Albertine slår et slag for læreboka på bloggen sin i forbindelse med at skolene i Sogn og Fjordane har fått beskjed om at de skal velge fire lærebokløse fag. Jeg antar da at Sogn og Fjordane har valgt en annen bokløsning enn det vi har gjort i Rogaland der vi har nokså komplette sett utlånsbøker som gjør at en kun trenger å gjøre suppleringskjøp. Et problem er imidlertid at andelen elever som har bokmål og andelen som har nynorsk varierer fra år til år. Jeg har forøvrig oppmuntret mine elever til å velge nynorskbøker ettersom det vil gi dem verdifull "trening".
Jeg stusser imidlertid over valget skolene i Sogn og Fjordane stilles over, et valg som selvsagt vil skape intern strid og forøvrig muligens interessante pedagogiske diskusjoner.
MEN - må det være slik at en elev har "sin bok"? I mitt fag ser jeg det som formålstjenlig i perioder å bruke lærebok der de digitale ressursene er dårlige eller manglende. Når NDLA og andre utvider og forbedrer egne digitale ressurser, vil behovet for boka (med stor B) minke.
Men alt som skal til er litt samarbeid på skolen der lærerne avtaler hvem som bruker hva når.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Bok-ikke-bok? Hm… Det som kanskje er interessant, er at jeg er en lærer som nesten aldri har brukt en grunnbok i et fag når jeg legger til rette for læring. Jeg er ingen tilhenger av at boka skal være Boka med stor B. Men jeg syns boka er en veldig viktig del av skolehverdagen, og at den må fortsette å være det.
For å si det sånn, en MÅ heller ikke bruke tavle i undervisningen. Nå har vi prosjektorer. Men det er nå en gang veldig praktisk med tavle. På samme måte syns jeg det er veldig praktisk med skolebøker.
*For elevene
*For de mer tradisjonelle og ikke-technofrike lærerne (altså lærere som bruker hobby-tiden sin til annet enn å sitte med blogging på nett) Kanskje er boka nettopp stedet å begynne digital kompetanseheving av tradisjonelle lærere og elever...
*For forlagene (Det er bøker de jobber med)
*For kulturarven (og da med motsatt fortegn av de opplistingene du har, Arne Olav.)
*For meg; her vet jeg at kunnskapen er kvalitetssikret og porsjonert ut til det formålet jeg skal ha det til, og til aldersgruppen.
Det kan jo være interessant å stille seg spørsmålet om hva som kjennetegner den ideelle læreboka for den digitale skolen? Boka vil kunne inneholde en lengre refleksjon og problematisering av stoff. Den vil selvfølgelig også være tilgjengelig digitalt og stikkordsregisteret være sjekket opp mot søk på Google (/ eller neste generasjons nettleser). Og sentrale/kvalitetssikrede nettkilder oppgitt. Så vil den neste generasjonen bøker kun komme digitalt, og den viktigste funksjonen vil være kvalitetssikring av nettkilder og gode læringsstier: Altså et utvalg av skreddersydde opplegg med variasjonsmuligheter som inneholder: Presentasjon av kunnskap, oppgaver- repetisjon og arbeidsoppgaver - publisering - kommentarer - egenevaluering og vurdering. Og alt er selvfølgelig åpent og på tvers av nettsteder, skoler og fylkesgrenser.
Jeg synes det er en interessant problemstilling hvordan den ideelle boka idag bør "se ut" på samme måte som aviskonsernene diskuterer hva som er den ideelle avis (som leserne er villige til å betale for).
Jeg hadde forøvrig en vikartime i tysk her forleden (jeg har tysk i fagkretsen, men har ikke undervist i det på noen år), og jeg tenkte - så greit - så lettvint - her er det bare å følge bokas kapitler (+ kanskje spe på med litt nett) i motsetning til norsken hvor jeg nærmest bygger faget fra periode til periode.
Ja - en kan ikke forvente at alle skal gidde å bruke så mye tid på faget som noen av oss gjør. Men vi er her i en overgang fra trykte til digitale ressurser, som er ekstra arbeidskrevende. Det vil forhåpentligvis endre seg noe over tid.
Legg inn en kommentar