November er privatisttid - og tips om littlist.no

Jeg pleier å være med på et privatistparti eller tre hver høst og vår. Og - det legger jeg ikke skjul på, når vi lager oppgaver, er det ikke utenkelig at privatisten blir bedt om å presentere sitt fordypningsemne. Spesielt nå i høst er at noen privatister har operert eller ny læreplan og noen etter gammel uten at de eller vi er helt klar over det. Så oppgavene vi har laget, har vært utformet slik at de dekkes av både ny og gammel plan.
Ellers så er jeg nok en gang student, og må som alle studenter skrive noen tekster. Det liker jeg stort sett ganske godt, studiene/tekstene jeg har tatt har tvunget meg til å reflektere over det jeg driver med. Så i løpet av dagen skal jeg skrive ferdig en oppgave om "underytere". Det er ikke utenkelig at jeg lager en bloggpost i forlengelsen av den forrige teksten om samme emnet (det har vært interessant å sette seg inn i). Men skriver man fagtekster, så man man lage en litteraturliste!
Elevene  skal i norskfaget lære seg skikkelig kildebruk, og de skal skrive fagtekster. En del av det er å kunne sette opp en skikkelig litteraturliste. Det er en norsk student som har laget en skikkelig smart tjeneste som ligger her. Jeg testet tjenesten på mine egne bøker, det funket bra! Kudos til Michael McMillan!

Digitalt konsum i november

Dagen min starter som hovedregel med at jeg inntar  den første dosen med spansk. Gjennom tjenesten Kioskoymas får jeg dagens ferske utgave av El País, selvsagt også med suplementene. Det koster ikke mer enn en drøy 50-lapp i måneden og det er det verdt synes jeg. Jeg hadde tilsvarende glede av New York Times, men etter introduksjonsperioden synes jeg det ble for dyrt. Foreløpig har El País en ganske solid hjemmeside på nettet som er gratis foreløpig, og mange vil sikkert synes at det er nok.  Som man ser har papiravisa en egen reiseseksjon på fredagen - det er alltid stoff som interesserer meg. Papiraviser - joda - Vårt Land har kommet i postkassa de siste 30 årene, og Stavanger Aftenblad + lokalavisa Jærbladet spleiser jeg på med naboen. Kona insisterer dessuten på at vi kjøper Dagbladet hver lørdag.
Men det digitale konsumet går ikke bare på avis-tjenester. Mange har registrert at HBO Nordic nå har senket prisen til 79 kroner per måned, og en får da tilgang til et solid tilfang med serier og i noen grad filmer. "Binge viewing" er et begrep som handler om at man i stedet for å se én episode i uka, intenst konsumerer den ene sesongen etter den andre, gjerne flere episoder rett etterhverandre. Vel - Jeg har nå sett to sesonger med Game of Thrones - med ca 2,5 episode per dag i snitt. Når jeg er ferdig med Game of Thrones, gleder jeg meg til å se mer av The Wire.
Via Facebook ble jeg gjort oppmerksom på den unge fotografen Kyle Thompson, han iscenesetter fascinerende bilder som ofte inkluderer seg selv. Les om ham og følg ham på Flickr! I neste uke skal jeg være med på et Comeniusprosjekt på egen skole - da skal vi bruke foto som dokumentasjonsverktøy, det inkluderer både Flickr og Instagram. Det blir spennende.

Underytende elever og det vurderende øyet

Jeg har fått tilgang til PULS, et system som gir støtteinformasjon for skole, fylkeskommune og Udir.  Det er interessant for meg som i skrivende øyeblikk, sitter med en fagartikkel om underyting. Hvorfor er det hos en del elever et stort sprik mellom de de kunne klart og det de lever?  Her har jeg med interesse lest hovedoppgaven til Marie-Elisabeth Kildal som skriver om motivasjon og underyting. Vanlige kjennetegn hos underyterne kan være:

• lav selvpersepsjon
• selvkritiskhet
• engstelighet og nervøsitet over sine prestasjoner
• frykt for å feile
• frykt for suksess
• unnvikenhet
• manglende utholdenhet 
• tendens til urealistisk målsetting
• ytre årsakslokalisering

  

  Skulptur  Manhattan NY

I artikkelen jeg skriver så er jeg opptatt av dem som får IV eller 1, men som egentlig "greit" kunne klart en ståkarakter. Dette er kanskje elever som vi stempler som late, giddalause, unnalurere osv. Det er elever som kan være litt slitsomme ettersom de unnlater å komme når det er prøve, framføring osv.  

I forbindelse med rådgiverstudiet som da er foranledningen for at jeg skriver fagartikkelen, har jeg lest boka Det vurderende øyet av Cato Bjørndal. Han har et avsnitt med overskrift: Hvorfor skal jeg vurdere min pedagogiske virksomhet?

