Transparens

Jeg er ikke god på å samarbeide tett med andre, men for første gang har vi på trinnet hatt en grovplan i norsk som de fleste har fulgt i noen grad. For neste år har jeg blitt enige med to andre (som begge er ferske i vgs, de kommer fra jobb i ungdomsskolen) om å samarbeide om planlegging og gjennomføring av undervisningen. Vi har bedt om å få en økt felles med tanke på å bruke hverandres kompetanse, felles framføringer i auditorium osv. Jeg vil anta det vil være behov for planleggingsmøter ca 2. hver uke. Da kan de profitere på det jeg er god på og omvendt.
Når det gjelder planlegging, har jeg de siste to årene konsekvent brukt Google dokumenter. Arbeidsplanene oppdateres 1-2 til to ganger i uka, det er et transparent system, elevene, foreldrene, skoleledelse og kolleger kan alle se hva vi gjør, og hva vi har gjort. Verktøyet blir stadig bedre. For noen uker siden implementerte de en offline-funksjon som gjør at jeg har tilgang på dokumentene også når jeg er offline, og her om dagen dukket det plutselig opp et tegneverktøy i tekstbehandleren. Hvor ligger planene dine? Her er mine:

• Arbeidsplan norsk Vg3 3IFC

• Arbeidsplan norsk påbygg

Wikiskriving = fagskriving

Jeg har gode erfaringer med bruk av wiki og da nærmere bestemt Wikispaces i undervisningen. Nå passer det inn med litt wikijobbing igjen etter at jeg hadde en pause ifjor (det ble for travelt i norsk på Vg1 og Vg2 forrige skoleår).
Det nye iår er at jeg har fått tilgang til wikien som Ingunn bruker på Sandvika vgs med sine elever. En ting er å ha en klassewiki, men det skal bli interessant om vi ved å koble elever fra ulike skoler/klasser sammen kan få en spennende pedagogisk effekt. Jeg vet ikke - men det er jo bare å prøve.
Jeg har laget åtte relativt åpne refleksjonsoppgaver. Elevene vil deles inn i redaksjoner på 3 elever. De må rotere etter klokka for Wikispaces takler ikke at flere skriver samtidig (i motsetning til Google dokumenter). Gruppene lager et første utkast for så å rotere videre til neste oppgave. Jeg må se om påbyggsklassen bare lager et første og andre utkast. Hvis Ingunns elever får tid og lyst til å bearbeide tekstene vi begynner på, er det kanskje en fordel hvis de ikke er altfor "ferdige"?
Nå kjører vi ganske komprimert (skriving over 2-3 dager), og en variant kan jo være at en elev i løpet av eksempelvis to måneder skal
a. skrive en artikkel + b. forbedre en annens. Dette må da legges inn i årsplanen og erstatte en annen innlevering (eksempelvis en skolestil). Da kan tekstene modne, og det kan være et vurderingskriterium at tekstene nettopp er bearbeidet og jobbet med - over tid, ikke som et skippertak kvelden før fristen.
Logg
Kommentar etter første økt, jeg var ikke veldig imponert over resultatet etter første runde, og jeg lurte på om dette egentlig var en dårlig ide. Men oppgavene var ganske omfattende, og de brukte lang tid på å sette seg inn i oppgavene slik at det egentlig ikke ble så mye tid til skriving.
Jeg har rotert på alle grupper untatt en som ikke hadde rukket å legge ut noe, og jeg oppdaterte instruksene. "Lag struktur, bruk underoverskrifter, bruk relevante og lovlige illustrasjoner" + at jeg gjorde visse tilføyelser til og nødvendige presiseringer av oppgavene.

