Bøker - ikke bøker?

Albertine slår et slag for læreboka på bloggen sin i forbindelse med at skolene i Sogn og Fjordane har fått beskjed om at de skal velge fire lærebokløse fag. Jeg antar da at Sogn og Fjordane har valgt en annen bokløsning enn det vi har gjort i Rogaland der vi har nokså komplette sett utlånsbøker som gjør at en kun trenger å gjøre suppleringskjøp. Et problem er imidlertid at andelen elever som har bokmål og andelen som har nynorsk varierer fra år til år. Jeg har forøvrig oppmuntret mine elever til å velge nynorskbøker ettersom det vil gi dem verdifull "trening".
Jeg stusser imidlertid over valget skolene i Sogn og Fjordane stilles over, et valg som selvsagt vil skape intern strid og forøvrig muligens interessante pedagogiske diskusjoner.
MEN - må det være slik at en elev har "sin bok"? I mitt fag ser jeg det som formålstjenlig i perioder å bruke lærebok der de digitale ressursene er dårlige eller manglende. Når NDLA og andre utvider og forbedrer egne digitale ressurser, vil behovet for boka (med stor B) minke.
Men alt som skal til er litt samarbeid på skolen der lærerne avtaler hvem som bruker hva når.

Live blogging møte Gardermoen 3.2.

Live blogging - dvs litt usammenhengende
Øystein Johannesen om innovasjon og spredning i norsk skole
mulighetenes land!
Trekker kontrastene til land som Sudan og Mozambikk
Infrastruktur i Norge - 20% i grunnskolen ikke god, men......
vil se om de nye læreplanene slår til i forhold til IKT-bruk
mulige endringer i vurdering
Ønskelig med nasjonale prøver i digitale ferdigheter?

Stikkord for norskfaget
Trojansk hest - finne områder som er godt egnet for å demonstrere hvordan digitale verktøy som kan brukes for bedre læringsutbytte og læringstrategier. Eks. sammensatte tekster. Presentasjonen til Øystein ligger her.
Spørsmål: jeg har en følelse av at prosjektet rundt bærbare maskiner i skolen bærer litt preg av eksperiment. La oss gi elevene laptoper, så ser vi hva som skjer.....
I liten grad bygget på forskningsbasert kunnskap??
Marita om informasjonsflyt - mange elever får ikke med seg planer og beskjeder. Behov for
planleggingskompetanse, lage seg systemer
Problemer for lærere også, holde oversikt når informasjonen spres f.eks. i ulike fagrom i læringsplattformen......
IST viser måter å organisere informasjon på. I Skolearena ser en for seg at elevene kan ha sitt informasjonsnav der informasjon samles og presenteres. De ser for seg at en for hver elev kan legge inn ulike informasjonskilder som f.eks. kalenderen i LMS'en, Google kalender, ulike RSS-strømmer fra blogger og nyhetskilder, meldingstjenester osv. Dette virker ganske besnærende. "Min arena" skal dette hete mener jeg. Jeg var kanskje ikke så revet med når det gjelder vurderingsmodulen som ble presentert. Mye her springer ut av krav om dokumentasjon av gjennomført undervisning og vurdering. Det virka som ganske mye bokser som skulle fylles ut og krysses av. I norsken har vi mange til dels kryssende og innvevde læringsmål.
Takk forøvrig til IST som sponset arrangementet.
Margreta og Lars Tore snakker om vurdering. Vi blir ganske konkrete og diskuterer på hvilket grunnlag karakterer settes. Skal 1. termin-vurderinger telle? Har elevene realistisk mulighet til å "anke" og ta prøver på nytt?
Ellers hadde Arne Olav interessant innlegg om tekster og skriving, jeg har veldig lyst til å få han til egen skole, han utfordrer virkelig tankesettet vårt, Ingunn ønsker å dra igang et prosjekt med flere VG3-klasser med felles wikier, e-undervisning m.m. Det virker meget interessant. Jeg skal ha 3. klasse tror jeg - og dette tror jeg kan løfte jobbinga vår flere hakk videre.
(Bildet er forøvrig litt morsomt - slik er det når bloggere møtes - vi er ganske opptatt av skjermene våre!)

Gi og dere skal få

Jeg registrerer at mange pedagoger, kanskje helst dem som er i "kurs-bransjen", har begynt å produsere skjermvideoer. Når jeg holder kurs, lager jeg som regel en kurs-wiki der jeg legger ut program, lenker, ekstraressurser osv. I uka som kommer skal Marita Aksnes og jeg ut på en skole, og kursoppsettet har vi da lagt ut på Wikispaces, noe som fungerer veldig fleksibelt. Kurswikien oppdateres gjerne både før, under og etter kurset. Som man da vil se, har vi lagt ut diverse korte instruksjonsvideoer.
Verktøyet som mange bruker, er Camtasia, Jing, Screenflow osv., men for Camtasia og Screenflow er det knyttet en viss kostnad, og kostnaden vil bli betydelig i det øyeblikket mange vil etterspørre dette. Gledelig er det å se at presentasjonsverktøy som Keynote nå har innebygget eksportmuligheter som kanskje gjør Camtasia o.l. overflødig, og etter å ha strevd med bugs (for min del på lydsida) i Keynote08, ser det ut som at dette funker så godt med Keynote09, at det for de fleste (mac-)pedagoger vil være unødvendig å skaffe seg f.eks. Camtasia eller Screenflow. Arbeidsgangen blir:

a. Jeg lager presentasjonen
b. Jeg kjører gjennom presentasjonen og leser inn kommentarer.
c. Jeg eksporterer presentasjonen som en quicktime-fil og/eller i iPod-format.
d. Jeg legger den ut (et eller annet sted, for min del på Dropbox)
e. Kursdeltakerne eller elevene får lenken, og kan streame presentasjonen.

