For mange elever er fordypningsoppgaven som gjerne kommer siste halvår i Vg3 deres eneste større oppgaven i norskfaget. Mange elever har stort sett hatt såkalte skolestiler ut i fra en frykt for at det elevene produserer hjemme ikke er produsert av elevene selv, men av ambisiøse foreldre, flinke storesøsken eller andre. Som Arne Olav kanskje ville sagt, den klassiske skolestilen i motsetning til de aller fleste andre tekster jeg kan komme på, skal produseres og blir produsert i dyp ensomhet, helst i løpet av 3-5 klokketimer, og siden framskrittet har innhentet oss, med "lissom-hjelpemidler" under nøye overvåkning av lærer: "Hei Trine, jeg ser at du forsøker å se på teksten til Lars...." .
Etter at jeg har innført Markin, får nå elevene opptil en side tettskrevet tekst, ETTER at de er ferdig med teksten sin, og det er ikke sikkert at det er så veldig inspirerende selv om jeg har dokumentasjon på at de har fått underveismelding, tilbakemelding eller framovermelding (går litt surr her).
Ettersom jeg har gått igang med spansk på Universitetet i Bergen, skal jeg i mai skrive 2500 ord om ett eller annet latinamerikansk historisk emne, jeg vil ha en måned på meg, det forventes at jeg aktivt finner og vurderer gode kilder, og jeg vil ha tilgang på hjelpemidler - omtrent som i den virkelige verden (RL). Jeg tror jeg kommer til å lære mye av skrive denne oppgaven. Men elevene - får som sagt liten erfaring med denne type arbeidsprosesser.
Må det være slik?
Kunne de 2-3 skolestilene i hovedmål og sidemål erstattes av: blogger, wikitekster og prosjekt-tekster der elevene fikk førveiledning, kriterielister a la Henning Fjørtoft og der elevene ikke nødvendigvis leverte alle på en gang? Kunne muntligkarakteren delvis settes på grunnlag av at eleven forsvarte oppgaven sin? Det er noe jeg ofte hører og som jeg misliker, "elevene trenger eksamenstrening". Det blir brukt som argument for hele og halve skrivedager som eneste grunnlag for karaktersetting.
Nei, jeg er allerede inne i neste skoleår, alt skal bli bedre da.
tirsdag, februar 10, 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Og kanskje en kan si at eksamensformen elevene trenger trening frem mot også er en del av problemet? Gode tanker, og så deilig det må være å være godt i gang med planleggingen for neste år:)
Neste år ja... :-) Det blir saker. For øvrig er jeg hjertens enig i at både heldager og andre tradisjonelle innleveringer virker litt merkelige. Elevene mine har størst utbytte av prosess-skriving (som gjener kan munne ut i en dags arbeid på skolen med tilgang på alle hjelpemidler og en lærer som kan gi veiledning. I år prøver vi også ut gruppearbeid på tvers av to klasser som skal munne ut i en "Ibsen-wiki", med ferdigstilling og presentasjon av oppgaven ifm en oppsatt heldag i norsk.
Ellers oppleves det som et paradols at jeg alltid understreker betydningen av å jobbe over tid med tekster, bearbeide, gjøre forarbeid, vurdere kilder kritisk, mens alltid når de skal vurderes pines både tilgjendelig tid og ressurser...
Legg inn en kommentar