2011

Jeg sitter og skal igang med sensur på årets siste dag. Da er det selvsagt mye mer fristende å blogge litt. Litt om både 2010 og 2011. En ting er sikkert - det har vært et meget travelt år, noe jeg spesielt kjente på nå i november med innspurt på det meste. Vel, av kjekke ting må jeg nevne at det har vært et år med mye reising, USA, Tyskland, Makedonia, Tyrkia og Boliva, og jeg håper at 2011 skal by på minst like mye farting.

Så har jeg hatt innlegg i ulike sammenhenger. Det jeg er mest opptatt av å snakke om nå er arbeidsflyt for lærere. Hvordan kan vi som kunnskapsarbeidere finne, organisere, kommunisere og dele kunnskap? Jeg er mer opptatt av at læreren skal utvikle sin egen kunnskap enn hva han faktisk gjør i klasserommet (det siste vil forhåpentligvis bli et resultat av det første). Jeg har et par snakkeoppdrag på blokka, men tar gjerne imot flere i den grad det kan innpasses i forhold til jobben min på Bryne vgs.
Mitt siste etterutdanningsprosjekt har gått på spansk, og selv om jeg nå har 60 studiepoeng fra Universitetet i Bergen (tatt på nett med en kombinasjon av hjemme- og skoleeksamen, muntlig og skriftlig), er prosjektet på langt nær avsluttet. Det startet forøvrig da jeg som 20 åring dro til Barcelona og tok spansk på Eurocenter der. Jeg er optimist og tror det skal bli mulig med en ny tur til Latinamerika også i 2011. Arbeidsgiver har vært ganske fleksibel, og som fagbokforfatter opparbeider man seg rett til reisestipend. Jeg har en søknad inne hos faglitterær forfatterforening...
Å være involvert i ulike prosjekter ved siden av full jobb har for meg vært mulig ettersom gjenbruksverdien i prosjektene har vært stor, og det vil også være tilfelle for prosjektene jeg skal igang med nå til våren. Det er takknemlig og kjekt å bli betalt for på en systematisk måte å jobbe med norskfaget ettersom jeg både henter ut ting jeg gjør i klasserommet og dessuten at jeg direkte kan anvende det jeg utvikler i klasserommet. Jeg kommer helt sikkert tilbake til dette. Boka som jeg reklamerer litt for her på sida har forøvrig solgt forholdsmessig bra, så det kan kanskje være en tanke å utvikle en ny bok for 2012?
I februar runda jeg 50, og i dette "jubileumsåret" har jeg hatt visse helsemessige problemer, nærmere bestemt problemer med hørselen. Så nå står jeg i helsekø, og er selvsagt spent på hva ørespesialisten i Sandnes vil si når jeg en gang i januar eller februar får audiens. De siste månedene har jeg i praksis ikke hørt på venstre øre, dvs. - jeg har en form for tinnitus eller øresus. Nå mener jeg vel at det har gått rimelig greit i klasserommet, men en av ulempene med å høre på ett øre er at det er kinkig å høre hvor lydene kommer fra. Dvs at jeg kan høre at det er en elev som spør om noe, men jeg synes det er forvirrende når jeg ikke klarer å bestemme hvor eleven befinner seg i rommet. Opp gjennom åra har jeg som kollega og avdelingsleder hatt kolleger som har slitt med det samme, og i noen tilfeller har det gått ganske greit, i andre tilfeller ikke. Når jeg skriver om dette her på bloggen, er det for jeg gjerne vil høre andres erfaringer med det å ha hørselsproblemer i skolen. Noe av det som jeg opplever som problematisk er å være i rom med mye bråk. Da er det av og til vanskelig å skille ut stemmen til den man måtte snakke med. Fylket planlegger som jeg sikkert har nevnt tidligere ny skole på Bryne, en diger skole på 14-1500 elever, og jeg er da spent på i hvilken grad arkitekturen vil bidra rent støymessig. En ser for seg ganske store arbeidslandskap på 45-90 elever.....

Digitale aviser

Jeg har kjøpt og/eller testa ut diverse iPad-applikasjoner, og noen av dem har jeg omtalt tidligere. Det er også svært lett og fristende å kjøpe bøker til iPaden paradoksalt nok ikk via Apples iBook-applikasjon, men via Amazon/Kindle-systemet. Man finner eller får anbefalt en bok, prisen ligger gjerne på 10-12 dollar, og jeg har i løpet av to måneder med iPad kjøpt 13 bøker.





Jeg er litt ambivalent til å investere for mye bøker i dette systemet så lenge det ikke er mulig å gi vekk eller dele ens egne bøker.
Jeg var forøvrig på besøk hos en kompis her om dagen som hadde en bokhylle strategisk plassert ved utgangen/inngangen for "gi-vekk-bøker". God ide, Ståle! Vi skal også få oss en slik!



Det jeg imidlertid også har prøvd med en viss interesse er applikasjoner for nettaviser, og her er en foreløpig vurdering:
VG+ - skal komme med to utgaver (en om morgenen og en oppdatert versjon om kvelden), foreløpig gratis, men skal etterhvert bli en betalingstjeneste. Enda mer tabloid i formen enn papirversjon. Ikke mulig å dele, kopiere tekst eller lagre. Tekstene har heller ikke hyperlenker. Tviler på at denne avisa vil ha en stor framtid.



























Stavanger Aftenblad - som jo primært har interesse for oss som bor i Rogaland kom med sin iPadløsning her idag. Dette er en slags pdf-versjon av avisa, enkelt og greit, verken mer eller mindre. Det går forholdsvis greit å lese på iPaden, men det er ingen form for fancy navigasjon. En må "bla", side for side. Når jeg sier at det går forholdsvis og ikke helt greit å lese, går det på skriftstørrelsen. I utgangspunktet er sida forminsket slik at man ser hele sida på iPaden. Så må en stort sett zoome opp ved hjelp av det såkalte pinsettgrepet som vi iPhonebrukere har vent oss til. Problemet er når man skal lese teksten i spalten helt til høyre. Den forsvinner delvis ved utzooming,og en må gjette seg til hva som står helt til høyre.
Prisen? Avisen skal koste 21 kroner etterhvert. Altfor dyrt. Jeg regner med de raskt vil komme med en løsning a la Aftenposten, et forholdsvis rimelig månedsabonnement som også vil gi tilgang til Aftenbladarkivet. Da begynner vi å snakke om merverdi som jeg kan vurdere å betale for.






















El País, er selvsagt for oss som kan spansk mer eller mindre. Helt opplagt min favoritt! iPad-versjonen har en tiltalende måte å navigere i. De bruker lenker for å forklare eller utdype. Dette er en avis jeg ville være villig til å betale for. Så er det selvsagt et poeng at dette er en avis jeg vanskelig ville ha tilgang på på andre måter.

Hva skal man blogge om?

Jeg registrerer at en del bloggere jeg har fulgt en stund, har vært relativt lite aktive det siste halvåret. Det kan selvsagt være mange grunner til det. Jeg tror noen kanskje stiller litt for høye krav til innleggene sine. Et blogginnlegg som er nyttig og interessant for andre, kan veldig gjerne gå på relativt trivielle ting. Jeg vil gjerne lese om hva folk gjør i klasserommet på en vanlig mandag en grå novemberdag. Jeg vil gjerne få ideer og tips til hva jeg selv kan finne på. En kollega på en skole i Bergensområdet, nevnte f.eks. på Twitter at elevene etter å ha sett den moderne versjonen av Ibsens Folkefiende, så hørte på lydboka av orginalversjonen mens de fulgte med i teksten. Så hadde elever og lærere en påfølgende dialog om dette. Dette er jo en god ide for å jobbe med adaptasjon. Jeg skyndte meg til biblioteket og sørget for å rippe lydboka med tanke på arbeid med adaptasjon i januar.
Det er slike ting jeg gjerne leser om, hverdagslige erfaringer av ting som går godt, ting som har gått forferdelig dårlig, i det hele tatt ting fra skolehverdagen.

Må skolestil være stil? Dessuten - farvel til Delicious.

Neida, det behøver selvsagt ikke være langsvarsoppgaver i form den klassiske tekstanalysen, artikkelen, kåseriet eller essayet. I og med at elevene hos oss ofte skal produsere tekster på 1-2 økter à 90 minutter, vil det ofte være formålstjenlig med andre skriveutfordringer i form av f.eks. kortsvarsoppgaver.
.
Akkurat nå sitter påbyggsklassen min og skal svare på flg. spørsmål:

(Forventa lengde, mellom 200 og 250 ord på kvar oppgåve)

Oppgåve 1
Kva gjer Luren til ein typisk nasjonalromantisk tekst? Kom med døme og grunngi svaret ditt

Oppgåve 2
Korleis tolkar du den siste scenen i Fortuna der madam Kruse reiser seg og går midt i gudstenesta? Kom med grunngjeving for tolkinga di.

Oppgåve 3
Kommenter bloggsjangeren? Kva har han til felles med og kva skil han frå andre digitale og - “ikkje-digitale” sjangrar?

Oppgåve 4
Kva er skilnaden på realisme og naturalisme? Kom med døme frå tekstar du har lese eller sett.

Elevene får bruke lærebøker og notater, og de som har jobbet godt i høst og har systematiske notater vil her få glede av det. Denne type spørsmål gikk forøvrig gjerne tidligere på karakteren i norsk muntlig ("skriftlig-muntlige" prøver kalte vi det).
På spørsmål 4 vil de selvsagt få god hjelp av læreboka - hvis de vet å bruke innholdsfortegnelse og stikkordsregister. Er dette god eksamenstrening da? De går jo i Vg3! Joda, det er det. Elevene må faktisk regne med kortsvarsoppgaver til eksamen.
De skriver forøvrig på sidemål denne gangen.