Du kan her se en liten film (i quicktime) der jeg kommenterer testverktøyet i Its Learning, men det kan og i teorien eksporteres i "iPod-format", men her er det ett eller annet jeg ikke får til, jeg klarer ikke flytte denne presentasjonen (som i teorien skal være i Ipod-format) over på iPhonen. (Merk at det på ett bilde kommer lyd oppå lyd, men jeg orker ikke å lese inn på nytt akkurat nå).
Noen som kan oppdatere meg om man kan gjøre tilsvarende eksport i Powerpoint (2003/2007?)?

Poenget er uansett at det blir lettere og lettere å eksportere og dele på "hermetisert undervisning" som etter min oppfatning kan supplere eller erstatte noe av den formidlingen som foregår i klasserommet.
Vi trenger "lag 2"
Det vi trenger er et system som gir oversikt over hva som lages. Det hadde vært svært hensiktsmessig om NDLA ved sitt "lag 2" gjorde det lett å legge ut e-leksjoner. Litt patetisk hvis Utdanningsforbundet fortsetter sin motstand mot slik deling. Vi og våre elever har alt å tjene påen infrastruktur som letter publisering og generer oversikter over hva som finnes.
Hva taper jeg på at andre kan dra nytte av mitt arbeid? Hvis jeg legger ut en forelesning i mitt fag, og får fem igjen, så går prosjektet med solid "overskudd".

Litt reklame for Its Learning

Jeg synes ikke LMS'ene som Fronter og Its Learning har stått for pedagogisk nytekning de siste åra, men på erfaringssamling arrangert av Rogaland fylkeskommune for ressurspersoner fra skolene synes jeg det kom positive signaler fra Arne Bergby, direktør i ITL. Fronter er solgt til utlandet, hvis Its Learning gjør det de sier de skal gjøre, tror jeg det vil styrke deres posisjon. Dette skal visstnok komme:
a. "Kontaktlærerrolle" slik at kontaktlæreren kan ha oversikt over de karakterer og vurderinger ens egne kontaktelever får. Idag har en dette i Skolearena, men det medfører dobbelt arbeid.
b. Sykronisering av karakterer fra karakterbok i ITL til Skolearena.
c. Verktøy for utviklingssamtaler (dette er jeg skeptisk til, jeg synes ikke undervisningsplanleggeren med mulighet for å legge til læreplanmål virker nyttig i hverdagen. Jeg vet ikke om noen i videregående skole som bruker dette. Det blir for skjematisk. Dessuten er læreplanmålene ikke spesielt operasjonelle). Jeg kan tenke meg at det nye legges over samme lest som "undervisningsplanleggeren". Selv bruker jeg et google-dokument der jeg kopierer inn aktuelle læreplanmål, det er min undervisningsplanlegger.
d. Foreldretilgang. Jeg oppfattet ikke helt hvordan innlogging skulle skje. Det var snakk om "Min side"som er en statlig side?? Foreldre vil da kunne få tilgang til fravær (hvis det føres der), karakterer, men ikke meldingstjenesten
Det interessante kom imidlertid ved at Bergby erkjente at mange lærere hadde "flyttet ut av" LMS'en. De skulle etterhvert åpne for sømløs integrering mot 3.partsverktøy som Blogger, Flickr, Gmail, Google Kalender, til og med konkurrenter som Moodle ble nevnt. Jeg oppfattet ikke når dette skulle komme, 2010?
(Bildet viser noen av ressurspersonene fra de ulike skolene som deltok på samlinga. Tilfeldig at 9 av 10 av dem hadde mac??)

7 ting som ingen egentlig behøver vite?

OK, jeg synes jo egentlig det er ganske gøy å lese hva andre skriver. Jeg tar opp hansken fra Jørn.

1. Jeg må innrømme det, jeg har halvannen km til jobb - og kjører. "Because I deserve it", vel - det hender en og annen gang at jeg går, men jeg må innrømme at Mazdaen står her på skoleplassen idag og.
2. Jeg har stemt på alle politiske partier inkludert det rødeste røde med unntak av FRP.
3. Jeg har vært kinosjef, og med ikke alt for høye tanker om jærbuens filmsmak, startet om høsten (tidlig 90-tall) med visning av en serie Arnold Schwarenegger-filmer. Jeg fikk ikke fornyet kontrakt, men fikk med meg to filmfestivaler, og så vanvittig mye film det året.
   
4. Når noe er gøy, synes jeg det er veldig gøy (til det ikke er gøy lenger) - jeg er inne i en salsafase. Er ikke flink, men kommer akkurat tilbake fra Amsterdamtur der vi flere kvelder på rad, danset de små latinamerikanske mennene i senk ved brutale hælspark og det som på godt norsk kalles for revkrok.
5. Kona mi er salmedikter og havner antakelig i den nye salmeboka. Mitt litterære forsøk har begrenset seg til en prosjekt VG hadde for 10 år sida, der leserne skulle skrive kapittel for kapittel (en slags nett/voksenvariant av Barnetimeboka som i alle fall jeg husker fra barndommen), vel - mitt bidrag til spenningssjangeren ble ikke publisert, og godt (?) var det.
6. Jeg har fire barn, og når jeg av og til er i sørligere land som Italia og Spania, synes de det er vanvittig mye . Fire barn og to katter er ganske passe synes jeg.
7. Huset vårt er kaotisk, og vi er ikke flinke til å holde ting i orden. Det er morsommere å lese bøker, høre på musikk eller å gå ut enn å beslaglegge helgene med renhold, større oppusningsprosjekter eller generelt vedlikehold.
   

