torsdag, juli 09, 2009

Norskboka 2.0 - om multitasking, 1.utkast



(kladd - gi gjerne tilbakemelding, fotnotene er ikke med her)
Growing up digital – The Rise of the Net Generation
.
Don Tapscott skrev denne optimistiske boka i 1998. Den pekte på barn og ungdoms muligheter for å bruke digital teknologi på en skapende og aktiv måte. The n-generation, new millenium learners, homo zappiens eller hva vi skal kalle dem, har kanskje ikke lært å lage fotnoter eller innholdsfortegnelse i tekstbehandleren, men de vet hvordan man bruker bluetooth for for å overføre bilder fra mobiltelefonen til pc’en og så til Facebook (eventuelt direkte). De er kanskje ikke stødige i artikkelskriving, men de produserer likevel store mengder med tekst i form av blogger, facebook-innlegg og kommentarer (ofte på dialekt) og sms’er. De leser kanskje ikke den type tekster som læreren mener er høyverdig og viktige, men de prosesserer likevel enorme mengder med informasjon gjennom ulike teknologier og medier. Deres kulturelle referanser og koder er mangeartede og kompliserte, og ofte helt fremmede for læreren. De er vant til at informasjon er noe man henter når man trenger det (det er jo derfor man har Wikipedia), men man har likevel innfunnet seg med at skolen fortsatt opererer med en kunnskapsforståelse hvor det ofte handler om å lære utenat (i alle fall til prøven). De er alltid online med Twitter eller MSN på mobiltelefonen, de er vant til at musikk er noe som lastes ned eller streames (f.eks. ved hjelp av Spotify ), at tv-programmer er noe som man ser når man har lyst til å se dem (gjerne ved hjelp av web-tv eller ulovlig nedlasting, f.eks. ved hjelp nedlastingsprogrammer som Limewire eller fra nettsteder som Pirate Bay . De har musikk på øret store deler av døgnet, ofte også på skolen, og de har oppdaget at Google Oversetter kan brukes når de skal gjøre spansk-leksa, videre at programmet Nyno hjelper dem til å skrive en faktisk nesten feilfri om ikke nødvendigvis god nynorsk. De er vant til å bruke ulike sosiale nettverkstjenester (f.eks. MSN) i skolearbeidet. Sitter en fast med noe vanskelig, er det som regel alltid en i nettverket som vet «litt mer».
Det nye klasserommet – kampen om oppmerksomheten
Det påstås i boka Homo Zappiens at det er vanlig at barn og ungdom, når de chatter, gjerne har 10 samtaler gående samtidig, videre at mange når de ser tv følger med på opptil 6 tv-kanaler samtidig. Det er jo mye man vil ha med seg og ikke gå glipp av. Vi har de samme elevene i klasserommet, og de har i alle fall i de fleste av mine norsktimer, PC-en på pulten. Hvordan få deres oppmerksomhet? Bør jeg som David Cole , forby maskinene i mitt klasserom? Men hvordan virker det på deg og meg som har oppgaver som er kjedelige, som tar tid, som vi må konsentrere oss om, at det hele tiden popper inn meldinger i epostleseren, i læringsplattformen, at Facebook ligger et tastetrykk vekke, at vi kanskje har Twitter liggende i et lite vindu som hele tida oppdaterer seg. Diverse undersøkelser viser at denne type avledninger og distraksjoner gjør oss mindre effektive. Som norsklærer får jeg inn mye skriftlig arbeid som skal kommenteres og karaktersettes. Er jeg i konsentrert ”rettemodus”, vil jeg bruke mellom 12 og 15 minutter på en tekst, men akkurat som for elevene krever det selvdisiplin. Jeg må skru av og velge vekk, jeg må velge det kjedelige framfor å sjekke VG.no
osv. Ellers tar det forferdelig lang tid å komme gjennom bunken, produktiviteten min blir lav, og det går mest ut over meg selv.
Evnen til å velge (vekk) verktøy, evnen til å velge rett medium vil jeg si har med ”digital literacy” å gjøre. Jeg vil seinere i boka peke på verktøy som jeg mener er interessante i denne sammenheng, og som gjør at vi kan jobbe smartere. Eksempelvis vil Twitter fungere som en tidstyv hvis jeg ikke har verktøy som gjør at jeg på en effektiv måte kan håndtere og bearbeide informasjonsstrømmen i Twitter på en effektiv og rasjonell måte.Det virker likevel som om at kombinasjonen med laptop og forelesning fungerer dårlig. Det vil alltid være en del elever som bruker mye tid på spill, chatting, Facebook osv. hvis de får bruke pc når jeg foreleser. Disse elevene forstyrrer ikke bare seg selv, de er en vesentlig distraksjonsfaktor for sine medelever! Når jeg går gjennom studieverkstedet på min skole, må jeg innrømme at det slår meg at svært mange av dem som sitter der, driver med andre ting enn skolerelatert arbeid. Til deres unnskyldning kan man jo gjerne hevde at de ofte sitter der i sine fritimer, og da må disponere tida fritt, men ofte vil det også være elever som har blitt sendt dit av faglærer for å jobbe (ofte fordi de av en eller annen grunn ikke har pc).
Amerikanske undersøkelser peker på at de mest ivrige multitaskerne ikke uventet også får dårlige karakterer enn gjennomsnittet. På den annen side vil kanskje denne gruppen som antakelig kjennetegnes av lav indre motivasjon, alltid score dårlig. Men ville de fått mer med seg – uten PC?? I de samme undersøkelsene som jeg har referert til, hevdes at det at nesten 25% av tida brukes til ikke-faglige aktiviteter. I mine norskøkter på 90 minutter skulle det tilsi at gjennomsnittseleven bruke ca 20 minutter av hver økt på Facebook osv., noen langt mindre, men antakelig noen også langt mer! Det er imidlertid slik at de multitasker, de hopper fram og tilbake. De hører litt på læreren, noterer kanskje litt, hopper så over til VG.no, svarer på en sms, hører litt på læreren, sjekker Facebook, snakker litt med sidemannen osv.
Utfordringen vil alltid være å lage en undervisning som både er tilpasset de faglig motivert og sterke og dem som ikke synes det er spesielt spennende å lære om barokken.
Et forsøk på noen råd