Han skriver at det selvsagt er nødvendig at læreren kontinuerlig observerer og vurderer ettersom det er grunnlaget for tilrettelagt opplæring, men at det ofte er usystematisk og tilfeldig, og at en lærer som ønsker å utvikle sin pedagogiske praksis må gjøre dette systematisk og bevisst. Han beskriver pedagoger som er bundet av sine vaner, som gjentar sine handlinger uten å reflektere, uten systematisk å se etter alternativer, en som egentlig er ganske fornøyd.
Altså - er du en profesjonell, reflekterende pedagog?

Wunderlist m.m.

Jeg har alltid hatt en viss glede av planleggingsverktøy. Kunsten å håndtere flere prosjekter og ikke bli veldig stresset, men samtidig ha kontroll og framdrift, innebærer for meg om å lage en form for lister, men med datofunksjon. På jobben jeg har nå er ingen dag lik, og jeg må skrive inn i Groupwisekalender for ca hver halvtime hvem jeg har avtale med og når jeg skal jobbe med kortsiktige og langsiktige prosjekter. Eksempelvis jobber jeg nå med veiledning av studenter, jeg skriver en fagartikkel om underytende elever, og - jeg jobber med å sette med inn i Logos, et verktøy for kartlegging av lese- og skrivevansker. Dette skjer parallelt med den "ordinære driften".

Et enkelt verktøy - som har sin styrke i sin enkelhet, er Wunderlist (takk for tipset, Arne Olav). Der legger jeg inn ulike typer gjøremål, de sorteres etter dato. Og det greie er at Wunderlista synkroniseres slik at jeg har den på nettbrettene jeg bruker, på mobilen og på jobbpc og hjemmemac. Pga overgang til Android telefon og Google Nexus 7 nettbrett, bruker jeg nå Google kalender og ikke iCal (for mac).  Men planleggingsverktøy som Things eller Omnifokus blir litt for omfattende for meg, og jeg må som sagt ha et verktøy som kan brukes på tvers av alle plattformer. Apropos holde styr på frister. Evernote har nå kommet med "reminder-funksjon". Dvs hvis en jobber med et dokument som krever oppfølging av et eller annet slag, så legger dokumentet inn at det "minner deg"om det i henhold til datoen for påminning du måtte sette.
Av andre prosjekter jeg har jobbet med i det siste, er et bokprosjekt med kona min, Heidi Strand Harboe, hun er lyriker og salmedikter, og jeg har bidratt med fotografier til boka Det kvite romet. Ta kontakt hvis du ønsker å kjøpe et eksempler. Den koster 220 kroner (+ eventuell porto)

Peptalk til privatister!

For tida går det mer i rådgiving og mentoring enn i det reint norskfaglige, men jeg legger men ujevne mellomrom ut litt stoff på privatistbloggen min. Her er en smakebit.

---------------

Å jobbe som privatist er gjerne en ensom sak der man er sin egen sjef, der man skal takle det å styre tida, planlegge og jobbe godt og systematisk. Så når du er privatist, lærer du ikke bare faget, du lærer noe om det vi kan kalle for egenledelse, det er en viktig erfaring. Her er det viktig å dra lærdom av både seire og nederlag.

Fra Magasinet uke 41 (2013)

Magasinet /Dagbladet, hadde en artikkel om idrettsutøvere som gjør det ekstremt bra, eksempelvis Petter Northug jr (ski) og  Suzann Pettersen (golf). De er selvsagt i en særklasse, også sammenliknet med topputøvere, men du som er elev/student/privatist deler noe med idrettsutøverne, du setter mål og delmål, og du konkurrerer med deg selv og andre. Du måles på dine prestasjoner!
Det er lett å bli deprimert av alle andre som gjør det bra, men vi har noe å lære av det som Magasinet/Dagbladet kaller for vinnerskallene. Jeg kommenterer noen av punktene

• Gode forberedelser og hardt arbeid.

Vi glemmer at de som står på seierspallen har jobbet i årevis for å nå målet sitt. Skal du gjøre det bra på en eksamen eller i et fag, så krever det systematisk arbeid. Ikke at du begynner å jobbe med faget 2 uker før eksamen.

• De ("vinnerskallene") tør å sette høye mål.

Å tenke negativt er noe i retning av å gi opp før man har prøvd. Hvilke tanker preger din underbevissthet? Tenker du at du kommer til å få det til, eller tenker du at det er like greit å gi opp - før jo heller?

• Utvikling motiverer dem

Det er viktig å sette seg delmål. Noen fag innebærer at man skal lese flere tusen sider og ta den ene eksamenen etter den andre. Det er viktig å dele opp pensumet i mindre biter, og så glede seg over hvordan man jobber seg skritt for skritt gjennom. Jobber du systematisk, vil oppleve resultater. Resultater vil motivere deg for videre jobbing.