Om vurdering - bruk av rubrikker

Idag var jeg på kurs med Henning Fjørtoft forfatter av boka Effektiv planlegging og vurdering som nettopp kom ut på Fagbokforlaget. Han snakka da også om vurdering, og det var ganske tankevekkende. Som norsklærer i videregående skole, opplever jeg et vurderingspress. Jeg skal - som alle norskkolleger vet - sette tre karakter i faget. Det gjør at fokus er på vurderinger som karaktersettes. Det er også en ganske sterk tro på karakterer som nødvendig motivasjonsfaktor. "Får de ikke karakterer, gidder de ikke å gjøre noe..."
Jeg er helt klar over at de fleste av elevene i liten grad studerer tilbakemeldingene de får - utover å se på karakteren. Dessverre tror jeg det er en viss porsjon kynisme blant norsklærere. Selv om mange er inneforstått med at elevene ikke lærer mye av at man kombinerer faglig tilbakemelding (sluttkommentar osv) med karakter, så ser man på den til tider arbeidskrevende sluttkommentaren mer som et forsvar for at Per fikk 3/4 enn som noe man tror eleven vil kunne lære av og bygge videre på. Det er for å få elever og foreldre til å holde kjeft, og ofte er slike sluttvurderinger kjennetegnet av et negativt språk. "Tynt innhold, dårlig ortografi, ikke svar på oppgaven, svak nynorsk" osv.
Men hvorfor fikk egentlig Per 3/4? "Ikke noe problem, jeg kjenner igjen en 3/4 når jeg ser den!" (omskrevet kommentar fra kurset), og det er her jeg synes utfordringen ligger. Å "eksternalisere" hva jeg vektlegger, hva jeg synes er bra, hva jeg synes mangler", og gjøre det med et språk som er håndterbart for eleven. Men vet vi selv egentlig hva vi legger vekt på? Gjør vi det, bør vi fortelle elevene om det - på forhånd - understreket Henning Fjørtoft.
Han anbefalte nettstedet Rubistar, som er en base for rubrikker som er et system for å beskrive ulike grader av mestring med utgangspunkt i ulike momenter en vil vektlegge, noe som vil variere fra oppgave til oppgave.
Dette er ganske krevende. Det krever at man har god faginnsikt, har erfaring med oppgavetype og sjanger, og det bør utvilsomt være noe lærere på en skole samarbeider tett om. Det bør være mulig å bygge denne tekningen inn i tilbakemeldingsverktøyet Markin som en del har begynt å bruke.
Som norsklærer er jeg vant til å tenke "helhetsinntrykk", "dette er en 3'er". Kunne jeg for en oppgave formulert eksempelvis fire vurderingskriterier, og så laget beskrivelser av det Fjørtoft forslår som

• Fremragende
• Kompetent
• Under utvikling
• På begynnerstadiet?

Kunne vi tenke oss at vi som i andre fag gav elevene poeng ut i fra hvordan de gjorde det i forhold til rettskriving, disposisjon, tekstforståelse, bruk av relevante fagbegrep osv. (jeg ser at man her faktisk kunne tatt ganske mange begreper fra retorikken). Det er jo faktisk slik at det ikke alltid er slik at jeg gjenkjenner en 3/4, jeg setter 3/4 fordi jeg usikker på om det bør være 3+ eller 4-. Men hvis elevene kan få mellom 0 og 4 poeng innen 4-6 hovedområder, kan de score så og så mye, et system som muligens Markin kan understøtte. Per får da 3/4 eksempelvis fordi han fikk 14 poeng.

Fjørtoft hevdet at vi burde legge mye mer vekt på formativ vurdering, at den faktisk burde utgjøre 90% av vurderingsarbeidet. Problemet mitt er at den summative vurderingen er ganske arbeidskrevende, og jeg må legge om arbeidet hvis elevene på en systematisk og omfattende måte skal få underveisvurdering. I norsk i vgs der elevene har norsk i to eller tre år, kunne vi jo sagt at elevene i 1 1/2 eller 2 1/2 år burde fått hovedsaklig underveisvurdering, tilbakemelding for læring, og at vi så de siste 2-3 månedene konsentrerte oss om å sertifisere og dokumentere det elevene faktisk har oppnådd av kunnskap, forståelse og ferdigheter.

Jobbing med sammensatte tekster

På fredag skal elevene i Vg3 skrive om sammensatte tekster, som forberedelse bruker jeg NDLA og Nynorsksenterets tekster og oppgaver. Vi gjorde oss ganske kjapt ferdig med dialekter i forrige uke - og her er skjermforelesningen jeg lovet elevene.
Dette er saksa fra arbeidsplanen til påbyggsklassen for inneværende uke:

Viktige ressurser:

• NDLA - tegneserier
• Analyseskjemaet til tegneserier vil være lurt å gå grundig gjennom
  
• Nynorsksenteret - tegneserier (se spesielt på begrepene forankring og avløsning).
• Høgskolen i Bergen - også om tegneserier
• Grafisk design
  
• Sammensatte tekster (videopodcast av Grethe Melby) (hvis du har tid og er veldig interessert - ganske teoretisk)

Den noe ambisiøse planen for torsdagsøkta er som følger:

• Kristin og Annike forklarer begrepene "forankring og avløsning ". På hvilken måte kan disse begrepene være nyttige i analyse av sammensatte tekster?
  
