torsdag, mai 22, 2008

Hvorfor bruker de ikke kilder når de får lov? Forslag til "tiltak"

Hovedordningen vil som de fleste har fått med seg, at alle hjelpemidler er tillatt under eksamen (med unntak av Internett bla.bla.bla.). Mine elever på Vg2 hadde under heldagsprøven nå på onsdag tilgang til til sine (digitale) notater, de hadde også med seg lærebok. Jeg har nå rettet halvparten av teksten. Til nå har ingen referert til kilder. De har skrevet ut fra sitt hode. Oppgavene som vi kokte sammen baserte seg delvis på Utdanningsdirektoratets oppgavesett. Når det gjelder det vi kan vente oss fra sentralt hold, sier Udir:

# Eksamensoppgavene blir utformet slik at elevene må bruke kilder og hjelpemidler på en kritisk måte.

# Egne notater fra opplæringen i faget kan være et relevant hjelpemiddel til eksamen.

# Elever kan velge å ta med ulike hjelpemidler, avhengig av hva som er formålstjenlig og relevant for den enkelte.

# Når alle hjelpemidler er tillatt på eksamen, krever det at elevene er trygge på og kan praktisere reglene om kildebruk, kildehenvisninger og sitater.

# Alle kilder som blir brukt på eksamen, skal oppgis på en slik måte at kildene kan identifiseres. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på.



Problemet for elevene er: de vet jo ikke på forhånd hva de skal skrive om. Ja da, et eller annet som har med norsken å gjøre, men det blir litt bingo hva en har av hjelpemidler om akkurat det. Vi er innom et utall av emner og problemstillinger i løpet av de ca 150 ukene med norsk før mai i Vg3. Kanskje man er så heldig at man har scrapbooket noe som mer eller mindre grenser inn på det det spørres om, som man så på en kritisk og relevant måte, klarer å flette inn i teksten.
Forslag til hva vi kan gjøre.
1.kartlegg og tagge gode og relevante ressurser i tillegg til læreboka på Delicious (se oppslaget ovenfor om hvordan)
2. at elevene bearbeider og lagrer disse i Scrapbook. Dette kan være kronikker, artikler, leksikonoppslag osv.
3. at vi er helt eksplisitte på hva en god besvarelse skal inneholde. En god besvarelse vil (ofte - ikke alltid) innebære at man refererer til hva andre har skrevet og tenkt. Det kan være at vi noen ganger skal kreve at de skal ha et minimum med referanser for at vi skal si at teksten deres er et fullgodt svar.
4. tverrfaglighet, at vi som står det står i læreplanen kobler norsken med andre fag (programfag eller f.eks. fellesfag som samfunnslære, religion og historie) for å tvinge dem til å se utover snevre faggrenser.
Andre erfaringer eller forslag?


5 kommentarer:

Anne Cathrine sa...

Jeg har samme erfaring i samfunnsøkonomi. Vi har nå bare ett år (187 timer). Jeg har hatt prøver hvor jeg har lagt opp til at de skal bruke artikler, kronikker vi har lest/snakket om i løpet av året. Dette har vært lagret systematisk i It'slearning, jeg har nevnt underveis i skoleåret at dette også vil være aktuelt senere. Elevens problem er at det blir for mye, tror jeg. Og de klamrer seg til til lærebokens faktastoff. Det er veldig innprentet at der er "fasiten". Uansett hva jeg sier. Læreboken er ferdig tygd. Annet stoff stiller krav til refleksjon og kritisk bruk, og det ER vanskelig for veldig mange. Jeg har et håp at det bedrer seg med tiden, når de forhåpentligvis blir vant til å jobbe slik, fra ungdomsskolen, hvis de blir vant til det da? Men det har kanskje noe med kognitiv modenhet å gjøre også, vet ikke. Skal prøve mer til neste år. Da skal jeg ha vg3, håper at mange av dem skal ha Ingunn i norsk. da er vi flere som jobber mot samme mål.

Marita sa...

Jeg tror det er noe i det Anne Cathrine sier, at det er vanskelig, at det blir for mye, og at de ikke vet hva de skal forholde seg til. På den siste prøven til kommunikasjon og kultur fikk de utdelt prøven på forhånd, og visste hva de skulle skrive om. Jeg har ikke lest dem ennå, kikka raskt på noen, men det er lite kilder å spore. Jeg tror også de trenger noen eksempeltekster å navigere etter, det er sjelden jeg kommer over gode elevtekster med god kildebruk som jeg kan vise til elevene. Selv om det finnes i læreboka, tror jeg ikke de tenker over det når de leser den, og det blir heller ikke et godt sammenligningsgrunnlag.

Anonym sa...

Samme erfaring i engelsk VG1 hos oss. Det var litt forskjell på heldagsprøven til jul og den siste nå i vår. På den første hadde vi et opplegg hvor elevene var med på lage oppgavene (brainstorming og gruppearbeid på fagdagen før heldasprøven). Der var det litt mer spor av kilder. Da vi brukte fjorårets eksamensoppgave nå i vår var det vel ikke en eneste kilde som ble brukt i min gruppe på 30.

Jeg er enig med Marita i at dette er vanskelig for dem. Jeg er helt sikkert for lite flink til å vise og la dem selv prøve ut konkrete eksempler på hvordan de kan gjøre dette.

Har for øvrig akkurat installert Scrapbook, men ikke helt sett hvordan det kan brukes i forbindelse med prøver. Kan du lagre lokalt med Scrapbook?

Leif Harboe sa...

Interessant aa faa bekreftet fra flere at elever i liten grad trekker inn kilder. Tror man maa vaere tydelig paa gode svar viser kildebruk (for oppgaver der dette er relevant).(skrevet med ipod touch - det var litt av en jobb)

Ingunn sa...

Jeg har nettopp rettet engelskprosjekter i vg1. Nesten ingen brukte kildene sine ordentlig, med et par hederlige unntak. De var til gjengjeld veldig gode, og viser gode evner til å skrive fagtekster. I vg3 er det et eksplisitt mål at de skal kunne dette, så det blir bare å stå på. Jeg håper også på et samarbeid, Anne Cathrine, det kan bli interessant. De kan få oppgaver som gjelder både i norsk og samf.øk., f.eks.