• De søker ut av komfortsonen

Å søke utfordringer vil si at man beveger seg ut på glattisen, at man forsøker på noe man ikke har prøvd før. Det er skummelt. Noen vil ha en rutinejobb uten overraskelser, mens andre klarer å overvinne sin frykt for det ukjente og for det å mislykkes. Kanskje du er så heldig at noen utfordrer deg og noen har tro på deg? Kanskje du er hjelpepleier, og så sier noen til deg at du burde jammen ta sykepleien? Da må du ut av den trygge lune komfortsonen, men du er inspirert av at noen ser muligheter i deg.

• Vinnerskallene overvinner frykten for å mislykkes

Kontrolleres vi av frykten, eller overvinner vi den? Det at du har googlet deg inn på sida mi, er vel fordi du ønsker å gjøre noe med din egen situasjon. Du har kanskje mislyktes tidligere med norskfaget, men du har overvunnet din egen frykt, og du planlegger å gå opp til eksamen. Flott! Du har gjort noe med din egen frykt.

Omvendt undervisning med Educreations

Ta gjerne en kikk på Educreation hvis du har iPad. Dette er et lavterskel produksjonsverktøy for å lage undervisningsvideoer. Det var Kari Margrethe Erstad som tipsa meg om det på Twitter.  Jeg brukte ca 10 minutter på å lage en liten testvideo, om spanske verb i presens. Lyden er ikke veldig god, noe smart man kan gjøre her? Sjekk flere eksempler her.

(En liten innvending til tjenester som Educreations, hva skjer når de ikke gidder lenger? Har man da investert masse tid  i materiale som en ikke lenger kan bruke?) 

Om MinNDLA og om av-og-på-teknologi.

Jeg kan jo starte med nettbrettene. Apple har rukket å rulle ut 4-5 versjoner av sin iPad, og jeg registrerer at det er en del elever som bruker det som sitt hovedverktøy, så tar de med seg laptopen når det behøves. Slik luksus kan vi unne oss i et land som flyter av melk og honning (og olje). Microsoft har ikke vært like heldige med sine nettbrettprodukter. Digi.no skriver om Surface RT som et "katastrofalt forlis", i alle fall hvis man ser på lageret av usolgte nettbrett (og dette er jo ferskvare). Surface RT er en slags versjon av Windows 8, og har blant annet Office-pakken, men ellers kan man ikke regne med å kjøre vanlige Windowsprogrammer i flg. Dinside.no. De har imidlertid et tidsbegrenset tilbud i første omgang ut august mot skolesektoren der en får det enkleste nettbrettet med en tastaturløsning for 2200 (inkl. mva). Men det er andre nettbrett på markedet, og i tillegg kommer såkalte Chromebooks, laptoper som veier fra under halvannen kilo, der cluet er at man jobber stort sett på Google docs  og tilsvarende nettapplikasjoner hele tida (jeg kjøpte selv en Chromebook og den fungerer utmerket!) . Se f.eks. på Aceren som koster 200 dollar (med mva og frakt vil jeg anta prisen blir 18-1900). Og mens Microsoft fomler, kommer konkurrentene med andre nettbrett, se f.eks. Nexus Google, levert på døra til 1790.-
Nettbrettene er interessante for klasserommet fordi de representerer det jeg vil kalle for av-og-på-teknologi. De har gode batterier, er lette, og fram for alt; de er raske å ta opp av bagen, starte opp og lukke ned.  I klasserommet vil jeg ha raske skift mellom nettfrie bolker og  bolker der de bruker nettressurser. Av og på!

Akkurat nå har jeg gått i gang med rådgiverstudium ved HiST/NTNU. Jeg er heldig som delvis får studere med lønn! Men jeg bruker mye nettressurser, og jeg er veldig glad i den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket.  Men jeg savner muligheten for å annotere i fagtekstene jeg leser. Her vil jeg slå et slag for å teste ut MinNDLA. I kurset jeg har laget for NooA (norsk for vgs. for privatister) bruker jeg NDLA mye, og aktiv læring handler om å skrive, tenke, spørre mens man leser. Jeg vil definitivt tipse NooA-privatistene om MinNDLA som gjør det mulig å notere på nett mens man leser. Jeg har ikke rukket å prøve dette ut, og tar gjerne i mot kommentarer for de av dere som har testa det ut.

Unplug eller detox?

Lønstrup

Denne sommeren leide vi hus i Lønstrup i Danmark -  med Internett, m.a.o. ikke det rette stedet for verken detox eller være unplugged. Familien hadde med seg smarttelefoner, nettbrett og macer så det holdt. Dessuten, nå har EU presset gjennom forholdsvis lave mobilpriser, m.a.o. ingen grunn til å la være å sjekke Facebook og  Instagram i tide og utide, selv i det blide Danmark med eller uten wifi. Min operatør, Onecall, har nå forholdsvis rimelige surfepriser når man er i Norden.

