og andre "tillegget".
Litt om vurdering av blogg. Se her gjerne det jeg har skrevet på arbeidsplanen for uke 1. Når jeg som det framgår der, ikke legger opp til storstilt vurdering av bloggen, vil det ikke si at jeg ikke vil lese hva elevene skriver. Tvertimot, det vil være viktig. Men i forhold til formell vurdering, har jeg sagt at bloggen vil trekkes inn som del av vurderingsgrunnlaget hvis de er på vippen. Jeg har ikke lyst til å binde meg til å karaktersette alle bloggene, ettersom jeg har tre norskklasser. Jeg vil blant annet bruke den i forbindelse med fortløpende tilbakemelding på fordypningsarbeidet de går igang med nå, og jeg tror i det hele tatt at dette er en ok medium for refleksjon og bearbeiding. Men kan elever pålegges å blogge? Jeg ble akkurat klar over personvernskolen.no som uttaler seg om dette. De hevder at det krever et samtykke fra eleven. Eleven kan med andre ord ikke tvinges. Argumentasjonen går på eksponering. Bloggverktøyet til Its Learning her er spesielt problematisk ettersom elevbloggene der får elevens fulle navn. Mitt svar på dette er at elever som opplever eksponering som spesielt problematisk, kan gjøre bloggen tilgjengelig kun for lærer. Hvis mange elever insisterer på dette, kan jeg ikke bruke blogg som verktøy ettersom lukkede blogger ikke fanges opp av Google Reader eller tilsvarende, og da må jeg manuelt sjekke hver og en blogg for oppdateringer.
Jeg lagde for en tid tilbake en instruksjonsfilm om bruk av billedmateriale i forbindelse med blogging. Den gjenbruker jeg selvfølgelig nå.








En del begynner å få seg iPad, og den kan ved en liten vga-overgang til ca 250 kroner kobles til dataprosjektoren (eller det som vi i gamle dager kalte for videokanonen). Den er litt kjip på den måten at den ikke vil vise alt man har på skjermen. Det er noe som er definert i de ulike programmene, men Keynote (Apples versjon av Powerpoint) er selvsagt lagt opp slik at man kan bruke den til å vise presentasjoner. Her stod jeg og foredro om Tatt av kvinnen og adaptasjon. Presentasjonen oppførte seg helt fint. Jeg vil svært ofte, nesten alltid faktisk, bruke filmklipp, korte eller lange som del av presentasjonen, og er derfor litt usikker på hvordan iPaden vil takle store og medierike filer, ofte på mer enn en gigabyte. En svakhet er at jeg foreøpig ikke har funnet en god løsning for å styre kontrollen med fjernkontroll. Jeg liker nemlig å bevege meg i rom når jeg presenterer fagstoff. En annen ting som jeg kommer til å bruke iPaden til er å vise film, utdrag av tv-programmer osv. Jeg har et ganske stort bibliotek av digitaliserte film(-klipp), og disse kan så flyttes over til iPaden, noe som foreløpig er noe omstendelig, og jeg vil antakelig raskt angre at jeg kjøpte iPaden med bare 16 gigabyte.

Omvendt undervisning med Educreations

Ta gjerne en kikk på Educreation hvis du har iPad. Dette er et lavterskel produksjonsverktøy for å lage undervisningsvideoer. Det var Kari Margrethe Erstad som tipsa meg om det på Twitter.  Jeg brukte ca 10 minutter på å lage en liten testvideo, om spanske verb i presens. Lyden er ikke veldig god, noe smart man kan gjøre her? Sjekk flere eksempler her.

(En liten innvending til tjenester som Educreations, hva skjer når de ikke gidder lenger? Har man da investert masse tid  i materiale som en ikke lenger kan bruke?) 

Bruk av tankekart - inspirert av The Concise Learning Method

(Utkast til bokprosjekt -(c) Leif Harboe )

Tankekart

Vi skal flytte oss fra grunnleggende forutsetninger for å lykkes (viser til et annet kapittel i bokprosjektet) til å se på databaserte tankekart. Jeg vil her gi deg en metode som jeg vil hevde at bruker du det på en systematisk måte, vil det hjelpe deg til å organisere tankene dine og hjelpe deg til å flytte det du skal lære over fra korttidshukommelsen (KTH) over i langtidshukommelsen (LTH).

