Jeg er helt klar over at de fleste av elevene i liten grad studerer tilbakemeldingene de får - utover å se på karakteren. Dessverre tror jeg det er en viss porsjon kynisme blant norsklærere. Selv om mange er inneforstått med at elevene ikke lærer mye av at man kombinerer faglig tilbakemelding (sluttkommentar osv) med karakter, så ser man på den til tider arbeidskrevende sluttkommentaren mer som et forsvar for at Per fikk 3/4 enn som noe man tror eleven vil kunne lære av og bygge videre på. Det er for å få elever og foreldre til å holde kjeft, og ofte er slike sluttvurderinger kjennetegnet av et negativt språk. "Tynt innhold, dårlig ortografi, ikke svar på oppgaven, svak nynorsk" osv.
Men hvorfor fikk egentlig Per 3/4? "Ikke noe problem, jeg kjenner igjen en 3/4 når jeg ser den!" (omskrevet kommentar fra kurset), og det er her jeg synes utfordringen ligger. Å "eksternalisere" hva jeg vektlegger, hva jeg synes er bra, hva jeg synes mangler", og gjøre det med et språk som er håndterbart for eleven. Men vet vi selv egentlig hva vi legger vekt på? Gjør vi det, bør vi fortelle elevene om det - på forhånd - understreket Henning Fjørtoft.
Han anbefalte nettstedet Rubistar, som er en base for rubrikker som er et system for å beskrive ulike grader av mestring med utgangspunkt i ulike momenter en vil vektlegge, noe som vil variere fra oppgave til oppgave.
Dette er ganske krevende. Det krever at man har god faginnsikt, har erfaring med oppgavetype og sjanger, og det bør utvilsomt være noe lærere på en skole samarbeider tett om. Det bør være mulig å bygge denne tekningen inn i tilbakemeldingsverktøyet Markin som en del har begynt å bruke.
Som norsklærer er jeg vant til å tenke "helhetsinntrykk", "dette er en 3'er". Kunne jeg for en oppgave formulert eksempelvis fire vurderingskriterier, og så laget beskrivelser av det Fjørtoft forslår som
- Fremragende
- Kompetent
- Under utvikling
- På begynnerstadiet?
Fjørtoft hevdet at vi burde legge mye mer vekt på formativ vurdering, at den faktisk burde utgjøre 90% av vurderingsarbeidet. Problemet mitt er at den summative vurderingen er ganske arbeidskrevende, og jeg må legge om arbeidet hvis elevene på en systematisk og omfattende måte skal få underveisvurdering. I norsk i vgs der elevene har norsk i to eller tre år, kunne vi jo sagt at elevene i 1 1/2 eller 2 1/2 år burde fått hovedsaklig underveisvurdering, tilbakemelding for læring, og at vi så de siste 2-3 månedene konsentrerte oss om å sertifisere og dokumentere det elevene faktisk har oppnådd av kunnskap, forståelse og ferdigheter.
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
3 kommentarer:
Fin oppsummering av dagen. Jeg diskuterte også med Henning muligheten for å lage en rubrikk for for eksempel levert for seint, for hver 24. time du leverer for seint, trekkes du i poeng og da også i karakter. Det hadde visstnok fungert. Kanskje poeng i skriving vil motivere elevene mer og gjøre det tydeligere hva de må forbedre seg på? Vi får legge våre kloke hoder i bløt og se om vi kan få til noe smart i samarbeid med den nye Markin-versjonen som vi kan bruke til høsten.
Når det gjelder vurdering:
På mine fagsider på ITSL og min hjemmeside www.knutmichelsen.no har jeg lagt ut rettekoder for elevene som jeg bruker når jeg retter digitalt i et elevdok: SOL = sjekk ordlista, altså brudd på rettskrivingsreglene, KEL = komma etter leddsetning osv.
Når dette legges ut på en plattform (LMS), vil elevene i en gjennomgang av "gamle feil" før eksamen eller en terminprøve forhåpentligvis oppdage at feilene som gjøres ofte er "fossile" som det heter - altså at de kommer igjen og igjen ("forsøk å gjøre noe med det - vanskelig, men ikke umulig"). Jeg forsøker selvfølgelig også å minne dem om de "riktige" eller gode tingene de har gjort.
Etter mange år som norsklærer, begynte det likevel å ane meg at min påvirkning som norsklærer kanskje var minimal eller langt mindre enn jeg trodde. Feilene eller uvanene elevene kom inn med på grunnkurset (eller i dag vg1), beholdt de gjerne opp igjennom hele vgs. ("dette lærte jeg på ungdomsskolen, lærer").
Jeg fikk en følelse av at jeg rett og slett overvurderte min rolle som påvirkningsagent og lærer i norsk språk. Noen barn/ungdommer er antakelig født skrivere, andre sliter hele livet med å sette avsnitt eller skrive "poleti" og "desverre" riktig. PS: Flere i ledelsen på min skole skriver "missforstå" år etter år selv om norsklærernes påpeker det - det går liksom aldri inn der heller.
Og det spiller jo jeg egentlig liten rolle hvordan ord skrives, men det er liksom alltid et "men" - det har kanskje noe med dannelse å gjøre (tastfeil er noe annet).
Min fordømte plikt som norsklærer - og som dessverre altfor ofte underkommuniseres av altfor mange skrivebordspedagoger på høyskolene,universitetene, departementene og direktoratene omkring (det er en hel hær av dem som lever av dette) - er likevel at en lærers sentrale jobb (på tross av mange vakre om inkludering og tilrettelegging) er å produsere karakterer (ikke kunnskap, hvem spør om det på et karakteroppgjør?) - eller rett og slett sette stempelet i panna på folk (dvs. unge mennesker ofte i en sårbar tid).