OneCall (juni 2013)

Så blir det kanskje til at man sitter og surrer på nettet i stedet for å lese de tjukke romanene man som norsklærer har satt på vent i et travelt arbeidsår. Nå leser jeg fortsatt tjukke romaner, men de ligger fortrinnsvis på min Kindle. Kindlen er en basic versjon jeg kjøpte i USA i fjor for 90 dollar. Den egner seg til én ting - lesing. Så selv om jeg har de samme bøkene på iPaden - vet jeg at hvis formålet er å lese - så er Kindlen deilig distraksjonsfri.

I disse ferietider skrives det ganske mye om behovet for å gå offline - noen bruker uttrykket å være "unplugged" og  de snakker til og med om en type "detox",  noe man gjerne forbinder med brutal avvenning fra alkohol eller narkotika. Les for eksempel Fast Companys "detox-guide", eller om Adam Brault, en tidlig Twitter-adopter, som blogger om sin Twitterpause.
Nye dilemmaer, nye utfordringer, nye muligheter! Nok en gang til Fast Company - de har bedt ulike personligheter beskrive hvordan de starter sin arbeidsdag, personer som blant annet får en overveldende mengde mail.  Man kan avvise rådene med å si at dette er typisk "selvhjelpstoff", men jeg tror det er uhyre viktig at vi og også elevene vi skal veilede, har en løpende dialog om hvordan håndtere nettet  som suger oss til seg med sine tabloide trivialiteter, og der vi glemmer hva det var vi egentlig skulle, måtte og burde bruke tid på.
Nok en gang, til noe som ut i fra tittelen kan virke som en type selvhjelpslitteratur: Charles Duhigg: The Power of Habit: Why we do what we do, and how to change. Den er interessant fordi den omhandler personer som med ulike forutsetninger og bakgrunner, har lært å takle utfordringer, og utfordringene er langt på vei overførbare til oss som strever med å få gjort det vi burde gjøre.
Som jeg gjerne sier, en grunnleggende digital ferdighet, er å velge digitale verktøy når de er hensiktsmessige, og også at man har den nødvendige dømmekraften og viljen til å skru av, to  get unplugged når det er smart. Men dårlige nettvaner  har ofte rukket å forankre seg dypt i handlingsmønsteret vårt.  Kanskje vi trenger en detox først?
Jeg har sikkert nevnt det før - Doug Belshaw er en som ukentlig inspirerer meg gjennom sitt nyhetsbrev. Her kan du abonnere på det.

Oppsummering av skoleåret og litt til

Da nærmer jeg meg sommerferie. Jeg har akkurat avsluttet sensorarbeid i forbindelse med Nywebs kurs IKT og klasseledelse, et kurs jeg gjerne anbefaler. Det er ingen tvil om at det for mange oppleves som krevende å jobbe i det teknologitette klasserommet.

Noe av Nywebs kurs

Norsk på Vg2 har ikke vært en udelt morsom opplevelse. Mange elever er veldig klar over at de får en "underveis-karakter" som ikke kommer på vitnemålet.  Jeg har opplevd litt for mange som har gitt blaffen. De gidder ikke å notere eller delta.  Det gjør at jeg synes jeg litt for ofte har snakket til døve ører.  De sitter og fomler med mobilene, mange utnytter muligheten de har til å gå på Facebook, spille spill osv.  i det øyeblikket de ikke passes på. Norsk på Vg2 er ikke lett å få til. Elevene vet at de svært ofte vil ha tilgang til hjelpemidler i vurderingssituasjonene, og hva er da vitsen med å følge med når eksamen er uendelig langt vekke?  Jeg er lite fornøyd over at jeg ikke har gjort de omleggingene av faget som jeg egentlig  for lenge siden har innsett er nødvendig. Jeg tror det innebærer at man moduliserer faget, gjør det mer fleksibelt for elevene og at man trekker på elementer fra nettbasert fjernundervisning, altså en type hybrid oppbygging. Less teacher talk.
Neste år skal jeg jobbe som rådgiver, og jeg er av de heldige som dessuten kan få studere med lønn under programmet "Kompetanse for kvalitet", så jeg får ikke gjort alle de forbedringene i klasserommet jeg gjerne tenker på. Så det får komme når det kommer
OK, andre ting. Jeg utviklet norsk for vgs for NKS i sin tid, og har vært veileder på dette kurset siden oppstart for 6-7 år siden. Det har vært greit å overlate dette kurset til en ny person.  Jeg på min side skal utvikle nettbasert norsk  for Campus NOOA  - en spennende oppstart.  Der skal jeg bruke alle erfaringene jeg gjort med nettundervisning i snart 20 år, og jeg tror jeg kan love privatistene som skal ta norsk for videregående skole  på egenhånd et  effektivt og komprimert kurs. Dette vil også være gode ressurser for en mer hybrid norskundervisning for "vanlige elever".