Dårlig av Yahoo!!
Ellers registrerer jeg at Delicious visstnok skal avvikles. Det er rart at Yahoo ikke har klart å lage business av en så god tjeneste. Det er veldig synd for oss som har investert mye i og har hatt mye glede av tjenesten. På samme måte som jeg nå betaler Apple for mobileMe, Google for 100 gigabyte lagring, Dropbox for synkronisering og lagring og Flickr for deres fototjeneste, ville jeg ikke hatt noen problemer med å betale Delicious noen dollar i året. Delicious er min forlengede hukommelse. Det er en måte jeg har lagret, organisert, delt og gjenbrukt digitale ressurser på som vel kanskje kanskje Diigo kan erstatte. Diigo opererer i likhet med Evernote og Dropbox med gratis- og premium-abonnement. Det er rart at Yahoo ikke har klart å utvikle noe tilsvarende her.
En kan forøvrig importere det en har lagret av bokmerker både til Evernote og inn i Diigo. Importerer man bokmerkene inn i Evernote mister man imidlertid alle taggene selv om man får med adresser og notater. Det er en vesentlig ulempe.
Jeg har uansett investert tid og ressurser i Delicious. I forbindelse med NKS-kurset jeg skrev for en tid tilbake, bruker jeg f.eks. Delicious-tagger i hver studieenhet. Dvs. for min del at ting må endres og skrives om.
Det vil uansett alltid være en risiko med denne type gratistjenester. Som regel vil det ikke skje over natten, seriøse aktører vil legge til rette for avvikling og overgang. Jeg ser f.eks. ikke bort i fra at Yahoo vil stoppe for nye abonnement, men at eksisterende brukere vil ha tilgang til sine bokmerker i lang tid framover selv om en muligens ikke får tagget nye ressurser. Hvor lenge vil Diigo holde det gående? Så vidt jeg husker, var Yahoo på nippet til å slå seg sammen med Microsoft. Jeg er usikker på om en slik fusjon hadde vært en styrke for Delicious eller ikke.

En siste lille digresjon.
Det normale i de videregående skolene i Rogaland har vært at elevene har kjøpt sine maskiner, gjerne gjennom innkjøpsordninger arrangert av fylket (jeg synes fylkeskommunen her har gjort en god jobb her). Men ulempen synes noen er at en da mister "kontrollen", en kan ikke installere overvåkningsprogram som gjør at lærer til en hver tid skal kunne gå inn på elevens skjerm som noen ønsker seg. Derfor har én videregående skole her i sørfylket lagt en mildt press på elevene om at de skal lease maskiner som da er kjøpt inn av skolen/fylket, og det en oppnår med det er at skolen da kan installere "Classroom manager" eller tilsvarende på disse maskinene. Jeg vet ikke hva slags pedagogiske diskusjoner denne skolen har hatt om dette, men jeg kom på det da jeg kom over et blogginnlegg av Arne Olav Nygard fra 2009, men som er minst like aktuelt idag. Det hadde vært interessant om lærere som har erfaring med denne type program, kunne si litt om hva de tenker om dette.
Jeg har forøvrig en følelse av at mange lærere er litt for mye på Facebook på jobb, jeg vil derfor foreslå at lærerne også får Classroom manager installert på sine maskiner slik at avdelingsleder/rektor og fylkeskolesjef skal kunne "følge med" på hvordan de ansatte bruker arbeidstiden.

Wikileaks i norskfaget

I forbindelse med at vi har jobbet med digitale tekster, har jeg tidligere brukt som eksempel en Wikileaks-video som viser et amerikansk apache-helikopter fyre løs på sivile i Irak. Videoen kan man foreløpig fortsatt finne på Youtube, f.eks. her. Poenget med å vise videoen har vært å vise ulike eksempler på Internett som informasjonskanal.
Nå har imidlertid diskusjonen om Wikileaks tatt en ny vending, Wikileaks og Assange har nærmest blitt demonisert. I norskfaget er dette en debatt man kan gripe fatt. I Vg2-klassen min har vi diskutert det moderne prosjekt, opplysningstid og verdier som ytringsfrihet. Med utgangspunkt i Bård Vegar Solhjells blogg, kan man aktualisere debatten om sentrale verdier i den vestlige verden.

(Skjermdumpen er fra El País sin iPad-versjon)
Selv brukte jeg opp et program fra svensk tv om nettopp Wikileaks som gir nyttige innspill da jeg skulle forsøke å interessere mine idrettselever i Vg2 for Wikileaks og ytringsfrihet. Se utdrag fra det meget interessante svenske programmet nedenfor:

Tilbake til puggeskolen?

I videregående mener jeg vi har sluppet lett unna målehysteriet forbundet med nasjonale prøver og Pisa, for lett kanskje. Vårt Land pekte igår (8.12.) på det mange andre også har sagt, den såkalte framgangen i lesing handler om at vi er tilbake til nivået norske elever lå på for 10 år siden. Overskriften i avisa var "Gi elevene en skole der pugging er morsomt". I noen fag må en faktisk pugge, øve og repetere i hundrevis av timer. Læring er anstrengelse x tid! Det gjelder jo alt en skal bli flink i, golf, fiolinspilling, fotball, salsa og matematikk. I mange idretter regner man jo med at en må bruke kanskje opptil 20 timer hver uke over mange år for å bli virkelig god. Akkurat nå sitter jeg og er vakt for en Vg3-klasse som har sin sidemålstentamen. Selv om de vet at dette går inn i grunnlaget for standpunktkarakteren, har over halvparten av klassen gått før kl 10.
Vi er nå "nestbest" i lesing i Norden selv om en kanskje får huske at forskjellene mellom norske, svenske og islandske elever er ganske marginale. En NTNU-professor, Hermundur Sigmundsson, har så noen synspunkter på hvorfor elevene ikke presterer bedre på Pisa.

• Åpne skolebygg gir mer støy og uro og mindre konsentrasjon
• Oppløsning av klasser skaper utrygghet og flere å forholde seg til
• Forlenging av skoledagen med f. eks. flere timer i teoretiske fag "rammer dem som sliter mest" (hvis jeg forstår ham rett)
  
• For mange fag fører til mindre øvelse og repetisjon i fagene
• Øktene er for lange

Så har han en oppskrift, få opp veggene hvis de er revet, få tilbake klasserommene. Start dagen med fysisk aktivitet. Ha 40 minutters økter i lesing, matematikk og skriving. Legg vekt på individuell oppfølging, mange repetisjoner og utfordringer tilpasset elevenes faglige nivå.

Vi er nå igang med å bygge ny videregående skole på Bryne for ca 1500 elever. Modellen er mer eller mindre blåkopi av andre nyere videregående skoler i distriktet med forholdsvis store arbeidslandskap (baserom?) der elevene skal tilbringe en del timer hver dag (rom for 45-90 elever). Hvilke erfaringer har dere som jobber i slike landskap? For meg som har begynt å slite med hørselen, så er støyproblematikk noe jeg er spesielt opptatt av.
Dessverre torde en ikke gjøre noe radikalt med antall fag i forbindelse med Kunnskapsløftet Jeg tror vi har for mange fag og pga det, for få timer i de enkelte fag. Dette gir mindre mulighet til fordypning og konsentrasjon. For noen fags tilfelle (men ikke alle!) ville det som Sigmundsson er inne på, være en stor fordel med faget fordelt i kortere økter og spredd på flere dager, f.eks. 2. fremmedspråk. Som fremmedspråkslærer tror jeg at en ukritisk innføring av 90-minutters økter for alle fag, er direkte dumt spesielt for fag som tysk, fransk og spansk.

På kurs med Ove Eide

I går var eg på kurs på Dalane vgs med ein av nestorane i norskfaget, Ove Eide. Det var eit flott kurs. Gode kurs gir deg lyst til å gå tilbake til klasserommet, dei gir deg tips og inspirasjon. Slik var kurset i går. (Denne dagen testa eg forøvrig ut iPad som notatverktøy, det fungerte heilt ypperleg.)
Ove Eide var med og lagde den "nye læreplanen" i norskfaget, og han vil så vidt eg forstår og vera involvert i samband med revisjon av læreplanen. Han hadde fleire interessante innspel:

• Norskfaget bør ha éin karakter. Det gjer "ploging" mogleg. Det gjer og at ein kan jobba meir heilskapleg. Det ivaretek og karaktersetjing av samansette tekstar, tekstar som i dag fell mellom fleire stolar.
  
• Ein bør ha obligatorisk sidemålseksamen i Vg2. Dette er viktig for å sikra at alle elevar på studieførebuande kurs har kompetanse i sidemål. Det at ein har sidemålseksamen i Vg2 og at ein berre har éin karakter, vil gjera at ein vil jobba betre og meir målretta enn det ein gjer i dag.
• Dette tykkjer eg verkar å vera endringar til det beste for elevar og norsklærarar. Eg vonar han får gjennomslag for dette! Når kan dette vera på plass om, først om tre år??

(Ps. Åse Elin Langeland ved St. Olav vgs her i Stavanger gjorde meg merksam på ei oppsummering av "Forum for norskfaget der Ove Eide er med. Det dei skriv er heilt i samsvar med det Ove Eide kom med på kurset. )

På slutten av dagen slo han eit solid slag for sakprosaen, men og for filmar som kunne vera viktige for eleven si danning, t.d. A clockwork orange, ein som eg trur heiter Boondock saints og realityprogram som t.d. "Jakten på kjærligheten". Han nemnde tekstar av Gerhard Schøning, Eilert Sundt, Kati Anker Møller, Karl Evangs (t.d. dømes teksten han skreiv om onani) eller for å ta noko nyare, ein tekst av Mads Gilbert (SMS fra Gaza, eg reknar med at det er teksten eg kopierer inn nedanfor). Ut med noko av skjønnlitteraturen, inn med sakprosaen!


Sms fra Gaza

---

De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER!! Vi lever i historieboka nå, alle!

