" Vi har to typer vald i Noreg: tilfeldig og blind vald....(sidemålsretting 1)

• "Vårt samfunn er byggd opp på eit rettferdeg demokrati. Men kva skjer når demokratiet falmar og går inn i eit evegvarande koma?.."
• "Internett, ven eller fiende?.."
• "Internett, dei unges høyre hand"
• "kva skal vi gjere for å lause problemet..
• " Vi har to typer vald i Noreg: tilfeldig og blind vald....
• "Det er draue (!) fire år siå dei raud -grønne van stortingsvalet..."
• "Mens mektige bulldogar... puster pusekatten Jens S i nakjen, bøyar J seg i støvet som ein mann som nettopp har blitt valdteken i eit smug."
• "Dei som vart fødd medan Berlinmuren fall...."
• "Er du ein som gjer kva som helst, berre for å få mengder av gaum du meiner du har krav på?... " (tja - er kanskje det??)
• Idag har dei aller fleiste datamaskin heime i huset deira...."
• "Me kan aldri vite kvem som får sjå kva, og kva som blir skreve her og der...."
• "Det er mange måtar ein kan bestemme over nokon på. Dei kan vere vondkynt og andre kan rett og slett vere uskjønlege...."
  
  

Alvedans på Jæren

To skjermer - økt produktivitet

Mange stasjonære maskiner har grafikk-kort som gjør det mulig å koble til to skjermer - det er absolutt å anbefale. Akkurat nå vurderer jeg elevblogger - jeg har elevbloggene oppe i et vindu, Google reader i et annet vindu - dessuten har jeg It's Learning oppe fordi det er der jeg legger inn karakterene. Når jeg er ferdig med å legge inn karakterer, går jeg inn i karakterboken i læringsplattformen og åpner dessuten Skolearena som er det nettbaserte verktøyet Rogaland fylkeskommune bruker for karakter- og fraværsføring. Her er det en stor fordel med to (store) skjermer, jeg har nå en 19'' tommer og en 22''. 19''-eren vil bli skiftet ut med en 24'' ganske raskt (koster ca 3000 kroner).
Det er selvsagt synd at jeg må bekoste slike utgifter selv og at jeg privat har vesentlig bedre utstyr enn på arbeidsplassen. Rettearbeid og en del forberedelser foretrekker jeg å gjøre hjemme ettersom jeg der kan jobbe uforstyrret og med godt utstyr. Alle lærere burde ha 10 000 kroner i et årlig utstyrsstipend til innkjøp av faglitteratur, IKT-utstyr osv.

Hva må jeg gjøre i juni

1. grave opp "plenen" foran huset - sprøyte med roundup eller tilsvarende guffe med dødningmerkehode - hive på sand - kjøpe utrullbar plen! Min svigerfar, "handymannen," har tilbudt seg assistanse . Det er noen som tviler på min gjennomføringsevne på akkurat hageområdet. (en time etter at jeg hadde skrevet dette, hadde jeg spadd opp 1/3! - ok plenen er på ca 10 kvadrat)
2. rydde kontoret - vi to som bruker kontoret har en velutviklet evne til å fokusere på det vi skal gjøre mens rotet akkumulerer seg. Nå er vel tida inn til å systematisere og hive.
3. ny stasjonær maskin - sønnen på 13 skal overta den vel 3 år gamle maskinen som sikkert vil ha godt av en reformattering. Siden jeg er i mac-modus lurer jeg på å kjøpe en stasjonær mac med parallels eller tilsvarende slik at jeg kan kjøre windowsprogrammene jeg må ha.
4. Ha 6 av 10 moduler klare for NSK før jeg drar på dansecamp + Spania i juli (de fire resterende får jeg ta i ukene før skolestart)
5. rette 200 sidemålsstiler (regner med 90% nynorsktekster - o du vandring gjennom skuggeheimen)
6. søke SIU om Comenius-penger slik at jeg kan ta 2 uker med spansk i Cadiz i oktober.

Hva burde elevene mine kunne nå etter to år med meg? og litt om video i norsken

2IFA er en kjekk gjeng som jeg har hatt i to år, og som jeg skal ha neste år også. Hva slags ambisjoner skal jeg ha for dem? Hva burde de kunne etter at jeg har hatt dem i 2 x 4 x 30 skoletimer? Jeg skal sette opp en detaljert liste for ferdigheter med ulik grad av "måloppnåelse". Jeg tror en ikke kan være tydelig nok på dette. Dette er noe jeg vil komme tilbake til i planleggingen av nytt skoleår (må se hva jeg kan rekke i juni).
Ellers registrerer jeg med interesse mulighetene for å bruke video som verktøy. Jeg bruker selv mye video i forbindelse med evaluering av muntlige presentasjoner (tar som regel alltid opp presentasjonen ved hjelp av mitt lille Casio-kamera), men jeg har også vært med å prøve ut videofilming ved hjelp av mobiltelefon og Jumpcut som er redigeringsverktøy som ligger på nett. Jeg er egentlig usikker på om vi "trenger" de superbillige og superenkle videokameraene som VG skriver om, de har nesten ingen innstillinger, kan ta opp ca en time med god kvalitet, og man laster opp filmen ved hjelp av en usb-kontakt. I Norge vil de vel koste litt under tusenlappen. Det blir et stadig større sprik mellom skolske tekster i norskfaget og nye kommunikasjonsuttrykk.