Forslag til fordypningsemner norsk Vg3/påbygg

Det som står nedenfor om fordypningsoppgaven, begynner å bli litt gammelt. Jeg har laget en ebok om norsk muntlig der jeg selvsagt også går grundig inn på fordypningsoppgaven.

3. (eller 4.?) runde med konkretisering av fordypningsoppgaven. Jeg kommer til å oppdatere denne bloggposten i ukene framover ettersom ting blir klarere for meg og elevene.
Et generelt krav til alle oppgaver er at man er kreativ, oppfinnsom, fantasirik og at man bruker tid på å finne fram til gode ressurser som kan belyse de emnene man velger. Det kan være at man søker seg fram til f.eks. artikler. En bør bruke bibliotek/bibliotekar. Jeg har bedt elevene lage en litteratur-/kildeliste som de legger på bloggen sin, mer praktisk det enn å legge den på presentasjonen.
For de fleste emner forventer jeg en teoretisk forankring. Lager man film, må man forankre dette i teori om hvordan lage film slik at man kan begrunne de valgene man har gjort. Jeg har forøvrig skrevet litt om medieadapsjon, noe som vil være relevant for mange av oppgavene.

a. Oppvekstromaner, en elev ønsker å se på tre oppvekstromaner. Jeg anbefalte henne å finne bøker fra ulike perioder. Det blir en klassisk roman-sammenlikning, men der en ser spesielt på hvordan det var å vokse opp i ulike perioder.
b. Facebook. Jeg foreslo at de skulle sammenlikne dette nettsamfunnet med andre nettsamfunn. Det blir delvis en deskriptiv oppgave, å beskrive hva det er, litt om brukergrensesnitt. Men jeg foreslo at de også kunne ha en mer fortolkende del, sammenlikne gutter- og jenters bruk. De må da ha tilgang til eksempelvis 6 brukere. Hva kan de se på? Antall oppdateringer, billedbruk, hva en skriver om. Kommentarer? Det kan bli en interessant oppgave, men i den grad de tar konkrete eksempler (eksempelvis ved hjelp av skjermdumper) understreket jeg at de måtte beskytte kildene slik at det ikke ble ubehagelig utlevering, må antakelig se gjennom denne presentasjonen på forhånd)
c. Lage film, 4-5 elever. Jeg understreket at selv om en ikke kunne forvente HD-kvalitet og dolby surround, ville jeg forvente rimelig god teknisk kvalitet. Her vil jeg forvente manus, storyboard, og et bevisst og effektivt fortellerspråk. Videre at man kan redegjøre og begrunne de valgene man har gjort når det gjelder historie og diskurs.
d. Grøsserfilm. Jeg anbefalte minimum 3 filmer, at det kunne være lurt å redegjøre for sjanger før en gikk løs på filmeksemplene. Her bør en se på innhold og form. Lurer på om hun/han bør begrense til selve gjennomgangen til bare 2 filmer. Tida er knapp. Når en skal vise filmeksempler, bør en på en effektiv måte finne filmklippene en skal vise, og her er det to muligheter (slik jeg ser det) 1. mange dvd-programmer har muligheten for å lage "bokmerke", det andre er å bruke program som f.eks. Handbrake som gjør at en kan kopiere de scenene en trenger over på harddisken og eventuelt redigere videre i dem der i iMovie eller Moviemaker. For alle oppgaver som har med spillefilm å gjøre, bør man ta seg tid til å høre "kommentarorsporet" som mange filmer har, dvs. et spor der regissør, skuespillere og andre kommenterer filmen! Det kan gi veldig nyttig informasjon.
e. Lage reklamefilm (varighet 30 sek. - 1 minutt). Her vil det være vesentlig å redegjøre for prosessen og ha et bevisst forhold til virkemidler (musikk, replikker, billedutsnitt osv). En bør også finne reklameteori. Det vil også være en god ide å ta opp reklame, og kommentere noen reklamer. Her bør en ha tilgang til dvd-opptaker slik at en på en grei måte kan se reklamene noen ganger og dessuten kunne vise dem i klassen.
f. Bok blir film, Mannen som elsket Yngve. Tips, kommenter film og bok generelt, men se spesielt på noen få utvalgte scener som er spesielt interesse når en sammenlikner. Jeg synes det er ryddig å ta utgangspunkt i oppdelingen historie og diskurs. Hva handler bok/film om (er det samme historie??), hvilke virkemidler finner vi i bok/film (diskursen).
g. Trailer til bok. 3 elever vil ta utgangspunkt i en bok som de tenker seg filmatisert. De vil lage traileren. De blir tilsvarende med storyboard. Alle må selvsagt ha lest boka, og jeg kunne tenkte meg at de innledningsvis snakka om "trailer-sjangeren" ved at de viser ulike trailere og diskuterer ulike måter å lage trailere på.
h. Blogger om sjukdom. Jeg har blant annet elever med bakgrunn i helse- og sosialfag, og noen av dem vil gjerne ha oppgaver som har med "sjukdom" å gjøre. Jeg har foreslått at de ser på hvordan folk som er rammet av alvorlig sjukdom bruker blogg, eks. denne bloggen. En bør da jobbe generelt med hva blogger er, ulike typer blogger for så se spesielt på overnevnte bloggtype.
i. Dataspill som fortelling. En elev er ivrig gamer, og jeg forsøker sammen med ham å finne en oppgave der vi kan kombinere hans store interesse og fordypningsoppgaven i norsk. Jeg har sagt at spill av typen "shoot them up" antakelig ikke vil være så anvendelige som quest-spill/rollespill. En mulighet kan være å sammenlikne struktur i folkeeventyr (aktantmodellen?) og quest-spillet. Han vil trenge hjelp til relevant teori som gjør at han får noen knagger her.
j. TV-komedier eller dramaserier (eks. Gossip girl). Mange elever følger med på mange serier. Tar en en slik oppgave, bør en redegjøre generelt for sjangeren (hva er felles?), hvordan bygges episodene opp osv. Dramaturgi, personer.... Også her er en avhengig av opptak.
k. Nyhetssjanger. Noen filminteresserte elever vil gjerne lage en nyhetsreportasje. Jeg vil foreslå at de da tar opp noen nyhetssendinger og kommenterer hva slags type reportasje man finner der, og hvordan disse bygges opp.
l. Mediepåvirkning. Hvilke idealer og verdier kommuniseres i jenteblader både når man ser på reklamen og på det redaksjonelle stoffet? Utgangspunkt tas i fire ulike blader.

