Hva er det egentlig som skjer? Om framveksten av ulike typer nettverk

Us Now from Banyak Films on Vimeo.

(via Clarence Fisher)

Å tjene 50 millioner som lærer

I Sør-Korea er det lærere som tjener opptil 50 millioner kroner ved at de legger ut sine leksjoner på nettet som koreansk ungdom abonnerer på i flg. svensk tv.
Dette er "superlærere" som får ord på seg for å forklare godt og ekstremt effektivt, og noe man da er villig til å betale dyre penger for.
Dette er jo tankevekkende for oss som så smått har begynt å legge ut leksjoner på nettet. Ettersom nå bokprosjektet mitt er ferdig fra min side (overlatt til Universitetsforlaget), kan jeg jo vie meg e-læringsprosjektet med full kraft. Og hvem vet... På bildet ser man at leksjonene kan sees på ganske små skjermer som man jo kan se på når man reiser med buss og tog f.eks.
(det var Hans Christian Ruud, undervisningsinspektør på Grav skole som gjennom Twitter tipset meg på det svenske oppslaget)

Et ålreit opplegg om presentasjonsteknikk

Det kan jo være lurt å kjøre noen miniworkshoper med presentasjonsteknikk nå i starten før det blir skikkelig alvor. Jeg har kjørt et lite opplegg i påbyggsklassen min som jeg syntes fungerte bra, og som jeg vil forsøke å kjøre i den andre klassen min selv om vi der har litt dårligere tid.
Vi har jobbet et par uker med språkhistorie, om samene, sett Kautokeinoopprøret osv. De har også skrevet en tekst om samene og urfolksproblematikk på sidemål som de har fått tilbakemelding på. For å trene dem i presentasjonsteknikk fikk de nå en oppgave der de alene eller to og to, skulle lage en presentasjon på 3-4 minutter med maks 5 lysbilder med overskriften "Samane - eit undertrykt folk?". De skulle se på presentasjonstipsene jeg tidligere har lagt ut her på bloggen.
De fikk ca 60 minutter på dette ettersom de i stor grad kunne bruke stoff de alt hadde jobbet med. Så har jeg delt klassen i to, ettersom vi etter hver presentasjon har brukt tid på å diskutere presentasjonsteknikken, og da er det greit at vi ikke er for mange, og at det oppleves er trygt. De fleste rakk å vise sitt i løpet av 90 minutter.

Poenget mitt var ved hjelp av deres presentasjoner å få en felles forståelse av hvordan en god presentasjon kan se se og høres ut.

Mye koker ned til å se på samspillet mellom
a. det de sier
b. teksten på lysbildet (de fleste er forøvrig ganske glad i kulepunkt da)
c. illustrasjonene (jeg understreker at det er viktig å bruke tid på å finne gode illustrasjoner, og at bildene ikke bare må hives på som tilfeldig dekor)

Målet er å gjenta dette to ganger til med uformell vurdering, og der vi sammen vurderer prestasjonene på en konstruktiv måte, og det tar altså ikke veldig lang tid. Som det heter i elevreglementet, elevene må få trene seg før de skal vurderes med karakter. Jeg vil gjerne at elevene eller i alle fall noen av dem, skal bli litt mer sofistikerte rent teknisk. Kanskje jeg ved å være et god forbilde kan vekke nysgjerrigheten ("Hvordan var det du gjorde dette....?")

Nei til teknologi

Dagens pedagogiske "gullkorn" kommer fra Norsk Lektorlag, men meningen har vel vært å "samle rekkene" og å få oppmerksomhet.
Ellers er jeg i det litt nostalgiske hjørnet i dag.
Jeg gikk de sju første skoleårene på Grav skole i Bærum, pultene hadde fortsatt et lite hull framme til høyre der man kunne sette blekkhuset. Selv brukte jeg ikke fjærpenn, men vi hadde altså fyllepenn og fikk utdelt "trekkpapir" for at blekket ikke skulle flyte for mye utover. Så var det noen tåpelige teknologioptimister som bestemte at vi skulle over på Bic kulepenn.
Jeg hadde faktisk skole på lørdagene (tror det må ha vært de 3-4 første årene), før noen dekadente og progressive pedagoger (de hadde sikkert skjegg, gikk med snekkerbukse og busserull, og var opptatt av leik og trivsel) bestemte av vi skulle ha lørdagsfri.
De 10 første årene av barndommen var tv-frie hjemme hos oss ettersom mine foreldre ikke var dem som heiv seg over ny teknologi. Månelandingen opplevde ved hjelp av Sølvsuperen i stua, "this is a great step for mankind" eller noe slikt. Ellers var 70-tallet åsted for en heftig kalkulatordebatt, selv ble jeg feilplassert på reallinjen på Eikeli gymnas, og der var det i alle fall ikke snakk om kalkulator, men derimot hadde vi et utmerket verktøy i regnestaven (!!), en slags tre-/plastkonstruksjon med noen greier man skjøv frem og tilbake for å beregne saker og ting. Takket være regnestaven har jeg blitt usedvanlig glad i derivasjonsregning og primtall. En fordel med regnestaven var at man ikke kunne bruke den til å gå på Facebook.
Akkurat nå følte jeg meg ganske gammel, omtrent som en dinosaur. Kanskje jeg skulle melde overgang til Lektorlaget.

Vil de unge rømme fra Facebook når de ser dette?

(Ståle Schjelderup gjorde meg oppmerksom på denne!)

Ting må bare fungere

Ettersom nettet i huset har hatt varierende kvalitet (av/på, tildels lav hastighet), kjøpte jeg en ny trådløs ruter igår, og da etter prinsippet, det dyreste er sikkert det beste. Vi har (nesten flaut å si det), 12 maskiner (3 mac'er, 1 linux-maskin, resten windows) i huset som alle skal opp trådløst. Jeg liker dingser som man kobler til strøm og som funker. Men Netgear-ruteren til 890.- var ikke plug and play. Nå er jeg heldig som har en nabogutt, Asbjørn, som drifter IT-nett på diverse skoler ved siden av å være lærerskolestudent, og han kom over, og etter litt utprøving, endra han på oppsettet (det som stod default funka ikke!). Vel, jeg hadde antakelig gitt og levert ruteren tilbake i butikken på mandag, hadde det ikke vært for Asbjørn.
Poenget med denne litt trivielle episoden, er at jeg er pedagog og jeg har mange tanker og ideer om hvordan bruke IKT i norsk. Men når elevene mine sliter med oppkobling (spesielt nå ved skolestart), er ikke jeg kompetent eller veldig interessert i å bruke tid på å finne ut av hva som ikke funker. På min skole er det 2 1/2 stilling fordelt på tre flinke fyrer som jeg sender elevene til, og som hovedregel finner ut av problemene.
Det er dette som gjør at jeg forstår at IKT-bruken i grunnskolen ikke er spesielt høy i grunnskolen sammenliknet med mange videregående skoler, de har verken "en Asbjørn" eller tre flinke fyrer, de undervurderer kostnadene ved drifting, noe som gjør at en aldri helt vet om maskinene funker, når ting blir reparert eller når man kan få hjelp.