Smart bruk av Delicious

Jeg sitter og skriver på 10 moduler for NKS, og det er en ganske morsom jobb (til nå i alle fall). Dessuten er den eksempel på at det jeg lager i en sammenheng, kommer til nytte i nye sammenhenger. Eksempelvis vil jeg bruke mye av det jeg lager nå i forbindelse med opplegg for 3. påbygg til høsten. Så jeg får dobbelt betalt kan man si.
Men nå til poenget, Delicious er et veldig rasjonelt verktøy for å holde styr på de nettbaserte ressursene som jeg ønsker å tipse NKS-studentene om. Aktuelle nettsider tagges med nks1, nks2, nks3 osv. For dem som ikke har vært borte i Delicious, er dette det vi gjerne kaller for "sosial bokmerking". Finner jeg en nyttig side, lagrer jeg nettadresse, opplysninger om ressursen og tagger (søkeord) på min delicious-konto på nettet. I utgangspunktet kan alle se hvilke sider jeg lagrer, jeg ser det som et poeng at vi deler med andre ressurser som er interessante.
Når en student jobber med modul 2, vil han/hun få oversikt over aktuelle ressurser, ved å gå inn på http://del.icio.us/leifhar/nks2. Det gjør at jeg ikke behøver å oppdatere selve modulene hver gang jeg finner en nyttig webside ettersom listen over eksterne webressurser oppdateres dynamisk. Dette tror jeg vil være smart i forbindelse med all undervisning der vi skal håndtere og distribuere oversikter over aktuelle webressurser. It's just delicious!
Takk til Arne Olav Nygard som for lenge siden tipsa meg om denne muligheten. Takk også til Yahoo som eier Delicious og som foreløpig ikke har latt seg kjøpe opp av Microsoft.

Hvorfor bruker de ikke kilder når de får lov? Forslag til "tiltak"

Hovedordningen vil som de fleste har fått med seg, at alle hjelpemidler er tillatt under eksamen (med unntak av Internett bla.bla.bla.). Mine elever på Vg2 hadde under heldagsprøven nå på onsdag tilgang til til sine (digitale) notater, de hadde også med seg lærebok. Jeg har nå rettet halvparten av teksten. Til nå har ingen referert til kilder. De har skrevet ut fra sitt hode. Oppgavene som vi kokte sammen baserte seg delvis på Utdanningsdirektoratets oppgavesett. Når det gjelder det vi kan vente oss fra sentralt hold, sier Udir:

# Eksamensoppgavene blir utformet slik at elevene må bruke kilder og hjelpemidler på en kritisk måte.

# Egne notater fra opplæringen i faget kan være et relevant hjelpemiddel til eksamen.

# Elever kan velge å ta med ulike hjelpemidler, avhengig av hva som er formålstjenlig og relevant for den enkelte.

# Når alle hjelpemidler er tillatt på eksamen, krever det at elevene er trygge på og kan praktisere reglene om kildebruk, kildehenvisninger og sitater.

# Alle kilder som blir brukt på eksamen, skal oppgis på en slik måte at kildene kan identifiseres. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på.

Problemet for elevene er: de vet jo ikke på forhånd hva de skal skrive om. Ja da, et eller annet som har med norsken å gjøre, men det blir litt bingo hva en har av hjelpemidler om akkurat det. Vi er innom et utall av emner og problemstillinger i løpet av de ca 150 ukene med norsk før mai i Vg3. Kanskje man er så heldig at man har scrapbooket noe som mer eller mindre grenser inn på det det spørres om, som man så på en kritisk og relevant måte, klarer å flette inn i teksten.
Forslag til hva vi kan gjøre.
1.kartlegg og tagge gode og relevante ressurser i tillegg til læreboka på Delicious (se oppslaget ovenfor om hvordan)
2. at elevene bearbeider og lagrer disse i Scrapbook. Dette kan være kronikker, artikler, leksikonoppslag osv.
3. at vi er helt eksplisitte på hva en god besvarelse skal inneholde. En god besvarelse vil (ofte - ikke alltid) innebære at man refererer til hva andre har skrevet og tenkt. Det kan være at vi noen ganger skal kreve at de skal ha et minimum med referanser for at vi skal si at teksten deres er et fullgodt svar.
4. tverrfaglighet, at vi som står det står i læreplanen kobler norsken med andre fag (programfag eller f.eks. fellesfag som samfunnslære, religion og historie) for å tvinge dem til å se utover snevre faggrenser.
Andre erfaringer eller forslag?