Av andre ting, sist sommer gjorde jeg boka Grunnleggende digitale ferdigheter for elever ferdig og den kom på markedet i oktober. Så lagde jeg en webpakke (foreløpig i Its learning) med videoer og med en mest mulig selvinstruerende struktur slik at lærere med ulikt utgangspunkt med bok og nett, kan kjøre dette kurset uten at de selv nødvendigvis er IKT-nerder.  Jeg håper fortsatt at flere skoler og lærere vil "oppdage" denne ressursen som kun kan bestilles på nett fra InfoVest forlag.
Men nå er det sommer! (Dette året har jeg tatt fri fra den sedvanlige skriftlige sensuren!)

Digital dømmekraft

Jeg er i skrivende stund på NKUL, et flott og viktig møtested for oss som er opptatt av koblingen mellom teknologi og læring. På en av sesjonene ble boka til Douglas Rushkoff nevnt, Ten commands for a digital age, der han skriver tankevekkende og innsiktsfullt om digital kultur. Etter å ha lest første kapitlet nøler jeg ikke med å anbefale boka videre.
La meg sitere noen setninger:
"As Internet connections grow faster, fatter and freer, however, we are more likely to adopt an "always on" approach to media. Our broadband conncections - whether in our homes or in our phones - keep our applications on, updating, and ready at every moment. Anytime anyone or anythin wants to message, emial, tweet, update, notify, or alert us, something dings on our desktop or vibrates in our pocket. Our devices and, by extension, our nervous systems are now attache to the entire online universe, all the time. Is that my phone vibrating?"
 Det var første digresjon.
En av sesjonene på NKLUL var om digital dømmekraft, og det handla ikke uventet mye om nettmobbing osv. Det er jo på sin plass, men samtidig synes jeg ett aspekt ved digital dømmekraft gjerne forsvinner, og det handler om evnen til å velge hvilke verktøy man skal bruke når, og når man ikke skal bruke digitale verktøy i det hele tatt. Det handler altså om egenkontroll, om å fokusere, om å jobbe med en ting over tid selv om det kan være slitsomt og kjedelig. En formel jeg gjerne kommer tilbake til er læring = konsentrert arbeid x tid.

 I boka Outliers skriver Malcolm Gladwell  om å gjøre det bra, eller for å være enda mer presis, nøkkelen for å gjøre det ekstremt bra. Han har mange forklaringer, men én forklaring er at  enerne har brukt tusenvis av timer for å tilegne seg de ferdighetene som vi liker å beundre.  Og ikke nok med at de har brukt masse tid, de har fått hjelp, støtte og veiledning underveis.
 Torkel Klingberg, professor i kognitiv neurovitenskap vid Karolinska institutet, snakket om hukommelsestrening, om man kan "øve opp arbeidsminnet" i sin NKUL-keynote. I forbindelse med et avisintervju blir han spurt om råd for dem som vil lære effektivt:
" Hur ska barnen plugga på bästa sätt för att använda sitt minne? – Reducera distraktion som äter av arbetsminneskapaciteten! Man ska inte göra två saker samtidigt. Rensa skrivbordet och ha inte lockande saker i närheten. "
 I det teknologitette klasserommet slik jeg opplever det i videregående skole, har vi gjort det motsatte av å redusere på distraksjonselementene. Hva gjør vi med multitasking, de digitale avsporingene,  det at vi liker og at vi er vant til å gjøre flere ting samtidig? Nok en anbefaling, en artikkel om multitasking på Slate. You’ll Never Learn!

Students can’t resist multitasking, and it’s impairing their memory.

Jeg har tidligere på bloggen og i bøkene jeg har skrevet omtalt  pomodoroteknikken, en måte å øve opp evnen til å konsentrere seg, og jeg tror det er grunnleggende i det teknologitette klasserommet at man sammen med elevene har strategier for å øve opp elevens  og i og for seg vår egen evne til å fokusere og konsentrere seg. Avslapningsteknikker, gjerne mindfullness-inspirert, det er sikkert ulike veier til målet her.  Vi snakker gjerne om "selvregulerte elever" - de med stor grad av indre motivasjon. Vil det si at noen elever er dømt til å mislykkes? Eller - kan alle utvikle en større grad av selvregulering?  

Videopresentasjon i samband med lærarstemnet i Sogndal 26. april 2013)

Etter avtale har eg laga ein videopresentasjon som tek utgangspunkt i det eg snakka om på lærarstemnet i Sogndal i går (26.4.) De finn og  pdf-en her. (Det blir gjerne nokre mindre endringar i siste liten, men eg reknar med at presentasjonen blir omlag slik de finn han her)

Allkunne i undervisninga

Allkunne.no er ein interessant ressurs for skuleverket, men slik eg vurderer det førebels ikkje heilt lett å finna fram i. Eg sende difor ein epost til redaksjonen for å få litt hjelp med å finna fram til godsakene. Eg fekk raskt svar, og eg fekk òg lov til å dela svaret med blogglesarane mine.