Markin v 4

Da er jeg endelig igang med ny versjon av Markin. På grunn av travel vår orka jeg ikke å sette meg inn i ny versjon, men nå passer det godt. NKS-elevene mine har våknet til liv, og jeg har også allerede fått inn to bunker med sidemålstekster (uformell vurdering, ikke karakter) som jeg bruker for å sette meg inn i programmet.
Jeg betalte 13 pund for oppgradering fra v. 3 til 4. Førsteinntrykket er et dette er en kvalitativt stor forbedring. Programmet gjør det samme, legger til rette for ryddige, systematiske, omfattende tilbakemeldinger der eleven i v. 4 får dette presentert på en mye mer oversiktelig måte enn tidligere. Man kan også poenggi svakhet og styrke på ulike områder i teksten, noe som kanskje kan være en måte å tydeliggjøre det de må jobbe med, f.eks. for nynorsken som alle mine idrettselever har som sidemål. Jeg bruker ellers mye Korrekturavdelingen.no og Språkrådets sider når jeg legger inn lenker. Det ser også ut til at den nye versjonen takler fotnoter.
Såvidt jeg har forstått har "useful text" nå blitt hetende "snippets", og det det går ut på er å systematisere mer omfattende skriveråd i en elektronisk struktur som gjør at en lett kan hente ut, passende tekst der det måtte passe. Jeg er litt usikker på om dette er noe jeg vil finne nyttig, kanskje!
Jeg har lett etter alternativer til Markin, men har ikke funnet det. Skulle gjerne hatt et mac-program, dette bør det jo være et stort marked for! Jeg vil oppfordre Rogaland fylkeskommune til å legge det inn som standard programvare for lærere.
Inger Hilde på St. Svithun vgs i Stavanger har vært betatester, og vil muligens legge ut en liten screencast om Markin en av dagene. Det var forøvrig Arne Olav Nygard som gjorde oss i Rogaland oppmerksomme på programmet.

Materiale jeg kan bruke

I nettleksjonen om bilder, peker jeg på rettighetsproblematikken knyttet til bruk av andres fotografier/malerier osv.
Men i noen sammenhenger trenger man musikk som man kan legge på sin photostory osv. Jeg testet Jamendo som man finner på http://search.creativecommons.org, og inntrykket mitt er at en her vil kunne finne mye god musikk hvis man leter litt og tar seg tid til å lytte gjennom noen av lydsporene fordelt på litt over 20 000 album.

Produksjonen er igang

Idag tidlig laget jeg to små nettforelesninger, en liten film om bruk av bilder på blogg, i Dipity osv. der jeg viser både teknisk hvordan man gjør det, og hvor jeg også kommer inn på rettighetsproblematikken. Sistnevnte mini-nettforelesning er på 10 minutter og laget i Screenflow derav et talking head som for lov å stå i ca 20 sekunder. Den andre filmen bygger på en liten forelesning jeg lagde for NKS-norsk ifjor, og er om kildebruk. Den eksporterte jeg som quicktime-fil fra Keynote.
I tillegg har jeg altså lagt ut to korte oversiktsforelesninger på 14-15 minutter om språkhistorie som ligger på periodeplanen til både påbygg og 3IFC som jeg har.
Jeg er spent på hvordan dette fungerer for elevene, og jeg er spent på om dette er noe som andre elever også vil finne frem til og bruke. Det er uansett spennende å realisere noen tanker om hybrid undervisning som jeg har hatt lenge.

1. uke

Oppstarten ble ganske hard og brutal, litt fordi jeg hadde et skriveprosjekt som måtte avsluttes, dvs jobbing hver dag etter arbeidstid. Men nå er 1. utkast sendt til forlag/konsulent, og jeg har tillatt meg til å puste litt i bakken, dvs. klipping av hekk, plen, ymse huslige sysler, salsakonsert i Stavanger, spasertur med kjæresten på Jærstrendene osv. Og idag er det søndag.
Arbeidsplaner for
3IFC - norsk ligger her, og
3PÅA - norsk - ligger her. Jeg ser Marita tester ut undervisningsplanleggeren i Its Learning, jeg fortsetter også i år med å legge planene åpent ut med Google dokumenter. Jeg synes bl.a. at det er lett å gjenbruke, videreutvikle fjorårets planer. Jeg hadde imidlertid et problem med Google Dokumenter på våren, det gjaldt nettopp deling/publisering. Jeg publiserte dokumentet, men plutselig var det "ikke delt", jeg endte opp med å måtte publisere dokumentet som ny side med ny adresse, og etter at jeg tok det opp med Google (som faktisk responderte), har jeg fått mange meldinger fra andre brukere som har slitt med det samme. Det gjelder imidlertid bare noen dokumenter, stort sett har det funket greit.
Jeg sier til elevene at de da lagrer siden som favoritt/bokmerke, og at de da ikke behøver å først logge seg inn på ITL, så finne faget, så finne planen, men at de går rett til sida ved hjelp av bokmerket/favoritten.
Det faglige i klassen.
Jeg har startet med språkhistorie i begge klassene, og det som fungerte i den ene klassen (rollespill) fungerte ikke så godt i den andre klassen der de syntes det var litt skummelt med å opptre. I forbindelse med at de skulle lage et lite manus til rollespillet, introduserte jeg Etherpad.com som mulig samarbeidsverktøy. Et godt lavterskeltilbud som jeg tror mange vil bruke framover.
Noe jeg startet med ifjor, var miniforelesninger med lyd som jeg la ut. Dvs. - jeg rakk mye mindre enn tenkt. Men jeg har i alle fall rukket å legge ut en miniforelesning om språkhistorie (1800-tallet), og imorgen legger jeg ut en oppfølger. De er produsert i Keynote (for mac) og eksportert i to formater, vanlig quicktime + iPod-format. Det er ørlite grand skummelt å legge ut..., men det er likevel veldig logisk å gjøre det. Så det vil jeg fortsette med
Jeg har bedt elevene ikke bruke datamaskinene mens jeg har mine miniforelesninger, rett og slett fordi det funker for dårlig med for mye facebooking osv. Jeg hadde imidlertid planlagt noen oppgaver inne i forelesning hvor de skulle gjøre litt nettsøk osv., men pga tekniske problemer (mange elever kom ikke inn, manglet passord osv.), men det tror jeg nok er en god modell. Det siste jeg rakk å gjøre, var å legge ut en powerpoint bestående av spørsmål og svar. De startet siste time med å gå gjennom den på egenhånd. "Hva husker du nå?"
Oppstart av blogg? Jeg vil kjøre sidemålsblogger i høst, i 3IFC vil vi gå igang neste uke. Jeg hadde dem i 1. klasse, de er ganske trygge. I påbyggsklassen vil jeg se det litt an. Jeg registrerer en viss grad av utrygghet, og vil bruke litt tid.
Presentasjonsteknikk. I neste uke skal vi jobbe med det samiske, og jeg vil koble det til generell urbefolkningsproblematikk, og vil i den forbindelse be elevene lage en liten presentasjon bestående av maks 5 lysbilder. Jeg vil koble det til oppstart i diskusjon om presentasjonsteknikk. "Hva er god bruk av Powerpoint, Keynote, Impress osv?" Jeg vil forsøke å utvikle et lite kurs for elevene, men i første omgang ønsker jeg at vi tidlig på skoleåret, skal begynne å tenke på dette. Se gjerne blogginnlegget jeg hadde om presentasjonsteknikk for noen uker siden.
Ny maskin, jeg ligger i sofaen med vond rygg og ny macbook pro. De fleste av filene jeg bruker i forbindelse med skolearbeid ligger på Dropbox eller som Google dokument, og bortsett fra noen gigabyte med bilder, så har jeg lite data på maskinen som skal flyttes over av meg. Det som jeg imidlertid må igang med idag, og da ikke på mac'en, er den nye versjonen av Markin. Jeg skal både skrive og kurse om vurdering/Markin + at jeg begynner å få inn NKS-innleveringer, slik at det er på høy tid, å få gang på den nye versjonen.

