Norsk Vg1 - utkast til revidert årsplan

	Læreplan (noen av målene står gjentatt flere steder)	Ressurser	Kommentarer
August	bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger	Mangfoldet på Internett(NDLA) Tips for elevblogging (Leif Harboe) Om politikerspråk, homsespråk m.m. (NDLA/Dialektxperten - oversiktsside) Om Stoltenberg og metaforbruk (Gudmund Skjeldal)	Fokus på nett og digital kompetanse! Bloggverktøy som en f.eks. finner på www.blogger.com egner seg ypperlig til presentasjon og publisering av egne tekster. En annen publiseringsarena er såkalte wikiverktøy (som det en finner på www.wikispaces.com ). Det tredje vi her nevner er Google Dokumenter som er en nettbasert tekstbehandler som foruten å være en tekstbehandler også gjør publisering på nett veldig enkelt. Det kan være lurt å starte tidlig på skoleåret med denne type verktøy. Det kan her passe å jobbe med begreper som digitalisering, medieadapsjon, mediesammensmeltning ("konvergens"), forholdet mellom nye og gamle medier (ulikheter - likheter) osv. Punktet om arkivering og systematisering av tekster, handler om mer enn å lage fine mapper på harddisken, det handler om å å utvikle systemer for å håndtere store informasjonsmengder, f.eks. ved hjelp av www.delicious.com
September	tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, ........sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv forklare argumentasjonen i sakprosatekster	Tekstbasen til Nynorsksenteret Sunnmørsposten (som har en god del tekster på nynorsk) Klassekampen Aftenposten (kronikker, leserbrev osv.) Om argumentasjon (NDLA) Karl Henrik Flyums 5-avsnittsmetode (Universitetet i Oslo) Interaktiv kurs i nynorsk (Språkrådet)	Vi legger i denne perioden vekt på sakprosatekster. De vil i stor grad finnes på nett (aviskronikker, leserbrev osv.). Uttrykket "skriveroller i skolens offentlighet" kan jo virke litt merkelig og fremmedgjørende. Å mestre en skriverolle vil vel si at man tilpasser språk og virkemidler til ulike situasjoner . Flyum er "skrivelærer" ved UiO, og har utviklet noe han kaller for 5-avsnittsmetoden. Det handler mye om å tenke struktur når man bygger opp en tekst. Mange elever leser lite aviser og får lite med seg av nyhetsstoff, det kan jo være en ide at elevene på det jevne følger med på nettavisene, skriver sammendrag og diskuterer artiklene. Samarbeid med samfunnsfagslærer! Tren elevene på hurtig oversiktslesing. Kjør tester i leseforståelse og samfunnsorientering. Man kan jo kalle det for informasjonsferdigheter. Tips, foruten diskusjon i klasserommet kan en gjerne bruke diskusjonsmulighetene i læringsplattformen.
Oktober	bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid	Om kommunikasjon (NDLA) Om presentasjoner og foredrag (NDLA) Kildebruk (NDLA) Om Wikipedia (NDLA) Barack Obamas "youtube-kanal"	På NDLA-sidene om kommunikasjon vil man finne et godt utvalg med videoklipp som kan gi godt utgangspunkt for diskusjoner om hvordan vi kommuniserer (eksempelvis Piirka som har fått jobb i IKEAs kunderadio). Retorikk og argumentasjon vil man komme tilbake til i både Vg2 og Vg3, men legg merke til punktet i læreplanen om tverrfaglighet. En ide kan være å samarbeide med engelsklærer om den amerikanske valgkampen med fokus på retorikk og kommunikasjon. Kildebruk vil være et meget sentralt tema i norskfaget. Skriftlig eksamen vil være med hjelpemidler, dvs. at elevene kan bruke lærebøker, digitale og analoge notater osv. Forutsetningen er at de har trening i hjelpemiddelbruk og kildevurdering. Det kan i denne sammenheng være nyttig å bruke NDLA's ressurs om Wikipedia i forbindelse med kildevurdering.
November	tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur ........ på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse	Diktbasen (Dagbladet) Opprett en "skriveblogg" Om krimsjangeren (Kåre Glette/Høgskolen i Vestfold)	Det kan jo være en ide med et leseprosjekt der en over en periode bruker mesteparten av tida på lesing, om en har en lærebok og bruker tekstene som står der, om en har et godt utvalg i klassesett på skolen, om en lar elevene lese ulike bøker vil være forskjellig fra klasse til klasse. Kanskje romaner/noveller innen krimsjangeren? For noen elever vil det være en fordel om en satser på novelleantologier og ikke romaner. Jobb gjerne med tekster som er filmatiserte som en kan komme tilbake til i desember.
Desember	tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde	Filmanalyse (Norsk filminstitutt) Om å skrive filmanmeldelse (Filmmagasinet Ekko -da.) Billedanalyse (Høgskulen i Volda) (powerpoint - krever nettleseren Explorer) Musikkvideo (Høgskolen i Oslo) Musikkvideo og såpeserie (Skolenettet) www.youtube.com	Musikkvideo er en ganske takknemlig sjanger å jobbe med selv om det er noe som mange lærere ikke har et veldig personlig forhold til. Her er noe jeg blogga da jeg forsøkte å orientere meg i sjangeren. Musikkvideoene vil en i stor grad finne på Youtube.
Januar	vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner	Bibliotek, antologier, opptrykk, lærebok, tekster på nett (eksempelvis Runeberg-prosjektet ) Film (Troja/Veiviseren ) Om triviallitteratur (dansk side) En samling nettressurser om digital historiefortelling	Eldre tekster "som har falt i det fri" vil en ofte kunne finne på nett (f.eks. i regi av Runeberg-prosjektet). Begge nevnte filmer tar utgangspunkt i myter og sagn, og gir godt utgangspunkt for refleksjon og diskusjon om verdier. Veiviseren egner seg godt til innføring i film-analyse. Verdier som egner seg til diskusjon? Æresbegrep, kvinne- og mannsrolle, kjærlighet m.m. Jeg vil dessuten peke på muligheten for å lage podcaster og digitale historiefortellinger. En kan her med fordel bruke program som Photostory, iMovie og tilsvarende for å "dramatisere" litterære tekster hvis en har digitale kamera, videoverktøy eller verktøy for lydopptak (jeg anbefaler sterkt gratisprogrammet Audacity for jobbing med lyd!). En tar en litterær tekst, velger ut en scene, skriver manus og filmatiserer eller lager hørespill. Ellers kan det jo være interessant å sammenlikne kiosklitteratur (dansk ressurs) og mer "høyverdig" litteratur.
Februar	forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk	Språklige fremtider (Helene Uri) Er norsk språk truet ? (Pia Lane/Åshild Næss) Står norsk språk fjellstøtt ? (Sylfest Lomheim) Søkelys på språket (NDLA/Dialektxperten) Norsk møter engelsk (NDLA) Norsk møter tysk/fransk/spansk (NDLA) Språklære/grammatikk (NDLA) Engelsk oversikt over nettaviser i hele verden	Elevene finner en svensk og dansk nettavis som de følger gjennom måneden. Det kan være en ide å legge avisene inn i Google Leser som er en effektiv måte å håndtere store nyhetsmengder på. En kan lage et tverrfaglig språkprosjekt med utgangspunkt i de fremmedspråkene elevene har på skolen (gjerne i samarbeid med fremmedspråklærerne), men har en tilgang på språkinformanter med andre språk, kan det være en spennende oppfølging å se på disse språkene. Hva skiller norsk og urdu eller norsk og kurdisk? Se også mine erfaringer med analyse av SMS-språk som en mulig innfallsvinkel til grammatikk og språkbruk.
Mars	skrive tekster i ulike kreative sjangere bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk	Om essay (NDLA) Morten Harry Olsens skrivekurs (novelleskriving). "Digitale fortellinger"	Novelle-, kåseri, essay er aktuelle sjangre her. Men en kan jo også jobbe med film- eller f.eks. hørespillmanus. Dette kan igjen filmes hvis man har tid/mulighet til det.
April	bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører	Om presentasjoner og foredrag (NDLA)	Her legger læreplanen opp til tverrfaglig prosjekt (for studiespesialiserende studieprogram kan en f.eks. trekke inn faget Samfunnslære. For elever på idrettsfag kan faget Idrett, kultur og samfunn egne seg godt til et tverrfaglig prosjekt. Se hvilke fag elevene har og snakk med de andre faglærerne. Dette kan igjen knyttes til argumentasjon som man har jobbet med i september (hvis man har fulgt denne planen). Det kan også knyttes til skriving av artikler som igjen kan publiseres i blogg eller fagwiki som vi alt har vært inne på.
Mai/juni	vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land ?	jobbe mer med nynorsken ? begynne på Vg2-pensumet?	Mai/juni er erfaringsmessig litt problematiske måneder avbrutt av fridager, heldagsprøver, eksamener, lesedager osv. En ide kan være å begynne på Vg2-pensumet, f.eks. ved at en lager et interaktivt opplegg som en legger ut i læringsplattformen skolen bruker. Læreplanen for Vg2 er omfattende, kanskje mer omfattende enn Vg1. Hva med å lage et interaktivt studieopplegg for perioden norrøn tid til renessansen?

Kreative verktøy og litt om iPhone

Jeg har de siste åra jobbet en del med video, og er hele tida på jakt etter verktøy som gjør videofilming enkelt og tilgjengelig i norsktimene. Kameraet skal være rimelig i pris, det skal være enkelt å laste opp for redigering på pc/mac. Nå har endelig vi fått disse små kameraene som amerikanerne har hatt en tid.

Selv om en del elever har mobiltelefon med mulighet for videofilming, kunne jeg tenke meg å ha noen slike kameraer tilgjengelig selv om jeg er klar over at billedkvaliteteten ikke er enestående.

Dette er ikke et kamera jeg ville bruke for de store anledninger, men et bilde for små filmsnutter som f.eks. legges ut i blogger eller wikier. Anmeldelsen jeg viser til, skryter forøvrig av lydkvaliteten. Jeg jobber med utkast til årsplan for norsk Vg1 disse dager - skal etterhvert havne på NDLA, og jeg ser mange delmål i læreplanen der det vil være et kjempepoeng å kunne videofilme.

.... en annen ting, ettersom bloggen heter norsklærer med digitalt grensesnitt, må det være greit at jeg bidrar inn i diskusjonen om hvorvidt iPhone er guds gave til menneskeheten, selv med Netcoms ublue priser.

Dagbladets Jan Omdal som er med i Steve Jobs menigheten skriver følgende om iPhone (før den faktisk er lansert i Norge - det skjer jo først 11. juli)

PÅ MIN IPHONE kan jeg lese ebøker, ringe gratis med Skype, spille elektrisk gitar, kjøre bilspill eller spille poker, sjekke TV-programmet, måle om hylla jeg snekrer opp er i vater eller kvitre til Twitter-kontoen min, ved siden av å sjekke mail, surfe på web og alt det andre som det opprinnelig var ment at telfonen skulle brukes til. En løsning for å ta opp video, noe Apple ikke har funnet det bryet verdt å bygge inn, har jeg også ordnet meg. Alt ved hjelp av gratis tilleggsprogrammer som gir den en form for «personlighet» som er veldig typisk Apple, og veldig lite typisk for den jevne mobiltelefon.

Det skulle jeg også i og for seg gjerne gjort, men jeg må betale telefonregningen sjøl, det må ikke Omdal, poenget med 3G er muligheten for raskt å kunne laste ned data, og det hjelper jo lite at det går fort hvis man må betale 10 kroner per megabyte. Etter at du har brukt opp de lusne 100 megabytene i minimumspakken, må man altså betale 30 kroner f.eks.for å laste ned en mp3-fil med mindre man befinner seg i en wifi-sone; noe man ikke gjør når man sitter på bussen, bussholdeplassen osv osv.

Nå er det likevel slik at jeg har wifi hjemme og på jobb, er jeg i byen kan jeg sette meg på mc donalds (litt frityrlukt i bytte for nett-tilgang), i Stavanger skal det visstnok være et gratis bynett - på flyplassene kan jeg kjøpe meg tilgang når jeg er ute og reiser. Så det kan hende at jeg og andre potensielle brukere vil klare oss med kvoten på 100 eller 250 megabyte ganske lenge selv om de med mye epost-trafikk muligens vil få frikvoten spist opp av Apples "MobileMe". Det skal bli interessant å høre erfaringene til dem som skaffer seg iPhone....
Men en del av det Omdal nevner, er vel sånn man vanligvis ville brukt en pc til, og ville ikke en minipc egne seg bedre enn iPhonen med dens klønete tastatur, jeg har iPod touch, har sjekket mail og oppdatert twitter, og vet hvor tungtvint det er å skrive tekster. Denne teksten her knoter jeg ned på eee-maskinen forøvrig som med sine 950 gram veier mer enn en iPhone, men som likevel er så liten og lett at den kan drasses med nesten overalt.

Hvis jeg reiste mer enn jeg gjør og hadde usedvanlig mye av det som Eirik Newth omtaler som dødtid - jeg regner forøvrig at Eirik har mer dødtid enn de fleste med sin omreisende foredragsvirksomhet, ville jeg antakelig vurdert Ice-net som ser ut til å gi gode fleksible løsninger for den mobile kunnskapsarbeider.
Jeg vil gjette på at Netcom ganske raskt vil komme med et mye bedre tilbud på datatrafikk - det er vel nesten hele vitsen med iPhone, er det ikke?

Ferieblogging eller noe mer?

Jeg har tidligere hatt reise- og ferieblogger, og kunne ikke dy meg for å starte opp en ny. Det er vel en slags trang til å sette digitale spor, og det er også å se på som et forsøk på å supplere den menneskelige hukommelsen. Jeg må dessuten ha en plass til agurk-/aspargesnyheter.
Vi får se hva det blir til.

Hva jobber jeg med akkurat nå?

Akkurat nå skriver jeg på studieenhet 5 for NKS - litterære utviklingslinjer. Vi skal svelge unna drøye 1000 år med kulturhistorie i denne leksjonen. Kjekt skrivearbeid. Jeg lager powerpointer med lydkommentarer, øvingsoppgaver med oppgaveforslag, flervalgsøvelser (NKS bruker Luvvit, en svensk LMS) + innsendingsoppgaver,(som gjerne er todelte slik at studentene kan skrive en del på nynorsk og en på bokmål). Er jeg effektiv, klarer jeg å bli ferdig på tre dager.

(Bildet:"Dante møter Beatrice på Ponte Santa Trinita", av Henry Holiday (1839 - 1927), 1883)


I dag fikk jeg forøvrig en iMac 24'' i hus. Må bruke noen dager på å flytte over data og program før pc'en formatteres og overleveres husets yngste. Ok med topp utstyr når jeg skal jobbe som nettlærer for NKS.

Tips for elevblogging

Rune skriver i en kommentar nedenfor at han har lyst til å prøve med elevblogging på ungdomstrinnet, og lurer på eventuelle retningslinjer.


a. Ha et klart fagfokus - det skal være en fagblogg - ikke en privatblogg.
b. Informer foreldre om hva du planlegger og den faglige begrunnelsen for det. Det er berettiget og uberettiget angst i forhold til nettet som publiseringsarena. For å unngå støy er det viktig at det en gjør er gjennomtenkt, og at foreldre/skoleledelse er informert.
c. Det skal være frivillig å legge ut åpent på nett (Husk: Blogger-verktøyet kan lukkes slik at bare du og eleven kan lese hans/hennes blogg). En variant hvis man har læringsplattform er for de elevene som ikke ønsker vanlig nettblogg; å lage en skrivemappe der eleven legger inn sine tekster.
d. Bloggen skal ikke inneholde bilder eller etternavn som gjør at elevene lett kan identifiseres
e. Som lærer i ungdomsskolen tror jeg det er nødvendig at man fortløpende leser det som elevene legger ut. Det kan være at du må be elevene endre eller ta vekk noe av det de har skrevet.
f. Oppmuntre dem til å nytte muligheten bloggen har som sammensatt tekst (bilder, video, lyd, lenker)
g. kreve korrekt rettskriving
h. bruke bloggen som en del av karaktergrunnlaget (en blogg gir et godt tverrsnitt av hvordan en elev har jobbet gjennom et år)
i. Kurse elevene i billedbruk og åndsverklov. Hvilke bilder har de (ikke) lov å bruke? Dette gjelder både i forhold til åndsverklov og personvern (eksempelvis bilder av medelever - se her Datatilsynet)
j. Det kan være lurt å kjøre "Du bestemmer"-opplegget for å bevisstgjøre elevene i forhold til digital publisering FØR en begynner med et bloggprosjekt.
k. Bruk Google Leser/Reader, Bloglines eller tilsvarende - ellers vil du ikke ha sjanse i havet til å følge opp elevbloggene
l. Start litt forsiktig, ikke gå bredt ut - start med en klasse i ett fag over en tidsperiode før du åpner for den store bloggebølgen. Du vil da få pedagogiske og tekniske erfaringer som er nyttig når du skal kjøre igang med ALLE elevene.

Sommerferie

,Sommerferie, i går var jeg på sensormøte, nokså samstemt om karakterer og nokså samstemt om at sidemålsskriving til eksamen blir en stadig mer absurd forestilling. Nytt i år var at vi skulle logge oss inn i Utdanningsdirektoratets finurlige PAS-system for der å legge inn karakterforslag og endelig karakter. Systemet forutsetter at skolene klarer å legge inn rette data, at sensorene klarer å logge seg inn og føre karakterene der. Det var det selvfølgelig en del skoler og lærere som ikke hadde klart. "Jeg er ikke betalt for å drive med data" som en sa.

Sommerprogrammet
a. jobbe et par uker med hus og hage (innebærer extrem makeover på loftskontoret) - ferdigplenen ligger på plass på feriens første dag
b. ferdigstille seks av ti planlagte studieenheter for NKS (da har jeg skrevet seks av ti) før
c. dansecamp i Søgne (un poco tango, mas swing y mucho salsa) første uka i juli deretter
d. to uker i Spania (Solgården), hablas español? - deretter et obligatorisk
e. familiebesøk i Bærum i august så burde jeg
f. finne et webverktøy som gjør at jeg kan oppdatere www.norskboka.no på en helt annen måte enn nå (ftp - Frontpage) - jeg ønsker primært et system som gjør at jeg bruke hvilken som helst maskin til oppdatering - nå er det er det altfor tungtvint. Tips? Må se en gang til på Google Sites. I begynnelsen av juli -
g. flytte over ørten gig med data fra gammal stasjonær til ny shiny iMac (24'', 750 gig med disk), og med tanke på høsten
h. få skrevet Comeniussøknad som kan gi to uker i Cadíz i oktober
i. flickre og
j. relaxe, kysse kona, hjelpe gamle damer over veien, være raus med lommepenger til ungene og klappe kattene
k. ha ferie - oppdragene for høsten begynner å poppe inn - så det blir nok et jobbeår

Hvor mange vurderingssituasjoner?

Ingunn skriver på sin blogg at de legger opp til 18 vurderingssituasjoner i norsk, logikk er - antar jeg - er at man både før og etter jul, skal ha ha tre karakterer i "hver disiplin" i norsk. Det vil med andre ord si en prøve eller en innlevering ca 2. hver uke. Det er ganske mye for å si det mildt, spesielt hvis den samme logikken anvendes på Vg1 og Vg2.
Utdanningsdirektoratet sier:

Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. .....

Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova).

Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

Slik jeg har planlagt Vg3 gjør vi oss ferdig med ulike delmål i faget fortløpende, vi jobber eksempelvis med språkhistorie helt i begynnelsen av skoleåret, og avslutter med prøve, litt lengre ut på høsten har vi en lang periode der vi gjør unna det meste av litteraturen osv. Hver arbeidsperiode avsluttes med skriftlig arbeid, flervalgsprøve, framføring osv som vurderes med karakter. Jeg kan ikke på slutten av skoleåret sette karakter uten å trekke inn det elevene har prestert fortløpende. Det blir da ikke mulig med en brei vurdering. Det blir en tynn vurdering og det blir en tilfeldig vurdering hvis jeg (og alle andre lærere) i vesentlig grad skal basere sluttvurderingen på det elevene presterer i april/mai. Hvis jeg skal ha læringstrykk gjennom året, er det dessverre slik at det elevene gjør underveis MÅ TELLE.

Men - vi legger opp til litt både og, vi har da fortløpende tellende vurderinger, og vi har store vurderingssituasjoner på slutten av skoleåret der elevene kan vise eventuell framgang. Sidemålet ønsker vi å jobbe konsentrert med og avslutte arbeidet i mars (de har tross alt holdt på med det i nesten 6 år - så jeg tror det er en fordel å ikke strekke det utover hele våren).

Det blir mye vurdering uansett - om enn ikke 2. hver uke. (nå må jeg skynde meg på sensormøte!)

Minipc'ene kommer nå

Hvilket pedagogisk potensiale har denne type maskiner?

Kan dette være en brukbar modell for vurdering i norsk Vg3?

planen er i betaversjon (v. 0.7)		Kommentarer
hovedmål	Skjønnlitterær tekst slutten av mars 2- økter - men gå over en uke - levere disposisjon og første utkast 20% Fagartikkel ("drøfte det moderne prosjektet") (wiki/wikipedia/sammensatt tekst) november 20% Blogg (hele året) 20% Skolestil april/mai 40%
sidemål	Tolking av skjønnlitterær tekst des. 25% Refleksjonsnotat særemne februar 15% Gruppeoppgave adapsjon/film jan. 15% Skolestil mars 45%
muntlig	Tale (retorikk) 10% Kunnskapsprøve språkhistorie 5% Kunnskapsprøve dialekter 10% Kunnskapsprøve litteraturhistorie 10% Stor kunnskapsprøve april 20% "Litterært program"("bokbad" eller liknende 20% Fordypningsemne 25%

Hvordan undervise i norsk på Vg3?

Jeg har i Google Dokumenter begynt på en skisse på hvordan en kan gjennomføre norsk på Vg3 studieforberedende. Jeg tar utgangspunkt i læreplanen og har fordelt de ulike målene utover året. Kjører en blindt etter læreboka, tror jeg en vil bruke uforholdsmessig mye tid på litteraturbiten. Så ser jeg for meg at man kan kjøre konsentrert med sidemål i en periode og avslutte dette arbeidet forholdsvis tidlig på våren med sluttvurdering. Det er antakelig bedre enn at sidemålet (les nynorsk), skal henge over oss hele året (det er jo tross alt sidemål). Så kan en heller kjøre litt repetisjon uten karakter i mai.

Vurdering.
Jeg tror også det blir helt nødvendig før man setter igang å ha klart for seg hva man skal vurdere når, og hva som skal være grunnlaget for karakterene som settes.
Når en gjør seg ferdig med et mål tidlig i 1. termin, hvordan skal det telle inn i sluttkarakteren? Eksempelvis har jeg foreslått at en starter med språkhistorie i august, jeg har satt av to måneder (okt./nov.) til litteratur, det er helt klart at karakterene som settes her, må være med og utgjøre grunnlaget for de tre (!?!) standpunktkarakterene.
Standpunkten som settes, skal være med grunnlag i et større tekstmangfold - og skal ikke bare være eksamensliknende stiler skrevet under eksamensliknende regimer (dovakter - 5 timer - uten internett) - jeg ser for meg blogger, wikitekster, podcaster, photostoryer osv - utfordringen blir å lage en fornuftig struktur på det hele. Det er et eget punkt i læreplan om å skrive skjønnlitteratur, jeg har derfor satt av tid til det litt utpå våren, men her kan en sikkert også tenke kreativt, eksempelvis tekster satt sammen av tekst, musikk og foto og ikke bare tradisjonelle sjangre som novelle, kåseri og dikt.
Utkast til plan for vurdering har jeg lagt ut her.

Uformell vurdering.
Det virker som om kombinasjonen av formell- og uformell vurdering er kontraproduktiv. Hvordan skal jeg sette av tid til tilbakemelding uten karakter?

Idedugnad?
Hvis du vil ha skriverettighet til dokumentet, send meg brukernavnet ditt i Google - så legger jeg deg inn.

"Live blogging" fra kurs i testverktøy - Svend Andreas Horgen

Skriver fortløpende ned - det blir derfor noe usammenhengende)
Hva er en god test, hva er gode spørsmål? Horgen er opptatt av kreativ bruk av læringsplattformen
Typisk bruk av LMS - filopplasting - distribusjon

Horgen referer til innspill han har fått gjennom en undersøkelse han har gjennomført blant deltakerne i forkant, blant annet ønsker noen diskusjon rundt poenggiving
Referer til en undersøkelse foretatt av Ivar Bjørgen der psykologistudenter skrev a. essay b. tok en multiplechoiceoppgave og så så på samsvar mellom prestasjonene i de to delene. Han mente det likevel var et bra samsvar mellom prestasjonene. Samtidig advarer Bjørgen mot å proklamere for elevene at nå er det multiple choice for alle penga, rett og slett fordi det påvirker elevenes måte å jobbe på på en negativ måte.
Horgen diskuterer multiple choice i summativ vurdering, som f.eks. er svært vanlig i USA

Diskusjon av fordeler med test, forslag fra deltakerne:

• umiddelbar tilbakemelding
  
• motiverende
• tar kort tid (gjerne 15-20 minutter)
• kan gjennomføre mange små tester - bidra til jevn læringstrykk
• gjenbruk
• automatisert retting
• objektiv retting
• kan ha randomisering av spørsmål
• til formativ bruk: repetisjon, gi pekepinn på hvor man står
• lærer kan kartlegge kunnskapsnivå, test i forkant
• (test kan også legges i mobilversjon av ITL)
• ønske: kan skreddersy undervisning, de med lav score får tilgang til noen ressurser, de med høyere score får tilgang til andre ressurser osv...... Dvs en type adaptivt system

Gode tester
tester ferdigheter, kunnskap og forståelse - ikke evnen til å ta flervalgstester
ikke gi bort svaret - heller ikke lage tvetydige spørsmål som kan misforstås

iterative faser for å lage god tekst

a. utforming, gode formuleringer, kognitivt nivå, skal en f.eks. bruke negasjoner i flervalgsspørsmål. Horgen viser hvordan man enkelt kan kombinere selvrettende spørsmål og fritekstspørsmål i samme teksten. Smart! Man kan også legge inn bilder og avmerke punkter på illustrasjoner, bilder, kart osv. Så kan elevene velge i en liste over begreper, navn osv og dra over rett bildepunkt. Alle alternativer bør være sannsynlige/mulige. Ikke lage mønster slik at f.eks. alternativ c ofte er rett. Ikke la et spørsmål avsløre svaret på annet. (Man kan nå gjøre det slik at elevene ikke kan gå tilbake.) Unngå nesten like ord. Unngå nekting eventuell dobbelt nekting.
Hvor mange spørsmål en test ha for å bli reliabel. 30? 40? Unngå pronomen som skaper uklarhet hvis det ikke er innlysende hva pronomenet peker tilbake til. Gode oppgaver har god spørsmål og gode feile svar ("distraktører") (anbefaler bok av Svein Magne Sirnes om "Flervalgsoppgaver - konstruksjon og analyse")
Blooms taksonomi:
1. kunnskap (huske og gjenkjenne, "nevn, list opp, definer, beskriv..."
2. forståelse - forklare ideer og konsepter, tok, diskuter oppsummer, klassifiser
3. anvendelse - bruke kunnskap på nye måter, "bruk, demonstrer, vis, relater"
4.

b. distribusjon - hva slags diskusjon skal følge testen, hva slags informasjon skal de få? skal en informere om at det lønner seg å gjette framfor å levere blank, fri navigering, skal de se alle spørsmålene? Lettere å kopiere og jukse - en kan ta en skjermdump som andre kan se på. Vanskeligere hvis de kun ser ett og ett spørsmål. En kan legge inn karantenetid osv. Det kan bli rot i karakterboka hvis en lager "egne poenggrenser", en bør da føre inn resultatene i karakterboka manuelt.

c. vurdering, beregne poeng, karaktergrenser, tilbakemelding, skal det gis minuspoeng?
d. forbedring statistisk analyse, vanskelig og tidkrevende (ikke noe for meg)

Premisser for læring
elevene har mye informasjon å prosessere og behandle
lære ved å produsere (på samme måte som jeg som lærer lærer ved å forberede meg (produsere)
deling - eksempelvis gjennom www.delicious.com
refleksjon - arbeide med lærestoff - reflektere, hva gjorde jeg nå, hva lærte jeg, (kjedelig å reflektere?), bruke forum i læringsplattformen til refleksjon, diskusjon, bruke blogg osv osv
Svend Andreas understreker at test, undersøkelse og forum i læringsplattformen øker læringen, og er eks. på digitale verktøy som gir merverdi til læringsprosessen..
Hvorfor kan ikke elevene lage testen? Obligatorisk, veldefinert oppgave. Gjerne påfulgt av obligatorisk refleksjonsnotat. Eksempelvis kan hver elev lage ti spørsmål, så kan en gruppe komme sammen og diskutere seg fram til 25 beste spørsmålene. Opplys om at spørsmålene kan brukes nå eller seinere (har med opphavsrett)

Horgen viser et opplegg:
kombinasjon av powerpointer - fortløpende tester - undersøkelser - osv - gjennom et undervisningsopplegg, kjøre en anonym undersøkelse som alternativ til "Har dere noen spørsmål?" Horgen tipser om å lage "strippa powerpointer" - eksempelvis powerpointer som mangler underpunkter osv. Avslutte med flervalgstest

"Live blogging" av retting av sidemål

• "....Det løsjer ingenting, det er sikkert. Valden blant
  innfødde og innvandrarar kjem aldrig til å forsvinne heilt. Ingen kan bestemme kvassleiks
  hudfarge dei skal bli født med, derfor er det tragisk at hudfargen skal utgjøre ein heil del vald..."
• Som lyn på ein blå himmel tok internett raskt plass i livet til den kvardagslege
  gjennomsnittsperson. Modem med 56/kb blei lansert og graset blei bare grønare og grønare for midt- nitti tals ungdommen. Dei var uvitande, formbara kitt- klumpar som teknologien hadde plassert godt i lomma og dei hadde ingen andre val enn å følja med vidare på reisa....År 2000 set sine bein inn i historia og folk er i panikk. Maskinane er tikkande bombar i desse dramatiske minuttane før slaget tolv..." (inspirert av Wergeland?)
• "Nordlendingane blei og ugle sett rundt den 2-veraskrig, dei blei nedprioritert på jobbmarknaden og blei sett på som drukken dårar..."
• "Men nå er ei ny tid med økt innvandring til landet, det bor alt frå muslimske pakistanarar til thailandske hinduismar, og me kan sjå på dei som ein minoritet her til lands. dei har ei heilt anna oppfatning av kultur og andre levesett enn me har, og dette kan by på problema når vår kultur møte deira kultur...."
• "I våre besteforeldre sin ungdomstid, fantes det ikkje data maskiner og iPhones. Dei var
  avhengige av seg sjølve, og deira eigen fantasi. Det var då dei drog til bading ved elva, lekte
  leikar og spelte spel utifrå si fantasi. Dei brukte all sin fritid på å gjera det godt innan skolen, slik dei ville få ein lys og rik framtid. Ein lurer kanskje ofte på kor dette har blitt av?...Ungdommen i dag er ikkje like aktive slik som før. Dei skulkar skolen, får dårlege karakterar og.gir opp utan å prøve....."
  
• "Slåssinga vil gå utover tryggheita te minoritetane på eit dagleg basis, korti er dei trygge og korti treff dei på neste mann som ønskjer dei vekk i frå landet?...."
• "Valdtekt er blitt eit aukande valds problem, og samfunnet lider eit tillits svik, med valden som er i samfunnet så svekkast det og flok blir utrygge. Det kjente mottoet for 70-
  talets glade hippie tid ”make love not war” kan i ein annan betyding tilpassast vårt samfunn, nemleg, sats på kjærleik til dei du har rundt deg i staden for å driva med vold ovanfor dei du ikkje er så glad i, bry deg heller om det som betyr noko for deg og lev eit lykkeligare liv, hjelp dei rundt deg som ikkje har det bra og samfunnet vil saman bli sterkare....."
• "Du må ikkje la deg bøya. Ikkje la motorsaga kutta den veike greina di. Du må veksa. Veksa i storleik. Fyrst då vil du få bli der du er og brukast til meir enn flisbrenning..."
• "Vald er eit stadig aukande samfunns problem, men fordommane mot kven som utførar desse kriminelle handlingane veks stadig....."
• " ...Folk blir meir og meir dratt inn i denne digitale verda, låsar seg meir og meir inn i den. Kva skjer egentleg med desse fortapte sjelane? Dette er eit spørsmål fleir og fleir stillar seg sjølv og andre...."
• "Svaret er nok ikkje å gå tilbake til cowboy-tida. Men vi har mykje å lera av mindre siviliserte befolkningar. Øye for øye. Tann for tann. Eg stemmar for eit rettferdig demokrati."
• "Makt er vald!"
• "Her i dag, svermar det rondt med sånne illeluktende politiske djevlar. Du kan nemlig finne overalt. Der de lyger og snakkar dritt som pedofile elgar på "rallytur". Jadda, det er disse elgane som sitt i makta. De her digre muskuløse trestilkane som skriker i eit heilt nydelig tonefall, som får øyrane dine til å sogle ut all øyrevoksen. Mens det einaste du høyre bakom i diskanten er tull, tull og Tull!...."
• "Folk blir heilt satt ut. Dei blir ikkje godtatt. Dei blir heller kastet i veggen som ein raud ball og triller ned bakken for å gjøyme seg..."
• "Eg kjenner sjølv at tårane pressar på. Korleis klarar eit menneske å øydeleggje eit anna liv? Eg rådrettar at du behandler alle menneskar likedan...."
• 
  

Digital eksamen og tanker om eksamen

Jeg retter nå for første gang digitale eksamensstiler (kun 25 digitale besvarelser av godt over 200). For meg som sensor har dette en rekke praktiske fordeler.

• Jeg slipper å hente brune konvolutter på posten og tilsvarende komme meg på posten for å sende til 2. sensor.
  
• Jeg slipper å vente på første sensor (besvarelsene blir tilgjengelige for både 1. og 2. sensor dagen etter eksamen) - og tilsvarende; 2. sensor slipper å vente på meg
  
• Jeg slipper å slite med uleselig håndskrift
• Jeg kan ikke rote vekk besvarelser (kontoret mitt er for tida et fullstendig kaos - her må jeg ha tunga rett i munnen!)
• Jeg synes det er forholdsvis behagelig å lese pdf-filer på 22''-skjermen

Jeg antar det tilsvarende for mange elever oppleves som positivt å skrive sin tekst på maskin osv. Som tidligere år synes jeg relativt få elever er flinke til å trekke inn ressurshefte. Noen fletter inn kildene på en elegant måte, og er tydelig på å skille mellom egne og andres resonnementer. Jeg har forøvrig foreløpig ikke støtt på en eneste fotnote, det virker ikke som det er vanlig å terpe på dette i vgs.
Jørn referer til egne erfaringer som engelsk-sensor, og tar opp problemstillingen som vi norsksensorer vil støte på neste år.; hvordan vurdere kildebruk? Jeg vet heller ikke om det forventes at norsksensorene neste år skal google i tilfelle mistanke om plagiering. Jeg antar at pas-systemet ikke har plagieringskontroll. Sensorlønna er såvidt dårlig at jeg kun unntaksvis kan bruke tid på detektivarbeid.
Tilbake til noe jeg har diskutert tidligere - jeg synes at både ny og gammel sentralgitt ordning ikke virker som en veldig valid måte å vurdere norskkompetanse på.
Danskene har et variant med 14-dagers eksamen som selvsagt ikke er uproblematisk,det er også engelske stemmer som sier at man bør tenke ut nye eksamensformer som åpner for samarbeid og som utnytter research- potensialet i Internett. Jeg synes i grunn at særemnet i norskfaget er noe som på mange måter er et unikt stykke arbeid som hvis man gjør det skikkelig der jeg som lærer kan gå inn i prosessen, og der hvor elevene faktisk selv kan velge innforbi ganske vide rammer hva de selv ønsker å fordype seg i.
a. elevene får mulighet til å fordype seg i et emne over tid
b. en får en unik mulighet til å jobbe med kilder
c. en kan og bør kombinere skriftlig innlevering og muntlig eksaminasjon
d. er et arbeid med stort vurderingspotensiale

Det samme vurderingspotensialet vil jeg si om fagblogging - se her Ingunns og elevenes hennes sin oppsummering av blogg i vgs. Det ser ut som om bloggen kan gi et godt tverrsnitt av den enkelte elevs læringsprosess og av kompetansen til eleven. (Er det forsket på dette?)

Sentralgitt eksamen koster svært mye - den ødelegger en måned av skoleåret - selve eksamensapparatet koster vel også noen hundre millioner. Er det verdt det?

Derfor bør vi kutte ut papirbøkene

Eirik Newth er en katte- og linux-elsker som alltid har interessante ting på hjertet, han er også en hund (?) til å tracke interessante innlegg i blogosfæren, jeg likte sitatet om hvorfor papir suger:
Yes, print is a burden. It’s expensive to produce for it. It’s expensive to manufacture. It’s expensive to deliver. It limits your space. It limits your timing. It’s stale when it’s fresh. It is one-size-fits-all and can’t be adapted to the needs of each user. It comes with no ability to click for more. It has no search. It can’t be forwarded. It has no archive. It kills trees. It uses energy. It usually brings unions. And you really should recycle it. Wow, when you think about it, print sucks.
Jeg spår de trykte lærebøkenes død i løpet av fem år til ti år.

Opphavsrett og digital publisering - svar fra jurist

På NKUL-konferansen var jeg på et seminar om opphavsrett, jeg synes fortsatt dette er et vanskelig landskap å orientere seg i. Hva har jeg som lærer lov å gjøre i forbindelse med at jeg snekrer sammen undervisningsopplegg og legger åpent ut på nett? Jeg ønsker som hovedregel at alt jeg lager av pedagogiske opplegg, skal ligge åpent, ikke gjemt bak passord i en læringsplattform, og jeg har ukentlig glede av hva andre lærere legger ut. Vel - jeg sendte inn noen spørsmål om hva jeg kan og ikke kan gjøre. Ja. jeg har blitt litt klokere.

-----

Hei.

Jeg er ny jurist i Nasjonalbiblioteket, i tillegg til Maria Jongers, og har overtatt denne henvendelsen fra henne.

Spørsmål: ”kan jeg skanne Mona Lisa fra en kunstbok og legge ut på nett. Maleriet har "falt i det fri", men jeg bruker fotografiet som noen andre har tatt.”Jeg legger til grunn at fotografiet er et fotografisk bilde, jf. åndsverksloven § 43a, og ikke er fotografisk åndsverk.

Vernetiden for fotografiske bilder fremgår av lovens § 43a annet ledd; 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Denne bestemmelsen kom inn i åndsverksloven ved lovendring i 1995. Dersom bildet ble tatt før 1970/71, var bildet falt i det fri i 1995. Dette fordi vernetiden etter den gamle fotografiloven var 15 år etter utgangen av fotografens siste leveår, men likevel ikke før det var gått 25 år etter utgangen av det året bildet ble laget.

Dersom fotografiet (av maleriet Mona Lisa) ikke er falt i det fri, tilligger det den som laget det fotografiske bildet sin enerett å fremstille eksemplarer av bildet, og å gjøre fotografiet tilgjenglig for allmennheten.

Det å scanne fotografiet fra en kunstbok innebærer at det fremstilles eksemplarer av fotografiet, og det å legge fotografiet ut på Internett innebærer at fotografiet gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Derfor vil det dette i utgangspunktet være handlinger som krever samtykke fra den som har laget fotografiet, forutsatt at vernetiden for fotografiet ikke er utløpt.

Det kan imidlertid diskuteres om rene fotografiske reproduksjoner av åndsverk er vernet etter bestemmelsen i åndsverksloven § 43a, for eksempel i de tilfeller hvor fotografiet er en ren gjengivelse av verket uten at noe nytt tilføres. Det er ikke noe klart svar på dette. Det skal imidlertid ikke mye til for å konstatere at det likevel er snakk om et fotografisk bilde som er vernet etter § 43a. Dersom bildet i kunstboken er kreditert, vil dette være et moment som tilsier at samtykke fra rettighetshaveren skal innhentes.

Spørsmål: ”Kan jeg ta bilde av et kunstverk (f.eks. en skulptur) som "ikke har falt i det fri" og legge ut kunstverket på Internett?”

Dersom du selv tar bildet, vil det være du som ”lager et fotografisk bilde”, jf. åndsverksloven § 43a, og du bestemmer selv om fotografiet skal legges ut på Internett. Således har man selv eneretten til selve fotografiet.

En annen ting er om motivet er vernet, og at dette er til hinder for at det tas bilde av skulpturen. Etter åndsverksloven § 24 annet ledd kan et kunstverk og fotografisk verk avbildes når det ”varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei”. Bestemmelsen gjelder også for fotografiske bilder, jf. åndsverksloven § 43a tredje ledd.



Dersom det kunstverket du ønsker å ta bilde av er varig oppsatt ved offentlig plass eller ferdselsvei, for eksempel statue i en park, kan enhver avbilde verket. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke dersom verket er hovedmotivet i fotografiet og gjengivelsen er ment utnyttet i ervervsøyemed. I så fall må avbildingen avklares med rettighetshaveren.



Dersom det først er tillatt å avbilde skulpturen, enten i henhold til § 24 annet ledd første setning eller avtale med rettighetshaver, kan bildet gjøres tilgjengelig på Internett. Som nevnt forutsetter dette at gjengivelsen ikke skjer ervervsmessig og skulpturen er hovedmotivet i fotografiet, jf. bestemmelsens andre setning.



Spørsmål: ”Kan jeg legge ut små klipp av filmer som inngår i et opplegg om filmanalyse?”



Det å legge ut små klipp av filmer på nettet, vil være en fremføring i lovens forstand, og for øvrig også innebære en eksemplarfremstilling. Både eksemplarfremstilling og fremføring tillegger i utgangspunktet opphavsmannens/rettighetshaverens enerett.



I henhold til bestemmelsen i lovens § 22 kan det imidlertid siteres fra offentliggjorte verk. Små klipp vil kunne karakteriseres som et sitat. Det er imidlertid kun tillatt å sitere ”i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger”. Dette betyr blant annet at sitatet må være en del av et større opplegg/fremstilling. Dette synes å være oppfylt, ut i fra din beskrivelse av problemstillingen. Klippenes lengde skal ikke være lenger enn det som strengt tatt er nødvendig i sammenhengen.



Sitatene skal ikke kunne oppleves separat fra det opplegget om filmanalyse du ønsker å legge ut på nettet. Dersom filmklippene legges ut på nettet (for eksempel som en lenke), og det vil være adgang for elevene å se klippene uten å ha lest teksten/resten av opplegget, vil man være utenfor lovens § 22. Dette fordi det må være en klar sammenheng mellom filmklippene (sitatene) og det opplegget sitatene er en del av. Sitatene skal med andre ord ikke kunne fremføres løsrevet fra resten.



Det anbefales derfor at du kontakter rettighetshaverne til filmene før klippene legges ut. Rettighetsorganisasjonen NORWACO vil kunne være et sted å henvende seg i den forbindelse. For øvrig vises til www.clara.no, som er en fellesportal for rettighetsorganisasjonene.



Opphavsmannen skal for øvrig også ved sitat navngis slik god skikk tilsier, jf. åndsverksloven § 3.



Spørsmål: ”Når jeg lager undervisningsopplegg som ofte legges åpent på nett - kan jeg under sitatretten, lage skjermdumper med tekst/bilder som inngår som en del av undervisningsopplegget? Som norsklærer vil jeg eksempelvis diskutere ulike typer sammensatte tekster.”



Ut i fra spørsmålet er det litt vanskelig å vite hva du mener med å ”lage skjermdumper med tekst/bilde”.



Sitat fra fotografiske verk vil som regel ikke være aktuelt. Dette fordi en slik gjengivelse ofte vil medføre en utnyttelse av verket som går ut over det bestemmelsen i lovens § 22 tar sikte på. Videre vil et sitat innebære at man gjengir bare en del av åndsverket. For kunstverk og fotografier vil dette lett kunne medføre en krenkelse av opphavsmannens ideelle rettigheter etter åndsverksloven § 3.



Selv om sitatregelen i § 22 kanskje ikke er aktuell, kan bestemmelsene i lovens § 23 og § 24 også i forhold til dette spørsmålet være aktuelle.



Det anbefales at bruken rettighetsavklares på forhånd i de tilfeller man er usikker.



For øvrig bemerkes at faksimiler ikke står i en annen stilling enn annet originalt opphavsrettslig vernet stoff. Bruk av faksimile er, uten nærmere avtale, ikke legitim gjengivelse. Dersom bilder og tekst er leselig mv, innebærer gjengivelser i form av faksimile lovstridige inngrep i rettighetshavernes rettigheter.





Med hilsen

Mats Risbakken
Rådgiver, Juridisk stab

Læremidler 08/09

Ingunn skriver om prosessen rundt valg av læremidler på Sandvika vgs. og det er vel tilsvarende på mange skoler - spesielt vi som skal ha Vg3. Vi har ventet på de nye lærebøkene, og foretar i disse dager et valg. Jeg skal bare ha norsk, og følger ikke med i andre fag.
Vi har et system med utlånsbøker - elevene disponerer bøkene for skoleåret, og leverer dem inn nå denne uka. I utgangspunktet har vi penger til å fornye lærebøkene etter tre år. De holder sikkert både fire og fem.
Noen skoler er opptatt av at elevene i norskfaget skal beholde bøkene for Vg1 og Vg2 - vi legger ikke opp til det. Om det er av pedagogiske eller økonomiske årsaker vet jeg ikke. Hvis skolen skal operere med triple utlånssett vil det si 380 000 kroner ekstra (400 x 475 x 2).
Det jeg da ser vil være et behov for elevene, er et antall gode fagartikler fra Vg2-pensumet som ligger på nett. Vi er et stort (nett-)kollektiv av norskspesialister - så det bør vi få til. NDLA setter også igang her, mener jeg.
I og med at vi da har utlånssett for Vg1 vil ikke problemstillingen vår stå mellom NDLA og lærebok - foreløpig. Det er først om et par år at dette blir en reell problemstilling.
Ellers mener jeg å fornemme et viss motvilje mot Lokus. Jeg har ikke vært Lokus-bruker, men jeg tror uansett at betalingsnettsteder som krever ekstra innlogging ikke vil ha framtida for seg. Det måtte være at en fikk tilgang til Lokus gjennom læringsplattformen. (Får en det?) Et nettsted skal være uhyre bra for at vi skal kjøpe tilgang år etter år. Så når jeg overhører diskusjoner om valg at læremiddel, teller det i andre forlags favør at de har bok + gratis nettsted.
Når det gjelder bok for Vg3, tror jeg Cappelen/Spenn ligger brukbart an. Jeg tror ikke det er veldig stor forskjell på eksempelvis Tema og Spenn.
Det viktige blir - når en planlegger skoleåret - å planlegge med læreplanen foran seg - og ikke en eller annen lærebok. Jeg håper her å kunne legge ut forslag til plan for norsk Vg3 nå i juni - spesielt med tanke på det begrepet. Jeg tror det vil være ganske sannsynlig at vi vil trenge lærebøker i noen deler av året, men langt fra alle. Likevel står forestillingen om en elev - en bok ganske sterkt også i norskfaget, selv om en ser at en i store deler av året jobber med andre typer læringsressurser. sluttvurdering/sluttkompetanse, er det nødvendig å ha en klar ide om hva en skal gjøre når, og hva som skal vurderes når, og hvordan de ulike elementene skal inngå i en norskkarakter.
.

Men kva skjer når demokratiet falmar og går inn i eit evegvarande koma?.." (stilretting 2)

• "Det er jo ikkje akkurat noen løyndom dei unge sine miljø i dag er prega av konflikter og gnissingar..."

• "Det er jo sant at det er bra å bu i Noreg, spesielt når ein tenker på den tredje verda med svolt, naud og regime som tenker på å kjøpe gammalt militær utstyr frå vesten....."

• "Nokon er berre så desperate for å blir meir enn godtatt i samfunnet at dei kastar sleggja rundt om i alle krikar og korkar, desperate etter å treffe ein eller ann svak person, som er lett å knekke...."

• "Det er vanskelig for ein strekt truande muslim å intrigere seg i eit samfunn...."

• "Trekk så Internett dei unge med inn i denne tidsklemma som vi høyrer så mykje om?..."

• "...vi må bli flinkere til å sjå til at dei rette konskevensane kjem til rett tid. Slik det ser ut nå så surfar dei unge, mens dei gamle lig på stranda og solar seg. Er det slik vi vil ha det?.."

• "Nokon tyr til vald, enten det gjeld rent økonomisk, eller kjenslesaker...."

• "For mange har Internett blitt ein avhengnad som ofte skaper problem innad i personen....."

• "Med eit slikt middel og slike ungdomar som flittige studenter, kjem samfunnsutviklinga til gå fremøve i stor fart. Er framtida i dag?...."

• "Det er vanskeleg å si kven som overgripar vaksne, det er sprett med tanke på alder...."

• "Eg stemmar for eit valdsfritt Noreg!...." (Jeg stemmer for et sidemålsfritt Norge...)

• ".. det utvalet er nesten heilt vanlege menneske, vi kjennar dei som politikarar"