Det er spennende å høre hvordan dere andre legger opp fordypningsoppgaven.
Tidsbruk: elevene får to uker - dvs 12 timer, så vil det gå 9-10 skoletimer til framføring
- elevene skal blogge for hver undervisningsøkt vi setter av til dette.

Muntlig framføring og visuell kommunikasjon

I februar skal alle elevene mine igang med fordypningsemnet i norsk. De fleste vil antakelig kjøre relativt tradisjonelle 15 minutters framføringer. Vanligvis pleier jeg å filme, spesielt når det er korte gruppeframføringer, og der jeg har spesielt behov for å studere framføringa i etterkant for å kunne gi kvalifiserte tilbakemeldinger. Jeg vet ikke om jeg har tid til å se gjennom alle 55 framføringene i etterkant. Så mulig at filmingen kuttes denne gang.
Hilde Melby har lagt ut et google-dokument som beskriver bedre vurderingskriterier enn det mitt gamle skjema gjør, og jeg har derfor lagt på og sløyfet noe tekst i forhold til Hildes dokument. Foreløpig resultat etter en morgentime, ligger her.
Et viktig kriterium for meg går på visuell kommunikasjon. Elevene vet egentlig lite om hva god bruk av presentasjonsverktøy er. Lærerne med sine teksttunge og punktmerka presentasjoner er som hovedregel dårlige forbilder. Mitt problem er er at jeg bruker Keynote, elevene bruker Powerpoint 2003/2007, noe jeg da ikke bruker til daglig. Burde kanskje bruke en dag på å lage tips og triks for kreativ bruk av powerpoint, slik at elevene kunne komme et par hakk videre. Gleder meg forøvrig til den nye versjonen av Keynote, kommer vel i posten om en god uke.

Bruk av kommentarspor i undervisningen

Mange filmer har kommentarspor der skuespillere, regissør og andre kommenterer filmen. Kvaliteten på disse er litt varierende, men eksempelvis synes jeg kommentarsporet til Veiviseren er bra. Jobber dere med flg. læreplanmål

• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• .......
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier

så får man her mye gratis. Det vil selvsagt være en fordel å ta utgangspunkt i en film de fleste har sett. Det må jo også være en fin hjemmelekse at de ser en film med kommentarspor. Mange ungdommer ser veldig mye film, men har de et språk til å snakke om film?
Er det filmer med spesielt gode kommentarspor dere vil anbefale? Jeg ble forøvrig klar over at Jon Hoem har laget en ressurs om filmanalyse for NDLA, av en eller annen grunn har de ikke rukket å lenke opp denne ressursen i "kapitteloversikten" ennå, men jeg vil bruke den sammen med andre ressurser. Ymse filmressurser vil du finne i min delicious.
Grunnleggende for adapsjon er begrepene historie og diskurs, og spesielt for filmens diskurs er bruken av lyd, her fant jeg en lengre artikkel av Siss Vik som kan være nyttig for oss som ikke har bakgrunn innen musikkteori.

Til inspirasjon for fordypningsemnet i norsk

Jeg regner med at en del elever kommer til å ta fordypningsemner (norsk vg3) som minner ganske mye om det tradisjonelle særemnet (sammenlikning av 2-3 romaner osv.) Jeg forsøker å bearbeide elevene til å tenke alternativt. Eksempelvis:
a. lag en musikkvideo
b. lag andre former for sammensatte tekster.

Via bloggen til Bård Vegar Solhjell, kom jeg over bloggen til Pål Julius Skogholt som har lagt ut to Youtube-videoer som kan være til inspirasjon.
Klipp og lim i Trondheim har laga en artige filmen med manus av Are Kalvø.


Video nummer to er om Jenten frå yttersia på Senja.

Bra UIS! - podcaster (videopodcaster)

Jeg har diverse ganger blogget om e-undervisning, og har pekt på hvordan MIT, Harvard sammen med mange andre velrenommerte institusjoner har begynt å pøse ut e-undervisning på Itunes U. Lite av det er likevel bredt anvendbart i vgs. Det blir for spesielt interesserte elever. Det jeg ikke har vært klar over er at Universitetet i Stavanger faktisk har gjort noe tilsvarende i flere år. Det oppdaget jeg da jeg googlet dramaturgen Michel Evans, og fant at UIS hadde filmet "Hvorfor kødder dere med Ibsen-forelesningen" han holdt i 2007. Jeg ser at de dessuten har lagt flere av forelesningene ut i alternative formater antakelig med utgangspunkt i at ikke alle studentene har mulighet for video på sine mp3-spillere. Foreløpig er utvalget spinkelt. Er det gjennomføringsvilje og evne hos UIS til å gjøre dette systematisk og på bred basis?
Er det tilsvarende på andre undervisningsinstitusjoner i Norge? Hvordan står det til med delingstanken?
Så en liten avsporing. Jeg har stor tro på egenaktivitet, gode gruppeoppgaver osv., men en del emner liker jeg å foredra, og jeg bruker da Keynote som er et presentasjonsverktøy som er en del av Apples "office-pakke", iWorks. OpenOffice for mac synes jeg har vært noe tottel. Skulle forøvrig gjerne bli bedre på Keynote. Noen som vet om noen gode tutorials? Det er når man ser proffene at man skjønner hvor lite man kan av grafisk design osv.
Noe av det som har lokket meg til oppgradering er muligheten for å kunne bruke iPhonen til å styre presentasjonen. Den andre lille tingen som gjorde at jeg også oppgraderte iLife, var muligheten for å sende bilder fra iPhoto rett til Flickr. Mer skulle det ikke til, så var jeg solgt.