Jeg vil først presentere noen verktøy, og så vil jeg si noe om hvordan du bør bruke dem for at de skal få effekt. Med effekt mener jeg  at du vil huske og ha bedre oversikt over lærestoffet, noe som også vil hjelpe deg til å få bedre karakterer.

Hva er et tankekart?

 (ikke ferdig....)

Hva bruker man et tankekart til?

Forelesningsnotater

Når læreren har en innføring i lærestoff, kan tankekart være et godt alternativ til å notere i. Skriver man i en tekstbehandler, lager man en lineær tekst. Det vil se at den begynner øverst  til venstre på første side og så slutter teksten nederst til høyre på siste side. En skolestil vil jo være en lineær tekst, en presentasjon med kulepunkter vil også ofte være en lineær tekst som starter med lysbilde en og så klikker man seg framover.

Idemyldring

Du skal for eksempel skrive et novelle, kåseri eller et essay, og du vet  i utgangspunktet ikke helt hvor du vil begynne og hvor du kommer til å slutte, da kan du jo se om et tankekartprogram hjelpe deg i idefasen. Ofte vil det kunne være en ide å kunne la ideene flyte fritt uten at man henger seg opp i hva som er først og sist. Denne boka ble startet som et tankekart. Selv om jeg nå skriver i Word, så kommer jeg tilbake til tankekartet stadig vekk både for å se hva jeg har tenkt og når jeg har nye ideer jeg vil føye til.

Presentasjoner

Noen, men ikke alle tankekartprogram egner seg til å presentere  i forbindelse med prosjektarbeid eller liknende. I tankekartprogrammet jeg tidvis bruker, iThoughtsHD (for iPad), kan man velge å skjule ”ikke-aktive emner”. Hvis jeg skal bruke programmet til å presentere, vil jeg jo at tilhørerne skal fokusere på det jeg snakker om (”det aktive emnet”), ikke hele tankekartet (se her illustrasjonen). Jeg kan velge om de skal kunne se hele tankekartet eller om de bare skal se en ”boble”. Med et tankekart kan man zoome inn og ut, man kan veksle mellom å se på helheten (hele tankekart) og detaljene (for eksempel ett underpunkt). Man kan også lenke inn hyperlenker hvis man som en del av en presentasjon vil gå ut av tankekartet og inn på en nettside

Eksempler på tankekart-program

Penn og papir? Bruk helst farger, og bruk minimum et A3 ark (det doble av A4). Til idemyldring synes jeg det er helt ok å bruke penn og papir.  Jeg skal imidlertid beskrive en innlæringsmetode der tankekart er en viktig del. Der vil det å kunne redigere og endre på tankekartet være viktig. Her vil jeg klart foretrekke bruk av data. Med penn og papir blir det gjerne kluss og rot. Digitale tankekart vil også være lettere å sikkerhetskopiere. Jeg legger dem i min ”Dropbox” (omtales annetsted i boka), da har jeg en sikkerhetskopi og de er tilgjengelige uansett hvilken maskin jeg måtte bruke. For tiden er Xmind tankekartet jeg tipser elevene om. Det er gratis, og det er både en windows- og en macversjon. Dessuten er det uhyre enkelt å bruke.

Hvordan bruke tankekart for å lære mer på kortere tid og med bedre resultat.

(Det siste høres vel lovende ut?)

Det er ingen fasit, men jeg skal presentere en modell[1] utviklet av Toni Krasnic. Jeg har forsøkt å tilpasse modellen til norske forhold. Når man skal lære et emne, snakker Krasnic om fem faser.