Er det nødvendig å permittere elever i 4 uker?

Jeg har 1-2-3 økter igjen med de tre klassene jeg har, og det er fortsatt 4 uker igjen til det som er igjen av skoleåret. Elevene permitteres fra undervisningen som det så fint heter. Lønnen min baseres på timene jeg har, og i et 5-timers fag får jeg kanskje betalt for 175 timer ettersom 10-15 timer faller vekk. Dette er eksempel på effektivisering, jeg må undervise mer for samme lønna. Bra for skolens budsjett, og det gjør at mange skoler i regionen går med "overskudd" som de kan bruke til ymse formål.
Men hvis vi sier at kjernevirksomheten til skolen (gikk på BI et år - der snakket man hele tiden om "kjernevirksomhet") er å organisere for elevenes læring, er det kanskje drøyt at man for Vg1 og Vg2 aksepterer at så mye tid faller vekk. Lurer på hva elevene driver med i denne tida, de klager ikke. I denne perioden blir det mye kaffedrikking for lærerne.

Forslag til hvordan man kan organisere denne tida:
Vg1 - 2. fremmedspråk, elevene her skal fortsette med fransk, spansk, tysk osv. Språklærer organiserer et undervisningsopplegg for dem over nettet. Hver elev bør ha sin opplæringsplan basert på hva han/hun kan. Det er et rikt tilfang av ressurser på nettet.
Vg1/Vg2 - norsk - elevene får nettbasert undervisningsopplegg - enten for å gjøre seg ferdig med Vg1 eller begynne på Vg2 (vi klager over at vi har så dårlig tid, ikke sant?). Juni egner seg godt til å lese viktige bøker, se viktige filmer, lese viktige artikler. En lærer kan godt lage et opplegg for hele trinnet. Elevene kan få obligatoriske oppgaver.
Vg1/Vg2 - studieretningsfag - elevene har valgt studieretningsfag - det er ingen ting som gjør at de ikke kan begynne på faget/fagene sine i juni. Det kan være bakgrunnsartikler, oversikter, filmer, osv. De bør lese læreplanene. Kanskje de kan begynne på en fagwiki? Vi ønsker vel elever som er best mulig forberedt når vi starter opp i august, eller er vi "gatekeepers of information"?

Vi må selvsagt ta høyde for at kanskje en av de fire ukene går vekk i eksamener, men det gjenstår tre uker, og - det vil være rimelig å si at disse tre ukene utgjør 100 arbeidstimer for elevene. Har vi så god tid/råd at vi ikke forsøker å utnytte disse timene? Oppleggene bør være nettbaserte - lærerne bør selvsagt få betalt for nettbasert undervisning og oppfølging i perioden.

Heldagsprøve Vg2 mai 08 - hva måler vi?

Hvis en mener at å finne, vurdere og anvende kilder er en av de viktigste ferdighetene i norskfaget, hvordan bør da en heldagsprøve se ut?

Kommentar til oppgavesettet vi kjører idag på Vg2

Jeg synes ikke oppgavesettet her (se nedenfor) er så verst gitt det som var utgangspunktet for den interne diskusjonen her på skolen. Men - jeg kunne tenkt meg ulike varianter med bruk av kilder.

a. At elevene brukte Internett fritt
b. At elevene brukte Internett fritt de første 90 minuttene
c. At elevene fikk temaet på forhånd slik at de kunne finne og arkivere potensielle ressurser
d. At elevene kunne samarbeide de første 90 minuttene.

Nynorsk

Du skal skrive ei av oppgåvene. Skriv nummeret på den oppgåva du har valt, og lag overskrift sjølv.

Oppgåve 1

Nina Witoszek og Atle Midttun hevdar i artikkelen ”Tre myter om Norge” (Vedlegg 1) at måten nordmenn ser på Noreg baserer seg på ein rekkje mytar. Til ei viss grad kan me seie at desse mytane går tilbake til den store forteljinga om Noreg (sjå Spenn 2 s. 119). Diskuter og kommenter hovudsynspunkta i artikkelen.

Oppgåve 2

I utdraget frå ”Norske nordmenn og Språkrådet” av Hege Myklebust (vedlegg 2) står det at ”Språk reflekterer samfunnet, men ei endring av språket kan også påverka samfunnet.”. Drøft denne utsegna.

Oppgåve 3

Tolk og samanlikn ”Nasjonalitet” av Aasmund O. Vinje og ”Gamle Norig” (vedlegg 3) av Ivar Aasen.

Oppgåve 4

17. mai-feiring: Bare norske flagg, eller flagg frå heile verda? Skriv eit essay.