Song til ein orm . forankring, avløsning og redundans

Jeg synes Nynorsksenteret har gjort en god jobb i forhold til tegneserier. Arild Torvund Olsen har to korte og gode tekster, en om "sekvensiell kunst" og en annen kort tekst der han med utgangspunkt i Roland Barthes tekst om Bildets retorikk, trekker inn begrep som forankring, avløsning og redundans.
Ellers viser jeg elevene til NDLA - tegneserier og Høgskolen i Bergen - også om tegneserier
Elevene mine jobber nå med tegneserie versus tekst, med utgangspunkt i Tor Jonson-teksten "Song til ein orm". De skal se spesielt på samspillet mellom tekst og bilde hvor begrepene forankring og avløsning vil være nyttige. Tror jeg må snekre en liten e-forelesning her. Det er stoff som lett blir ganske krevende.
I forbindelse med arbeidet med sammensatte tekster kladder jeg på et litt rotetete og ustrukturert notat, kanskje det kan være til nytte for noen.

Da er vi igang igjen (norsk Vg3)

Jeg har brukt mye av gårsdagen og søndagen til å tenke norsk Vg3. Jeg teller timer og har forsøkt å se hvordan vi skal jobbe oss gjennom vårhalvåret på en fornuftig måte.

Arbeidsplanene ligger selvfølgelig åpent som Google dokument, og har du norsk i Vg3, kan det kanskje være interessant å se hvordan jeg legger opp.

Jeg starter imorgen med at vi ser statsministerens tale. Den har jeg tatt opp med EyeTv, og lagt ut i Dropboxen min. Så får de talen som tekst + kongens tale. Så diskuterer vi innhold og form i disse to talene.

Jeg er litt ambivalent til alle de litterære tekstene, mer spesifikt, tekstene fra 1900 til idag. Jeg har valgt følgende.

a. Jeg har laget en liten e-leksjon (som de skal se i løpet av uka)

b. Jeg har delt klassen opp i grupper med spesifikke oppgaver

c. Så bruker vi anledningen til i løpet av de neste to ukene til å se på hva en god muntlig presentasjon er.

Oppgavene vi jobber med skal vi komme tilbake til i forbindelse med wiki/fagskriving i mars.

Fordypningsoppgave. Jeg gir elevene de tre ukene før vinterferien til arbeid med fordypningsoppgaven. Elevene kan jobbe alene eller i par. I denne perioden vil det ikke være tradisjonell undervisning. Jeg vil veilede og legge ut 2-3 e-leksjoner. Elevene skal i denne perioden blogge etter hver økt, for antakelig behøver de ikke å være i klasserommet .
... En digresjon, jeg kunne ikke dy meg for å å knipse cd-coveret til "Sten og Stanleys norske hits": Jag vil vara din Margareta, Där björkorna susa, Ljus og värme m.m.

Januar/februar norsk Vg3

De to siste ukene før jul jobba vi i 3. påbygg med billedanalyse, en av grunnene var at de kom til å få halvdagsprøve med blant annet oppgaver der de skulle sammenlikne et bilde av Werenskiold og et bilde av Rolf Groven (oppgavesettet laget av Utdanningsdirektoratet). Det førte til at jeg selv fikk et påskudd til å jobbe mer med billedanalyse. Den andre grunnen er at det gir et greit utgangspunkt for å jobbe med adapsjon som vi skal jobbe med nå i januar. Jeg lagde en ressurs publisert som Google dokument, og jeg har tagga en del websider i Delicious.
Så konstaterte jeg da jeg retta elevtekster at det er en utbredt forvirring om "det moderne prosjektet", modernisme og i det hele tatt "merkelapper". Noen kolleger vil bruke mye tid på nitidig og pedantisk tekstgjennomgang i ukene framover, jeg velger for 3. påbygg en litt annen vri, et gruppearbeid, så får vi se om jeg forsøker å lure inn litt tradisjonell analyse innimellom (eksempelvis at vi bruker litt tid på nyttårstalene til kongen og statsministeren), kanskje dessuten elevene kan lære noe (for livet) av å følge bloggen til Svein Kåre og Anne Marie )

Men tilbake til grupparbeidet:
Gruppene skal presentere ulike tidsperioder. De har 15-20 minutter.
Innhold: presentasjonen av perioden skal/kan inneholde
a. musikk fra perioden, b. filmklipp (enten at filmen er laget i perioden, eller at den omhandler perioden) c. bilder av kunst fra perioden d. dramatisering e. dikt-/tekstopplesning f. Photostory g. egen film h. minst en forfatter/en tekst fra boka fra perioden skal på en eller annen måte med i presentasjonen i. moter/klær j. historiske hendelser
(jeg har lagt ut litt mer info som et google-dokument)