Et forsøk på noen råd

1. Ha korte og høyintensive presentasjoner og faglige innføringer på mellom 15 og 25 minutter der elevene kun forventes å lytte, stille spørsmål og engasjere seg i eventuelt diskusjon. Brekk eventuelt opp presentasjonen med problemstillinger som elevene diskuterer 2 og 2, eventuelt i plenum. Ikke noe behov for PC her.

2. Legg gjerne presentasjonene dine ut på læringsplattform eller Internett med lyd/bilde slik at elevene kan laste dem ned på PC/mp3-spiller.

3. Legg opp til jevnlige elevdiskusjoner der en setter pultene i ring, eventuelt i hestesko. Elevene lukker lokket på maskinene sine. Vi prøver å være nærværende, og vi møter hverandres blikk.

4. Du synger vel med elevene? Sang og Facebook lar seg dårlig kombinere.

5. Ha flervalgsprøver og tester i læringsplattformen minimum hver 14. der elevene får tilbakemelding på hva de har fått med seg eller ikke.

6. Ikke ha for lange tidsfrister på arbeid som skal gjøres.

7. Bruk lydbøker, og/eller les høyt for elevene.

8. Vær et forbilde på hvordan man bruker smarte, produktivitets-økende dataverktøy.

9. Vær et forbilde på hvordan man håndterer et mangfold av informasjonskilder og informasjonsstrømmer.

10. Tilpass undervisningen elevgruppen du har, og husk: one-size doesn’t fit all! Hvor mye frihet skal elevene ha til å velge tempo, kilder og verktøy?

11. Vær tydelig og presis på hva eleven forventes å få ut av økta, og hva han/hun forventes å produsere. Start økta med å si noe om dine krav og forventinger.

12. Diskuter med elevene om hva som skal til for at de skal få et maksimalt læringsutbytte, og diskuter i klassen din hvordan en kan bruke pc’en på en mest fornuftig måte.



2 kommentarer:

Kjell Antvort sa...

Mange gode råd du lister opp, og du er inne på det overordnede perspektivet i teksten, ikke minst gjennom det du sier om at; ” Evnen til å velge (vekk) verktøy, evnen til å velge rett medium vil jeg si har med ”digital literacy” å gjøre”, men jeg ville gjerne løfte dette ennå lenger fram.
Elevene er i sin læringssituasjon under forberedelse på et samfunn med åpne digitale sluser som både vil inneholde det umiddelbart fengende og det som der og da kan virke kjedelig, men som i et lengre perspektiv vil hjelpe eleven, og framtidige arbeidsgivere til å nå sine mål.
Som du seier; ”[..]men akkurat som for elevene krever det selvdisiplin. Jeg må skru av og velge vekk, jeg må velge det kjedelige”. Hvor ellers enn i denne forberedende fasen skal elevene tilegne seg denne selvdisiplinen? David Coles ”løsnig” vil jo være katastrofal i dette perspektivet.
Jeg tror mye er gjort ved å starte treningen tidlig. En elev som for første gang i skolesammenheng har fri og full tilgang til informasjonssamfunnet som VGO-elev vil ha med seg erfaringer og holdninger som knytter bruk av digitale verktøy nettopp til det kortsiktige og umiddelbart fengende. Når det er sagt er jeg jo klar over at du skriver bok først og fremst for lærere som i all hovedsak har slike elever, og at du i dine råd må ta hensyn til det. Like vel, og spesielt siden mange av de studenter og lærere som vil lese boka nettopp har muligheten til å ta tak i bygging av digital kompetanse tidlig i utdanningsløpet, kan du allikevel kanskje understreke at dette er noe elevene må få mengdetrening i. Et tillegg i punkt 12 kanskje.. noe om hvorfor det er viktig ikke å klappe igjen lokket?

Leif sa...

Takk for gode innspill, Kjell. Jeg tror det vil være tydelig at jeg i likhet med deg synes det vil være katastrofalt hvis konklusjonen skulle være at en skulle klappe igjen lokket. Samtidig er kompetansen hos mange lærere/elever også katastrofalt dårlig med tanke på å ha gode strategier for smart bruk. Jeg kommer inn på det i andre deler av boka også.