Trenger vi "lag to"?

I NDLA har det vært en uttrykt ambisjon om å legge til rette for aktiv deling og publisering av det som lærere og elever publiserer. I den forbindelse har man lenge snakket om "lag to". Det innebærer juridisk og teknologisk stubbebryting.
Nå er det et uttall verktøy for publisering av digitalt materiale. På Flick kan man nå legge ut både bilder og korte videoer, det er mange gode blogg-løsninger (Blogspot osv), Google Maps gjør det mulig å koble tekst, musik, video og bilder til kart. Googles wikiløsning, Google Sites, har ikke tatt av, foreløpig virker det som om Wikispaces, Pbwiki, Wikibooks osv. med enkle og funksjonelle løsninger, stadig finner flere skolebrukere. Wikiteknologien kan lastes ned på skolen- eller (fylkes-)kommunens webserver hvis en er opptatt av å ha kontroll over innhold og lagring.
Jeg vet ikke i detalj hvordan en tenker seg lag 2, men NDLA og fremfor alt lærerne bør alt idag se hvordan man kan stimulere til produksjon og deling med overnevnte verktøy. En slags plan B mens man venter på noe som er bedre enn de verktøyene vi alt har.
Selv har jeg alltid vært pragmatisk i forhold til valg av verktøy; jeg velger verktøy som er tilgjengelige, som er lette å bruke, som ikke koster for mye. Jeg er opptatt for elevene å peke på smarte måter å jobbe på som gjør at de IDAG kan samle, organisere, dele og publisere digitalt materiale.
Lag to? Ja, kjør videre, men det brukerne idag venter på er mer innhold, mer interaktive oppgaver, mer diffensierte tekster, mer dynamiske og multimediale sider innforbi fagene i NDLA, mao "lag en", bruk 90% av oppmerksomheten og ressursene på dette, og det er vel det jeg tror man også gjør.