Den andre 3. klassen min hadde før jul et litterært prosjekt der de valgte ulike temaer, fant tekster, musikk, fotoer, filmklipp osv og satte dette sammen til en presentasjon på 10-12 minutter. Begge klassene har også jobbet med litterære tekster i forbindelse med GoAnimate. Begge prosjektene var vellykket i den forstand at de fleste nærleste tekster og jobbet konsentrert. Men, de får mindre tradisjonell tekstgjennomgang enn i mange andre norskklasserom der læreren drøvtygger tekstene for dem. Hva tenker dere om det?
Jeg vil gjerne ha tips og ideer fra dere som har norsk på Vg3 om tekstadapsjon, fordypningsemne og fagartikkelskriving. Jeg jobber med tekstadapsjon nå, og det "haster mest". Det er kjekt å få ideer om tips til kjekke verktøy, men kanskje vi kunne være flinkere til å dele tanker og erfaringer om problemstillinger mer direkte knyttet til læreplanene.
Et lite ønske til: jeg skulle ønske jeg kunne vise elevene mine til alternative e-forelesninger i norskfaget, eksempel tekstgjennomgang eller emner som jeg verken er god på (f.eks. kunsthistorie) eller spesielt interessert i (eksempelvis norrønt språk og litteratur). Tenk hvis vi var 20-30 lærere som kunne legge ut e-forelesninger. Er det beskjedenheten som hindrer oss? Jeg har laget en miniforelesning om perioden 1900-1940, den er å anse som et første utkast, men kanskje noen kan ha glede av den? Jeg tenker i alle fall at elevene mine skal se på den som alternativ til den tradisjonelle forelesningen.
.....
Fant flg hos Wesley Fryer som er inne på samme problemstilling. Han referer til lærere som i stor grad har bytta ut den tradisjonelle undervisningen med videopodcaster med følgende begrunnelse:
We realized that our students most need us to be physically present when they are doing labs, working out problems, and wrestling with an assignment. Our physical presence is not necessary for the presentation of content, so we decided to flip the way we teach. Material that had traditionally been presented in an in-class lecture could be prerecorded and the students could watch the vodcast at home before class. Material that had traditionally been assigned as homework could be completed in class with the benefit of teacher assistance if needed.

WE do not believe that this model will eliminate the need for classroom instruction. Instead, we hope that by eliminating lectures, we can use class time for more student-centered and inquiry-based activities.

God jul

Jeg tror det kan passe med en liten julepause fra bloggingen. Jeg ønsker
kjente og ukjente lesere en riktig god jul!

Oppsummering høsten 2008

1. Kursing av elever. Vi begynte kursing av Vg1 og Vg2-elever i fjor. De fikk et kurs på 90 minutter i digitale verktøy og kildevurdering. Men det er igrunn først nå jeg ser at bruken av f.eks. Scrapbook har begynt å ta av. Jeg anbefaler at skolene sikrer alle elever et minimum av innføring gjennom organisert kursing. Jeg tror ikke på mange timers kursing, jeg tror på at man hjelper elevene til å etablere mentale modeller for hvordan arbeide supplert med skjermvideoer. Så vil elevene lærere hverandre (peer learning)
2. E-undervisning, jeg har tidligere pekt på hvor lett det er å lage miniforlesninger gjennom Camtasia og Screenflow, miniforelesninger som kan lastes ned på mp3-spiller, fortrinnsvis med videofunksjon. Her har jeg bare delvis kommet igang, men ambisjonen burde være, ikke bare for mine elever, men for våre, at de kan supplere/erstatte den tradisjonelle klasseromsforelesninga med forelesninger som de kan høre/se - når de vil. Det vil overraske meg om ikke NDLA eller andre snart vil tilby et slikt format. Slideshare eller powerpointer lagt ut i læringsplattformen er ikke godt nok, det er som å få en avis hvor det kun står overskrifter.
3. Blogging. Norskkarakteren skal settes på grunnlag av et bredt utvalg tekster, ikke bare de eksamenslignende stilene, og det er ingen tvil om at bloggen egner seg godt for å samle/vise fram et mangfold av sammensatte tekster. Jeg skal snart igang (dvs - jeg regner med at jeg gjør det i romjula eller på nyåret) med evaluering av bloggene (56 blogger). Mange av elevene (jeg har kun idrett Vg3 + 3. påbygg) har ikke vært spesielt entusiastiske, men det hjelper mye når bloggen blir et repositorium med et mangfold av digitale uttrykk (Dipity, Youtube, GoAnimate, digitale bilder som elevene har tatt selv, arbeidsoppgaver, refleksjonsnotat osv.)
4. Personlig lærende nettverk (PLN) - gjennom Twitter og ca 150-200 blogger/nettsider (gudskjelov skriver ikke alle hver dag) erfarer jeg en kontinuerlig utveksling av ideer og diskusjoner, og selv om ikke alt er like dyptpløyende og fantastisk er dette læringsnettverket fundert på en grunnleggende tro på at jeg kan lære av andre og at jeg også kan bidra. 3. februar vil noen av oss møtes på Gardermoen for en "antikonferanse" for å dele erfaringer og tenke sammen om hvordan vi kan ta nye og dristige skritt.
Jeg har jobbet som norsklærer siden 1986, men opplever at jeg lærer noe nytt hver dag. Av og til litt slitsomt med denne faustiske streben etter konstant videreutvikling.
5. Litt om strukturen på norskfaget Vg3. Jeg har jobbet ganske grundig med norskfaget de to siste årene, blant annet fordi jeg har laget et komplett fjernundervisningsopplegg for NKS. Realiteten er tror jeg, at faget fortsatt oppfattes som et litteraturfag der man bruker mesteparten av tida på å forsøke å forstå tekster som er skrevet for ve-eldig lenge siden. Mange vil finne støtte for en slik praksis i de tradisjonelle lærebøkene.
Jeg opplever at læreplanene er svært ambisiøse. Og - for å ta litteraturen. Fra å ha tradisjonelle kronologiske framstillinger, snakker man nå om "historien om Norge", det moderne gjennombruddet, modernitet, det moderne prosjektet og modernisme. Dette er veldig interessante perspektiver, men lærebokforfatterne har her hatt en betydelig utfordring i å lage en god struktur. Jeg har en følelse av at denne utfordringen har vært for stor.
6. Av litt mer privat karakter, spansk. Jeg falt hen til gamle synder, etter å ha tatt en pause etter 10 år som fjernundervisningsstudent ved tre undervisningsinstitusjoner (Høgskolen Stord/Haugesund - mellomfag i pedagogisk informasjonsbehandling, Høgskolen i Sør-Trøndelag - diverse IT-fag og Universitetet i Bergen, hovedfag i pedagogikk), og nå har jeg havna på galeien igjen. Jeg tok forkurset i spansk i høst (anbefaler opplegget til Universitetet i Bergen, men man skal ikke undervurdere hvor arbeidskrevende det er), og går igang med nye 15 studiepoeng etter jul, latinamerikansk historie (på spansk selvfølgelig). Flott å ha noe å bruke den mentale energien på selv om 4 ukers hjemmeeksamen i mai, blir noe overkill ved siden av full jobb, konfirmasjon, NKUL osv. Men jeg har blitt enig med min like travle kone at etter jul, skal vi hyre vaskehjelp. Noe går vel aktiviteten utover.