(bildet av mannen på benken er tatt med mitt Canon G9 kamera, det er ikke photoshoppa, men er bearbeidet i Photomatix, bildet er forøvrig fra Alicante for et par uker sida)

Sammensatte tekster del 3 (forslag på annen faglitteratur, og noen spørsmål til slutt)

Hvilke andre bøker kan være aktuelle her? Alle skoler har selvfølgelig et skikkelig fagbibliotek der en holder seg oppdatert med det som produseres av faglitteratur, og det er jo en selvfølge at lærerne bruker noe av sin ubundne tid til lesing av fagbøker, f.eks.:
Sammensatte tekster : arbeid med digital kompetanse i skolen av Gunnar Liestøl, Anders Fagerjord og Gisle Hannemyr (2009) [Oslo: Cappelen akademisk forlag).
Generasjon.com : mediekultur blant barn og unge av Elise Seip Tønnessen (2007)
På mange måtar : samansette tekstar i skolen / Anne Løvland Dokumentet er del av serien Skriftserie (Landslaget for norskundervisning) (2007) Bergen : Fagbokforlaget.
Å lese i alle fag av Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen (red.) (2006) Oslo : Universitetsforlaget
tekst.no - Strukturer og sjangrer i digitale medier (2006) av Ture Schwebs og Hildegunn Otnes
Landslaget for Norskundervisning (LNU)
Video i praksis av Jarle Leirpoll (2008, eget forlag)
Sistnevnte er nyttig fordi den foruten å være en praktisk bok om hvordan behandle et videokamera, tar for seg dramaturgi og filmspråk. En del bøker beregnet for elever på studieprogram for medier og kommunikasjon, vil være nyttig lesning for norsklærere.

Jeg kan dessuten minne om at Landslaget for norskundervisning har konferanse om sammensatte tekster i Stavanger i mars 2010.

MEN TILSLUTT (ikke del av "manus"):
Hva slags tekster produserer elevene i norskfaget i grunn- og videregående skole? Er det de tradisjonelle tekstene? Har de sammensatte tekstene blitt stuevarme, eller er det noe som bare noen få elever får lov til å leke seg med hvis man har litt tid til overs? Er det artikkelen og novelleanalysen, gjerne produsert under eksamensliknende omgivelser som er den skikkelige teksten som man skal konsentrere seg om (det er jo det man får til eksamen....). Og - skal den sammensatte teksten gå på den muntlige eller skriftlige karakteren?

(Bilde: grafitti i Alicante)

Sammensatte tekster del 2 (om vurdering)

(Dette er en råtekst i forbindelse med en større revisjon av norskboka.no som etterhvert vil komme ut på Universitetsforlaget. Jeg tar gjerne imot kommentarer.
Vurdering
Nye teksttyper kan for mange lærere skape usikkerhet når det gjelder formell vurdering (karakterer). Vi skal derfor si litt om vurdering av ”sammensatte tekster” som vi ofte kaller denne type produkter som vi lager i Photostory, eller Goanimate, tekster som mikser sammen videoer fra Youtube og bilder fra Flickr, eller presentasjoner som settes sammen av tekst, bilder, video og muntlig presentasjon osv. - enten det er i norskfaget eller i andre fag. Bloggen som vi omtaler annetsted i boka er selvsagt også en sammensatt tekst. Bloggen er spesiell på den måte at den kan ”innkapsle” mye forskjellig, alt fra filmer som ligger på Youtube, tidslinjer laget i Dipity og bilder som ligger på andre nettsider.
Usikkerheten rundt denne type tekster, er så stor at mange norsklærere, ikke trekker dem inn i norskundervisningen, for eksempel på den måten at elevene ikke får anledning til å produsere sammensatte tekster , eller at de ikke inngår i karaktergrunnlaget.
Her er noen sjekkpunkter som kan hjelpe ved karaktersetting. Noe vil være aktuelt for en vurdering av et elevforedrag der han/hun bruker Powerpoint eller liknende, noe vil være aktuelt hvis for eksempel eleven bruker GoAnimate for å adaptere en litterær tekst. Vurderingskriteriene vil selvsagt variere, og en må etablere en felles forståelse, lærere og elever immellom hva som er en god presentasjon med presentasjonsverktøy, hva som er en god digital historiefortelling med for eksempel Photostory eller hva som kan sies av å være en god reklame hvis elevene har produsert reklame i form av stillbilde med tekst eller som film.

