Opphavsrett og digital publisering - svar fra jurist

På NKUL-konferansen var jeg på et seminar om opphavsrett, jeg synes fortsatt dette er et vanskelig landskap å orientere seg i. Hva har jeg som lærer lov å gjøre i forbindelse med at jeg snekrer sammen undervisningsopplegg og legger åpent ut på nett? Jeg ønsker som hovedregel at alt jeg lager av pedagogiske opplegg, skal ligge åpent, ikke gjemt bak passord i en læringsplattform, og jeg har ukentlig glede av hva andre lærere legger ut. Vel - jeg sendte inn noen spørsmål om hva jeg kan og ikke kan gjøre. Ja. jeg har blitt litt klokere.

-----

Hei.

Jeg er ny jurist i Nasjonalbiblioteket, i tillegg til Maria Jongers, og har overtatt denne henvendelsen fra henne.

Spørsmål: ”kan jeg skanne Mona Lisa fra en kunstbok og legge ut på nett. Maleriet har "falt i det fri", men jeg bruker fotografiet som noen andre har tatt.”Jeg legger til grunn at fotografiet er et fotografisk bilde, jf. åndsverksloven § 43a, og ikke er fotografisk åndsverk.

Vernetiden for fotografiske bilder fremgår av lovens § 43a annet ledd; 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Denne bestemmelsen kom inn i åndsverksloven ved lovendring i 1995. Dersom bildet ble tatt før 1970/71, var bildet falt i det fri i 1995. Dette fordi vernetiden etter den gamle fotografiloven var 15 år etter utgangen av fotografens siste leveår, men likevel ikke før det var gått 25 år etter utgangen av det året bildet ble laget.

Dersom fotografiet (av maleriet Mona Lisa) ikke er falt i det fri, tilligger det den som laget det fotografiske bildet sin enerett å fremstille eksemplarer av bildet, og å gjøre fotografiet tilgjenglig for allmennheten.

Det å scanne fotografiet fra en kunstbok innebærer at det fremstilles eksemplarer av fotografiet, og det å legge fotografiet ut på Internett innebærer at fotografiet gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Derfor vil det dette i utgangspunktet være handlinger som krever samtykke fra den som har laget fotografiet, forutsatt at vernetiden for fotografiet ikke er utløpt.

Det kan imidlertid diskuteres om rene fotografiske reproduksjoner av åndsverk er vernet etter bestemmelsen i åndsverksloven § 43a, for eksempel i de tilfeller hvor fotografiet er en ren gjengivelse av verket uten at noe nytt tilføres. Det er ikke noe klart svar på dette. Det skal imidlertid ikke mye til for å konstatere at det likevel er snakk om et fotografisk bilde som er vernet etter § 43a. Dersom bildet i kunstboken er kreditert, vil dette være et moment som tilsier at samtykke fra rettighetshaveren skal innhentes.

Spørsmål: ”Kan jeg ta bilde av et kunstverk (f.eks. en skulptur) som "ikke har falt i det fri" og legge ut kunstverket på Internett?”

Dersom du selv tar bildet, vil det være du som ”lager et fotografisk bilde”, jf. åndsverksloven § 43a, og du bestemmer selv om fotografiet skal legges ut på Internett. Således har man selv eneretten til selve fotografiet.

En annen ting er om motivet er vernet, og at dette er til hinder for at det tas bilde av skulpturen. Etter åndsverksloven § 24 annet ledd kan et kunstverk og fotografisk verk avbildes når det ”varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei”. Bestemmelsen gjelder også for fotografiske bilder, jf. åndsverksloven § 43a tredje ledd.



Dersom det kunstverket du ønsker å ta bilde av er varig oppsatt ved offentlig plass eller ferdselsvei, for eksempel statue i en park, kan enhver avbilde verket. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke dersom verket er hovedmotivet i fotografiet og gjengivelsen er ment utnyttet i ervervsøyemed. I så fall må avbildingen avklares med rettighetshaveren.



Dersom det først er tillatt å avbilde skulpturen, enten i henhold til § 24 annet ledd første setning eller avtale med rettighetshaver, kan bildet gjøres tilgjengelig på Internett. Som nevnt forutsetter dette at gjengivelsen ikke skjer ervervsmessig og skulpturen er hovedmotivet i fotografiet, jf. bestemmelsens andre setning.



Spørsmål: ”Kan jeg legge ut små klipp av filmer som inngår i et opplegg om filmanalyse?”



Det å legge ut små klipp av filmer på nettet, vil være en fremføring i lovens forstand, og for øvrig også innebære en eksemplarfremstilling. Både eksemplarfremstilling og fremføring tillegger i utgangspunktet opphavsmannens/rettighetshaverens enerett.



I henhold til bestemmelsen i lovens § 22 kan det imidlertid siteres fra offentliggjorte verk. Små klipp vil kunne karakteriseres som et sitat. Det er imidlertid kun tillatt å sitere ”i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger”. Dette betyr blant annet at sitatet må være en del av et større opplegg/fremstilling. Dette synes å være oppfylt, ut i fra din beskrivelse av problemstillingen. Klippenes lengde skal ikke være lenger enn det som strengt tatt er nødvendig i sammenhengen.



Sitatene skal ikke kunne oppleves separat fra det opplegget om filmanalyse du ønsker å legge ut på nettet. Dersom filmklippene legges ut på nettet (for eksempel som en lenke), og det vil være adgang for elevene å se klippene uten å ha lest teksten/resten av opplegget, vil man være utenfor lovens § 22. Dette fordi det må være en klar sammenheng mellom filmklippene (sitatene) og det opplegget sitatene er en del av. Sitatene skal med andre ord ikke kunne fremføres løsrevet fra resten.



Det anbefales derfor at du kontakter rettighetshaverne til filmene før klippene legges ut. Rettighetsorganisasjonen NORWACO vil kunne være et sted å henvende seg i den forbindelse. For øvrig vises til www.clara.no, som er en fellesportal for rettighetsorganisasjonene.



Opphavsmannen skal for øvrig også ved sitat navngis slik god skikk tilsier, jf. åndsverksloven § 3.



Spørsmål: ”Når jeg lager undervisningsopplegg som ofte legges åpent på nett - kan jeg under sitatretten, lage skjermdumper med tekst/bilder som inngår som en del av undervisningsopplegget? Som norsklærer vil jeg eksempelvis diskutere ulike typer sammensatte tekster.”



Ut i fra spørsmålet er det litt vanskelig å vite hva du mener med å ”lage skjermdumper med tekst/bilde”.



Sitat fra fotografiske verk vil som regel ikke være aktuelt. Dette fordi en slik gjengivelse ofte vil medføre en utnyttelse av verket som går ut over det bestemmelsen i lovens § 22 tar sikte på. Videre vil et sitat innebære at man gjengir bare en del av åndsverket. For kunstverk og fotografier vil dette lett kunne medføre en krenkelse av opphavsmannens ideelle rettigheter etter åndsverksloven § 3.



Selv om sitatregelen i § 22 kanskje ikke er aktuell, kan bestemmelsene i lovens § 23 og § 24 også i forhold til dette spørsmålet være aktuelle.



Det anbefales at bruken rettighetsavklares på forhånd i de tilfeller man er usikker.



For øvrig bemerkes at faksimiler ikke står i en annen stilling enn annet originalt opphavsrettslig vernet stoff. Bruk av faksimile er, uten nærmere avtale, ikke legitim gjengivelse. Dersom bilder og tekst er leselig mv, innebærer gjengivelser i form av faksimile lovstridige inngrep i rettighetshavernes rettigheter.





Med hilsen

Mats Risbakken
Rådgiver, Juridisk stab