 -------------------


 Allkunne har ei rekkje artiklar vi trur kan vere interessante for trinnet du underviser i. Vi har ei stor og omfattande krønike over nynorsk skriftkultur. Den finn du her:  og fleire artiklar står ute i høgre marg. http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=34&id=1063

Vi har også ein stor biografi om Ivar Aasen, den mest fyldige, digitale som finst. http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=25&id=1030

Vi har også ei rekkje artiklar om andre personar som har vore viktige i danninga av skriftspråket nynorsk – som Hulda Garborg, Arne Garborg, Hagbard Berner, Anders Hovden,

Vi har også artiklar om hovudformer, sideformer, læreboknormal.

Vi har også artiklar om alle norske statsministrar – spesielt spennande kanskje den om Wollert Konow som måtte gå som statsminister fordi han erklærte sin kjærleik til nynorsken.

http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=156&id=3713

Institusjonar og aviser var også sentrale i framvoksteren av nynorsk skriftkultur. Vi har artiklar om det meste her – som om Dølen, Norsk Barneblad, Det norske Teatret, Samlaget.

Korleis bruke materialet? Materialet er eit fint supplement til pensum. (Artiklane våre er skrivne særskild for skulen og innhald og språk kvalitetssjekka). Ein kan også bruke det som utgangspunkt for at elevane skal skrive oppgåver med digitale kjelder. Ein kan ta utgangspunktet i krønika over nynorsk skriftkultur og gje oppgåver som td Peik på sentrale drivkrefter som var med å drive fram eit nynorsk skriftspråk på slutten av 1800-talet.  Ein kan snevre inn og gje oppgåver som td handlar om nynorsk som scenespråk – Det norske Teatret, eller om viktige forfattarar som tok det nye språket i bruk.

Vi kjem elles i løpet av våren til å få eit betre søk på sida vår og skal lansere menyar, så det vert litt lettare å bruke Allkunne.no i undervisninga.
Elles om de brukar digitale verkty som Facebook og Twitter, er det lurt å la elevane bruke litt tid inne på www.facebook.com/allkunne - her kjem det nye opplysingar og ting til debatt kvar dag. Elevane kan td starte ein diskusjon inne på sida vår?

Håpar dette var til hjelp – ta gjerne kontakt igjen!

Beste helsing Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, Allkunne.

Flipped norskteaching for å si det på ikke helt god norsk - videokommentar til stilskriving

I forlengelse av en innlevering, kommer man som lærer på hva man ser er problemområder som mange sliter med. Denne gangen laget jeg en videokommentar som elevene delvis så i timen. Den går både konkret på oppgavene elevene skrev, men den tar også opp en del generelle problemstillinger. Flipped teaching?

Kommentar stilskriving april 2013 from Leif Harboe on Vimeo.

Brudeferden i Hardanger (Rasmus Breistein) - videokommentar

Rasmus Breisteins film Brudeferden i Hardanger fra 1926 er absolutt noe som kan brukes i norskundervisningen. Jeg er litt usikker på hva elevene syntes da jeg viste dem filmen siste økt nå fredag. Men jeg har supplert med en liten videokommentar. Enjoy.

Time Machine og Moom

Selv om vi lagrer i skyen og bruker Evernote, Spotify, Flickr og Google dokumenter, er min virkelighet at jeg fortsatt har ganske mye på harddisken,  ikke minst bilder. Bildene som jeg tar med mitt Canon 5D III genererer store datamengder, og jeg ripper både film. lydbøker og musikk og legger på harddisken.
Så fikk jeg melding fra Apple om at de ville skifte harddisken pga feil i en produksjonsserie og da benyttet jeg sjansen til å gå fra en til tre terabyte.
Så selv om disken ikke viste svakhetstegn eller gav fra seg ulyder, så fikk jeg Tellit - Applespesialist i Stavanger, til å skifte disken. Inkludert arbeid så kostet dette 1550 kroner. I tillegg har jeg en terabyte disk som foreløpig ligger som reserve.
Utfordringen når man skifter harddisk er alt som er installert. Her må jeg skryte av  Time Machine - Apples backupsystem. Man kobler til en ekstern harddisk - de koster nå 7-800 for 3 terabyte. Så tar Time Machine backup av rubbel og bit uten at man behøver å tenke på det. Så får man skikkelig kræsj på maskinen, skal Time Machine enkelt gjenopprette disken din. Jeg hadde ca 900 gigabyte liggende, og man installerer speilbildet av det gamle innholdet ved å trykke Cmd+R når man starter opp maskinen (i alle fall hvis man har Mountain Lion) . Det tok 8 timer å installere alt, det eneste som jeg behøvde å taste inn var lisensnøkkelen til Office.