Innhold/ide. Vi snakker om et mangfold av tekster. I noen tekster vil det være relevant å trekke inn begreper som for eksempel originalitet. Jeg skriver nedenfor at det i forhold til noen prosjekter, vil være en god ide at elevene skriver en tekst der de begrunner valgene de har gjort, og der de forsøker å fortelle om hva de har forsøkt å realisere. Er det tilfeldige innfall, eller har de aktivt jobbet med ulike mulige ideer? Jobber eleven med Photostory eller Goanimate (eller skriver en novelle) kan vi diskutere om de har funnet en god story som er verdt å fortelle og se/høre, men det skal ikke unnslås at begrepet ”originalitet” er problematisk. Det er jo mange fortellinger som fortelles om igjen og om igjen. Men virker de stereotype og klisjeaktige? Den samme utfordringen kommer vi tilbake til i det øyeblikket elevene skriver noveller.
Faglig innsikt. I hvilken grad gir eleven uttrykk for relevant fagterminologi og faglig forståelse (se eksemplet om jobbing med flerspråklighet )
Kildebruk. I hvilken grad har eleven funnet fram til relevante kilder? Er kildene brukt på en selvstendig, ryddig og korrekt måte? I en sammensatt tekst kan dette komme fram ved hjelp av lenker, fotnoter, litteraturlister og/eller ved at den som framfører muntlig med presentasjonsverktøy, er eksplisitt og tydelig på drøfting av kilder, og skiller mellom egne og andres vurderinger og tanker.
Samspill mellom tekst, bilde og lyd (replikker, naturlig lyd, musikk og andre lydeffekter? ) Hjørdis Hjukse viser imidlertid i sin masteroppgave om sammensatte tekster at det multimodale samspillet oppfattes nokså ulikt av lærere. Nok en gang, det vil være interessant at elevene selv begrunner valg av for eksempel lyd og bilde. Jeg har eksempelvis gitt elevene noveller, og at de med utgangspunkt i teksten skal lage en billednovelle. Det er en interessant oppgave som gjør at de må tenke på hvordan tekst og bilde skal utfylle hverandre.
Har eleven funnet fram til bilder/illustrasjoner som er relevante og bidrar til "å belyse” emnet? Ofte opplever jeg illustrasjoner som virker helt utenfor kontekst. Ofte bør illustrasjoner kommenteres eksplisitt.

I hvilken grad har eleven valgt et egnet medium i forhold til prosjektet? Ofte vil mediet og sjangeren være gitt. ”Skriv en artikkel på ca 1000 ord om ……”, men jeg tror vi må se at det er mange måter å presentere faglig kunnskap på.
Dramaturgi. Et leserinnlegg, en novelle, og et kåseri har en dramaturgi med en innledning, hoveddel og slutt. Det samme gjelder imidlertid også for en digital historiefortelling laget med Photostory eller GoAnimate. Fordelen med korte sammensatte tekster (gjerne på maks 3 minutter) produsert med sistnevnte verktøy, er utvilsomt at vi kan se dem flere ganger). Er det en hensiktsmessig struktur, får vi følelsen av en rød tråd, eller er momentrekkefølgen forvirrende og tilfeldig?
I hvilken grad behersker eleven mediet han/hun velger? Stikkord her kan være billedkvalitet, lydkvalitet og/eller visuell utforming. Elever som går på studieprogrammet for medier og kommunikasjon med tilgang til profesjonell veiledning og semiprofesjonelt utstyr, vil selvsagt kunne produsere filmer med høyere teknisk standard enn andre elever, og det må jo de honoreres for. Men jeg presiserer for alle elever som for eksempel ønsker å lage film i forbindelse med fordypningsemnet i norsk eller andre prosjekter, at de bør ha grunnleggende tekniske og dramaturgiske ferdigheter for å få topp uttelling. Tenker de visuelt,, lager de storyboard for hver scene, bruker de stativ eller støtte der de burde bruke det, og følger de filmspråkets konvensjoner for å filme overgangen mellom scener, for å filme dialog osv. ? Lyd er selvsagt viktig, kameraets innebygde mikrofon er ofte dårlig, men her har jeg sagt til mine elever at det grunnleggende kravet til lyd, er at dialogen er forståelig og ikke at lyden er perfekt. Kanskje det vil være en ide å lage voiceover, eller i alle fall legge på lyd etterpå. Dette er jo noe som relativt enkelt kan mikses i Audacitity og så legges på som lydspor. Utfordringen min er at jeg som hovedregel ikke kjenner det utstyret elevene måtte ha med hjemmefra, videre at jeg har store grupper (som hovedregel 30 elever), og har begrenset oppfølgingskapasitet.
Egenbegrunnelse/metatekst. Det kan være et poeng i forbindelse med noen å oppgaver å be elevene skrive en liten tekst der de beskriver sitt eget prosjekt, og der de begrunner valgene de har gjort. Intensjonene og tanken bak, kan være vel så interessant som det de klarte å realisere. Det kan dessuten være poeng som går læreren hus forbi, for eksempel kulturelle referanser (replikker, symboler, bevegelser, lyder, musikk osv) som læreren ikke er fortrolig med.

Detaljerte vurderingskriterier.
I kapitlet om presentasjonsverktøy gir jeg ganske detaljerte råd for hva jeg mener kan være viktig når man lager en presentasjon med verktøy som Powerpoint, Keynote, Impress eller liknende.
Men hva hvis elevene ønsker å lage for eksempel en reklame, eventuelt en reklamefilm? Hva om man jobber med den digitale historiefortelling (se eget avsnitt)? En må forsøke å utvikle vurderingskriterier i forkant. Hvis en ikke er i stand til det, får en heller la være å sette karakterer i første omgang. Det kan absolutt være et poeng å kjøre noen runder med digital historiefortelling før en begynner å sette karakterer. Ved å se mange ulike måter en oppgave kan løses, vil en lettere kunne utvikle og begrunne karakterkriteriene. Det finnes etter hvert en del ”vurderingsark” på nettet, både på norsk og engelsk, der lærere med utgangspunkt i ulike (norsk-)faglige emner, har utarbeidet vurderingskriterier. En bør her gjøre et nettsøk, og en bør selvsagt også bidra med egne vurderingsskjemaer som andre kolleger kan bruke eller videreutvikle.
Kompetanseheving. En lærer som er utdannet i skrivepedagogikk og har fått veiledning på egne tekster, vil ha en viss trygghet i å kommentere og veilede når det gjelder tradisjonelle tekster. Når det gjelder å utvikle trygghet og forståelse for dramaturgi , billedspråk og ulike virkemidler når det gjelder andre typer tekster, er det noe som for mange vil kreve kompetanseheving. Det kan skje kollektivt ved at norsklærere sammen ser og diskuterer sammensatte tekster produsert av elever, ved lesing av relevant faglitteratur osv (se neste posting).