Oppgåve 5

Tolk eventyret ”Lille Rødhette” (vedlegg 4) i versjonen til Charles Perrault. Vis typiske eventyrtrekk, og vis korleis teksten kan bli forstått på ulike måtar etter kva tolkingsmetode ein bruker (sjå s. 148 og utover i Spenn 2).

Bokmål

Du skal skrive en av oppgavene. Skriv nummeret på den oppgaven du har valgt, og lag overskrift selv.

Oppgave 1

Nina Witoszek og Atle Midttun hevder i artikkelen ”Tre myter om Norge” (Vedlegg 1) at måten nordmenn ser på Norge baserer seg på en rekke myter. Til en viss grad kan vi si at disse mytene går tilbake til den store fortellingen om Norge (se Spenn 2 s. 119). Diskuter og kommenter hovedsynspunktene i artikkelen.

Oppgave 2

I utdraget fra ”Norske nordmenn og Språkrådet” av Hege Myklebust (vedlegg 2) står det at ”Språk reflekterer samfunnet, men ei endring av språket kan også påverka samfunnet.”. Drøft dette utsagnet.

Oppgave 3

Tolk og sammenlign ”Nasjonalitet” av Aasmund O. Vinje og ”Gamle Norig” (vedlegg 3) av Ivar Aasen.

Oppgave 4

17. mai-feiring: Bare norske flagg, eller flagg fra hele verden? Skriv et essay.

Oppgave 5

Tolk eventyret ”Lille Rødhette” (vedlegg 4) i versjonen til Charles Perrault. Vis typiske eventyrtrekk, og vis hvordan teksten kan bli forstått på ulike måter etter hva slags tolkingsmetode en bruker (sjå s. 148 og utover i Spenn 2).

Å måle kompetanse

Dagbladet melder at eksamenssider i engelsk brøt sammen da flere tusen elever nokså samtidig "skulle logge seg inn" for å forberede seg til engelskeksamen. Utdanningsdirektoratet måtte også fjerne en film pga filstørrelsen. Dette skjer altså i forbindelse med eksamen, og det er tydelig at noen ikke har gjort leksa si - passa på at det er båndbredde nok og god nok kapasitet på server når en skal gjøre slike tekniske krumspring.
En kan lure på vitsen med denne form for eksamen i det hele tatt. Er lærerne som setter standpunkt upålitelige? Kan ikke de som har det faglige ansvaret og som har fulgt lærerne kanskje gjennom tre år i ungdomsskolen vurdere sluttkompetansen? En kan si at sentralgitt eksamen er et uttrykk for mistillit til den vanlige lærer. Det er dessverre menneskelige sensorer til sentralgitt eksamen også. Som sensor gjennom en del år vet jeg noe om forhandlingene og kompromissene når sensorgruppene skal enes om flere hundre karakterer i løpet av 4-5 timer. Er det mye avvik mellom to sensorer, er den uskrevne regel, man legger seg midt mellom. Elevene kan være så uheldig at de får to strenge sensorer eller være tilsvarende heldige. Av en eller annen grunn har jeg meldt meg frivillig til dette iår og. (Eldstedatteren tar lappen og skal dessuten sponses på folkehøgskolen. Pengene kommer vel med.)

Idag har jeg "luftet" Vg1 elever, de fikk luft halv ti og halv 12. Ellers ble de bevoktet av en hyggelig pensjonistdame som satt bak dem, og som med 100 % sikkerhet hadde null peiling på hva som rørte seg på elevenes dataskjermer.
Alternative måter å fremme og måle sluttkompetanse på? Jeg vet i alle fall at de 15-16 blogginnleggene til de 84 elevene mine gir meg et ganske godt bilde av det faglige utbyttet deres. Hvis jeg ikke svarer på mail eller telefon neste uke, er det ikke fordi jeg har avgått ved døden, men muligens fordi jeg skal lese, kommentere og karaktersette 15 x 84 blogg(-innlegg). Puh...

Ja!

Jeg vet ikke om forlagene har bok på gang når det gjelder faget Kommunikasjon og kultur, men jeg er usikker på om det ville gjøre faget bedre eller dårligere i de hundre (?) klasserom noe jeg også har diskutert tidligere. Jeg heller til at åpne dynamiske fagressurser langt ville være å foretrekke framfor en statisk bok. Jeg er også usikker på hvorvidt denne typen ressurser lever godt eller best fristilt fra institusjonelle bindinger som f.eks. NDLA eller ikke. Samtidig er det jo kjekt å få litt penger for det man gjør. Også idealister må betale strømregningen.

Ta en kikk på fagbloggen og fagwikien til Marita i faget Kommunikasjon og kultur.