Som norsklærer setter jeg tusenvis av dem i året og siden jeg jobber med mange yrkesfagelever, blir det ofte med kommentarer til elever som alltid får det til: "dette var tynt", "her har du nok misforstått oppgaven", "sånn skriver man ikke på norsk - bruk et annet uttrykk" osv.
Jeg har også erfart at den muntlige praksisen, altså pratingen, vanlig og faglig, diskusjonen og kanskje krangling med mye følelser, har langt mer betydningen for elevenes formuleringsevne også skriftlig enn ren skriftlig norsktrening.
Derfor blir antagelig ikke norskkarakterene bedre med pc-jobbing, som ofte dessvere stjeler tid fra den muntlig drodlingen som var svært vanlig før pc-ene gjorde sin inntogsmars. Dette er et hjertesukk fra en lærer som tross alt satset svært mye på å få elevene over på pc. Kolleger som driver med gamlemetoden gjør det rett og slett "bedre" på karakterstatistikkene, dessverre. Jeg håper jeg tar feil, men dette er min foreløpige konklusjon.
Om retting helt til slutt: Det ødelegger helsa di gjennom mange år å rette og vurdere unge menneskers tanker og språk, på den annen side kommer du innpå dem så nært som det nesten er mulig (til og med overgrep skriver de om...). Skoleledere som teller bort timer og presser sine norsklærere til å "ta igjen" vikartimer eller snakker om sytingen blant lærerne (som Clemet gjorde nylig), aner rett og slett ikke hvordan livet til en norsklærer i vgs. arter seg, enn si andre fag med stor rettebyrde.
Og helt til slutt: Et lite spark til UDIR: De har gjennom mange år underkjent hvor stor konsensus det tross alt er blant norsksensorene (sidemålet kan være unntaket av og til) og hvor gode svært mange norsklærere er på å vurdere unge menneskers tekster.
Vurderingstradisjonen i norsk skole, særlig blant norsklærerne, er IKKE svak (som det ofte blir hevdet fra sentralt hold). Dette er bare et retorisk triks for å få gjennomført nye vurderingsformer.
Men det fins noen få skoler, jfr. Kunnskapsspeilet 2007, som systematisk gjennom flere år har altfor store sprik mellom interne og eksterne karakterer (det normale er en halv karakter ned mellom standpunkt og skriftlig sentralgitt eksamen og en halv opp til muntlig eksamen).
Noen som forskere på skolestatistikk, mener også at en del skoler, særlig vgs., trekker taktisk eller strategisk for å klatre oppover på skolestatistikkene (det er rektorene som nå trekker eksamensfag, men etter en del sentrale føringer). Skoler som nå unngår å trekke sidemålet f.eks., nå trekkfag, eller lar de beste elevene ta seg av den biten, vil antagelig gjøre det godt eller svært godt på karakterstatistikkene som legges ut på UDIRs og fylkenes hjemmesider - altså stjerne i boka til skolen og rektor kanskje. At Oslo gjør det så godt på nasjonale prøver (med sin store innvandrerbefolkning), undret nok mange. Men så viste deg seg altså at de sank som en murstein på eksamensstatistikken - og Astrid Søgnen i Oslo ble selvfølgelig taus i møtet med journalistene som konfronterte henne med de gamle ryktene om teach-for-the-test-praksisen i Oslo.
Når det gjelder nyhetene fra UDIR vedr. mappevurdering (dette har ligget i kortene lenge og elevorg. driver dette fram, SVs kampfeller):
Mappevurderingens fordeler er mer bredspektrete mål uavhengig av skrivesituasjonen (eksamen 2. juni i et rom med dårlig luft med oppgaver og tekster man er ukomfortabel med), på den annen side vil da alltid hefte usikkerhet vedr. tekstenes opphavsmann eller kvinne i en mappevurdering.
Dersom sensorene i tillegg tar en tekst for en tekst og ikke sjekker nettet gjennom googling (og det er mange måter å nettjukse på) eller at UDIR kjører plagg på eksamensoppgavene, er vurderingen rett og slett ute av kontroll. Det er amatørenes glade inntogsmarsj i norsk skole (jfr. datanettverket til politiet som kjøres på 10 år gammel programvare og den kriminelle hackingen av departementenes hjemmesider - som de forsøkte å skule).
Verden før og etter Internett er et paradigmeskifte vi bare ser konturene av i dag. Sensorer som ikke forstår dette, bør kanskje ikke påta seg denne oppgaven. Helt til slutt, er det min spådom at sentralgitt eksamen i vgs. rett og slett vil forsvinne - på den ene eller andre måten. Og den kan kanskje være like greit, når man ikke greier å gjøre ting ordentlig.
knutse - www.knutmichelsen.no
Kommentar til min kommentar:
Skriver man om andres språk og særlig deres feil, blir det nesten alltid språkfeil eller tastefeil hos klageren. Det er da viktig å ikke forsøke å rette opp feil med nye feil (slik man ofte gjør i militæret).
I gamle Morgenbladet var det en gammel historie om dette fenomenet. Lederen hadde omtalt Olav (før han ble konge) som "knorrprinsen" - noe slottet likte svært dårlig og ringte ned.
Neste dag sto beklagelsen i samme leder: Vi beklager at Hans Majestet i går ble omtalt som "knorrprinsen". Det skulle selvfølgelig stå "kornprinsen".
PS: Det hører med til historien at den første feilen var redaktørens, den andre sto gutta på setteriet for...
knutse: rett aldri egne feil, bare andres...
Legg inn en kommentar