(Bilde: paraply i Alicante)

Sammensatte tekster del 1

I forbindelse med bokprosjektet, har jeg utvidet delen om sammensatte tekster. Her er en råtekst på noe av de problemstillingene jeg tar opp. Som det framgår, ønsker jeg å anbefale faglitteratur som går mer i dybden på dette. Her vil jeg gjerne ha anbefalinger på flere viktige bøker enn dem jeg har nevnt til nå:
Sammensatte tekster


Fra læreplanen for ungdomstrinnet:
”Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster."
Fra læreplanen for VG1 studieforberedende program og VG2 yrkesfaglige studieprogram: "Mål for opplæringen er at eleven skal kunne kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner."

Å kunne lage en sammensatt tekst er som en ser av læreplanmålene nevnt ovenfor ikke bare et mål i seg selv. En kombinerer ulike elementer (som for eksempel lyd, stillbilde, video, tekst og hyperlenker) når det er hensiktsmessig. Når jeg lager periodeplan for mine elever, må jeg altså huske å lese det som står om digitale verktøy og sammensatte tekster sammen med andre læreplanmål. Bruk av video, Photostory osv. kan f. eks. være velegnede verktøy hvis man ønsker å etablere prosjekter med skoler i for eksempel andre nordiske land. En kan da tenke seg billed- eller videodagbøker, gjerne etablert som Etwinningprosjekter eller liknende.
I læreplanen for norsk i videregående skole heter det for eksempel at eleven skal kunne "forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenliknet med andre språk". Hvis eleven her har et prosjekt som går ut på å sammenlikne norsk med urdu, kan det være ulike presentasjonsformer som kan være aktuelle. En kan tenke seg at
• eleven lager en podcast blant annet inneholdende intervju med en urdu-bruker som legges ut på nettet
• eleven lager en presentasjonen (med Powerpoint, Keynote, Impress eller liknende) som kan være en kombinasjon av tale, tekst, bilde og kanskje også lyd og film
• eleven bidrar inn i en wikiside der elevene har jobbet med ulike språklige temaer
• eleven lager en nettside med tekst, bilder og hypertekst (for eksempel ved hjelp av Google Dokumenter
• eleven lager en film som han/hun redigerer i Moviemaker/iMovie og laster opp på Youtube
• eleven lager en artikkel på sin fagblogg som inneholder tekst, bilder, kartmateriale, hyperlenker og video
• eleven lager en artikkel med bilder som printes ut

Det vil være tilsvarende for svært mange av kompetansemålene, spesielt de som tilhører området "Språk og kultur". I noen grad bør elevene kunne velge mellom ulike analoge og digitale presentasjonsformer, men jeg vil likevel minne om at det som står i innledningen til læreplanen i norsk:

”Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. "
Vi kan snakke om tekstkompetanse knytta til analoge, lineære tekster og digital tekstkompetanse. Begge deler er viktig.

(Bildet: min spanske Abbey Road, Alicante august 2009)

Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt

På Nasjonalbibliotekets sider kan man nå finne et stort antall nyere skjønnlitteratur som Jan Kjærstad, Erlend Loe, Dag Solstad osv. i "fulltekst". Foreløpig skal det dreie seg om ca 14 000 verk fra 1990-tallet. I bloggende stund er det ikke en alfabetisk katalog, man må rett og slett søke og se om de har det man er på jakt etter. Men Gisle Surson fant jeg, derimot ikke Gunlaug Ormstunge.
Fint, dette må jeg se hvordan jeg kan bruke som norsklærer, jeg er ikke lenger så avhengig av oftest ufullstendige klassesett eller lærebøkenes fragmentariske utvalg og "klipping" i litterære tekster.
Har forøvrig akkurat testa romanlesning på iPhonen for første gang, programmet "Classics" gav meg blant annet The wonderful wizard of Oz, og jo, det synes jeg fungerte veldig bra.

Gode ressurser i norskfaget?

(beklager uryddig formatering av innlegget, sånn er det når man hopper ut og inn av tekstbehandleren)

I førsteutgaven av norskboka.no har jeg en liste som på ingen måte påstås å være fullstendig, men likevel en liste over gode ressurser i norskfaget. Noe skal antakelig ut, men jeg kan godt tenke meg å doble listen. Hva bør inn?
Viktig, en trenger et godt system for på en rasjonell måte å oppdateres på hva som til en hver tid legges ut. Jeg kan ikke bruke masse tid for å sjekke på mange forlagssider, mange forfattersider osv. - jeg må kunne legge inn en RSS-feed i min Google Leser/Netvibes eller Bloglines!

1. Ordbøker på nett (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html) - like nyttig som for to år siden selv om jeg gjerne skulle sett de la til rette for digital nedlasting slik at den kunne brukes på eksamen!

Minixperten (http://dialektxperten.no/minixperten.html) utviklet i samarbeid med NDLA og Dialektxperten) - dekker sentrale språklige emner (språk og identitet, flerspråklighet, fra norrønt til norsk m.m.). Den er tilrettelagt for ulike nettlesere, og har både bokmål og nynorskversjon. Når jeg prøver å kopiere lenker til enkeltsider i Minixperten, så funker det ikke, noe jeg oppfatter som en vesentlig svakhet ved nettstedet, men det kan være jeg gjør noe feil her.

3. . Språkrådet (http://sprakrad.no/) - brukes jevnlig spesielt i forbindelse med nynorsk, men nettstedet har også interessante artikler f.eks. om språkpolitikk.
4. Jon Møllers norsksider http://www.vgskole.no/teachers/norsk/nomain.php Jeg er litt usikker på hvor mye Jon har rukket å oppdatere sidene det siste året, men det er likevel en imponerende ressurs som ofte kommer høyt opp på lista når man søker på norskfaglige emner på Google.
5. Wikipedia (http://no.wikipedia.org), her vil jeg selvfølgelig også nevne Store norske (http://www.snl.no/)
6. Forfatternettsteder. Jeg nevnte Ibsen.net (http://ibsen.net/) i 1. utgava av boka mi, men jeg synes nettstedet bærer preg av stillstand. Ikke bare for å være lokalpatriot, men Garborg.no synes jeg har tatt formidlingsoppgaven mye mer på alvor, og ettersom Time kommune er i ferd med å bygge opp et Garborg-senter, vil jeg anta at de i denne forbindelse vil utvikle nettstedet enda mer. Ibsen.net har noe artikkelstoff, men det burde her være et stadig tilsig. Jeg kunne tenke meg artikler for både elever og/eller lærere. Andre gode forfattersider som er gode på formidling?
7. Hva er det jeg ønsker av en forlagsside?
   