Korti ska me eda, å kæ ska me ha? :) klem Sunniva ... om SMS i norsken

Inspirert av forelesningen til Harald M Iversen på NKUL, vil jeg forsøke å lage et opplegg imorgen der vi skal bruke tekstene elevene har lagret på sine mobiltelefoner. På periodeplanen stod det "grammatikk". Utgangspunktet for jobbing med grammatikk vil være meldingene som elevene har lagret på sine mobiltelefoner. Her er jeg på tynn is (noe jeg liker), jeg tenker meg opplegget slik.
O. Jeg peker på at det ble sendt litt over 5 milliarder tekstmeldinger i 2007, og at vi skal kikke litt på hva slags type tekster dette, hva som kjennetegner disse tekstene osv. Men jeg ønsker i utgangspunktet ikke å si alt for mye. Det kjekkeste er hvis elevene gjør egne språklige oppdagelser og at vi sammen finner ut av språkfunksjoner, grammatikalske kjennetegn osv. uten at jeg på forhånd predikerer hva de skal finne.
1. Elevene (som kan jobbe to og to) finner fram mobiltelefonene og skriver inn de siste 50-100 meldingene de har mottatt inn i et tekstbehandlingsdokument (håper de har lagret så mange - det vil vise seg). De velger selvsagt om det er private meldinger som de ikke ønsker å ta med) (Hva skal jeg gjøre med dem som ikke har lagret meldinger? Tid den sorg - det er lenge til imorgen. (Facebook-analyse kunne være et alternativ, eller Twitter (men det har de færreste kommet igang med)).Meldingene bør anonymiseres, men systematiseres slik at f.eks. sms fra mor, kan merkes med 1-a, 1-b osv.
2. To oppgaver: hva kjennetegner sms-språket i disse meldingene? hva bruker de sms til (språkfunksjoner? Har ulike avsendere et ulikt språk? (hva skiller sms-ene fra ulike personer? er det kjønnsforskjeller? Hvordan er lengden på meldingene?) Er det uskrevne "regler" som regulerer denne typen språklig atferd?
3, Jeg kunne tenke meg at flest mulig skrev en melding på tavlen og at vi diskuterte den - men hva slags melding?
4. Mulig som videreføring - sammenlikne Facebook, meldinger i Its Learning, MSN og SMS - språk og funksjon
5. Googling - se om det finnes interessante artikler om emnet
Hmm - tror dette kan bli spennende - jeg har en del begreper jeg ønsker at vi skal fram til.
(Stikkord fra forelesningen som kan være nyttige å komme inn på: adverbialenes uunværlighet - eks. tidsadverbial, stedsadverbial - subjektløse/verballøse setninger? "På vei", setningsemner ("ufullstendige setninger. (ytringer som ikke tilfredstiller kravene til å være setning, de mangler enten verbal (med finitt verb) og/eller subjekt "Bra her bortsett fra været, og du?". Bruk av hilsningsfraser ("Hei!) - avslutningsfraser ("Hilsen") tegnøkonomi versus redundans ("Hjemme" versus "Jeg er hjemme"), minimumsord: "Ut idag?"
----------
Evaluering: Elevene har fått i bloggoppgave å analysere sms-er knyttet til en eller to personer. Men jeg hadde definitivt ikke følelsen av å være superlærer idag. Mange elever utnyttet det at det kunne jobbe nokså fritt til å ikke gjøre noe særlig. Sånn er det når en ikke har en powerpoint å trøkke ned i dem eller en tellende prøve rett rundt svingen. Nå vil jeg avvente endelig dom til jeg har lest blogginnleggene, men jeg har bange anelser.
Jeg har laget en presentasjon om SMS der jeg bruker eksempler som elevene har kommet med.

Hva vil jeg gjøre annerledes neste skoleår?

Det er rart med det, jeg starta som norsklærer i 1986, men jeg har aldri hatt følelsen av å kunne snu bunken til tross for den relativt sett lange fartstiden. Som de to foregående årene skal jeg bare ha norsk i 08/09. Her er noen tanker om det jeg ønsker å legge vekt på.

• Hybridundervisning. Produsere podcaster med lyd og bilde (det skal visstnok bare en lek med Garageband-programmet som ligger på mac-en). Målet er å produsere en podcast i uka med utgangspunkt i norskpensumet for hele vgs (skal ha 3. påbygg og Vg3), antatt lengde på podcastene 10-15 minutter. Disse skal ligge åpent tilgjengelig på nettet. Her inviterer jeg til samarbeid med andre kolleger og kanskje det også kan være noe for enkelte elever. Målet er at elever i tillegg til å høre mine glimrende forelesninger "live" også skal ha et tilfang med stoff de kan lytte/kikke på uavhengig av timene. Jeg ønsker at elevene i både 6-timers og 10-timers faget skal jobbe med ulike ressurser i en stor del av tida, som jobber etter egen preferanser og interesser. Det krever at jeg har noen tydelige mål og en god ramme (se pkt. nedenfor)
  
• Camtasia har jeg brukt ganske mye iår - kjempesmart når man skal lage nettundervisning - skal bruke det mer.
  