Preview (forarbeid)

Participate (delta)

Process (prosessere/bearbeide/fordøye)

Practice (praktisere)

Produce (produsere)

Preview/forarbeid

Med preview eller forarbeid understreker Krasnic at man før læreren gjennomgår nytt stoff, selv skal ha brukt noe tid på å orientere seg i stoffet. Flg vil være sentralt i forarbeidsfasen:

a.     At du tenker gjennom det du allerede vet eller tror du vet om emnet som dere skal jobbe med

b.     At du bruker noe tid på lærebokas framstilling

c.      At du bruker noe tid på andre læringsressurser

d.     At du merker deg det du synes er uklart og som du ønsker svar på når læreren gjennomgår

e.     At du lager et foreløpig tankekart

Litt jobbing i forkant så er du mye mer mottakelig for undervisninga. I dette fasen blar du gjennom eller ”skanner” kapitlet i læreboka eller læringsressursene, du  ser på overskrifter, du ser på illustrasjonene, og du forsøker å danne deg et oversiktsbilde.

Det at man bruker tid på å aktivere, finne fram det man alt vet, gjør at man klarer å koble ny og gammel kunnskap. Still spørsmål til deg selv, hva er uklart? Hva lurer du på? Det å skape nysgjerrighet og undring gjør at du stiller til timen med mye bedre forutsetninger for å lære enn hvis du stiller helt uforberedt.

Ofte kan det hjelpe å bruke noen standard (spørre-)ord når du lager 1. utgaven av tankekartet:

Hvem?

Hva? (Nøkkelbegreper, definisjoner)

Når?

Hvor?

Hvordan?

Hvorfor?

Avslutt med å lage et foreløpig tankekart der du plasserer sentrale begreper i det nye lærestoffet. Dette skal ikke ta mer enn 20-30 minutter.

Participate/delta

Hvis man ikke er forberedt på temaet for skoletimen, og ikke helt vet hva som skal foregå, så er det vanskelig å engasjere seg. Hvis man har gjort noe i forkant, er utgangspunktet for at man ikke bare er tilstede, men deltar mye bedre. Forutsetningen er altså at læreren har gjort kjent en plan for det som skal skje, og at man selv planlegger. Dette er selvsagt litt krevende. Det er mye lettere å bare flyte med, se hva som skjer enn selv å sette seg i førersetet. Har du forberedt deg, vil du ha spørsmål, og undervisningen vil bli mer toveis enn enveis. Hvis læreren vet at elevene har jobbet med stoffet i forkant, vil dessuten undervisningen kunne få en annen og mer interessant vinkling.

Når læreren gjennomgår stoffet, vil han/hun gjøre mer enn å gi et resyme av læreboka. Du vil få beskjed om hva som er spesielt sentralt, du vil informasjon om det som vil bli vektlagt ved prøver og eksamener, og du får presentert lærestoffet på en annen måte enn om du bare leste stoffet selv. En erfaren lærer vet hva som mange elever finner vanskelig, og vil bruke tid på å forklare det spesielt grundig.

Noen elever bruker altfor mye energi på å skrive av det læreren skriver på tavla, eventuelt det som står på presentasjonen hvis læreren bruker Powerpoint eller liknende. De er kanskje redd for å gå glipp av noen detaljer. Ikke skriv for mye når læreren snakker, fokuser energien på å lytte. Husk at du gjerne kan bruke tankekart som notatverktøy. Ta gjerne  utgangspunkt i tankekartet du lagde i forarbeidsfasen.

Process/prosessere

Vi tror vi er ferdige med stoffet når læreren har gjennomgått og vi kanskje har brukt det siste kvarteret av timen til å jobbe med oppgaver. Hvis du ikke gjør noe med det du har fått presentert, vil antakelig utbyttet ditt likevel være ganske magert på samme måte som om jeg spurte deg hva som ble presentert på 21-nyhetene i går kveld. Det går inn, og ganske raskt ut. Hvis læreren har gjennomgått hvordan man løser XXX,  og man etter gjennomgangen går ut av timen og ikke gjør noe med det, så vil de fleste etter en dag eller to være ganske blanke. Vi må prosessere, tilegne oss stoffet, gjøre det til vårt. Det tar mye lengre tid å fordøye et måltid enn det å spise det.  Det som er viktig er at vi ikke venter for lenge med fase tre. Det er nå vi skal studere læringsressursene (læreboka og andre sentrale læringsressurser) grundig, det er nå vi kan fylle inn hullene, det er nå detaljene gir mening ettersom vi har en hovedoversikt.

Hvis du venter for lenge, må du i realiteten begynne på nytt, og du vil i mindre grad kunne dra nytte av lærerens gjennomgang.