• At den kan brukes selv om man bruker lærebok fra et annet forlag

• At den utnytter nettets muligheter (lyd, film, drag and drop (for eksempel flervalgsprøver) til å lage kreative og gøyale oppgaverat nettsidene sparer meg for arbeid (av og til er det deilig å få et ferdig opplegg i handa, norsk er et arbeidskrevende fag som krever mye forberedelser av læreren)

• At de oppdateres

• At sidene kan brukes til differensiering f.eks. ved at en der legger ut lengre tekster som en ikke ville få plass til i en lærebok.
  

• Må sidene ligge åpne? Må de være gratis? Mange av tjenestene jeg viser til i denne boka, krever konto og innlogging. Det er ulike grunner til det. Jeg kan se for meg forlagsutviklede nett-tjenester der elev og lærer kan følge utvikling og læring (en form for ”tracking”), og da må elevene på en eller annen måte logge seg inn. Det ideelle her er hvis slike moduler kan integreres i læringsplattformen.

8. NDLA, de fleste som bruker NDLA i norskfaget, bruker nettstedet som et supplement ved siden av trykt lærebok. Ettersom de fleste elever leser lite nynorsk, synes jeg en i stor grad bør lenke opp til nynorsksidene deres (de fleste tekster foreligger både på bokmål og nynorsk)
9. Temaweb.net - utviklet ved personer ved Godøy skole. Det er fortjenestefullt med det tverrfaglige perspektivet, men nettstedet har vel stått litt stille de siste par åra?
10. www.norsksidene.no - bra blant annet på grammatikk og tegnsetting
11. Skolenettet, bra kobling mellom læreplanmål og nettressurser
12. Tekster i det fri! Det mest spennende prosjektet er NBdigital BOKHYLLA. Nasjonalbiblioteket tilbyr nå 10 000 bøker i fulltekst, dette skal utvides til 50 000 i løpet av 2-3 år i følge NB's nettside. Jeg er spent på hvordan dette kan brukes i skolen. Jeg har alltid brukt klassesett som gjerne har blitt bestilt inn fra Stavanger, og jeg synes det har vært et kav med å finne komplette sett på egen skole. Hvordan vil det funke?? "Digitale klassesett" - høres deilig ut, men jeg er spent på hvordan elevene vil oppleve å lese lengre tekster (holder akkurat på å lese "Wonderful wizard of Oz" på min iPhone. Bruker et program som heter "Classics" som ser ut til å fungere bra (er halvveis i boka).
13. podcastene til NRK, flott ressurs, også mulighetene til å se tv-program i opptak når det passer meg som lærer.
14. http://nrk.no/skole/ - endelig ser det ut som om NRK skal tilby filmklipp med kobling til læreplanmål. I skrivende stund skriver de at dette skal foreligge i september 2009, ambisjonene har vært der en stund, men det har visstnok vært komplisert i forhold til rettighetsspørsmål. NRK legger ikke tilrette for nedlasting slik at hastighet på nettet kan bli et problem. (tror nok noen lærere vil klare å laste ned uansett)
15. blogger - ønsker en liste over norskblogger for både grunnskole og videregående skole. Trenger tips på bloggere som jobber i grunnskolen
16. Del og bruk - Antakelig den mest spennende nyvinningen det siste skoleåret med nå over 2000 registererte brukere.

Hva annet synes dere bør være med på lista?

Smarte verktøy

Akkurat her jeg er nå (Villajoyosa som ligger mellom Alicante og Benidorm), er det godt 35 grader, og jeg skulle på sett og vis ønske at jeg ikke hadde sommerjobb som består i å revidere manuset til norskboka.no, noe som i realitetet har vist seg å innebære at jeg nyskriver det aller meste. Samtidig er det takknemlig å få utdype og endre og tilpasse boka, og det har faktisk skjedd ganske mye de to siste årene.
Akkurat nå skriver jeg om "smarte verktøy".
Noen som har synspunkter på Diigo versus Delicious? Er det noen som f.eks. har brukt annoteringsverktøyet til Diigo på elevtekster på nett? Det krever jo at elevene også har en Diigo-konto for at de skal kunne se mine kommentarer? Jeg er litt ambivalent til denne muligheten selv om den brukt "riktig" kunne ha mye for seg.
Det andre jeg lurer på, er det om noen av dere har brukt tankekartverktøy a la Mindomo.com med elevene. Når jeg ser disse verktøyene (primært til brainstorming, og - kanskje sekundært til presentasjoner), må jeg innrømme at jeg tenker den kjetterske tanken at her hadde faktisk en analog blyant og eventuelt noen fargeblyanter funka vel så bra, men det kan jo hende at dette er bra for noen, vi er jo ulike.
Jeg skal også se på Evernote og Onenote fra Microsoft, og jeg kan ikke unngå å oppdatere det jeg har sagt om Scrapbook i førsteutgaven (jeg synes sistnevnte fungerer godt). Jeg må også sjekke om SecondBrain fortsatt "lever", og for å sause dette skikkelig sammen, Netvibes og iGoogle vil også presenteres. Disse verktøyene gjør noe av det samme, og de har styrker og svakheter. Noe krever motiverte brukere som "skjønner poenget" og er villige til å jobbe seg inn i det. Noen verktøy er kanskje for de fleste.
Siste spørsmål, spent på om noen tar seg bryet med å respondere, jeg vet om ganske mange norsklærere i vgs som blogger, hvordan er det med grunnskolen? Noen som har anbefalinger her?