• Struktur! Jeg (og gjerne sammen med kollegaer) skal modulisere og "bolke opp" stoffet, være tydeligere på mål, og avslutte hver bolk med en form for vurdering. 8 bolker? 10 bolker? Dette bør gjøres nå i juni. Skoleoppstart og nytenkning går ikke bra sammen.
  
• Kobling læreplanmål og karakterer. Jeg skal lage geniale og forbløffende logiske koblinger mellom 50 læreplanmål og tre norskkarakterer ettersom såpekokerne i Utdanningsdirektoratet ikke har klart det. Finne ut av konsekvensene av det som kalles for "sluttvurdering" og "sluttkompetanse". Bør også gjøres nå på tampen av skoleåret.
  
• Selvrettende prøver (vår våte drøm) Jeg (og gjerne sammen med kollegaer) skal bli enda flinkere til å utnytte testverktøyene i læringsplattformen.
  
• Den musiske norskklasse. Synge mere (av de ca 400 undervisningstimene jeg har hatt dette året, har vi sunget i én (1) time. Her satser jeg på minst 100% forbedring. (Å kunne synge og danse bør være den 5. grunnleggende ferdigheten, helt enig med Jostein Tvedte ved HSH som på NKUL prediket at det er kunstig å skille digital kompetanse fra f.eks. kompetanse i lesing og skriving)
  
• Mot strømmen. Ikke la meg presse til undervisnings- og vurderingsformer jeg ikke tror på fordi "de andre gjør sånn".
• Mer av noe, mindre av noe annet. Mer wiki- og fagskriving og mindre elevblogging(??) - (jeg har slitt med å holde tritt med 85 pauseløse elevblogger, hver gang jeg åpner Google Leser roper et uttall uleste elevinnlegg mot meg). Når jeg så i ledige stunder (som idag) endelig får lest elevblogger, så tenker jeg jo at dette er gode greier, likevel - jeg ønsker en flott norskwiki i løpet av neste år.
• At vi minst skal publisere seks gode wikipediaartikler (6 redaksjoner med fire elever). Les David Warlick om wikipediaskriving i utdanningen.
  
• Google Dokumenter og OpenOffice. Kutte ut MS office (man skal jo være et godt forbilde for elevene)
  
• Samarbeid på skolen. Jeg forsøker å presse fram et fromt og lønnlig håp om at det skal bli noe mer samarbeid mellom norsklærerne på trinnet. (Men jeg er pessimist....)
• mindre swing - mer argentinsk tango
  
• ........
  

Trenger vi "lag to"?

I NDLA har det vært en uttrykt ambisjon om å legge til rette for aktiv deling og publisering av det som lærere og elever publiserer. I den forbindelse har man lenge snakket om "lag to". Det innebærer juridisk og teknologisk stubbebryting.
Nå er det et uttall verktøy for publisering av digitalt materiale. På Flick kan man nå legge ut både bilder og korte videoer, det er mange gode blogg-løsninger (Blogspot osv), Google Maps gjør det mulig å koble tekst, musik, video og bilder til kart. Googles wikiløsning, Google Sites, har ikke tatt av, foreløpig virker det som om Wikispaces, Pbwiki, Wikibooks osv. med enkle og funksjonelle løsninger, stadig finner flere skolebrukere. Wikiteknologien kan lastes ned på skolen- eller (fylkes-)kommunens webserver hvis en er opptatt av å ha kontroll over innhold og lagring.
Jeg vet ikke i detalj hvordan en tenker seg lag 2, men NDLA og fremfor alt lærerne bør alt idag se hvordan man kan stimulere til produksjon og deling med overnevnte verktøy. En slags plan B mens man venter på noe som er bedre enn de verktøyene vi alt har.
Selv har jeg alltid vært pragmatisk i forhold til valg av verktøy; jeg velger verktøy som er tilgjengelige, som er lette å bruke, som ikke koster for mye. Jeg er opptatt for elevene å peke på smarte måter å jobbe på som gjør at de IDAG kan samle, organisere, dele og publisere digitalt materiale.
Lag to? Ja, kjør videre, men det brukerne idag venter på er mer innhold, mer interaktive oppgaver, mer diffensierte tekster, mer dynamiske og multimediale sider innforbi fagene i NDLA, mao "lag en", bruk 90% av oppmerksomheten og ressursene på dette, og det er vel det jeg tror man også gjør.