En annen liten sak som jeg har skrytt av før, som gjør livet mitt lettere som databruker er Moom. Jeg jobber på to 27" - Det er ganske brede skjermer, og noen ganger ønsker jeg å se mer enn to programmer eller dokumenter om gangen. Moom hjelper deg  hvis man f.eks. vil ha to ulike worddokumenter oppe på den ene skjermen. Så i stedet for å selv flytte og tilpasse hvor stor plass de ulike vinduene skal ta. Klikker jeg først på den grønne plussknappen, så bestemmer jeg om vinduet skal ta hele eller halve skjermen, til venstre eller til høyre, oppe eller nede. Dette er slike smarte småting som gjør livet foran skjermen lettere. Det finnes sikkert noe tilsvarende for Windows og.

Tekster som engasjerer? Nekrologer

Jeg fant det fascinerende at nekrologen om  Eva Haddeland, en 88-år gammel dame i Oslo, ble delt av flere tusen på Twitter og Facebook, videre at denne nekrologen utløste en debatt om sjangeren. Jeg lot elevene mine lese noen nekrologer, videre at de leste om sjangeren. Helge Ridderstrøm har  her en fin og oversiktelig  tekst om nekrologsjangeren.
 Klassen jeg brukte teksten i, er ikke alltid lett å få i tale, men disse tekstene engasjerte.  Jeg har tilgang til en digital utgave av en dagsavis, og tok skjermdump av litt tilfeldige nekrologer. De bør gjerne være litt forskjellige.
 I tillegg til nekrologen om Haddeland, var det én som skilte seg ut ettersom den  var ganske tydelig på at det  handlet om "villet død" eller selvmord.
Så  ble det en økt til litt ettertenksomhet, hva ønsker vi at noen skal skrive om oss når vi er døde?

Bruk av skjermforelesning

Vg2 i år har vært en utfordring, det skal jeg villig tilstå. Jeg har til tider hatt en opplevelse av å snakke til en "vegg" når jeg forsøker å formidle Vg2-lærestoffet. Noe av det som jeg mener har fungert, er bruk av korte videosekvenser som delvis alternativ til "frontal undervisning". Jeg legger ved eksempel på en slik videosekvens, i dette tilfellet altså om Wergelands Til foraaret. Så får det også for meg være en viss trøst at vi nærmer oss våren!

Til elevene:
Oppkjøring mot muntlig? Du kan jo komme opp i romantikken, og det forventes da at du skal kunne si noe om perioden, om sentrale diktere og om noen tekster. Hva med å lese Til Foraaret (Til våren) av Henrik Wergeland?
Les diktet her, og om diktet her. Her kan du høre diktet opplest. Til slutt: se min korte videokommentar (ca 10 minutter).

Samsung Chromebook, 1. inntrykk

Inspirert av Bjørn Venn bestilte jeg en Samsung Chromebook, pris fra Amazon er 249 dollar, men de leverer ikke utenfor USA, så man må bruke en tjeneste som f.eks. JetCarrier, man får da en amerikansk adresse (i New Jersey), nyttig hvis man skal ha amerikansk iTunes eller Netflix også. JetCarrier videresender til din norske adresse (dvs. jeg hentet på Obs på Bryne). Fra bestilling til levering brukte de 9 dager. Jeg endte da med å betale 2250 kroner, og hva fikk jeg da? Chromebooken veier omtrent som Macbook Air, har visst nok et veldig godt batteri (jeg har hørt snakk om 7 timer - det vil vise seg), tastaturet er selvsagt amerikansk, men når man har brukt timer daglig de siste 30 årene på tastaturbehandling, spiller ikke det noen rolle, jeg skriver uten å se på tastene uansett. Ved oppsett av maskinen, blir man spurt om hva slags tastaturoppsett man ønsker. Dette er verken windows, mac eller helt linux (selv om operativsystemet visstnok bygger på en linuxkjerne - dette har jeg ikke greie på!).  Konseptet er at man bruker skytjenester, men maskinen har likevel en harddisk på hele 16 gigabyte, men man kan sette inn SD-kort for å øke dette. Konseptet er likevel at man bruker skytjenester. En elev kan likevel skrive  en tekst i Google dokumenter, lagre som word på hardisken og laste opp i læringsplattformen hvis det er poenget. Oppsettet av maskinen tar noen få minutter, man blir spurt om google-konto, og når man så åpner nettleseren, finner man igjen favoritter og snarveier.  Veldig enkelt oppsett. I likhet med iPaden, er det fort gjort å lukke ned eller starte opp maskinen. Hva hvis man ikke har nett? Det gjenstår å prøve hva man da kan bruke maskinen til

Førsteinntrykk: dette er en skikkelig smart maskin som bør være interessant for mange.  Når jeg er ute på kurs har jeg gjerne hatt med meg iPaden, kanskje jeg tar med denne i stedet. Hvordan det er å drifte slike maskiner i et skolemiljø vet jeg for lite til å uttale meg om. Nå er det mange skoler som tester ut nettbrett, jeg håper også noen skoler vil teste ut Chromebooken.
Koble til prosjektor? Ikke testet, men det er en HDMI-utgang. Jeg vil antakelig trenge en overgang mellom vga og hdmi da vga er det jeg stort sett møter på skolene. Utskrift? Det tror jeg er rimelig kronglete, så dette er kanskje i utgangspunktet en nummer 2 maskin. Selv om jeg helst ikke skriver ut, så er det behov for det av og til.