Norskboka 2.0 - om multitasking, 1.utkast

(kladd - gi gjerne tilbakemelding, fotnotene er ikke med her)
Growing up digital – The Rise of the Net Generation.
Don Tapscott skrev denne optimistiske boka i 1998. Den pekte på barn og ungdoms muligheter for å bruke digital teknologi på en skapende og aktiv måte. The n-generation, new millenium learners, homo zappiens eller hva vi skal kalle dem, har kanskje ikke lært å lage fotnoter eller innholdsfortegnelse i tekstbehandleren, men de vet hvordan man bruker bluetooth for for å overføre bilder fra mobiltelefonen til pc’en og så til Facebook (eventuelt direkte). De er kanskje ikke stødige i artikkelskriving, men de produserer likevel store mengder med tekst i form av blogger, facebook-innlegg og kommentarer (ofte på dialekt) og sms’er. De leser kanskje ikke den type tekster som læreren mener er høyverdig og viktige, men de prosesserer likevel enorme mengder med informasjon gjennom ulike teknologier og medier. Deres kulturelle referanser og koder er mangeartede og kompliserte, og ofte helt fremmede for læreren. De er vant til at informasjon er noe man henter når man trenger det (det er jo derfor man har Wikipedia), men man har likevel innfunnet seg med at skolen fortsatt opererer med en kunnskapsforståelse hvor det ofte handler om å lære utenat (i alle fall til prøven). De er alltid online med Twitter eller MSN på mobiltelefonen, de er vant til at musikk er noe som lastes ned eller streames (f.eks. ved hjelp av Spotify ), at tv-programmer er noe som man ser når man har lyst til å se dem (gjerne ved hjelp av web-tv eller ulovlig nedlasting, f.eks. ved hjelp nedlastingsprogrammer som Limewire eller fra nettsteder som Pirate Bay . De har musikk på øret store deler av døgnet, ofte også på skolen, og de har oppdaget at Google Oversetter kan brukes når de skal gjøre spansk-leksa, videre at programmet Nyno hjelper dem til å skrive en faktisk nesten feilfri om ikke nødvendigvis god nynorsk. De er vant til å bruke ulike sosiale nettverkstjenester (f.eks. MSN) i skolearbeidet. Sitter en fast med noe vanskelig, er det som regel alltid en i nettverket som vet «litt mer».
Det nye klasserommet – kampen om oppmerksomheten
Det påstås i boka Homo Zappiens at det er vanlig at barn og ungdom, når de chatter, gjerne har 10 samtaler gående samtidig, videre at mange når de ser tv følger med på opptil 6 tv-kanaler samtidig. Det er jo mye man vil ha med seg og ikke gå glipp av. Vi har de samme elevene i klasserommet, og de har i alle fall i de fleste av mine norsktimer, PC-en på pulten. Hvordan få deres oppmerksomhet? Bør jeg som David Cole , forby maskinene i mitt klasserom? Men hvordan virker det på deg og meg som har oppgaver som er kjedelige, som tar tid, som vi må konsentrere oss om, at det hele tiden popper inn meldinger i epostleseren, i læringsplattformen, at Facebook ligger et tastetrykk vekke, at vi kanskje har Twitter liggende i et lite vindu som hele tida oppdaterer seg. Diverse undersøkelser viser at denne type avledninger og distraksjoner gjør oss mindre effektive. Som norsklærer får jeg inn mye skriftlig arbeid som skal kommenteres og karaktersettes. Er jeg i konsentrert ”rettemodus”, vil jeg bruke mellom 12 og 15 minutter på en tekst, men akkurat som for elevene krever det selvdisiplin. Jeg må skru av og velge vekk, jeg må velge det kjedelige framfor å sjekke VG.no
osv. Ellers tar det forferdelig lang tid å komme gjennom bunken, produktiviteten min blir lav, og det går mest ut over meg selv.
Evnen til å velge (vekk) verktøy, evnen til å velge rett medium vil jeg si har med ”digital literacy” å gjøre. Jeg vil seinere i boka peke på verktøy som jeg mener er interessante i denne sammenheng, og som gjør at vi kan jobbe smartere. Eksempelvis vil Twitter fungere som en tidstyv hvis jeg ikke har verktøy som gjør at jeg på en effektiv måte kan håndtere og bearbeide informasjonsstrømmen i Twitter på en effektiv og rasjonell måte.Det virker likevel som om at kombinasjonen med laptop og forelesning fungerer dårlig. Det vil alltid være en del elever som bruker mye tid på spill, chatting, Facebook osv. hvis de får bruke pc når jeg foreleser. Disse elevene forstyrrer ikke bare seg selv, de er en vesentlig distraksjonsfaktor for sine medelever! Når jeg går gjennom studieverkstedet på min skole, må jeg innrømme at det slår meg at svært mange av dem som sitter der, driver med andre ting enn skolerelatert arbeid. Til deres unnskyldning kan man jo gjerne hevde at de ofte sitter der i sine fritimer, og da må disponere tida fritt, men ofte vil det også være elever som har blitt sendt dit av faglærer for å jobbe (ofte fordi de av en eller annen grunn ikke har pc).
Amerikanske undersøkelser peker på at de mest ivrige multitaskerne ikke uventet også får dårlige karakterer enn gjennomsnittet. På den annen side vil kanskje denne gruppen som antakelig kjennetegnes av lav indre motivasjon, alltid score dårlig. Men ville de fått mer med seg – uten PC?? I de samme undersøkelsene som jeg har referert til, hevdes at det at nesten 25% av tida brukes til ikke-faglige aktiviteter. I mine norskøkter på 90 minutter skulle det tilsi at gjennomsnittseleven bruke ca 20 minutter av hver økt på Facebook osv., noen langt mindre, men antakelig noen også langt mer! Det er imidlertid slik at de multitasker, de hopper fram og tilbake. De hører litt på læreren, noterer kanskje litt, hopper så over til VG.no, svarer på en sms, hører litt på læreren, sjekker Facebook, snakker litt med sidemannen osv.
Utfordringen vil alltid være å lage en undervisning som både er tilpasset de faglig motivert og sterke og dem som ikke synes det er spesielt spennende å lære om barokken.
Et forsøk på noen råd

Et forsøk på noen råd

1. Ha korte og høyintensive presentasjoner og faglige innføringer på mellom 15 og 25 minutter der elevene kun forventes å lytte, stille spørsmål og engasjere seg i eventuelt diskusjon. Brekk eventuelt opp presentasjonen med problemstillinger som elevene diskuterer 2 og 2, eventuelt i plenum. Ikke noe behov for PC her.

2. Legg gjerne presentasjonene dine ut på læringsplattform eller Internett med lyd/bilde slik at elevene kan laste dem ned på PC/mp3-spiller.

3. Legg opp til jevnlige elevdiskusjoner der en setter pultene i ring, eventuelt i hestesko. Elevene lukker lokket på maskinene sine. Vi prøver å være nærværende, og vi møter hverandres blikk.

4. Du synger vel med elevene? Sang og Facebook lar seg dårlig kombinere.

5. Ha flervalgsprøver og tester i læringsplattformen minimum hver 14. der elevene får tilbakemelding på hva de har fått med seg eller ikke.