Fredag 9. mai - NKUL om opphavsrett

Kristine Abelsnes ABM-utvikling (ABM står for Statens senter for arkiv, bibliotek og museum), problematiserer digitalt materiale.
Grunnleggende prinsipper; åndsverksloven som skal beskytte ulike typer som har "verkshøyde", uansett kvalitet, på det litterære, kunstneriske eller vitenskaplige område.
Moralske /ideelle rettigheter, kan ikke overdras, varer evig. Ibsen må alltid krediteres, selv om Villanden har "falt i det fri".
Opphavsmann rett til eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring, kan overdras til forlag.
Det er avgrensninger/unntak (fribruksbestemmelser).
Vernetiden er normalt 70 år, men musikkinnspillinger har hatt vernetid på 50 år (dvs at Ibsen, Elvis osv snart vil "falle i det fri". Press på å øke vernetiden for musikk til 95 år.
Offentlig informasjon i Norge er "i det fri"
Egne reguleringer for biblioteker
Frykt hver gang det kommer teknologi som gjør spredning lettere, eksempelvis kopimaskinen
Staten betaler ca 60 millioner i året til rettighetsorganisasjonene.
Ganske mye om bibliotek som ikke var så veldig relevant
Eksemplarframstilling til privat bruk. Jeg kan ta en kopi av en artikkel eller en cd og f.eks. gi til venner (folk jeg har en nær relasjon til privat). Rettighetsorganisasjonene gis her fra statlig hold en kompensasjon på 50 millioner hvert år.

Bruk av materiale i undervisning - ganske dyre avtaler for skoleverket. Flere hundre kroner per elev.

Kopisideprisen har stått sentralt i forhandlingene og den senere konflikten mellom KS og Kopinor. Ved starten av forhandlingene i 2005 tilbød Kopinor at sideprisen skulle videreføres på samme nivå, med indeksregulering. KS krevde en vesentlig reduksjon. Nå har imidlertid KS akseptert en videreføring, slik at sideprisen for 2006 er fastsatt til 34,9 øre. Etter indeksregulering er prisen 35,8 øre for 2007.

Lysark skal nå betales med 40 ganger sideprisen. Dette er en nedgang fra ca. 60 ganger sideprisen i den tidligere avtalen, men vil nå også gjelde for kopiering til videoprojektor o.l. (”Powerpoint-bruk”). Slik bruk har vært tillatt siden april 2006. Kopiering til projektorbruk skal undersøkes i år, og resultatet av undersøkelsen vil bli gjort gjeldende for årene 2006 og 2007.

Spørsmål om rettigheter osv kan stilles til kristine.abelsnes@abm-utvikling.no

Hvem vil betale for gratis lunsj?

Eks. Hvis NRK skal digitalisere og gjøre sine arkiver tilgjengelig - hvem betaler for gildet?

Det blir litt usammenhengende dette her, men Abelsnes snakker om ulike typer lisenser og måter å regulere tilgang og bruk av åndsverk, for eksempel nevner hun "open access", at vitenskaplige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på nettet der brukerne kan lese og anvende ulike typer vitenskaplige tekster.

Thomas Gramstad snakker om Creative Commons.

NKUL - "live" torsdag 8.5.08 - og litt om mind control

Plenum er om prosjektet "Du bestemmer" - som vel handler om at man skal tenke seg om hva man legger ut, at det faktisk kan bli lest osv. Torbjørn Moe minner om at arbeidsgivere i framtida vil google potensiale arbeidstakere osv. Det andre er å minne om at vi har et slags redaktøransvar i forhold hva vi legger ut om andre.
Jeg ble forøvrig fortalt av en sentralt plassert kilde i fylkeskommunen (Rogaland), at de nå etter utspill fra Utdanningsforbundet, fra politikere osv. undersøker ulike systemer for å overvåke hva elevene holder på med på sine bærbare maskiner. Det handler ikke bare om å kunne se hva eleven har framme på sin skjerm, det handler også om systemer for å "ta kontroll" over elevmaskinene, hvilke programmer de får ha oppe på skjermen, hvilke skjermbilder de skal ha framme osv. Dette er en type "mind control" som korresponderer godt med annen form for elektronisk overvåkning, noe som helt sikkert er en vekstbransje i forhold til utdanningssektoren (overvåkningskameraer, ulike former for inngangskontroll, id-pass med chiper som gjør at en til enhver tid vet hvor elevene er i bygget osv.), på en engelsk skole jeg besøkte måtte elevene bruke sine id-kort til å logge seg inn om morgenen, hvis de ikke sjekket inn, fikk foreldre automatisk sms osv. Jeg tror egentlig ikke det er grenser for hvor sofistikert dette kan utvikles. Jeg liker det ikke.
Det positive med "Du bestemmer" er at det ikke er snakk om overvåkning eller mind control, men å skape bevisshet og "indre kontroll".