Mads Gilbert, 040109. kl 1350, Gaza, Palestina

The movie man

En kollega av meg fikk for noen år siden tilnavnet "the movie man" av noen elever, og det var ikke ment som et komplement. De signaliserte at han var veldig glad i å vise film i undervisninga, underforstått, at han var litt lat. Nå skal jeg innrømme at jeg selv også viser en del filmer, men det går gjerne i kortere sekvenser, fra 2-3 minutter til et kvarter. Jeg foretrekker forøvrig å digitalisere filmene/filmsnuttene slik at jeg ikke er avhengig av dvd-plater.
Jeg har nevnt det tidligere, men gjentar det gjerne, min Samsung harddisk-opptaker er flittig i bruk, spesielt etter at jeg oppdaget Viasats History Channel. Jeg bruker også VG's Tv-guide, den ligger på nett, men har man iPhone eller iPad er den svært anvendelig når det gjelder å planlegge hva man bør ta opp. Det hender forøvrig at jeg tar opp fra NRKs nett-tv ved hjelp av Screenflow eller at jeg laster ned youtube-videoer. Det er ulike smarte måter/verktøy for å flytte disse videoene over fra nettet og ned på egen harddisk.
Eksempel på program jeg har tatt opp: flere program om fotografiets historie (laget av BBC), Landeplage, en flott serie som analyserer og forklarer populæriteten til ulike låter, NRKs Filmbonanza (med eksempelvis kortfilmer), program om visuell kunst, et program om Google, diverse program om Svartedauden, renessansen, Gunvor Hofmo, om tankemåter i middelalderen, om 1500-tallet, om 1700-tall og industrialisering, den gamle versjonen av Frankensteinfilmen, flere program om impresjonismen, om kvensk og svenske dialekter, Potemkin, Hamsun-filmen, noen av programmene med , Ut i vår hage, Karsten Alnæs (om norsk (kultur-)historie), filmer om norsk reklamehistorie, Per Sivle osv.osv.
Jeg har læreplanen i norsk i bakhodet når jeg gjør opptak, og programmene jeg har nevnt viser jo bare hvor mangesidig norskfaget har blitt.
Filmene tar plass, og jeg selv om jeg skulle likt å putte det meste i Dropbox, så har kontoen på 50GB sine begrensinger. Jeg svir av dvd'er, og forsøker å ha kopier av opptakene i tilfelle en harddisk skulle ryke.
Mine keynoter (powerpointer) er ganske ordfattige, jeg misliker ordrike lysbildepresentasjoner der elevene sitter og kopierer ned ord for ord. Men de er ganske medierike, og jeg håper at de kan være et utgangspunkt for diskusjon og refleksjon.
Det er generelt lurt å følge med og planlegge opptak. Å bestille opptak fra Av-senteret i Volda er absolutt en mulighet. Jeg bestilte eksempelvis Fortunaserien og Jeppe på bjerget, men prisene er relativt høye. Fortunaserien koster skolen over 900 kroner, og det jeg antar er en filmatisering av en teaterforestilling med Bjarte Hjelmeland, koster oss over 400.

Arbeidsflyt og effektivitet

Akkurat nå sitter jeg og skal rette. Etter siste anskaffelse, en Samsung syncmaster 27'' skjerm, har jeg to store gode arbeidsflater å jobbe på. Jeg retter mye, fordi jeg bare underviser i norsk og fordi jeg i tillegg veileder NKS-kandidater. Derfor er praktisk tilrettelegging viktig slik at det blir en god arbeidsflyt. De siste åra har jeg dessuten jobba med lærebok-/læremiddelutvikling. Store skjermer er da helt uvurderlige.
Jeg vil anta at man på de fleste stasjonære maskiner av en viss kvalitet har utgang til en ekstra skjerm slik jeg har på iMacen min. Da er det ingen grunn til å ikke kjøpe en stor skjerm hvis man har plass på skrivebordet. Når jeg retter, lager presentasjoner, forbereder undervisning er det et stort poeng å ha flere program oppe samtidig ved siden av hverandre slik at jeg slipper å svitsje/alt-tabbe mellom dem. Syncmasteren koster forøvrig 3000 på Elkjøp.

Det er ikke vanlig å snakke om effektivitet i skolen. Hvordan kan jeg jobbe mer effektivt? De fleste vil nok være interessert i se på hvordan en raskere kan gjøre seg ferdig med det tunge, trivielle rettearbeidet. Det er en del banale ting, som f.eks. at en lager gode oppgaver som en kan gjenbruke. I NKS-opplegget kjenner jeg oppgavene veldig godt. Jeg har eksempelsvar jeg kan bruke, jeg har modellstiler til noen av tekstene som jeg distribuerer i forbindelse med veiledning. Gjenbruken gjør at jeg kan respondere raskere og forhåpentligvis med god kvalitet, bedre enn hvis jeg parallelt hele tiden skulle pønske ut nye oppgaver.
Jeg skal ikke klage over utstyret Rogaland fylkeskommune/Bryne vgs har utstyrt meg med bortsett fra at mitt eget private er langt langt bedre. Det gjelder både macbooken jeg hver dag bærer med meg og hjemmemaskinen. Så det er med litt blandede følelser jeg hører at arbeidsgiver vil innskjerpe kjernetid. Jeg liker meg godt på jobb. Men i deler av uka vil jeg jobbe langt mer effektivt ved pulten hjemme. Hovedregelen er at jeg når jeg har hjemmedag begynner arbeidet halv sju om morgenen og holder det gående alt for lenge.
Jeg har tidligere nevnt iPaden, og jeg forsøker å se hvordan den kan tilpasses og forbedre arbeidsflyten. Hva gjør man eksempelvis når man leser Twitter, og blir klar over interessante artikler. Delicious på iPad fungerer foreløpig bare sånn halvveis, men her har jeg kommet over et ganske genialt program som heter Instapaper. Når man leser noe interessant på iPaden eller laptopen som en ønsker å kikke nærmere på, eventuelt lese eller lagre for seinere bruk, så installerer programmet en "Read later" knapp. Instapaper lagrer så teksten lokalt på alle de maskinene jeg har som bruker programmet (iMacen, iPaden og macbooken). Så kan jeg når det passer, lese artikkelen uansett hvilke av maskiner jeg jobber på. Veldig smart! En annen ganske enkelt, men likevel smart program er Simplenote. Jeg kan notere noe på en av maskinene mine, så syncer det mot iPhonen eller de overnevnte maskinene.
Effektivitet gjør at jeg kan bruke mer tid på aktiviteter som genererer ekstra penger eller det kan frigjøre tid som kan brukes på å heve kvaliteten på undervisningsforberedelser.Hvor mange prosent mer effektiv kunne du bli hvis du hadde to skjermer? Hvilke deler av jobben kan jeg standarisere og rasjonalisere? På hvilken måte hjelper digitaliseringen oss med gjenfinning og gjenbruk?
God arbeidsflyt har imidlertid ikke bare med hvordan jeg kan rette kjappere og bedre, det har med hvordan jeg kan frigjøre tid som kan investeres i mitt kontinuerlige etterutdanningsprosjekt. Hvordan ser elevenes arbeidsflyt ut? Det er en annen historie.

Karakterdebatt

Det er synd at mange elever erfarer at de tilsynelatende oppnår brukbare resultater ved å sette inn et støt før prøver og eksamener slik enkelte elever kommenterer på Aftenpostens nettdebatt i forbindelse med et oppslag der en lærer ønsker å sette karakter på innsats. Det er ikke noe nytt med skippertak. Det er en god norsk tradisjon. Som nettstudent de siste 15 åra har jeg opplevd mange ulike varianter. De gode kursene er dem som har "tvunget meg" til å jobbe underveis. Et kurs jeg tok krevde at jeg leverte og fikk godkjent 10 oppgaver før jeg kunne få gå opp til eksamen. I praksis ville det si en oppgave nesten hver uke i det relativt korte semesteret. I vgs kan vi ikke sette slike krav. Betoningen av "sluttkompetanse" kan forstås dithen at alt skal måles i mai. Det som måtte ha skjedd underveis er i da i og for seg uinteressant. Og for noen elever så funker dette. De får sine fire og femmere, og har oppøvd hjernen til å pugge blindt til prøver. Testes de i det sammen stoffet kort tid etterpå, er de tilsynelatende blanke. Og slik kaller vi for læring. Dette systemet bruker samfunnet store penger på. What a waste! Skippertak fungerer særdeles dårlig i fag som matematikk og fremmedspråk der en må jobbe hardt og utholdende - uansett om det er en prøve som lurer rundt hjørnet eller ikke. Det er jo ganske kjipt og ukult da.
Det er jo synd at noen elever synes mine eller andres forsøk på undervisning er så uinteressant eller unyttig at Facebook, nettpoker eller filmseing blir en strategi for å ikke dø av kjedsomhet. Kjedsomhet er forøvrig heller ikke noe nytt. Jeg opplevde reallinjen på Eikeli gymnas på 70-tallet med få unntak som en ørken av kjedsommelighet. Ikke hadde jeg Facebook, men jeg hadde gjerne med en god bok som jeg leste i, mens jeg med jevne mellomrom forsøkte å kaste et våkent og interessert glimt i retning av læreren for å signalisere at joda - skikkelig bra det du kommer med. Det funka greit - jeg fikk mine lite oppsiktsvekkende fire og femmere.
Uansett - karakterer på innsats - ønsker jeg ikke tilbake. Jeg har ikke presise nok måleinstrumenter til å si hvem av mine mange elever som i så fall skulle ha uttelling eller ikke. Det er greit at vi er tydelig på og avgrenser hva som skal karaktersettes og når det skal karaktersettes. Samtidig er jeg på jakt etter måter som gjør at elevene jobber jevnt og trutt - ikke bare før noe få prøver. Her er jeg ikke flink nok.

tekst2null - nettsamtalenes spillerom (bokanbefaling)

Jeg har hatt Jon Hoem og Ture Schwebs bok tekst2null med undertittel Nettsamtalenes spillerom liggende på pulten ganske lenge men har endelig funnet anledning til å studere den i forbindelse med at jeg jobber med digitale tekster med alle tre norskklassene mine. Jeg viser her f.eks. til flg. læreplanmål:

• (eleven skal kunne) analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer
• (eleven skal kunne) analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• (eleven skal kunne) bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere

Jeg bruker blogger, nettaviser, nettbaserte diskusjonsforum m.m. når vi jobber med disse læreplanmålene, men for å gjøre det på en meningsfylt måte trenger jeg et fagspråk på samme måte som jeg gjennom mange års arbeid med mer tradisjonelle litterære tekster har tilegnet meg et språk for å snakke om skjønnlitteratur. Nå har jeg jobbet mye med digitale og sammensatte tekster, men det er stadig mer å lære, og jeg har hatt stor glede av boka til Hoem og Schwebs. Alle norsklærere vil ha nytte av lese denne boka. Anbefales! Kan f.eks.bestilles her.

(Jon Hoem minner meg i en kommentar om bokas nettsted.)

iPad - bare til sofasurfing?

Jeg var definitivt ikke av de første som heiv seg på iPad-bølgen, men da jeg for noen uker siden oppdaget at den var å få på Schipol som jeg passerte på vei hjem fra Bolivia, fant jeg fram Visa-kortet. Den er mer enn et surfe- eller et lesebrett. Jeg viser først en skjermdump fra programmet iAnnotate PDF som Morten Oddvik gjorde meg oppmerksom på. Jeg har ofte vært frustrert når jeg har fått fagartikler som PDF. I forbindelse med spanskstudiet som jeg avslutter i disse dager, har en del av stoffet foreligget som PDF. Jeg skulle gjerne hatt tilgang på iAnnotate tidligere. Som foreløpig konklusjon vil jeg si at iPaden har et mye større potensial som læringsverktøy enn jeg trodde i utgangspunktet. Det er selvfølgelig avhengig av at man er klar over de rette applikasjonene og har et bevisst forhold til læringsstrategier.




Det andre programmet som Morten Oddvik gjorde meg oppmerksom på, har jeg muligens nevnt tidligere, Office² HD. En viktig fordel er at det kommuniserer med Google Docs som er mitt viktigste skriveverktøy i det daglige (se skjermdumpen nedenfor). Jeg har kjøpt et tastatur til iPaden, og venter bare på at Apple slipper neste oppgradering av iPaden slik at jeg på en enkel måte får norske bokstaver (akkurat nå er det litt tungvint), men både det og offisielt salg av iPad i Norge er ventet denne måneden.





Mye handler om spansk disse dager. Jeg forsøker så mye mulig med "total immersion" - dvs at jeg konsekvent forsøker å lese eller høre spansk der det er mulig. Jeg kjøpte med meg en bunke DVD'er da jeg var i Bolivia f.eks. en film som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg var 18. Saturday night fever (hehe). Jeg har rippet den til iPod/iPhone-format ved hjelp av Handbrake. Når jeg ripper dem, velger jeg ofte spansk tale og spanske undertitler. I dette tilfellet lar jeg John Travolta snakke engelsk, men undertitlene lar jeg være spanske. Det er veldig greit å se film på iPad.



Når jeg våkner om morningen, går jeg inn på spanske nettaviser og forsøker å lese en artikkel eller to. ABC har utviklet en applikasjon for iPad som jeg gjerne bruker. På samme måte som jeg venter på en god Aftenposten-applikasjon, venter jeg på at El País skal komme med noe. Men idag kunne jeg konstatere at Barcelona ventet på pavebesøk.



På kjøkkenet har jeg en radio som har mye kjekt, FM, DAB og Internett. Dvs - den kobler seg opp via det trådløse nettet og jeg kan så velge ut i fra ulike kriterier, f.eks. geografiske, radiostasjoner som da også ligger på Internett. Jeg har da plukka ut et par latinamerikanske radiostasjoner som jeg gjerne skrur på når jeg tar ut av oppvaskmaskinen osv. Denne radioen har vært på salg har jeg sett for ca 800 kroner (jeg betalte nesten det dobbelte). Pinell Supersound heter den. Men det var iPad det handlet om. For 6 kroner kjøpte jeg et program som filtrerer fram bolivianske radiostasjoner på iPaden. Totatal immersion? Yes!



Ettersom jeg nå november må skrive et essay (Elija un país hispanoamericano y presente su evolución democrática en el siglo XX.), har jeg hatt glede av to ressurser. Det ene er utdraget av fagbøker som jeg svært ofte finner i Google Books, det andre har vært ebøker i Kindle/iPad-format. Jeg fant 2-3 forholdsvis relevante bøker som jeg kjøpte og lastet ned. Tilgjengelighet er alt!!!. Jeg får en liten utfordring når jeg skal vise til disse bøkene ettersom jeg ikke kan vise til tradisjonelle sidetall, eboka opererer med linjenummer.



Tilgjengelighet er alt ja. Jeg har hatt glede av Gilde og Tines "kokebøker" for iPhone. Igår fant jeg en kokebok som virka mye mer spennende: Matprat som jeg selvfølgelig lasta ned både på iPaden og iPhonene. 1400 oppskrifter. Absolutt noe å ha med seg i butikken eller når man står og skal kokkelere.



En digresjon for de spesielt interesserte. En kan få iPad med WIFI og 3G eller bare med WIFI. Jeg kjøpte WIFI-versjonen, men kjøpte så en "lommeruter" fra Netcom. Med fri databruk kosta den 1500 for ett år. Vi får seg om det var en lur investering.

(Bare innrøm det, fikk du ikke litt lyst på en iPad??)

Sikkerhet! Firesheep m.m.

Jeg ble for få dager siden klar over Firesheep som gjør det lett å "kapre" Facebook og Twitterkontoer, faren oppstår i ukrypterte nett, på flyplasser og nettkafeer osv. Les hva Techcrunch skriver om dette. Dette er ikke sikkert siste ord som er sagt. Jeg har installert https everywhere som tillegg til Firefox-nettleseren min som sørger for å at jeg automatisk velger den krypterte innloggingen til Facebook. Merk at den fungerer på facebook.com, men ikke facebook.no.

FNAC i Barcelona

FNAC har fantastiske butikker i både Madrid og Barcelona. Se på bildet nedenfor hvordan kundene får lov å teste ut, smake og kose seg med bøker de bare kanskje har tenkt å kjøpe. Jeg la vel igjen drøye 1500 kroner i kafe, bok- og dataavdeling. Blant annet fikk jeg med meg et tastatur til iPaden.
Jeg har forøvrig handla mer bøker til iPaden enn jeg ha brukt i min lokale bokhandel de siste par åra. Orre Libris på Bryne skal forøvrig legge ned. Den ligger 500 meter feil i forhold til det som nå er Brynes hjerte, storsenteret M44. Gjør det noe? Dessverre så synes jeg ikke det. Jeg har de siste åra vært svært god kunde hos Amazon, Haugenbok i Volda og biblioteket på Bryne. Dessverre for den lokale bokhandelen synes jeg at jeg der finner det jeg trenger. I forbindelse med at jeg skriver eksamensoppgave i spansk, konstaterte jeg at Amazon hadde flere aktuelle titler som jeg kunne laste ned på iPaden. Så tilgjengelig, så raskt, og så forholdsvis rimelig.

iPad ja, jeg har lenge fulgt med Wesley Fryer som er en en entusiast både når det gjelder digital historiefortelling og når det gjelder alt som skjer på mac-fronten, og han er selvsagt blant pionerene når det gjelder å utforske iPad som pedagogisk verktøy. Av nordmenn som det er verdt å merke seg, er Morten Oddvik (twitter: @mortenoddvik) og med blogg http://mortempo.net/. Jeg leste med stor interesse hans innlegg om erfaringer med iPad. Innlegget fikk meg forøvrig til sporenstreks å kjøpe et par av applikasjonene, blant annet tekstverktøyet Office HD til tross for at jeg bare for noen dager siden hadde kjøpt Pages. Office HD vil nemlig kunne synke mot Google Dokumenter så vidt jeg forstår. Det går forøvrig forbløffende godt å skrive rett på skjerm. Når skjermen ligger i landskapsmodus, kan jeg skrive tilnærmet touch. Ellers har jeg nå begynt å kikke på en annen tjeneste som delvis kanskje vil kunne erstatte Dropbox, nemlig Microsofts Skydrive. Tjenesten gir meg nettbasert versjon av blant annet det smarte noterings- og organiseringsverktøyet OneNote, noe jeg som Macbruker ellers ikke vil ha tilgang til. Såvidt jeg forstår må man logge seg på tjenesten med en maskin som har Office 2010 eller som jeg med Office 2011 (for Mac) for at det nettbaserte OneNote blir "aktivt". Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er en kunnskapsrik OneNotebruker, men inntrykket er at den nettbaserte versjonen er ganske begrenset.
Mye nytt om dagen.
Jeg går forøvrig inn i en travel måned med eksamensskriving og vil heldigvis om en drøy måned ha avsluttet et spanskprosjekt som har strukket seg over snart 2,5 år. Men først må det skrives en oppgave (kan heldigvis skrive om Bolivia) og så skal det snakkes spansk i Bergen 30. november der jeg skal foredra et eller annet, men så er jeg også ferdig etter det.
(Fotoet nedenfor er fra The Metropolitan Museum i New York, og jeg har valgt å kalle bildet for kvinnen med iPad)

En folkefiende - tips til jobbing med teaterstykke/film

1. Les handlingsresyme 1/ og handlingsresyme B over det opprinnelige teaterstykket. (Hele stykket kan du forøvrig finne her.)
2. Er det noe forskjell mellom film fra 2004 og dramaet fra 1883? Hva kjenner du igjen? Hva oppfatter du som forskjellig.
3. Dansken Georg Brandes uttalte i 1872 at “Det, at en Litteratur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat.” Med utgangspunkt i dette Brandes-sitatet vil det være riktig å si at både film og Ibsen-stykke går inn i den realistiske tradisjonen. Hvilke problemer setter Ibsen søkelyset på i dette stykket?
4. Filmen er det vi kaller for en adaptasjon. Hva tror du ligger til grunn for de valgene filmregissør/manusforfatter og produsent har gjort når de har “omformet” Ibsens tekst til film?
5. Vi sier gjerne at denne type forteller har en “motor”, og at konflikten(e) er motoren som driver handlingen framover. Hvilke konflikter finner du i filmen?
6. Filmen er på 90 minutter. I filmer med denne lengden har vi gjerne to vendepunkt, ett etter ca 30 minutter, og ett etter ca 60 minutter. Hva er et vendepunkt? Hva oppfatter du som vendepunktet/vendepunktene i filmen?
7. Hvilken likhet ser du mellom filmen Haisommer 1 og Ibsens En folkefiende?
8. Hva er det som gjør at Tomas Stockman blir en “folkefiende”?
9. Forgiftning og forurensing kan i stykket oppfattes i overført betydning, på hvilken måte?
10. I Ibsens tekst står det: “Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene.” Hvordan oppfatter du det sitatet? Hvordan stemmer det med filmen?
11. Kommenter følgende Ibsen-sitat: “Flertallet har aldrig retten på sin side. Aldrig, siger jeg! Det er en af disse samfundsløgne, som en fri, tænkende mand må gøre oprør imod. Hvem er det, som udgør flertallet af beboerne i et land? Er det de kloge folk, eller er det de dumme? Jeg tænker, vi får være enige om, at dumme mennesker er tilstede i en ganske forskrækkelig overvældende majoritet rundt omkring på den hele vide jord. Men det kan da vel, for fanden, aldrig i evighed være ret, at de dumme skal herske over de kloge!”
12. På slutten av filmen sier Tomas Stockman: “Jeg klarer ikke å være alene”. Hvordan oppfatter du filmens slutt?

Tips til grammatikkundervisningen

Fikk disse gode tipsene fra en kollega på Eikeli v.g. skole, er usikker på om han ønsker å bli navngitt:
"Til mine norsklærervenner!

Hvordan lære ungdom grammatikk: Et adjektiv er alle ord du kan sette "drit" foran: Dritfin. Dritstygg. Dritbra. Et substantiv er et ord du kan sette "jævel" bak: Kattjævel. Lærerjævel. Et verb er et ord du kan sette "inn i helvete" bak: Klø inn i helvete. Kjefte inn i helvete..."

Andre gode måter å lære bort grammatikk på?

E-avisa til Aftenposten og om lesetrening

Denne type tjenester fra Aftenposten synes jeg er interessante, og absolutt slik at jeg kunne tenke meg å betale for dem. Forutsetningen er at avisene kan leses på iPaden min, videre at teksten er søkbar og redigerbar slik at jeg kan gjenbruke den f.eks. i forbindelse med undervisningsopplegg osv. Jeg antar imidlertid at sidene er skannet inn som bilder, ikke som tekst.
Det handler altså om langt forbedrede muligheter for å bruke såkalte autentiske tekster, og det gjelder jo selvsagt ikke bare norsk, men også fremmedspråk. Som Glenn Ole Hellekjær sier i Bedre skole (3/2010, s. 73), "Hadde man tatt læreboka fra læreren, hadde vi hatt en langt artigere skole". Jeg har også lyst til å ta med det siste i artikkelen som hovedsaklig handler om at elever kan mindre engelsk enn man tror. Han kommer med gode råd som jeg mener handler om all lesning:

"Mengdelesning:

• Plukke ut tekster som er litt over elevens nivå
• Pluykke ut tekster som interesserer elever, som f.eks. har et sterkt plot
• Gjøre lesning til et fast innslag i undervisningen

Det er mulig å lese mye uten at du av den grunn utvikler en god leseteknikk. Derfor må elevene også lære eksplisitt om lesestragier. Det er de samme stragiene som du bruker når du leser på norsk."

På en vegg i gruvebyen Potosí

DelRett

Jeg kom over DelRett, men stusser over noe at det første jeg sjekket. De hevder at det ikke er lov å vise spillefilm i et klasserom. Jeg mente et klasserom var definert som en "privat forsamling". (Skal sjekke opp dette mer).
Som jeg meldte i forrige post, er jeg i Bolivia, og siden jeg her kommer inn på vern av rettigheter, lovverk osv. kan det passe å vise bildet fra markedet på El Alto. 5 DVD-plater koster her på markedet 9 kroner, det er hakket rimeligere enn vanlig gatepris i La Paz.

I Bolivia

Noe av grunnen til at det er stille på denne bloggen er at jeg er i Bolivia, nærmere bestemt i La Paz der Misjonsalliansen har vært så snille å huse meg i deres Casa Alianza. De siste to årene har jeg tatt spansk på Universitetet i Bergen (nettstudium), og skolen min har på sin side lagt til rette for at jeg både forrige og denne høsten har fått noen uker i Latin-Amerika. Går det som planlagt, har jeg da årsenhet i spansk i slutten av november. Jeg legger ved noen bilder som kan gi litt inntrykk av det jeg har sett og opplevd her.(Jeg har forøvrig 2 uker igjen av oppholdet.)

Elevkurs i smarte verktøy

Jeg vet mange av dere har veldig gode opplegg med tanke på at elevene skal utnytte sine bærbare maskiner best mulig. Jeg skal igang på egen skole,dvs. Bryne vgs og i første omgang for Vg1, men jeg håper også å få besøke Vg2 ettersom de ikke fikk noe kurs ifjor. Systemansvarlig for oss vil ta mer praktiske ting i forhold til skolens nettverk, utskrifter fra bærbare osv. Jeg har foreløpig lagt ut disse lenkene i forbindelse med kurset:

• Skjermvideoer om blant annet OneNote - Microsofts fantastiske notatverktøy, laget av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold: http://screencast.hiof.no/
• Microsofts side om OneNote: http://office.microsoft.com/nb-no/onenote/?CTT=97
• Youtubevideo om OneNote: http://www.youtube.com/watch?v=xdi67tnx6nA
• Leifs skjermvideo om Scrapbook: http://norskboka.no/scrapbook%20okt08.mov (har du problemer med å se videoen i Explorer, prøv heller nettleseren Firefox)
• Etherpad: en kan f.eks. gå til denne siden: http://piratepad.net/
• Scrapbook kan lastes ned her https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/427/ ETTER at man har installert nettleseren Firefox http://firefox.no/
• Evernote kan lastes ned her: http://www.evernote.com/
• Google Dokumenter krever at man oppretter en gratis Google-konto. Prøv her: https://www.google.com/accounts/NewAccount?continue=http%3A%2F%2Fwww.google.no%2F&hl=nn
• Leifs skjermvideo om Delicious: http://dl.dropbox.com/u/231568/delicious%20151108.mov (har du problemer med å se videoen i Explorer, prøv heller nettleseren Firefox)
• Dropbox, opprett konto her: http://www.dropbox.com/referrals/NTIzMTU2ODk - 2 gigabyte gratis lagring
• Skydrive: les mer om det her: http://www.microsoft.com/norge/windows/windowslive/products/skydrive.aspx

Kensington Pocket Presenter

Jeg har lenge brukt fjernkontroll når jeg viser en av presentasjonene mine, men jeg har brukt den som fulgte med Macen, og selv om den til en viss grad har funket, synes jeg ikke den har vært responsiv nok. Her om dagen punget jeg ut 492 kroner for en Kensington Pocket Presenter. Den har visstnok 18 meters rekkevidde uten at jeg har testet det, men jeg kan i alle fall stå helt bak i klasserommet. Ingen installering. Bare å sette inn en usb-dings, så funka den.
Jeg synes det er litt synd å forby elevene å ta notater datamaskinen fordi jeg har visst at mange av dem da bruker for mye tid på helt andre nettsteder. Nå kan jeg bevege meg ganske fritt i rommet, og jeg vil selvsagt at elever som ønsker det skal kunne notere på sin PC. I teorien kunne jeg brukt programmet som følger med iPhonen, da kunne jeg få opp notatetene til hvert lysbilde opp på iPhonen, men her måtte jeg da opprette et "privat nettverk", noe de systemansvarlige fortalte meg at jeg ikke fikk lov til. Alle som presenterer bør bruke en slik eller tilsvarende fjernkontroll!
Ellers er det flott å gjenbruke og oppdatere Keynote-presentasjoner i norskfaget. Målet for denne høsten er som ifjor å produsere flere videoforelesninger som elevene kan se når det passer dem. De er et fint supplement til klasseromsundervisningen mener jeg.
Ellers kjører vi på med retorikk og språkhistorie nå i Vg3. Alt i uke 36 skal elevene i 3IF ha muntlige prøver i språkhistorie. Så har jeg egentlig lagt opp til at de samme elevene skal ha fordypningsemne før jul, men det aner meg at dette er for ambisiøst.
3PÅA skrev sin første tekst igår, og jeg prøver å lage et fornuftig loggsystem der jeg mer systematisk kan se hva jeg har gitt tilbakemelding på, et system som skal lette mitt arbeid med underveisvurdering. Jeg ser at det her er fordel med en plan som tar utgangspunkt i læreplanmål og ikke kapitler i læreboka.
Av faglitteratur jeg leser om dagen vil jeg nevne Jon Hoem og Ture Schwebs' tekst2null (Universitetsforlaget 2010), men boka er så interessant at den fortjener en egen bloggpost når jeg har lest ferdig, så det kommer om en ukes tid.

