Underytende elever og det vurderende øyet

Jeg har fått tilgang til PULS, et system som gir støtteinformasjon for skole, fylkeskommune og Udir.  Det er interessant for meg som i skrivende øyeblikk, sitter med en fagartikkel om underyting. Hvorfor er det hos en del elever et stort sprik mellom de de kunne klart og det de lever?  Her har jeg med interesse lest hovedoppgaven til Marie-Elisabeth Kildal som skriver om motivasjon og underyting. Vanlige kjennetegn hos underyterne kan være:

• lav selvpersepsjon
• selvkritiskhet
• engstelighet og nervøsitet over sine prestasjoner
• frykt for å feile
• frykt for suksess
• unnvikenhet
• manglende utholdenhet 
• tendens til urealistisk målsetting
• ytre årsakslokalisering

  

  Skulptur  Manhattan NY

I artikkelen jeg skriver så er jeg opptatt av dem som får IV eller 1, men som egentlig "greit" kunne klart en ståkarakter. Dette er kanskje elever som vi stempler som late, giddalause, unnalurere osv. Det er elever som kan være litt slitsomme ettersom de unnlater å komme når det er prøve, framføring osv.  

I forbindelse med rådgiverstudiet som da er foranledningen for at jeg skriver fagartikkelen, har jeg lest boka Det vurderende øyet av Cato Bjørndal. Han har et avsnitt med overskrift: Hvorfor skal jeg vurdere min pedagogiske virksomhet?

Han skriver at det selvsagt er nødvendig at læreren kontinuerlig observerer og vurderer ettersom det er grunnlaget for tilrettelagt opplæring, men at det ofte er usystematisk og tilfeldig, og at en lærer som ønsker å utvikle sin pedagogiske praksis må gjøre dette systematisk og bevisst. Han beskriver pedagoger som er bundet av sine vaner, som gjentar sine handlinger uten å reflektere, uten systematisk å se etter alternativer, en som egentlig er ganske fornøyd.
Altså - er du en profesjonell, reflekterende pedagog?