I denne fasen reviderer du tankekartet, du vil se at tankekartet du hadde som utgangspunkt, må omarbeides og du vil ha med noe mer detaljer selv om det er et viktig poeng ikke er å få for mye tekst. Prøv å gjenskape tankekartet? Har du jobbet så godt med det at du klarer å gjenskape det? Du har kanskje brukt noen faste spørreord som kan hjelpe deg i gang. Mange vil ha stor nytte av å tenke i bilder, tenke visuelt, lage små fortellinger som en ser for seg. En kan i mange tankekartprogram sette inn bilder som kan bidra til det.

Practice/praktisere/øve

Praktisere eller øve vil forsterke læringsutbyttet, og gjøre at kunnskapen ikke bare blir noe passivt. Det går an å ha mye passiv kunnskap. Du kan ha kanskje ha god oversikt over den franske grammatikken og forstå en del fransk, men hvordan går det når du skal praktisere dine franskkunnskaper?  Hva skjer når du skal snakke og ikke kan slå opp i ordboka eller bruke Google Translator? Hvis du går i 10. klasse har du kanskje hatt fransk i snart tre år,  vil jeg forvente at du kan snakke litt fransk. Men om du kan det, avhenger at du ikke bare har nøyd deg med å lese og forstå stykkene i leseboka. Du må praktisere og øve deg på å bruke språket. Et eksempel til, du kan forstå når læreren forklarer hvordan man løser et mattestykke, men hva når du får et problem du skal løse selv? Du har kanskje hatt om lyrikk, og dere har jobbet med barokken i både norsk og historiefaget. Nå bør du kunne holde et foredrag på 10-15 minutter om en salme fra denne perioden. Du skal nemlig nå ha de grunnbegrepene som gjør  at du kan snakke innsiktsfullt om salmeteksten fordi du både har jobbet med og tidligere trent på å analysere lyrikk (en salme er jo en form for lyrikk) og fordi du bør kunne si noe om denne teksten i forhold til tida den ble skrevet i (barokken) ved at du trekker inn historisk bakgrunnstoff og det du har lært om salmesjangeren i forbindelse med lærergjennomgangen.

Tankekartet skal også være til nytte her.

Produce/produsere

Eksamenen langt der framme eller den viktige halvdagsprøven vil være situasjoner der du skal produsere, der du skal demonstrere og overbevise om  at du har tilegnet deg ferdighetene og den faglige oversikten nødvendig for å skrive engelskessayet, løse kjemioppgaven, snakke spansk eller gjøre rede for Ivar Aasen.  

Forhåpentligvis er ikke alt vi lærer i skolen, bare noe vi lærer for læreren og for eksamen. Forhåpentligvis vil en del av det være kunnskap og innsikt som du bærer med deg videre i livet, som gir deg nye innsikter og perspektiver, som gjør at du forstår verden bedre. Denne innsikten vil du bevisst eller ubevisst formidle og dele.

---

[1] The Concise Learning Method, presentert i boka How to study with Mind Maps av Toni Krasnic