Seminar Its Learning - sammensatte tekster
Jan Skaathun viser hvordan man kan bruke lyd- og videopptaker og bruke klipp i diskusjonsoppgaver, tradisjonelle oppgaver osv. Det kan kombineres med klipp fra tv2 også. Mine betenkeligheter, kan klippene gjenbrukes utenfor plattformen? Jeg vil ikke investere mye tid i multimedia som er bundet opp til et proprietært format som er låst til en plattform. Men det er kanskje ikke tilfelle?
Han antyder at Tv2 vil ta 8-9 kroner per bruker per år for at en skal kunne bruke deres materiale. For min skole altså ca 5000 kroner.

NKUL - "live" onsdag 7.5.08

Jeg kommer her til å blogge fortløpende.Sjekk også Maritas blogg med tanke på NKUL
Onsdag 7. mai
ikke at det er så veldig relevant - men denne gangen klarte SAS å få meg til destinasjonen to timer før beregnet. Flyet til Trondheim via Gardermoen var så forsinket at jeg fikk lov til å haike med direkteflyet til Trondheim som var så forsinket at jeg akkurat rakk det. Det var så forsinket at de ikke engang gadd å lande i Bergen. Helt ok for oss som ikke skulle til Bergen.
Avdelingsdirektør Øystein Johannessen, Kunnskapsdepartementet, skal snakke om
De unges medievaner – lærernes utfordringer, presentasjonen hans ligger som vanlig på Slidehare.
Rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, sier at det som er på gang er virtuell tilstedeværelse, muligheten for å være sammen uten å være sammen også i læringssammenheng. Interessante problemstillinger - jeg skrev om dette i forbindelse med hovedoppgaven min pedagogikk, "Jeg er glad i skolebenken, jeg" - om bruk av læringsplattformer i norskfaget.
Øystein skal altså snakke om

• De unges medievaner

• Kjønn og IKT

• Lærerne

OECDs prosjekt New Millenium Learners - skaffe kunnskap om hvordan digitale medier påvirker ungdommers kognitive ferdigheter, barn og ungdom som sosialiseres inn i "the 3rd space", isolasjon eller nye bånd, hva er nettoeffekten? Det tredje aspektet i NML (OECD) går på læring, ØJ mener at forskningen ikke gir gode svar her.
IKT-debut stadig tidligere, 20% bruker IKT som 5-6 åringer. Hyppig IKT-bruk hjemme - bedre skoleresultater - fordi de som har IKT hjemme har hatt mer sosiokulturell kapital? En undersøkelse viser at teknologisk utvikling ikke følges ad med søkeferdigheter, ferdigheter innen informasjonsbehandling osv. osv
Han snakker om unges bruk av nettet, der deltakelse i ulike nettsamfunn kommer høyt på lista, men der en i liten grad definerer nettet som hjelp for skolearbeid.
Viser til animasjonsprosjekt

• Konkrete utfordringer

• Lærere som vil noe

• Lavteknologi - lav terskel

• Forankra i kompetansemål i flere fag

• Blir timeplanfesta i de skolene som har testa det ut

Om læreres kompetanse
Ikke målte grundig siden 2002? Kun en av tre opplever seg som kompetent i forhold til IKT, ellers er SITES-rapporten interessant. Den beskriver hvordan IKT faktisk brukes.

HVA skal vi gjøre i forhold til NML?
Samfunnsmandag - forberede elevene på samfunnsdeltakelse
læreplanene må tas på alvor
sosiøkonomiske faktorer er viktige -
ikke kopiere digital ungdomskultur

NRK, kringkastingsinnhold som læringsressurs
Har skoleeier betalt for Norwaco? grunnskoleelever 10,50 og for elever i vgs litt under 15 kroner per elev. Det vil si at vi skal betale ca 9000 kroner for å bruke innhold fra Tv2 og NRK i undervisningen. Eksempelvis ligger Typisk norsk (2004 og 2005-årgangen med denne programserien). Svein etter eller annet fra NRK viser hvordan NRK gikk sammen med Cyberbook og lagde noen pakker i engelsk og naturfag. De har sammen med Tun forlag laget en komplett pakke i naturbruk. Men klipparkivet da? Belagt med brukernavn og passord: http://nrk.no/skole/ Her er det en problematikk rundt at noen gir vekk "gratis" det andre prøver å selge. ESA og konkurransevridning osv. Einar Berg har skrevet om dette som den grundige personen han er . Lurer på om det er det som har bremset BBC-s spennende satsing på frie digitale ressurser. Det tipses også om Teachers Tv - som har tusenvis av timer med utdanningsressurser.

Kjempeforelesning om SMS i norskfaget, lyrikk og/eller grammatikk med Harald Iversen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (hvor jeg faktisk har tatt diverse fag som fjernstudent (den gang det het NITOL) - det var dagens høydepunkt - og jeg vet at dette er noe jeg vil gripe fatt i alt på tirsdag da jeg har på planen at jeg skal jobbe med grammatikk i 1STD.