• På hvilken måte brukes kontraster som virkemiddel i sammensatte tekster? Christer og Ruth Elise tegner og forteller.
  
• Christel og Ruby snakker om hva man bør tenke på når man velger skrifttype
• Maria og Inga Rut presenterer hva som menes med balanse, luft og det gyldne snitt
  

• Gjør oppgave 2 og 3 på denne siden . Legg resultatet på bloggen din. Marte og Birgitte presenterer oppgave 2, Kristine og Linn oppgave 3
• Finn en tegneserie på nettet. Analyser den ved hjelp av dette analyseskjemaet . Legg resultatet på bloggen din

(Illustrasjonen ligger på NDLA sine norsksider © Marvel Comics)

Nye og gamle eksempeloppgaver, men slutt på eksamen?

Utdanningsdirektoratet fjerna etter en viss tid enkelte eksempeloppgaver i norsk (for Vg1, 2 og 3), men jeg konstaterte idag at de nå var lagt ut igjen. I tillegg hadde de lagt ut ett oppgavesett til (sett F), noe som passer dem godt som skal koke sammen noen skriveoppgaver for de siste skriveøktene.
I tilfelle de skulle komme på å fjerne dem igjen (man vet aldri), kan det jo være et poeng å lagre oppgavene på egen server.
Men så tipser Magnhild Hakestad på Twitter om at Solhjell ønsker å sette igang alternative vurderingsordninger som gjør at vi kanskje ikke trenger disse eksamenssettene etterhvert.
"Tanken bak mappevurdering er at arbeidet elevene gjør i løpet av et år samles og vurderes anonymt av en ekstern sensor. Det er allerede flere skoler som har tatt i bruk mappevurdering, men til nå har mappene kommet i tillegg til ordinær eksamen." står det å lese i Dagbladet. Men vil en kunne legge inn sammensatte tekster? Vil elevene kunne bruke sine blogger, eller er dette "flate tekster" som skal gjemmes i læringsplattformen?
Jeg slipper ikke helt jubelen løs - så lenge jeg skal sette tre karakterer i norsk, har jeg ikke kapasitet til å hive meg over "mappevurdering".

Jobbing med dialekter

Å jobbe med dialekter er som regel ganske kjekt. Jeg ser elevene jobber konsentrert når de skal være målføredetektiver. Mange synes det tydeligvis er mer givende å analysere en dialekt enn f.eks. en litterær tekst, det har med å oppdage, lete etter mønstre, koble teori om målføreprøver med konkrete målprøver. I år har jeg gjort det slik.
Jeg hadde en kjapp-kjapp gjennomgang av viktige målmerker (har lovet dem å legge ut en presentasjon med lydkommentarer i løpet av uka som kommer). Så har de analysert seks målprøver. Deretter har de laget sin egen målprøve og i bloggen skrevet kjennetegn på sin dialekt. Noen av dem har vi tatt opp, og jeg har lagt dem ut på et Google-map.
Vis større kart

Filene har jeg lagt ut på Dropbox. Lyden er tatt opp med Audacity, og foruten å klippe vekk litt, har jeg ikke gjort annen lydredigering enn å øke volumet noe ("amplify"). Jeg synes dette fungerte såpass godt at jeg vil forsøke å gjenta "suksessen" i idrettsklassen min.
På bloggene til elevene, skal tekstene ligge, og jeg vil legge dem inn i Google kartet etterhvert, men det interessante her, er jo at disse dialektprøvene kan være av interesse for elever andre steder (ikke at vi skal gå Dialektxperten eller tilsvarende i næringen), og det hadde jo vært gøy om kolleger/elever andre steder kunne brukt Google maps på tilsvarende måte. Hvis noen vil legge inn målprøver i dette kartet, gi meg et vink. Så skal dere få skriverettigheter.
Jeg var forøvrig i kontakt med Samlaget om å få lov til å legge ut deres målprøver i NKS sin læringsplattformen til mine NKS-elever. De har jo ikke cd'en som jeg bruker med mine ordinære elever, men naiv som jeg var, trodde jeg at dette kunne ordnes gratis og ubyråkratisk, men her skulle det regnes ut tilbud, og det var ikke så enkelt (og gratis). Men det gjør ikke så mye så lenge vi har f.eks. Nordavinden og Sola på 55 ulike norske dialekter, eller når vi kan ordne oss selv.

Finne med digitalt grensesnitt

Ettersom denne bloggen heter norsklærer med digitalt grensesnitt, kan jeg ikke dy meg for å referere den noe sensasjonspregede artikkelen på 20minutos.es om finnen som da han likevel trengte en en ny finger etter motorsykkelulykke, opererte inn en usb-stick i fingeren. Av en eller annen grunn nøyde han seg med 2 gigabyte. Altså - information at you fingertips - synd det var ring-fingeren, ellers kunne det jo blitt en thumbdrive. Eller som HankFox på Flickr: "Now all you need is a girlfriend with one or more USB ports on ... oh, never mind."

Hva er gjennomføringskompetanse?

De fleste av oss som har norsk i Vg3 har vel nå gjort oss ferdig eller holder på med å gjøre oss ferdige med fordypningsoppgaven i norsk.
Det er ulike punkter i læreplanen en tar utgangspunkt i, men det er en naturlig kobling mellom disse to punktene i læreplanen: (elevene skal kunne....)

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Det er flere punkter som er interessante her. Hvilke faglige kilder bruker elevene når de skal gjennomføre seg, og hvor eksplisitte er vi på at elevene skal drive noe research i f.eks. databaser, i hvilken grad forventer vi at de leser sekundærlitteratur? Jeg er sikker på at jeg mye klarere vil formulere visse krav til bruk av sekundærlitteratur neste gang (for meg alt neste år). Noen av elevene mine har gjort en helhjertet innsats, men noe av svakheten har vært at de har manglet modeller, "knagger", perspektiver osv. som kunne løftet deres egen analyse. Mange (kanskje de fleste av fordypningsoppgavene) er det rimelig å hekte på følgende punkt i læreplanen:

(elevene skal kunne....)

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
  
• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
  

Her skulle jeg ønske at NDLA, Nynorsksenteret, Samlaget (vi trenger sårt gode fagtekster på nynorsk), akademiske institusjoner, wikipedianere med flere kunne produsere tekster som kunne fylle gapet mellom lærebøkenes relativt overflatiske framstillinger og tunge akademiske tekster som er for tungt tilgjengelig. Jeg synes det er et paradoks at akademikerne får penger for i årevis sitte og file på artikler som nesten ingen leser eller forstår, mens de ikke stimuleres og krediteres for å formidle fagkunnskap til f.eks. elever i den videregående skole. Konkret til NDLA, bestill også lengre tyngre tekster fra folk som har fagkunnskap og formidlingsemne!

Så til det som går på overskriften i blogginnlegget, og det siste punktet jeg vil kommentere, som i og for seg ikke har vært et problem for meg, men jeg registrerer at det er et problem for noen. Det går på arbeidet med å "få inn", få avviklet prosjektet", elever som aldri er ferdige osv. Her biter jeg merke i formuleringen "elevene skal kunne ..... gjennomføre....". Det er altså snakk om en grunnleggende gjennomføringskompetanse som kan gå på å sette opp en prosjektplan med milepæler og gjennomføre denne. I "gjennomføringskompetansen" kan det innebære at man fører en prosjektlogg, at man planmessig utnytter mulighetene for veiledning osv. I arbeidet med fordypningsoppgaven ville jeg gå i dialog med elevene og formulere forventninger om gjennomføringskompetanse og også være eksplisitt på resultatene av manglende gjennomføringskompetanse. Dette er en grunnleggende ferdighet på linje med profesjonell kildehåndtering at det bør få store konsekvenser for karakter hvis arbeidet ikke leveres innen avtalt tid (som det vil være når de skal studere seinere, og i livet ellers, tidsfrister må overholdes - ellers kan det få ganske store konsekvenser, man kan miste jobben, få straffegebyrer, forsinkes med et halvt år eller mer i studiene osv osv. Hva ønsker vi å lære dem? )
At det bare er å utsette, at de skal få en ny sjanse og en ny sjanse og en ny sjanse - uten konsekvenser?

Påbygg i mars

Påbyggselevene mine er ferdige med fordypningsoppgaven, og det gjelder nå å få en god periode før påske. Jeg er ikke fornøyd med hvordan jeg har avviklet dette. Det går spesielt på vurderingsbiten, men elevene har fordypet seg! Det er kanskje det viktigste.
Det vi jobber med nå er språk og identitet for så i neste uke å gå igang med dialekter. Det har vært ganske takknemlig å trekke inn hijabdebatten, det er jo god gammal nasjonsbygging der man forsøker å avgrense seg "mot de andre" (nyttig artikkel her har vært teksten av Finn Sivert Nielsen: Hva er identitet?)
I morgen skal jeg gjenta noe av det jeg gjorde i fjor, bruke SMS-analyse som utgangspunkt jobbing med muntlig og skriftlig språk, språkfunksjoner og litt grammatikk. Jeg bruker antakelig presentasjonen som ligger som Google Dokument.
Neste uke drar vi gjennom dialekter, og så skal vi bruke en del tid før påske på wikiskriving. Elevene jobber i "redaksjoner på tre, og så ser vi.
Ellers skal de skrive sin siste sidemål om et par uker, tema: tegneserier/sammensatte tekster. Jeg fikk forøvrig mail fra UDIR i går om sensorjobb i sidemål - thank you - Ivar Aasen.

Eksempel på videopodcast

Videopodcastene til Grethe Melby som jeg oppdaget på Del&Bruk-nettverket er dobbelt interessante:
a. hun viser hvordan en videopodcast kan se ut (hun forteller at hun bruker Keynote (for mac), eksporterer som quicktime, og etterredigerer i Garageband)
b. hun har faktisk laget korte og konsise videopodcaster som jeg mener noen av mine mest interesserte norskelever IDAG kan ha stor glede av , elever som jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke "gir nok". Hun tar i disse podcastene for seg ganske teoretiske mediefaglige begreper på en veldig pedagogisk måte .
Jeg synes dette er et godt eksempel på hvordan man ved hjelp av podcast har mulighet til å differensiere undervisningen.
Videopodcastene finner du her på Blip.tv.
Jeg tror faktisk at dette kan ta litt av selv om ikke alle er så drevne med presentasjonsverktøy som Grethe.
På ars techica står det idag å lese:

Study: class podcasts can lead to better grades

Students perform better on tests when they use podcasts to take notes—better, even, than simply going to class. Though a recent study stops short of saying podcasts can replace classes, it shows that they can be extremely useful in supplementing lectures.

Trist - trist

Det siste året har jeg og hundrevis andre fulgt bloggen til Svein Kåre og Anne Marie. Svein Kåre jobbet på Laerdal Medical med forskning og utvikling og Anne Marie har jobbet som sjukepleier på barneavdelingen på sykehuset her i Stavanger. En stund etter at det ble oppdaget at Svein Kåre fikk lymfekreft, startet de denne bloggen for å dele sine liv og sine erfaringer med kreftbehandling med kjente og ukjente. De rakk også å skrive en bok om foreldre som får kreft beregnet på barn.
Det har vært verdifullt og korrigert eget livsperspektiv å følge dem på oppturer, men i den siste tida dessverre etterhvert stadig flere nedturer. Kampen mot kreften ble for tøff.
Idag døde Svein Kåre.

Bedre presentasjoner? Er det mulig?

Med dataprosjektører overalt og med nyfrelste powerpointere, utsettes elevene for stadig flere timer med bullet points. Her er en presentasjon jeg fant på sida til Carl Størmer:

Brain Rules for Presenters

View more presentations from garr. (tags: reynolds garr)

De levende og de døde

Jeg skal ikke utgi meg for å være en dyptpløyende medieanalytiker, men fleste som mener å ha greie på det, ser ut til å hevde at papir er ut og nett er inn. Det må være dramatisk å jobbe i forlag eller aviser i disse dager. Jeg spurte elevene her om dagen om hvem som hadde slått opp i en telefonkatalog. De visste knapt hva det var. Hvem trodde det for fem år siden.
Da jeg sa opp Stavanger Aftenblad for et drøyt år siden, var det ikke for å spare penger, men for å spare tid. Tida jeg "sparer", bruker jeg å lese den andre dagsavisa vi har (Vårt land) skikkelig. Det er en avis som er akkurat passe tynn nok, og den inneholder en del "food for thought". Når Stavanger Aftenblad skal kutte 90 millioner og 50 stillinger, skyldes det vel annonsenedgangen, men også at lesemønsteret endrer seg.
Ikke for virke morbid, men det er en ting jeg savner med papirutgaven av Aftenbladet, det er dødsannonsene. Litt greit å holde styr på hvem som lever og hvem som er død. Jeg har ikke funnet enn RSS-strøm for the living and the dead, tips?
Akkurat nå er jeg i Madrid, jeg har kost meg med El Mundo og El País, men kanskje like mye med alle gratisavisene som deles ut på alle gatehjørner. El País hadde forøvrig daglig minimum tre sider med prostitusjonsannonser. Jeg er usikker på hva det forteller om spansk moral eller avisøkonomi. Horene og horekundene holder seg tydeligvis fortsatt til papiret - enn så lenge, enn så lenge. Kanskje de lager seg en wiki, de og?
........
Jeg kan forøvrig ikke dy meg for å legge ut et bilde jeg tok av lesende madrilensere i den store FNAC-butikken midt i sentum, den var åpen 24 timer i døgnet (!), og hadde et eget leserom der folk kunne lese i bøker de muligens kunne tenke seg å kjøpe.

Vurdering av fordypningsemner

Endelig vinterferie! Fredagen avsluttet jeg med høre på de siste framføringene av fordypningsemnene i påbyggsklassen min + at jeg så la ut karakterer + kommentarer. Det tok ca 15 minutter fra de lå ute til første "klage" dumpet inn i meldingsboksen i Its learning. Vi synes 4 er en altfor dårlig karakter, vi har jobbet veldig godt med dette og synes vi burde få 5.
Klassen hadde stort sett jobbet bra, de hadde forsøkt å fordype seg i svært ulike emner, men tyngdepunktet lå på noe som hadde med film/tv/Internett å gjøre. I læreplanen for norsk i Vg3 heter det:
Elevene skal ....gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.
Dvs det blir et ganske stort tematisk sprik noe som er krevende for veiledningen underveis, men også for å begrunne en karakter til tross for ymse karakterskjemaer. Jeg er som mange lærere, ganske trygg på at elevene har fått minst så gode karakterer som de burde, men jeg er ikke fornøyd med egne begrunnelser, jeg mangler et godt språk. Muntlig framføringer er en krevende her-og-nå situasjon. Jeg kan selvfølgelig si noe om de snakker tydelig, bruker tyggegummi, og har kontakt med dem de snakker til, men utfordringen er innholdet. I og med at de velger høyst ulikt, er det høyst varierende om jeg kjenner de filmene og tv-seriene de tar utgangspunkt i.
Som så ofte blir det å leve med kompromisser, å leve med halvdårlige begrunnelser (gjerne litt generelle formuleringer) som skyldes at jeg har mange elever og skal skal sette mange karakterer, og jeg som sagt ikke har mulighet til å se sette meg inn i bøkene de leser eller filmene de analyserer. I den ene idrettsklassen satte jeg 11 ulike karakterer i høstterminen. Jeg gleder meg til seminar med Henning Fjørtoft om vurderingsrubrikker i Stavanger i mars, kanskje det vil hjelpe meg videre. Dessverre får jeg lite hjelp av Utdanningsdirektoratet, jmf. blogginnlegget til Marita igår.

Ny grafisk utforming på VG idag

Makan til horeri, er man så desperat etter noen annonsekrone? Jeg har aldri opplevd en så påtrengende og vulgær måte å annonsere på noen gang.
Eller - er det slik at maskinen min har fått ronaldmcdonald-virus?

NDLA - om grafisk design

Jeg registrerer med glede at NDLA har lagt ut et kapittel om grafisk design, flott - det skal jeg bruke etter vinterferien.

Å ta notater med Scrapbook

Ingunn twitrer om å ta notater, og viser til en liten artikkel der det blir påpekt at mange (også lærere når de er på kurs) ikke tar notater. Jeg har vært med på å promotere Scrapbook (tillegg til Firefox de siste par årene, men skal innrømme at det er først i høst at jeg ser at dette er et nyttig verktøy for meg også. Svært mange av læringsressursene jeg bruker som fjernstudent i spansk, er digitale. Akkurat nå sitter jeg og forbereder gruppesamlinga i kveld der jeg som forberedelse skal ha laget et lite sammendrag av en tekst om revolusjonshelten Símon Bolivar. Her er Scrapbook svært hendig til å gule ut og skrive notater inn i teksten.
Programmet jeg bruker for å lage skjermdumper, heter forøvrig Skitch (mac only)

Det er kjekt å veilede, og litt om lærerutdanningen, og litt om andre prosjekter

Vi ble enige om å gi elevene i Vg3 to uker til sitt fordypningsemne i norsk der de stort sett kunne sitte hvor de ville, og at jeg skulle være stasjonert på arbeidsrommet, og at jeg skulle kommentere bloggene deres, og eventuelt svare på meldinger. Jeg må da innrømme at jeg hadde regnet med ganske rolige dager, men det ble ikke helt sånn. Det ble ganske mange turer opp i klasserommet eller bort på studieverkstedet, samtidig som jeg kommenterte bloggene fortløpende. Det er jo nå mens de jobber - de gjerne vil ha veiledning og gode råd. Jeg liker kombinasjonen av skriftlig og muntlig veiledning. Og ofte ender samtalen med enkeltelever med at jeg forteller dem at jeg vil utdype det vi har snakket om i skriftlig form.
På tirsdag kjører vi igang, og jeg er like spent som dem på resultatet og hvilke utfordringer jeg får når jeg skal begrunne karakter. Lars Tore, avdelingslederen min, har tilsagt sitt nærvær på første runde. Det synes jeg er flott.
Jeg lurer på hva slags type oppgaver deres elever har valgt/jobber med. Ettersom jeg har NKS-elever "på si", melder de til meg om mye forskjellig. "Eksamenskontoret i fylket har sagt: du må velge 3-5 bøker, de må være norske osv". Slik vi leser læreplanen, er det ikke noe mengde-krav, men det er krav om fordypning (!). Vi leser heller ikke at det er krav om at bøker eventuelt filmer må være norske.
---
På lørdag holdt jeg forøvrig kurs for lærere/studenter som tar "pedagogisk bruk av IKT". Jeg blir alltid litt forbløffet over at verktøy som Delicious og Google Dokumenter virker å være nesten ukjent for studenter som alt har gjennomført store deler av sin pedagogiske utdanning. Det virker som om lærerhøgskolene ikke har klart å integrere disse verktøyene i sin virksomhet for å snakke veldig generelt (sikkert mange hederlige unntak). Men studentene kastet seg uansett over både Dipity og GoAnimate, de lasta ned og installerte Delicious-knapper så det var en fryd, og jeg er spent på deres erfaringer med disse verktøyene i månedene som kommer. Det er gøy å være evangelist!
----
Ellers går dagene til i ledige stunder å lese litt spansk, jeg har lagt inn både spanjoler og latinamerikanere i min twitter, jeg følger RSS-feeden til noen spanske aviser, og to kvelder i uka benker jeg meg skjelvende foran skjermen for å delta i nettforelesningene i latinamerikansk historie ved Universitetet i Bergen, der skal det nemlig - chattes - muy rapido. Ikke har man tid å slå opp heller. Men dette er ikke nok, derfor Madrid neste uke, Cadíz i april, Alicante i juli/aug. og i okt./nov. må det også reises til et spansktalende område, delvis for å skrive, delvis for å hablar español (forøvrig finansiert av prosjektmidler fra Faglitterær forfatter- og oversetterforening, ¡Gracías a Kopinor!)
Smakebit fra spanskchatten:
Leif_C dice: - Esperlo
Håkon dice: - importantes elementos durante la colonia, sobre todo
Håkon dice: - y la economía y la política ultimamente?
Håkon dice: - ú
Maren_In dice: - no tan bueno.. verdad?
Line_Kj dice: - turbulente con mucha corrupcion
Håkon dice: - bueno, hay diferencias entre países..
Håkon dice: - y en países
Håkon dice: - eso sí, line
Line_Kj dice: - el pueblo muchas veces no tiene confianza en el gobierno
Føler meg som den dumme eleven med narrehatt bakerst i klassen som trekkes fram til tavla for å svare på noe han ikke har skjønt.
Ok, men så forsøkte jeg å si noe spansk jeg og:

Håkon dice: - ú

Maren_In dice: - no tan bueno.. verdad?

Line_Kj dice: - turbulente con mucha corrupcion

Håkon dice: - bueno, hay diferencias entre países..

Håkon dice: - y en países

Håkon dice: - eso sí, line

Line_Kj dice: - el pueblo muchas veces no tiene confianza en el gobierno

Håkon dice: - verdad que no en muchos países

Line_Kj dice: - historia de dictaduras militares

Håkon dice: - eso también se ha visto bastante

Maren_In dice: - y muchisima gente pobre, y muy pocos que son muy ricos..

Line_Kj dice: - los ultimos años el lado izuquierda gana mas espacio en algunos paises

Håkon dice: - eso es un rasgo muy llamativo, sí maren

Håkon dice: - hay una tendencia fuerte de aquello, verdad

Håkon dice: - de la izquierda

Leif_C dice: - Como Venezuela y Bolivia, Line?

Line_Kj dice: - si con morales y chavez

Håkon dice: - ´muy bien!

Håkon dice: - hay otros ejemplos?

Leif_C dice: - Ejemplos de fuerza izquierda? Cuba naturalmente

Håkon dice: - absolutamente

Større oppgaver i norskfaget - ja takk.

For mange elever er fordypningsoppgaven som gjerne kommer siste halvår i Vg3 deres eneste større oppgaven i norskfaget. Mange elever har stort sett hatt såkalte skolestiler ut i fra en frykt for at det elevene produserer hjemme ikke er produsert av elevene selv, men av ambisiøse foreldre, flinke storesøsken eller andre. Som Arne Olav kanskje ville sagt, den klassiske skolestilen i motsetning til de aller fleste andre tekster jeg kan komme på, skal produseres og blir produsert i dyp ensomhet, helst i løpet av 3-5 klokketimer, og siden framskrittet har innhentet oss, med "lissom-hjelpemidler" under nøye overvåkning av lærer: "Hei Trine, jeg ser at du forsøker å se på teksten til Lars...." .
Etter at jeg har innført Markin, får nå elevene opptil en side tettskrevet tekst, ETTER at de er ferdig med teksten sin, og det er ikke sikkert at det er så veldig inspirerende selv om jeg har dokumentasjon på at de har fått underveismelding, tilbakemelding eller framovermelding (går litt surr her).
Ettersom jeg har gått igang med spansk på Universitetet i Bergen, skal jeg i mai skrive 2500 ord om ett eller annet latinamerikansk historisk emne, jeg vil ha en måned på meg, det forventes at jeg aktivt finner og vurderer gode kilder, og jeg vil ha tilgang på hjelpemidler - omtrent som i den virkelige verden (RL). Jeg tror jeg kommer til å lære mye av skrive denne oppgaven. Men elevene - får som sagt liten erfaring med denne type arbeidsprosesser.
Må det være slik?
Kunne de 2-3 skolestilene i hovedmål og sidemål erstattes av: blogger, wikitekster og prosjekt-tekster der elevene fikk førveiledning, kriterielister a la Henning Fjørtoft og der elevene ikke nødvendigvis leverte alle på en gang? Kunne muntligkarakteren delvis settes på grunnlag av at eleven forsvarte oppgaven sin? Det er noe jeg ofte hører og som jeg misliker, "elevene trenger eksamenstrening". Det blir brukt som argument for hele og halve skrivedager som eneste grunnlag for karaktersetting.
Nei, jeg er allerede inne i neste skoleår, alt skal bli bedre da.

Innlegg nr. 400!! Du kan nå jobbe med Google dokumenter offline

Amerikanerne har en stund hatt muligheten til å laste jobbe offline med Google Dokumenter, men nå har det kommet til norske brukere også. Jeg vet ikke hvor stor praktisk nytte dette vil ha, er vi ikke offline stort sett, men det kan jo være man skal sitte 8 timer på tog, eller av andre grunner ikke har Internett. Dessuten føles det kanskje godt å ha en slags form for backup. Man laster ned noe som kalles for Google Gears som skal holde styr på hva som skal lastes opp eller ned. På en online-forlesning styrt av George Siemens om nettopp Google nå i ettermiddag, klagde forøvrig noen av de amerikanske brukerne over at Google Dokumenter hadde blitt tregt, pga. synkroniseringstjenesten?
Nå ligger alle dokumentene mine (som jeg har investert hundrevis av timer i) ikke bare på Googles serverpark, men også på mine to mac'er.
(Dette var forøvrig innlegg nr 400 på denne bloggen)