Lær! og om The flipped Classroom

LEARN from Rick Mereki on Vimeo.
Det kan jo være greit å starte opp høstbloggingen med denne videoen som har overskriften Learn. Ellers skulle jeg gjerne vært på Del og Bruk/Sandvika-konferansen som nok en gang har hentet inn folk jeg gjerne skulle ha hørt (men dessverre er jeg på Cuba :-) da). (Les om konferansen m.m.  på Ingunn Kjøl Wiig sin blogg)
To av foredragsholderne vil snakke om konseptet The flipped Classroom. Veldig forenkla handler det om å lage videocaster av formidlingsdelen av undervisningen som elevene ser hjemme, på sin iPad, mobiltelefon eller pc/mac. Så bruker de skoletida til å bearbeide dette i form av prosjekter m.m.  Det er vel noe av det jeg selv har drevet med uten at jeg har drevet det så langt.
Deres modell slik jeg oppfatter den, krever at elevene faktisk gjør det de skal hjemme! Jeg tror svært mange elever i norsk videregående skole har utviklet holdninger som går på at en ikke behøver å gjøre noe hjemme. Paradoksalt nok har ordningen med bokskap på skolen som har bredt om seg de siste 10 årene ført til dette tror jeg.  Så skal dette fungere, må altså holdningene endres. Det vil også opplagt være en fordel at undervisningsmateriellet er digitalisert.  Hvis mine elever skal lese en tekst hjemme, vil sjansene for at mange ikke gjør det øke hvis det innebærer at 28 stk. elever må ta med seg en tekstsamling som veier en kilo eller mer (Spenn for Vg3 som jeg gjerne har brukt veier 1298 gram!) enn hvis teksten er digitalisert enten ved at jeg har skannet den inn og lagt på Its Learning eller at den ligger ute fra før.  Uansett-  flipmodellen vil ikke fungere hvis bare et mindretall følger opp og er forberedt på gruppearbeidet, prosjektet eller hva det måtte være.
Uansett vil jeg selv gå videre med å flytte undervisningen over på Vimeo, og jeg har akkurat oppgradert Screenflow-programmet som jeg bruker for å lage nettundervisning til versjon 3.0 - mac only :-( som blant annet nå har bygget inn at en kan eksportere direkte til Vimeo. Screenflow koster i utgangspunktet 99 dollar, men sjekk om det er "education rebate". Konkurrenten Camtasia kan en også få til skolepris 99 dollar.

Arbeidsflyt og effektivitet

Akkurat nå sitter jeg og skal rette. Etter siste anskaffelse, en Samsung syncmaster 27'' skjerm, har jeg to store gode arbeidsflater å jobbe på. Jeg retter mye, fordi jeg bare underviser i norsk og fordi jeg i tillegg veileder NKS-kandidater. Derfor er praktisk tilrettelegging viktig slik at det blir en god arbeidsflyt. De siste åra har jeg dessuten jobba med lærebok-/læremiddelutvikling. Store skjermer er da helt uvurderlige.
Jeg vil anta at man på de fleste stasjonære maskiner av en viss kvalitet har utgang til en ekstra skjerm slik jeg har på iMacen min. Da er det ingen grunn til å ikke kjøpe en stor skjerm hvis man har plass på skrivebordet. Når jeg retter, lager presentasjoner, forbereder undervisning er det et stort poeng å ha flere program oppe samtidig ved siden av hverandre slik at jeg slipper å svitsje/alt-tabbe mellom dem. Syncmasteren koster forøvrig 3000 på Elkjøp.

Det er ikke vanlig å snakke om effektivitet i skolen. Hvordan kan jeg jobbe mer effektivt? De fleste vil nok være interessert i se på hvordan en raskere kan gjøre seg ferdig med det tunge, trivielle rettearbeidet. Det er en del banale ting, som f.eks. at en lager gode oppgaver som en kan gjenbruke. I NKS-opplegget kjenner jeg oppgavene veldig godt. Jeg har eksempelsvar jeg kan bruke, jeg har modellstiler til noen av tekstene som jeg distribuerer i forbindelse med veiledning. Gjenbruken gjør at jeg kan respondere raskere og forhåpentligvis med god kvalitet, bedre enn hvis jeg parallelt hele tiden skulle pønske ut nye oppgaver.
Jeg skal ikke klage over utstyret Rogaland fylkeskommune/Bryne vgs har utstyrt meg med bortsett fra at mitt eget private er langt langt bedre. Det gjelder både macbooken jeg hver dag bærer med meg og hjemmemaskinen. Så det er med litt blandede følelser jeg hører at arbeidsgiver vil innskjerpe kjernetid. Jeg liker meg godt på jobb. Men i deler av uka vil jeg jobbe langt mer effektivt ved pulten hjemme. Hovedregelen er at jeg når jeg har hjemmedag begynner arbeidet halv sju om morgenen og holder det gående alt for lenge.
Jeg har tidligere nevnt iPaden, og jeg forsøker å se hvordan den kan tilpasses og forbedre arbeidsflyten. Hva gjør man eksempelvis når man leser Twitter, og blir klar over interessante artikler. Delicious på iPad fungerer foreløpig bare sånn halvveis, men her har jeg kommet over et ganske genialt program som heter Instapaper. Når man leser noe interessant på iPaden eller laptopen som en ønsker å kikke nærmere på, eventuelt lese eller lagre for seinere bruk, så installerer programmet en "Read later" knapp. Instapaper lagrer så teksten lokalt på alle de maskinene jeg har som bruker programmet (iMacen, iPaden og macbooken). Så kan jeg når det passer, lese artikkelen uansett hvilke av maskiner jeg jobber på. Veldig smart! En annen ganske enkelt, men likevel smart program er Simplenote. Jeg kan notere noe på en av maskinene mine, så syncer det mot iPhonen eller de overnevnte maskinene.
Effektivitet gjør at jeg kan bruke mer tid på aktiviteter som genererer ekstra penger eller det kan frigjøre tid som kan brukes på å heve kvaliteten på undervisningsforberedelser.Hvor mange prosent mer effektiv kunne du bli hvis du hadde to skjermer? Hvilke deler av jobben kan jeg standarisere og rasjonalisere? På hvilken måte hjelper digitaliseringen oss med gjenfinning og gjenbruk?
God arbeidsflyt har imidlertid ikke bare med hvordan jeg kan rette kjappere og bedre, det har med hvordan jeg kan frigjøre tid som kan investeres i mitt kontinuerlige etterutdanningsprosjekt. Hvordan ser elevenes arbeidsflyt ut? Det er en annen historie.

Wikileaks i norskfaget

I forbindelse med at vi har jobbet med digitale tekster, har jeg tidligere brukt som eksempel en Wikileaks-video som viser et amerikansk apache-helikopter fyre løs på sivile i Irak. Videoen kan man foreløpig fortsatt finne på Youtube, f.eks. her. Poenget med å vise videoen har vært å vise ulike eksempler på Internett som informasjonskanal.
Nå har imidlertid diskusjonen om Wikileaks tatt en ny vending, Wikileaks og Assange har nærmest blitt demonisert. I norskfaget er dette en debatt man kan gripe fatt. I Vg2-klassen min har vi diskutert det moderne prosjekt, opplysningstid og verdier som ytringsfrihet. Med utgangspunkt i Bård Vegar Solhjells blogg, kan man aktualisere debatten om sentrale verdier i den vestlige verden.

(Skjermdumpen er fra El País sin iPad-versjon)
Selv brukte jeg opp et program fra svensk tv om nettopp Wikileaks som gir nyttige innspill da jeg skulle forsøke å interessere mine idrettselever i Vg2 for Wikileaks og ytringsfrihet. Se utdrag fra det meget interessante svenske programmet nedenfor:

Hva kan skje hvis noen får tilgang til eposten din?

Fra Flickr (walknboston)

Journalisten Mathew Honan i det amerikanske tidsskriftet Wired ble i august 2012 hacket. De hacket seg ikke bare inn på epostkontoen hans, men de slettet alt innholdet på både mobil, iPad og datamaskin. Hackerne overtar gmail-kontoen til Honan og sletter den.  Tilslutt overtar de hans Twitter-konto. 

Vi bruker mange digitale tjenester, og som Honan, blir vi spesielt  sårbare når noen får tilgang til epostkontoen vår. Hvis du har glemt et passord til ulike tjenester, er det ofte slik at de sender deg en mail slik at du kan resette tjenesten og få nytt passord. Dette gjelder f.eks. læringsplattformene. Det vil si at hvis jeg kommer inn på din epost, kommer jeg også lett inn på din itslearning-konto hvis det er det du bruker. 

Det er her det vi kaller for to trinns autentisering kommer inn. Bruker du nettbank, trenger du brukernavn og passord, men du trenger noe mer. Kanskje sender nettbanken deg en SMS eller kanskje bruker du en kodebrikke. Vil noen inn på nettbankkontoen din, er det med andre ord ikke nok med brukernavn og passord, de må også stjele mobilen eller kodebrikken. Det er dette vi kaller for to trinns autentisering. Enkelte eposttjenester har dette, f.eks. Gmail, men det må aktiveres. Det vil ikke si at du hver gang du skal sjekke Gmail, får tilsendt en SMS med kode, men det vil skje hver gang du går inn fra en ny PC. Er du på en nettkafe, må du få tilsendt en SMS med bekreftelseskode.  Noen få ganger er dette systemet litt tungtvint, men det er som Mathew Honan, noe noen dypt angrer på at de ikke aktiverte før det var for seint.

(Dette er utkast til et avsnitt i boka Grunnleggende digitale ferdigheter for elever som jeg jobber med nå. Boka skal komme ut på Info Vest forlag i slutten av september) Les mer om dette på Google sine sider.

Kilde: Din Side

(Jeg er litt usikker på om Hotmail også byr på denne type tolags sikkerhet, noen som vet?)

På kurs med Ove Eide

I går var eg på kurs på Dalane vgs med ein av nestorane i norskfaget, Ove Eide. Det var eit flott kurs. Gode kurs gir deg lyst til å gå tilbake til klasserommet, dei gir deg tips og inspirasjon. Slik var kurset i går. (Denne dagen testa eg forøvrig ut iPad som notatverktøy, det fungerte heilt ypperleg.)
Ove Eide var med og lagde den "nye læreplanen" i norskfaget, og han vil så vidt eg forstår og vera involvert i samband med revisjon av læreplanen. Han hadde fleire interessante innspel:

• Norskfaget bør ha éin karakter. Det gjer "ploging" mogleg. Det gjer og at ein kan jobba meir heilskapleg. Det ivaretek og karaktersetjing av samansette tekstar, tekstar som i dag fell mellom fleire stolar.
  
• Ein bør ha obligatorisk sidemålseksamen i Vg2. Dette er viktig for å sikra at alle elevar på studieførebuande kurs har kompetanse i sidemål. Det at ein har sidemålseksamen i Vg2 og at ein berre har éin karakter, vil gjera at ein vil jobba betre og meir målretta enn det ein gjer i dag.
• Dette tykkjer eg verkar å vera endringar til det beste for elevar og norsklærarar. Eg vonar han får gjennomslag for dette! Når kan dette vera på plass om, først om tre år??

(Ps. Åse Elin Langeland ved St. Olav vgs her i Stavanger gjorde meg merksam på ei oppsummering av "Forum for norskfaget der Ove Eide er med. Det dei skriv er heilt i samsvar med det Ove Eide kom med på kurset. )

På slutten av dagen slo han eit solid slag for sakprosaen, men og for filmar som kunne vera viktige for eleven si danning, t.d. A clockwork orange, ein som eg trur heiter Boondock saints og realityprogram som t.d. "Jakten på kjærligheten". Han nemnde tekstar av Gerhard Schøning, Eilert Sundt, Kati Anker Møller, Karl Evangs (t.d. dømes teksten han skreiv om onani) eller for å ta noko nyare, ein tekst av Mads Gilbert (SMS fra Gaza, eg reknar med at det er teksten eg kopierer inn nedanfor). Ut med noko av skjønnlitteraturen, inn med sakprosaen!


Sms fra Gaza

---

De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER!! Vi lever i historieboka nå, alle!

Mads Gilbert, 040109. kl 1350, Gaza, Palestina

Noen datatips, blant annet Google bokmerker

Som Twitterbruker har jeg vært litt frustrert over strømmen av tips om gode sider som folk legger ut. Nå har jeg begynt å bruke et par tjenester som lager en liste over sider man skal sjekke når det passer, på hvilken maskin det måtte passe (også mobiltelefon). Tjenestene heter Instapaper og Read it later. Når jeg f.eks. sjekker Twitter på min iPad, så kan jeg klikke på Read it later. Dvs at da skummer jeg først Twitter, så bruker jeg tid seinere på de mest interessante artiklene.
Alle delicious-brukere har vært bekymret over at eieren, Yahoo, ønsker å kvitte seg med tjenesten, og mange har  rømt det synkende skip, f.eks. ved å importere alle bokmerker og tagger til Diigo.  Nå har Google også gjort det lett å importere til sin bokmerke-tjeneste. Så sjekk den ut! Jeg har ikke blitt helt fortrolig med Diigo som er en slags alt-i-ett-tjeneste. Jeg synes Delicious var ryddig og funksjonell. Jeg har selv import et par tusen bokmerker både til Diigo og Google, og er litt avventende.  Les hva Mashable skriver om Google Bookmarks.