Elevene må få skrive tekster hjemme

Det er uvant å våkne av vekkerklokka, og jeg bruker sikkert også i år 2-3 uker på å komme i siget. Spesielt i høst er at når jeg da har kommet i siget, reiser jeg til Bolivia for 4 uker. Jeg har tre norskklasser, en 3. påbygg, en 3. idrett og en 2. klasse idrett. To av klassene er nye. Den ene klassen har bare 19 elever, hvilken luksus for en hardt prøvet norsklærer! Det gikk forøvrig en serie på NRK om svenske dialekter. Jeg forsøkte å ta opp de fleste av dem på harddiskopptakeren, og testa ut det første programmet på Vg2 idag ettersom nordisk nå er en del av Vg2-pensumet. Det fungerte godt en fredag ettermiddag i idrettsklassen min.
En annen digresjon før jeg kommer til poenget med denne bloggposten går på OneNote, Microsofts notatverktøy. Nå er jeg Mac-bruker, og har dessverre foreløpig ikke tilgang til dette programmet, men jeg er overbevist om at dette er et meget nyttig elevprogram. Jeg fant en imponerende samling med nettleksjoner idag, blant annet om OneNote. De er produsert av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold som kaller OneNote for Microsofts "best bevarte hemmelighet". Ta en kikk på det. Jeg vet bare om Sandvika vgs. som så vidt jeg har forstått underviser elevene i OneNote. Andre også?
Ellers starter jeg morgenen med ca en times jobbing med bokmanus. Jeg hadde tenkt å legge ut enkelte smakebiter her i bloggen for å få innspill. Idag har jeg skrevet om kildebruk. Det har jeg skrevet og kurset om tidligere, så stoffet er i og for seg ikke nytt. Hovedkonklusjonen etter å ha skrevet utkastet jeg limer inn nedenfor, er at det er uhyre viktig at skolene gir elevene anledning til å jobbe med tekstene sine hjemme - over noe tid. Gjør man ikke det, følger man ikke intensjonene i læreplanen.
------
Utdrag fra kapittel om kildebruk
Som elev skal du kunne “hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid” (kompetansemål Vg1). For Vg3 heter det i læreplanen at du skal kunne “bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider”. Det heter også for Vg3 at du skal kunne “skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk.”
I dette ligger en klar forventning om at du skal bruke kilder og at du skal bruke dem på en korrekt måte. Noen skoler praktiserer at all skriving skal foregå på skolen, og gjerne uten at elevene får tilgang til verken bibliotek eller Internett. Det er vanskelig å se at man da får den viktige treningen i å skrive fagtekster ettersom god kildebruk er en sentral del.
Ved skriftlig eksamen har en lov til å bruke kilder, men ettersom en jo ikke kjenner oppgavene, vil det være helt tilfeldig hva en måtte ha lagret av informasjon eller hvordan læreboka dekket det aktuelle emnene. De som lager eksamensoppgaver, vet dessuten at lærebøkene dekker de ulike emnene ganske forskjellig. Har du som elev, jobbet systematisk med de ulike emnene i norsken, kan det godt hende at du har lagret relevant stoff som du ønsker å bruke når du besvarer en oppgave. Scrapbook som jeg omtaler i kapitlet om smarte verktøyt, er jo et program som egner seg godt for å lagre kilder med tanke på seinere bruk.
I den generelle sensorveiledningen står det likevel at “ingen av eksamensoppgavene krever at man skal bruke bestemte kilder”. Samtidig vil jeg minne om at det stadig er eksamensoppgaver som krever at man tar utgangspunkt i spesielle tekster, men de tekstene er i så fall lagt ved oppgavesettet.
Når vi snakker om kildebruk, må vi altså skille mellom
a. eksamen og
b. skriving gjennom skoleåret (f.eks. hjemmeoppgaver, fordypningsoppgaven osv).
Dessuten må du ha et perspektiv utover norskfaget i videregående skole. Skal du studere videre, vil du raskt møte strenge krav til kildebruk på høgskole eller universitet.
Det vil være både lærere og elever som foretrekker at alle tekstene skrives på skolen. Mange lærere føler seg mest komfortable med å karaktersette en tekst skrevet under kontrollerte former. Mange elever synes skolestiler er greie ettersom de da slipper å bruke fritiden på dette og kanskje også kan gå ganske tidlig selv om skolen har avsatt 5 timer til skrivingen.
----

Så kommer jeg med nærmere forklaring om hva som er korrekt og god kildebruk.....

Skriftlig norsk - kollektivt skriveopplegg om argumentasjon

På egen skole har vi nå forsøkt å komme fram til en modell som har ambisjonen å gi elevene den nødvendige skrivetrening uten å ta livet av læreren. Det er jo litt plagsomt med julekarakteren hvis grunnlaget vi har bare er én karakter. Vi vil forsøke å bytte ut de tradisjonelle skriftlig-muntlige prøvene som vi oppfatter Udir har nedlagt forbud mot med kortsvarsprøver som går på den skriftlige karakteren. Her skal teksten ha begrenset omfang, og det vil vel være innholdet som står i sentrum, noe mer enn den skriftlige utformingen?
Når det gjelder skrivetrening ellers, vil jeg forsøke å bruke bloggfunksjonen i Its Learning, i alle fall noen måneder. Det kan være jeg finner bloggfunksjonen såpass dårlig at vi skifter over til Blogspot, men jeg skal gi det et forsøk. Et godt integrert skriveverktøy i læringsplattformen er jo ikke å forakte - så jeg forsøker bloggfunksjonen med mine tre klasser.
Så har norsklærerhjernen begynt å jobbe, og jeg har klekket ut et skriveopplegg som jeg vil forsøke første uka i påbygg og idrett Vg3. Vi skal jobbe med argumentasjon, og stiloppgaven skal gå ut på å drøfte dødsstraff. Jeg skal forsøke å lage en prosess der klassen i fellesskap utformer en argumenterende tekst, dvs. de jobber tre og tre. Rent skrivepedagogisk har jeg den såkalte fem-avsnittsmodellen i bakhodet. Arbeidsgangen er tenkt slik:

• Del 1
  
• A. Alle gruppene gjør nettsøk, og finner 2-3 nettressurser som skal hjelpe dem å skrive teksten. Alle skal ha en begrunnelse for hvorfor de synes ressursene er spesielt interessante, relevante, troverdige osv.
  
• B. Gruppene oppretter sin etherpad. En kan gjøre det f.eks. her: http://piratepad.net/
  
• Etter at elevene har gjort litt research fordeler jeg skriveoppgavene.
  
• 2-3 grupper lager en innledning ved hjelp av en etherpad.
• Parallelt skriver 3-4 grupper et avsnitt for dødsstraff og 3-4 grupper et avsnitt mot.
• Utkastene sendes meg i slutten av timen som ikke-formatert tekst (jeg hater unødvendig bruk av filvedlegg som bare skaper masse ekstra arbeid).
• 
  
• DEL 2
  
• Elevene har fått tilsendt alle forslagene, og leksen har vært å plukke ut den beste innledningen og de beste avsnittene (for og imot). Vi diskuterer hvilke avsnitt vi ønsker å ta videre. Hvilke avsnitt er best? Hvorfor? Hvordan er kildene brukt i de ulike avsnittene? Hvordan har de skapt troverdighet rundt egen argumentasjon? Hvilken innledning er best? Hvorfor?
  
• Vi setter så sammen til én tekst. Nå må vi se på hvordan teksten henger sammen, og jeg vil be dem diskutere hva vi bør gjøre for å "binde teksten" sammen og skape gode overganger mellom avsnittene.
• Etter økta; elevene får tilsendt teksten som nå bare mangler en avslutning. Alle gruppene får i lekse å skrive forslag på et avsluttende avsnitt.
  
• 
  
• DEL 3
  
• Vi diskuterer hvilken avslutning vi synes er best.
• Til slutt repeterer jeg oppsett av kildeliste.

Opplegget er tenkt over to og en halv økt, og er et forsøk å skape diskusjon og bevissthet rundt det å utforme en argumenterende tekst. I tillegg får jeg tatt opp kildebruk enda en gang, og det trengs.

Plan for Vg2 - gi gjerne tilbakemelding

Jeg har skrevet på utkast for plan for norsk på Vg2 de siste par dagene, og vil gjerne ha tilbakemelding. Det er en viss sannsynlighet for at planen havner på NDLA sine sider etter hvert.

Plan for Vg2 norsk

Råutkast - Leif Harboe
Merk at det har kommet noen mindre endringer i læreplanen som gjelder fra 1.8. 2010. De er selvsagt innarbeidet i denne planen.
I forslaget mitt har jeg lagt inn tilsammen 6 skriftlige innleveringer fordelt på hovedmål og sidemål. Noen vil sikkert mene at det er behov for flere innleveringer med karakter, men dette er et fire-timers fag som en må ha et treårig perspektiv på.

Problem med tida!
Elevene skal jo i tillegg ha en karakter i muntlig, og med utgangspunkt i det Utdanningsdirektoratet blant annet eksplisitt har sagt i f.eks. Norsklæreren (1/10), tar jeg utgangspunkt i at karakt i norsk muntlig ikke kan settes med grunnlag i skriftlige kunnskapsprøver. En får da et tidsproblem. Jeg foreslår at en delvis kan avhjelpe dette ved hjelp av f.eks. bruk av Photostory som nevnt i bolk A. Merk her læreplanmålet som går på at eleven skal kunne “bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider”. Ellers må en regne med at det går minst 3 økter a 90 minutter til muntlig presentasjoner på 10 minutter hvis en f.eks. har 27 elever i klassen. Det gjør at jeg mener en ikke har tid til mer enn to tradisjonelle muntlige vurderingssituasjoner.

Utgangspunktet i planen er ikke en spesifikk lærebok selv om mange vil ha trykt lærebok tilgjengelig. Mange aktuelle tekster vil som det framgår her kunne finnes på Internett. Fordelen med tekster på nettet er at de kan være mer aktuelle enn det man gjerne finner i en lærebok. Trykte læreboktekster er dessuten ofte ganske korte (for korte etter min smak).
Jeg regner ca 16 uker før jul og ca 16 uker etter jul. Av erfaring faller en del timer vekk, spesielt i eksamensperioden i mai/juni.

Oversikt over vurderinger (de blir grundigere omtalt i selve planen nedenfor)

Muntlig
Før jul:
Individuell muntlig presentasjon av nordisk tekst/blogg

Etter jul
“Trekk en tekst”
(I tillegg kommer en gruppepresentasjon uten karakter. En kan putte inn en Photostory-oppgave f.eks i februar, men ettersom dette er et firetimers fag, er det kanskje travelt nok uten selv om det i så fall er synd at elevene ikke får produsere den type sammensatte tekster.)

Hovedmål
Før jul
Resonnerende tekst
Etter jul
Kortsvarsoppgave +
Essay

Sidemål
Før jul
Kortsvarsoppgave +
Kommentaroppgave

Etter jul
Analyse av lyrisk tekst



HØSTHALVÅRET

Bolk A (august/september - ca 6 uker)

Læreplanen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk
• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
  
• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
  
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner

Utgangspunktet her kan være at man tar utgangspunkt i svenske og danske blogger som elevene følger over en periode. Ofte blir tekstutvalget elevene bruker i Vg2 noe snevert. Så en må se både hva læreplanen “spør om” og hvilke muligheter for tekstmangfold som det åpnes for. Ut i fra interesse velger elevene to svenske og to danske som de følger over en periode på 3-4 uker. Det beste er hvis elevene finner blogger som de blir interesserte og involverer seg i. En må vurdere tekstene en har i læreboka, men noen vil velge å erstatte eller supplere med nett-tekster. En omfattende oversikt over aktuelle nettaviser finner en her: http://www.onlinenewspapers.com/european-newspapers.htm
Når det gjelder litterære svenske tekster som elevene kan lese, vil en kunne finne oversikt over digitale tekster på http://www.gutenberg.org/browse/languages/sv Ettersom det nå har gått mer enn 70 år siden Selma Lagerlöf døde, vil en etterhvert også finne hennes tekster på nett hvis det er noe man vil gripe fatt i. Når det gjelder skjønnlitterære danske tekster, vil noen kanskje bruke H.C. Andersen. Ellers anbefaler jeg at man her ser på hvordan man kan bruke musikk. Fra Island har man selvsagt Björk. En annen islandsk artist som har blitt populær de siste par årene er Sigur Rós. Hør med elevene om de har nordiske favoritter. En finner stort sett musikkvideoer med de mest kjente artistene på Youtube. Musikkvideo nevnes som et eget punkt på Vg1. Det kan imidlertid å være en ide å gjenoppfriske sjangren i Vg2. Litt hjelp kan en finne i diverse lærebøker eller f.eks. på denne nettsiden: http://kommunikasjon-kultur.wikispaces.com/Musikkvideo
Når det gjelder å forstå islandsk men dessverre foreløpig ikke færøyisk, kan en jo gjerne teste ut Google Translator (http://translate.google.com/#is|no|)

Å jobbe med grammatikk
Noen lærere ønsker å gå mer inn komparativ lingvistikk med tanke på læreplanmålet som går på å sammenlikne de nordiske språkene. Det krever at elevene har grammatikalske begreper, og mange lærere og sikkert noen elever også, vil sikkert synes at det er interessant å forsøke å sammenlikne språk på en systematisk måte. I en slik sammenlikning kan man selvsagt også trekke inn det fremmedspråket elevene måtte jobbe med. Det er ikke sikkert at elevene er sikre på grammatikalsk analyse, noe som egentlig er en forutsetning for å snakke om tekster og også lyrikk som jeg foreslår en jobber spesielt med i Vg2. Vet elevene hva ordklasser og setningsledd er? NDLA har laget nyttige e-forelesninger, og elever som er usikre på dette (kanskje det er halve klassen), bør jo gå gjennom dette. Kanskje lager man en test i læringsplattformen på dette i forkant. Det er jo fort gjort. Men se her e-forelesningene: http://ndla.no/nn/node/20822/menu609. Jeg synes også denne grammatikkoversikten er nyttig.
NDLA/Dialektxperten har og talemålsprøver fra de ulike nordiske landene, og har også laget oppgaver til de ulike språkene: http://ndla.no/nn/fagstoff/18603

Eksempel på svenske blogger og bloggoversikter:
Blondinbella: http://blondinbella.se/ En populær svensk jenteblogg
Upassande: http://opassande.se/ (bloggen skrives av Marie Andersson, sentral i det svenske Pirat-partiet. Bloggen er interessant spesielt for politisk interesserte elever.
Om klatring: har man elever som er interesserte i klatring eller ekstremsport, er det god oversikt over svensker som blogger om disse emnene her: http://borebloggen.blogspot.com/2010/07/den-komplette-guiden-til-gode-svenske.html
Blogger om sjukdom
På bloggtopen.se finner man en oversikt over bloggere som har sjukdom som tema. Og hvor morbid det en kan høres ut, er jo dette et emne som kan skape interesse og personlig engasjement. http://www.bloggtoppen.se/tema/sjukdom/

Eksempel på danske bloggoversikter
Eksempel på danske bloggoversikter finner en her: http://www.twingly.com/top100?lang=da og her: http://www.wp-magazine.se/danmarks-100-popularaste-wordpress-bloggar/


En bør selvsagt jobbe med flere type tekster i forbindelse med nordisk. Husk forøvrig at en kommer tilbake til et mer språkpolitisk perspektiv i Vg3 når det gjelder det nordiske. Når det gjelder andre type digitale tekster, vil en finne en omfattende oversikt over nettaviser på: http://www.onlinenewspapers.com/european-newspapers.htm

Ellers finner en et godt utvalg av stoff om språklige emner på NDLA/Dialektexperten. Se her: http://ndla.no/nb/node/15680/menu361
Her finner en f.eks. professor Martin Skjekkeland ved UIA som foredrar om forskjellene mellom det norrøne språket og moderne norsk. Anbefales!



Vurdingssituasjoner i forbindelse med bolk A

Forslag til muntlig presentasjon i forbindelse med bolk A
Elevene presenter en av “sine” blogger der de kommenterer form og innhold. Dette kan være en tradisjonell muntlig presentasjon, men det kan også være i form av en sammensatt tekst der de har lest inn kommentarene sine. Dette kan gjøres ved hjelp av Photostory, iMovie, Moviemaker eller liknende.
Elevene må ha et begrepsapparat for å kunne snakke om bloggsjangeren og de spesifikke bloggene de måtte velge seg. Hjelp til dette finner man f.eks. her: http://mediana.no/index.php?action=static&id=823
For lærere som gjerne vil lære mer om sammensatte tekster generelt og blogger spesielt, anbefaler jeg boka Sammensatte tekster skrevet av Anders Fagerjord, Gunnar Liestøl og Gisle Hannemyr. Boka har et eget nettsted: http://sammensattetekster.no. Det er en bok som bør stå både i elev- og lærerbibliotek mener jeg.
I forbindelse med en slik presentasjon kan det selvsagt passe at elevene gir hverandre respons. På nettet ligger det mange eksempler på vurderingsskjemaer som man kan bruke som de er eller tilpasse eller forenkle med tanke på elevrespons. Eksempel på slike skjemaer, finner du f.eks. her: https://docs.google.com/View?id=ddvmfcqx_47dhsmxmgd

Forslag til muntlig gruppepresentasjon i forbindelse med bolk A
Gruppene presenterer musikkvideoer fra de nordiske landene der de kommenterer form og innhold. Alle nordiske land bør være representert.

Sidemålsskriving i forbindelse med bolk A
Jeg foreslår at man tar en svensk og/eller en dansk tekst der elevene får beskjed om kommentere form og innhold i teksten. En bør gjerne spesifikt be elevene komme inn på “verdiene” i teksten ettersom det er et begrep som gjerne dukker opp til eksamen i Vg3 der mange elever da viser at de ikke forstår hva som menes med det.

Bolk B (oktober - november, ca 6 uker)
Læreplanen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold
• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer
• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie
• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene

I Vg1 skal man jo ha jobbet med norrøne tekster, så i Vg2 fortsetter en med tekster fra middelalderen. Det står et utvalg tekster uten at det er nærmere spesifisert står hvor mange. Tekstene skal være i original språkdrakt, noe som gjør tilnærmingen krevende. Læreplanen bruker også begrepet “andre kunstuttrykk” slik at mange lærere vil trekke inn billedkunst, musikk og arkitektur. http://www2.skolenettet.no/kunstweb/bilde/epoker/index.html er et godt utgangspunkt for å jobbe litt eller mye med kunst.
Personlig har jeg stor glede av Viasats History Channel som har et vell av programmer som kan hjelpe meg når det gjelder kunsthistorie eller andre emner som har tilknytning til norskfaget. Jeg har for lenge siden anskaffet en såkalt harddiskopptaker som gjør det lett for meg å ta opp de programmene jeg måtte ønske. Det anbefales. Harddiskopptakere koster fra 2000 kroner og oppover. De fleste harddiskopptakere har mulighet for å brenne DVD’er.
Jeg tror det er lurt å dele jobbingen med de litterære tekstene i to, en bolk om høsten og en om våren slik at en f.eks. gjør seg ferdig med tekstene fram til og med barokken om høsten.
Det kan være en ide å ta en Shakespeare-tekst, f.eks. Hamlet, og bruke den som innfallsvinkel til å jobbe med drama og dramaturgi. Det vil man ha igjen for når man jobber Ibsen, med spillefilm osv. i Vg3. Det er forøvrig mange aktuelle tekster som foreligger som spillefilm hvis man leter litt og hvis man følger litt med på fjernsynsprogrammet. Jeg bestiller stadig vekk filmer på www.play.com. Jeg bruker gjerne kortere filmutdrag, og mener de supplerer tekstfragmentene en gjerne finner i lærebøkene på en god måte. Merk at en som hovedregel IKKE får norske undertitler på filmer bestilt på Play.com.
Ellers kan det være greit å kjenne til den digitale tidsplinja for NDLA. http://www.dialektxperten.no/tidslinjer/index.html som på en god måte supplerer andre typer framstillinger av dette fagstoffet. Noe av det beste med denne tidslinjen er alle oppgavene som følger med.
Kanskje man ønsker å la elevene lage sin egen tidslinje, f.eks. i forbindelse med repetisjon. Da er www.dipity.com et takknemlig verktøy selv om det skjemmes av reklame.


Vurdering med karakter (sidemål)
Med utgangspunkt i det en har jobbet med i bolk A og B, kan en ha en vurderingssituasjon der målet ikke er å skrive en fullstendig stil, men at elevene får 45-90 minutter på å svare på et par spørsmål der en f.eks. forventer at de skriver noe tilsvarende en kortsvarsoppgave, altså 2 x 250 ord. En kan selvsagt velge om elevene skal ha hjelpemidler tilgjengelig eller ikke. De får her trening i kortsvarsskriving, og læreren får en tekst som bør være overkommelig å rette.


Bolk C (desember - januar, ca 4 uker)
Læreplanen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:skrive .... ....... andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie
drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere
Har elevene blogger, kan man her lage bloggoppgaver som tar utgangspunkt i tekster som går på “fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter”. Uansett vil lærebøkene her som regel inneholde et knippe samtidstekster som går på dette. Er man misfornøyd med dem, så får man se andre steder.
Man tenker antakelig ikke så mye på muntlig eksamen i Vg2, men den kommer! Måten man jobber på i Vg1 og Vg2, kan gjøre det enklere for deg som lærer og for elevene hvis de kommer opp i norsk muntlig. Det gjelder f.eks. læreplanmålet om fellesskap og mangfold.

Jeg synes det er ok å starte opp norsken etter jul med at vi ser på nyttårstalen til statsmininisteren der vi diskuterer både form og innhold. “Var dette en god tale? Hvem tror du er målgruppen? osv. osv.” Jeg synes det er litt kunstig å vente med retorikk til Vg3, og synes ofte det passer å trekke inn ulike retoriske begreper i både Vg1 og Vg2. Nyttårstalen ligger ute både som tekst på regjeringens nettside og som video på NRK’s nett-tv. Selv tar jeg den gjerne opp på min harddiskopptaker og brenner den så på DVD. Har jeg norskklasser på flere trinn, bruker jeg den i alle klassene. Det beste er at vi både leser og ser talen som varer i underkant av 15 minutter. Talen fra 2010 ligger her.

Vurdering med karakter etter bolk C (hovedmål)
Her kan man selvfølgelig velge om man vil ha en litterær analyse eller en annen type resonnerende tekst. Jeg synes ikke det er noe poeng å ha et bredt stilsett. Å kjøre én type stiloppgave gjør at man kan ha et tydeligere fokus i undervisningen. En får også et bredere vurderingsgrunnlag, og jeg synes det er bra at elevene får ikke anledning til å spesialisere seg på en stiltype for tidlig. Jeg vil likevel foreslå at man før jul kjører en resonnerende tekst, og at man på våren kjører en tradisjonell litterær analyse. Da har man rukket å jobbe med flere litterære tekster.

VÅRHALVÅRET

Bolk D (januar - februar, ca 6 uker)
Læreplanen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie
• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene
• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie
• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer

Her fortsetter man jo dit man var kommet, dvs. man griper fatt i 1700-tallet hvis man har delt opp slik jeg har foreslått. Her blir betegnelsen “noen sentrale forfatterskap” brukt, og hvis man i bolk B har klart å konsentrere seg litt om én forfatter, kan jo ambisjonen være at en i bolk D, plukker ut to forfattere der en forsøker å lese flere og/eller lengre tekster. Når det gjelder lengre tekster, kan en finne mye interessant i den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/bokhylla
1700-tallsforfattere som f.eks. Holberg kan man jo forøvrig komme tilbake i Vg3 i forbindelse med det “moderne prosjektet”. Ellers har en jo nå et europeisk perspektiv. Kanskje har man jobbet spesielt med Shakespeare før jul. Hvis man vil jobbe med en annen forfatter, er jo Mary Shelley med sin Frankenstein, aktuell. Her er det forøvrig også en god filmatisering. Boka finnes i fulltekst på http://www.literature.org/authors/shelley-mary/frankenstein/index.html Jeg tror selvsagt ikke en skal ha ambisjon om lese hele boka, men en kan lese noen utdrag. Flere norskverk har utdrag fra boka. Har en tilgang til norske oversettelser, kan man jo koble det til læreplanmålet der det heter at eleven skal kunne “vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer”. Se ellers hva NDLA/Dialektxperten har om denne tematikken: http://ndla.no/nn/node/52706/menu693


Vurdering med karakter etter bolk D

“Trekk en tekst” - muntlig individuell vurdering
Før påske kan det jo passe med “trekk en tekst” der elevene får beskjed om å kommentere og beskrive en av tekstene de har jobbet i bolk B og D. De har en liste over tekster, og når de kommer inn til læreren, så trekker de en av tekstene og gjør så rede for form og innhold, litterær epoke osv. Lista bør være ganske omfattende, og en må ha minimum 10 minutter per elev er min erfaring etter å ha forsøkt dette på noen klasser. Elevene kan godt få muntlig tilbakemelding med en gang så sparer man tid for seg selv.

Essayskriving (hovedmål)
I forbindelse med jobbing med 1700-tallet kan det passe godt å legge inn noen økter der en jobber med essaysjangren. På NDLA-finner en en “e-leksjon” om essayet som elevene kan jobbe med på egenhånd: http://ndla.no/nb/flashnode/55748 Riksmålsforbundet har også en side som omhandler essayet: http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Skriv-bedre-stil/Om-%C3%A5-skrive-essay.aspx
En kan godt gjøre det slik at elevene får essayoppgaven på skolen, men at de har mulighet til å jobbe med den f.eks. mellom to norskøkter. Legg merke til formuleringen om at essayoppgavene skal ta utgangspunkt i ulike norskfaglige tekster. Det er jo det som er vanlig i forbindelse med sentralgitt eksamen. Lærer og elever kan jo eventuelt sammen diskutere og finne ut hvilke tekster som kan være aktuelle. Det å lage en egen vri på essayoppgaven, gjør forøvrig en det vanskeligere for elevene å plagiere.

Litterær analyse (sidemål)
Novelleanalyse eller diktanalyse?
Har klassen jobba godt med novelleanalyse i Vg1, kan det jo være en ide å ha fokus på dikt og lyriske tekster i Vg2. Merk at en ikke nødvendigvis her bare må fokusere på de klassiske dikttekstene fra perioden 1200-1870. En kan trekke inn samtidstekster (eksempelvis rap og hiphop), og en kan trekke inn sangtekster i forbindelse med jobbingen med de nordiske språkene. En kan med andre ha et visst fokus på “det lyriske” hele året.

Bolk E (mars - april, ca 6 uker )

Læreplanmål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektivanalysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett

• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene

I bolk E har jeg puttet ulike læreplanmål som egentlig henger ganske godt sammen hvis en setter 1800-tallets nasjonsbygging opp mot globaliseringsperspektivet. Når vi skal se på tv-sjangre, er det selvsagt interessant å trekke inn Paradise Hotel (den norske versus utenlandske versjoner) eller tilsvarende, norske og utenlandske situasjonskomedier og andre typer for global underholdning. En kan her diskutere hva slags fortellinger som blir fortalt, hva slags verdier de formidler, hva slags dramaturgi en kan gjenfinne i ulike realityserier osv. osv. Har en ikke gjort det i Vg1, kan en hvis en har tid og anledning, trekke inn sosiale medier, og se på hvordan vi bruker det til selvframstilling og identitetsskaping.

Språkpolitikk
Personlig stusser jeg litt over at en i skal drøfte sider ved norsk språkpolitikk før en har hatt språkhistorien som kommer i Vg3. Skal elevene vite noe om norsk språkpolitikk, synes jeg det imidlertid er en ide å bruke kapittel 1 i Regjeringens språkmelding: http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/1.html?id=519924 En oppgave her kan jo være at elevene får beskjed om sjekke hva partiene har om språkpolitikk i sine partiprogram.


Vurdering etter bolk E (hovedmål)
En kan legge opp til en kortsvarsoppgave med en eller flere spørsmål der fokuset blir på faglige kunnskaper og forståelse mer enn utformingen av en skriftlig tekst. En kan her legge opp til at problemstillingene hentes fra bolk D og E. Som nevnt i forbindelse med kortsvarsoppgaven bør elevene ha begrenset tid (fra 45-90 minutter), og det bør være tekster som krever mindre tid til vurdering enn den tradisjonelle skolestilen ettersom dette er tekster som skal ha begrenset omfang, og der premisssene kan være at en ser mest på innholdet. Langt på vei kan man jo si at slike kortsvarsoppgaver kan erstatte de tradisjonelle skriftlig-muntlig prøvene.

Bolk F (mai - ut skoleåret)
Læreplanmål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
vurdere egen muntlige utviklingbeskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Det er vanlig at arbeidet med litterære tekster “eser ut” på bekostning av andre læreplanmål. Jeg tror det er viktig å være litt nøktern her, at man tar læreplanen på alvor og at man ikke lar seg slå til jorda av at lærebøkene bruker hundrevis av sider på den tradisjonelle litteraturen, mens de tar ganske lett på andre læreplanmål. Uansett vil noen i mai ligge langt etter “skjema”. Ligger en godt an, kan en jo forsøke å få til en form for repetisjon, fordypning, romanlesning eller liknende. Læreplanmålene jeg har nevnt i forbindelse med bolk F, handler om ambisjonen om få elevene til å monitorere sin egen læring. Får de gjennom våre tilbakemeldinger og tilbakemeldinger fra andre elever en forståelse av hva de må legge vekt på for å komme videre? Eller ser mange av elevene seg blinde på karakterene. Mange elever er ekstremt karakterfokusert, så fokusert på karakterer at det kan virke som at de virker uinteresserte i hva som ligger tilgrunn for den faglige vurderingen. Det er jo derfor jeg tror norsklærere må ha færre formelle vurderingsituasjoner og heller forsøke å utvikle systemer der elevene får uformell tilbakemelding.