Hollywood story telling og MOOC

Noe av det som inspirerte meg til å prøve ut nettbasert undervisning  på 90-tallet. var at jeg mente at dette kunne bli en betydningsfull og viktig læringsarena, og jeg ville teste ut hvordan jeg kunne lære, og ut i fra det gjøre meg noen tanker om hvordan mine elever og studenter kunne lære.

Nå er det nye buzz-ordet MOOC, Massive Open Online Courses, og nok en gang tenker jeg at det kan være smart å ta et kurs, og kurset jeg har valgt er kanskje interessant for andre norsklærere også. Kurset heter  The Language of Hollywood: Storytelling, Sound, and Color. Kurset ligger åpent ute, det er gratis, levert via kursplattformen Coursera. Det finnes jo ressurser i bøtter og spann, men her får man læringssressursene modulisert og strukturert. Jeg skal melde videre etterhvert hvordan jeg synes det fungerer!

Quizlet - en perle!

Jeg har i forrige bloggpost skrytt av Quizlet, og vil gjerne utdype hvorfor jeg synes dette er veldig smart.

• Det er lett å bruke, det er lett å lage ulike type tester og repetisjonsspørsmål.
• Det du lager, ligger i utgangspunktet åpent. Andre spansklærere kan bruke mine quizleter, og jeg kan bruke deres. Alt er sortert emnevis. Mye bedre enn å lukke ting inne i læringsplattformen.
• Bruker en det i flere fag, kan en opprette "klasser" slik at elevene lett kan ha oversikt over det som jeg har laget for dem med tanke på repetisjon osv.
• Finner en ok quizlet som andre har laget, kan en i utgangspunktet kopiere den og tilpasse den (her er det gi og ta!)
• Elevene kan velge ulike tilnærminger til quizleten, øving, spillmodus, test osv.
• Elevene kan lage sine egne quizleter (ofte vil de jo lære mer av det, enn å bruke dem jeg har laget)
• Quizlet har en mobilapp for iPhone, men foreløpig ikke for  Android. Her kan adroid-brukere imidlertid bruke nettleseren på telefonen. Det er flott med tanke på repetisjon når elevene har ledige minutter. Bildet viser eksempel på bruk av mobilappen.
• Det er billig - 15 dollar årlig (eventuelt gratis). Betaler man, kan man laste opp egne bilder. Det vil ofte kunne være en fordel.
• Noen som har erfaringer med noe tilsvarende?

10 minutter kommentar til "Luren" + tips om et smart verktøy

Vi har jobbet med romantikken en tid, og jeg ble tilfeldigvis gjort oppmerksom på et fikst verktøy av en kollega. Verktøyet heter Quizlet. Jeg betalte 15 dollar for å få den "utvidede utgaven" med mulighet for å legge inn bilder osv. Antar at det er et årlig abonnement. Quizlet er hendig i mange fag vil jeg tro. Det er kjapt å lage "quizer". Elevene kan bruke det på ulike måter som det vil framgå av bildet. De kan teste seg selv, gå i "spillmodus" osv. Sjekk den jeg lagde i forbindelse med romantikken.

Så har jeg endelig fått laget noen flere minivideokommentarer til fagstoff. Den nedenfor er da en kommentar til brevfortellingen Luren.

Presentasjon av boka Grunnleggende digitale ferdigheter for elever og tilhørende nettressurser

Bully - en viktig tekst

Det er noe mosegrodd og musealt over norskpensumet på Vg2, og det gjør det ikke lettere hvis det er ikledd "original" språkdrakt. Nå mener ikke jeg at en ikke skal kjempe seg inn i vanskelige tekster, men det er takknemlig med tekster som tar om emner som også en 17-åring kan kjenne seg igjen i, eksempelvis novellen Stockholm av Bjarte Breiteig.
 I går så jeg den amerikanske dokumentaren Bully, som handler om - nettopp bullying eller mobbing. Det var en sterk dokumentar som gikk tett inn på livene til noen amerikanske ungdommer. Den har gått på svensk tv, og anbefales. Den var hjerteskjærende!
Så tipser jeg også om artiklene om mobbing som har stått i Stavanger Aftenblad (på denne Delicious-sida som jeg lenket til finner du lenker til noen andre tekster også). Ikke minst er  teksten om Inge Anda som stod i Stavanger Aftenblad  tankevekkende.  Jeg har ellers gjerne brukt teksten Liket av Tor Jonsson (pdf).
Jeg bruker gjerne litt tid på å snakke om dokumentarfilmsjangeren og kobler det hele på læreplanmålet: (Elev skal kunne:)

• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer