tirsdag, mars 10, 2009

Hva er gjennomføringskompetanse?

De fleste av oss som har norsk i Vg3 har vel nå gjort oss ferdig eller holder på med å gjøre oss ferdige med fordypningsoppgaven i norsk.
Det er ulike punkter i læreplanen en tar utgangspunkt i, men det er en naturlig kobling mellom disse to punktene i læreplanen: (elevene skal kunne....)
  • bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider
  • gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne
Det er flere punkter som er interessante her. Hvilke faglige kilder bruker elevene når de skal gjennomføre seg, og hvor eksplisitte er vi på at elevene skal drive noe research i f.eks. databaser, i hvilken grad forventer vi at de leser sekundærlitteratur? Jeg er sikker på at jeg mye klarere vil formulere visse krav til bruk av sekundærlitteratur neste gang (for meg alt neste år). Noen av elevene mine har gjort en helhjertet innsats, men noe av svakheten har vært at de har manglet modeller, "knagger", perspektiver osv. som kunne løftet deres egen analyse. Mange (kanskje de fleste av fordypningsoppgavene) er det rimelig å hekte på følgende punkt i læreplanen:

(elevene skal kunne....)
  • bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
  • vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
  • sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
Her skulle jeg ønske at NDLA, Nynorsksenteret, Samlaget (vi trenger sårt gode fagtekster på nynorsk), akademiske institusjoner, wikipedianere med flere kunne produsere tekster som kunne fylle gapet mellom lærebøkenes relativt overflatiske framstillinger og tunge akademiske tekster som er for tungt tilgjengelig. Jeg synes det er et paradoks at akademikerne får penger for i årevis sitte og file på artikler som nesten ingen leser eller forstår, mens de ikke stimuleres og krediteres for å formidle fagkunnskap til f.eks. elever i den videregående skole. Konkret til NDLA, bestill også lengre tyngre tekster fra folk som har fagkunnskap og formidlingsemne!

Så til det som går på overskriften i blogginnlegget, og det siste punktet jeg vil kommentere, som i og for seg ikke har vært et problem for meg, men jeg registrerer at det er et problem for noen. Det går på arbeidet med å "få inn", få avviklet prosjektet", elever som aldri er ferdige osv. Her biter jeg merke i formuleringen "elevene skal kunne ..... gjennomføre....". Det er altså snakk om en grunnleggende gjennomføringskompetanse som kan gå på å sette opp en prosjektplan med milepæler og gjennomføre denne. I "gjennomføringskompetansen" kan det innebære at man fører en prosjektlogg, at man planmessig utnytter mulighetene for veiledning osv. I arbeidet med fordypningsoppgaven ville jeg gå i dialog med elevene og formulere forventninger om gjennomføringskompetanse og også være eksplisitt på resultatene av manglende gjennomføringskompetanse. Dette er en grunnleggende ferdighet på linje med profesjonell kildehåndtering at det bør få store konsekvenser for karakter hvis arbeidet ikke leveres innen avtalt tid (som det vil være når de skal studere seinere, og i livet ellers, tidsfrister må overholdes - ellers kan det få ganske store konsekvenser, man kan miste jobben, få straffegebyrer, forsinkes med et halvt år eller mer i studiene osv osv. Hva ønsker vi å lære dem? )
At det bare er å utsette, at de skal få en ny sjanse og en ny sjanse og en ny sjanse - uten konsekvenser?

2 kommentarer:

Sondre sa...

Jeg er student på PPU ved høgskolen i Østfold,Halden,og jeg lurer på dette med gjennomføringskompetanse som er et begrep du bruker i din tekst.Jeg er i praksis nå på St.Olav VGS,og der bruker dem,hvertfall på idrettsfag,"gjennomføringskompetanse" som et kriterie istedetfor innsats.For Kunnskapsløftet gir ikke lov til å bruke innsats som kriterie lenger.Hvilke tanker har du om det?

Leif sa...

En elev som skriver en tekst, vil vise gjennomføringskompetanse. Han/hun vil vurdere tilgjengelig tid, tilgjengelige hjelpemiddel, legge en plan (bevisst eller ubevisst), og så gjennomføre arbeidet. For de fleste arbeider vil det ligge en innsatskomponent, utholdenhet, motivasjon osv. og så vil det ligge andre faglige ferdigheter, kjennskap til stoffet. Det interessante og viktige er at mange ikke er klar over å kunne et fag, tysk, matematikk eller diktanalsye (deler av norskfaget), er noe som krever innsats over tid. Det interessante er om det å holde tidsfrister kan knyttes til faglige mål. I Rogaland har vi når elevene har hatt mulighet til å jobbe med f.eks. en stil med tilgang til veiledning, og så har levert blank, også kunnet gi en 1. For resultatet (en blank stil) er jo faglig verdiløs.