(Bildet fant jeg på bloggen til Torger Åge)

Snart jul - Langata i Sandnes

For å få dere i litt julestemning:

(Bildet er tatt med stativ, og etterbehandlet med Photomatix)

Overvåkning del 2

Som jeg alt har vært inne på for et par uker siden, skal Rogaland fylkeskommune igang med et prosjekt som går ut på å installere en klient (Netop School) i elevmaskinene som skal gjøre det mulig for læreren å

a. se elevenes skjermbilder
b. ta over elevenes skjermbilder (alle ser f.eks. lærerskjermbildet)
c. kontrolle nettsidene de skal få gå inn på
d. stenge Internett-tilgangen
e. kommunisere med enkeltelever osv.
f. disable muligheten for å bruke minnepinner osv.

Netop School springer ut av programvare som ble ble brukt for å fjernadministrere maskiner i store og små nettverk der pc-tekniker slapp å fysisk løpe rundt til alle maskinene.
I utgangspunktet må systemet basere seg på at eleven gir sin tillatelse til at slik programvare skal installeres ettersom våre elever eier maskinene sine selv, men det er lett å gjøre frivillighet illusorisk ved f.eks. å kreve at elevene skal installere dette hvis de skal få tilgang til skolens nettverk eller hvis de ønsker å bruke pc på prøver.
Tankegangen antar jeg må være at læringsutbyttet til eleven vil være omvendt proporsjonalt med mulighet for å lese VG på nett, sjekke mail, sende meldinger på msn, oppdatere facebooken. Altså - skru av mobiltelefonen og annet elektronisk utstyr, fest setebeltene og så vil læringen ta av - nesten av seg selv. Læreren kan fortsette med talk and chalk (vi har fått forkynt for alt folket at lærerne foreleser alt for lite - i hvert fall i matematikkfaget) i trygg forvisning om at alt som kan disables er disablet, lektor Tørdal behøver ikke lenger å pønske på gode motiverende poeng - Internett er lagt dødt - ved hjelp av Netop School eller tilsvarende spyware.
Norsk skole er basert på tillit. Faktisk er det slik at jeg som lærer i vgs. styrer nesten 2/3 av arbeidsåret mitt selv. Jeg er kun 1/3 i klasserommet. Resten av tida bruker jeg til for-/etterarbeid og litt møter. Siden teknologien gjør det mulig, kunne jo her arbeidsgiver installere en liten klient på min maskin også - for å se hva jeg bedrev. Men den gjør ikke det selv om teknologien gjør det mulig.
Med dagens prøve- og eksamensordninger, kan det også være fristende og forståelig å bruke teknologi for å forsøke å lage mest mulig like forhold for elevene selv om jeg tror fusk vil være er relativt konstant størrelse, det er bare metodene som endrer seg.
Nå er jeg likevel ikke totalt avvisende, det kan være elevgrupper med så liten grad av indre kontroll at det hadde vært fristende i perioder å få litt hjelp av storebror ser deg. Samtidig - disse elevene som vi kanskje i størst grad finner på yrkesfaglige studieretninger, som kanskje har opplevd skolen som et traurig sted fullt av nederlag, studieretninger der kanskje en tredjedel ikke fullfører, er det de som vi primært skal utsette for en overvåknings- og kontrollpedagogikk? Vil det være bra i forhold til frafallsproblematikken?
Jeg mener det er et paradoks hvis homo zappiens og generasjon Y abdiserer og sier - vi klarer ikke dette - dere må kontrollere og passe på oss. Er nettavhengigheten så stor at det å ha nettfrie perioder vil oppleves som et gode? Kanskje, kanskje. Av og til kan det kjennes godt å logge helt av.
Jeg tror likevel en må kjøre forsøk i ulike retninger, det handler om å utvikle ethos, gode læringsmiljø, varierte opplegg, varierte måter å evaluere på. Når jeg av og til lager gode motiverende opplegg, har elevene det travelt, de glemmer å spørre om pause, de involveres. De jobber godt uten trusselen om overvåkning.