6. Ikke ha for lange tidsfrister på arbeid som skal gjøres.

7. Bruk lydbøker, og/eller les høyt for elevene.

8. Vær et forbilde på hvordan man bruker smarte, produktivitets-økende dataverktøy.

9. Vær et forbilde på hvordan man håndterer et mangfold av informasjonskilder og informasjonsstrømmer.

10. Tilpass undervisningen elevgruppen du har, og husk: one-size doesn’t fit all! Hvor mye frihet skal elevene ha til å velge tempo, kilder og verktøy?

11. Vær tydelig og presis på hva eleven forventes å få ut av økta, og hva han/hun forventes å produsere. Start økta med å si noe om dine krav og forventinger.

12. Diskuter med elevene om hva som skal til for at de skal få et maksimalt læringsutbytte, og diskuter i klassen din hvordan en kan bruke pc’en på en mest fornuftig måte.

Norskboka 2.0 - smakebit (råd om presentasjonsverktøy)

Hvilke råd vil du gi i forbindelse med bruk av presentasjonsverktøy? Her er en smakebit fra "kladden" til 2. utgave av norskboka.no
Jeg vil understreke at dette bare er et utdrag av noe som ble mye mer omfattende enn jeg hadde regnet med.

1. Ha lite tekst på lysbildene (det er den muntlige teksten som skal bære presentasjonen)
2. Overskrift skal ha 84 pkt størrelse (hvis du MÅ ha en overskrift)
3. En god presentasjon må ikke ha kulepunkt ("bullettpoints")
4. Må du ha med alle verkene til Ibsen på lysbildet selv om du snakker med Ibsen (hva er poenget med det?)
5. "Brødteksten" bør være minimum 42 pkt. - husk de som sitter lengst bak skal også kunne se.
6. Det er faktisk mulig å ha lysbilder med bare ett ord.
7. Det er faktisk mulig å ha lysbilder UTEN ord.
8. Det kan være et poeng å ha tomme lysbilder hvis du f.eks. legger opp til diskusjon. Det gjør at publikum ikke sitter og ser på bildet du egentlig er ferdig med å snakke om.
9. Bruk fjernkontroll - hvis mulig - så slipper du å stå ved datamaskinene og trykke.
10. Jobb med manus. Det du skal si. Det er det viktigste.
11. Tenk på hvordan tekst og lysbilder skal utfylle, gjenta eller forsterke det du sier. Bruk tid på å finne passende illustrasjoner, ikke ta det første og det beste. Bilder kan forklare ("logos"), bilder kan skape assosiasjonser og røre oss dypt følelsesmessig ("patos"). Layout, fargebruk og bilder forteller noe om din estetiske sans og evne til å velge "rette" virkemidler.
12. Clipart virker billig. Finn gjerne bilder på billeddatabasen på Flickr.com (husk å oppgi fotograf når du "låner" bilder).
13. Bildene må ha god kvalitet. Husk de forstørres når de vises med videoprosjektør.
14. Kommenter og forklar illustrasjonene/bildene du bruker.
15. Det er bedre med lys enn mørk bakgrunn. Svart, knallrødt eller andre mørke bakgrunnsfarger er slitsomme å se på i lengden.
16. Ha stor kontrast mellom skrift og bakgrunn.Lysegrønn tekst oppå mørkegrønn bakgrunn (eller omvendt) er ikke tilskuervennlig. Husk du skal legge til rette for en god lytte- og seeropplevelse.
17. Ikke la deg friste av lydeffektene du kan legge inn (applaus, maskingeværskyting, eksplosjoner osv) - de er slitsomme og banale.
18. Bruk animasjoner (bevegelser) hvis det har en klar funksjon, ikke bare fordi det er morsomt å se på en og en bokstav som kommer inn. Finn ut hva ditt program kan gjøre, og hvordan du kan utnytte det på en god måte.
19. Legger du tekst oppå et bilde må det være gjort slik at teksten er lett å lese.
20. En god presentasjon er en presentasjon som tjener sitt formål. Den skal overbevise tilhørerne om at den som fremfører har innsikt, er troverdig, har "peiling" og ikke bare leser opp noe han fant på Wikipedia for fem minutter siden.
    
21. Skrivefeil vitner om slurv og hastverk. En presentasjon skal ha 0 - null skrivefeil.
22. Bruk tid på å utvikle kjennskap til presentasjonsprogrammet ditt. Du kan finne demoer på Youtube, dessuten vil det være ressurssider på nettet for dem som vil lære programmet mer. Vær kreativ - utvikle din stil.
23. Lang eller kort presentasjon? Jeg tror selv at presentasjoner bør være relativt korte og konsentrerte. (15-25 minutter hvis det er snakk om en lærerpresentasjon).
24. Ukjent utstyr? Ha backup.
    

Sommer på Jæren

De neste fire ukene vil jeg jobbe med 2. utgave av norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. Det har skjedd mye de to siste årene, og jeg antar at det aller meste av stoffet vil måtte nyskrives. Men ute er det sommerlige temperaturer. På tv'en er det Wimbledon, og jeg skal innrømme at det krever noe selvdisiplin å jobbe konsentrert. Jeg skal ikke garantere at jeg ikke kommer til å blogge de nærmeste ukene, men jeg antar vel at det blir ganske sommerstille også her. God sommer til kjente og kjente lesere.

Fra sensurens indre liv

Samsvar på fellessensur? Stemte det eller stemte det ikke? Jeg har altså sensurert sidemål, og jeg brukte litt tid på å se på samsvar mellom mine to medsensorer og meg selv.
Sensor A.
Samsvar: 49%
Jeg var en grad snillere i 28% av stilene, han var tilsvarende snill i 16% av tekstene. I 7% lå jeg 2 karakterer høyere enn han. Dvs - helt sikkert var graden av samsvar høyere ettersom vi i våre notater opererte med plusser og minuser 3/4, 4/5 osv. I PAS kan vurderingsforskjellene virke større enn det de i realiteten er.

Sensor B.
Samsvar i 42%, Jeg var i følge PAS en karakter snillere i 41%, en karakter strengere i 5% av tilfellene, og 2 karaktererer snillere i 10%. Sensor B "advarte" meg på forhånd om at han kanskje var noe for streng. Og nok en gang, avviket i karaktersettinga er noe mindre enn hva de hele karakterene i PAS kan gi inntrykk av.

Jeg er usikker på om dette er en typisk sensorfortelling. Noen kan sikkert skryte av større samsvar enn det jeg kan vise fram. Har vi en litt streng sørvestlandsk nynorskretting der toleransen for feil er liten? Hvor mye nynorskfeil tåler vi før vi finner fram 2'eren?