Se forøvrig hva Jeanette Tranberg og June Breivik skriver om det samme.
Illustrasjonen (som jeg fant på bloggen til Jon Hoem) viser en elev som er blitt ferska i å bruke OpenOffice. Bildet er forøvrig hentet fra Netop Schools hjemmeside

Jobbing med bilder

Elevene mine i påbygg jobber akkurat nå med billedanalyse, litt fordi de neste mandag får stiloppgaver der de kan velge nettopp billedanalyse. Her er jeg ikke på hjemmebane, og det er også påfallende hvor lite lærebøkene har om visuell kommunikasjon. Jeg har googlet litt, og noen av ressursene jeg har funnet, er tagget og lagret i Delicious. Så har jeg begynt på et google-dokument, hvis du vil være med og forbedre dokumentet, send meg en mail (leif. harboe@gmail.com).
Elevene skal sette seg inn i litt teori, for så å kommentere ulike typer bilder:

• Bilde 1 ("postkort" )
• Bilde 2 ("postkort" )
• Bilde 3 (propagandaplakat )
• Bilde 4 (gjeter, sjanger?)
• Bilde 5 (mann uten ben, snapshot )
• Bilde 6 (sportsbilde, VG)
• Bilde 7 (nasjonalromantikk )
• Bilde 8 (situasjonsbilde )
• Bilde 9 (naturalisme, Krogh)
• Bilde 10 (situasjonsbilde, Flickr)

Imorgen skal vi ut og ta bilder som skal legges på bloggene. Jeg må pønske ut en liten konkurranse, vil anta at de skal ta julemotiv i en eller annen form. Så skal de kommentere hverandres bilder med utgangspunkt i litt billedteori. For dem som ikke har Photoshop (Elements) eller ambisjoner om å lære Gimp, tipser jeg dem om redigeringsverktøyet Picasa som gir dem som aldri har redigert en liten kickstart.
Ellers er det slik med analyseaktiviteter at det lett blir en skematisk øvelse. Jeg håper vi skal få til refleksjon rundt hvordan vi bruker bilder, hvordan vi omgis av bilder, og gjerne - refleksjon rundt billedbruk i Facebook.
... Siden jeg er inn på billedbruk, kan det jo være fristende å lime inn resultatet av helgens forsøk med Photomatix/HDR:

Ny vin i ny skinnsekker

• Gjennom nettverket mitt (blogger/twitter) får jeg stadig ideer og innspill, sist relativt vellykkede stunt var å bruke Dipity til å oppsummere og repetere det vi har jobba med i høst (se elevblogg) (fant forøvrig et annet tidslinjeverktøy: Ourstories som ser ut til å gjøre omtrent det samme uten at jeg har rukket å teste det. Nuvel, elevene lager en tidslinje der de putter inn ulike type objekter og så embedder dette på bloggen sin. Planen er at vi går tilbake til tidslinjen i mars/april for å oppsummere. Bloggen blir en mashup av ulike applikasjoner. Det siste som noen (husker ikke hvem som var først) begeistret har funnet, er Glogster.

Dette året er jeg likevel ikke fornøyd med. Det er en blanding av ny og gammel praksis, veldig arbeidskrevende, og mye har handla om å finne ut av nye læreplaner.
Uansett - jeg og mange med meg har et historisk handlingsrom, en infrastruktur som fungerer (i alle fall på min skole), et fylke som satser, en læreplan som innbyr til ny praksis, og på egen skole - ny giv både i ledelse og hos kolleger. Alt ligger til rette for dristige skritt.
Til grunn ligger selvsagt læreplaner ++ men en kan f.eks. gjerne trekke inn Tony Wagners "overlevelsesferdigheter", hvordan kan norskfaget fremme:

• kritisk tenkning og problemløsning
• kommuniksjonsferdigheter
• fantasi og nysgjerrighet
• finne og analysere informasjon
• initiativ og entrepenørskap
• fleksibilitet
• læring gjennom nettverk

Abelia har evaluert "Program for digital kompetanse", rapporten blir litt tabloid gjengitt i Digi.no:
Evalueringen slår fast at skole-Norge ikke klarer å utnytte IT på en god måte, på tross av store investeringer i utstyr.

- IKT utfordrer de tradisjonelle rollene og arbeidsprosessene til både lærerne, skolebokforfatterne og forlagene. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. Omstilling som enda ikke har funnet sted, til tross for visjonære planer, sier Chaffey.

Dette er et realistisk bilde av IKT-bruken i skolen, og det jeg etterlyser er en mer helhetlig tenkning rundt norskfaget. Det er ikke nok å krydre litt med morsomme applikasjoner. Jeg tror jeg begynner å få noen ideer om hvordan faget bør se ut, med andre ord ny vin i nye skinnsekker, det er jeg ikke alene om. Noen av dere vil få en invitasjon til en samling på Gardermoen antakelig i slutten av januar/beg. av februar til en samling der vi oppsummer erfaringer og tenker det nye norskfaget. Litt inspirasjon fra denne Youtubevideoen?

(Bildet er fra Malaga sist høst - eia var jeg der, i dette lokalet hadde de ny og gammal vin i gamle og nye tønner + masse tapasgreier)

En av mine første Internett-kontakter, Gerhard Reinders

Jeg rydda litt i hyllene mine på jobben her om dagen, så mange ringpermer jeg egentlig bare kan hive. Jeg kom over utskrifter fra noen av de første Internettprosjektene jeg kjørte. Det var i tyskfaget i 1994, og jeg hadde fått kontakt med en ivrig katolsk prest med digitalt grensesnitt, Gerhard Reinders, en tysk internett-pioner bosatt i Ruhrområdet. Han hadde tydeligvis tid til det meste, elevene mine skrev mailer til han (som gikk gjennom min epostkonto; leif.harboe@euronetis.no), og han svarte tålmodig hver og en elev. Så fikk de oppleve at tysk var et levende språk, snakket av levende mennesker. Foruten å ta seg tid til å skrive til norske elever engasjerte han seg for sigøynere, for dem som på en eller annen måte hadde falt utenfor den tyske samfunnet og for menigheten sin. Da jeg googlet ham med tanke på å gjenoppfriske kontakten, fant jeg ut at han hadde dødd i 2007, omtrent for ett år siden.