Der Untergang des Abendlandes

Alarm! Alarm! Det er en jevn strøm med negative oppslag innføring av bærbare pc'er i videregående skole, det siste jeg registrerte var i vårt lokale Jærbladet. Irritasjonen og frustrasjonen fra lærersiden er at datamaskinene hindrer dem i å gjennomføre den gode og vellykkede undervisningen som fungerte så utrolig godt og som førte til at elevene lærte så utrolig mye som de gjorde i gamle dager og ingen stod igjen og hang. Til helvetet går det, og bare de ikke forkludrer AFP'en før jeg går av.
Alt var igrunn så veldig mye bedre før, og hva man legger i før avhenger litt av hvor gammel man er, men vi kan regne med det er før Kunnskapsløftet, før reform 94, før reform 87, da det fortsatt het gymnas, før isen begynte å smelte i Antarktis (og isbjørnene, hvem er det som tenker på dem?), mens man fortsatt hadde kursplaner i ungdomsskolen, da man fortsatt hadde realskole, da man fortsatt gikk på skole på lørdager, da eksamen artium var eksamen artium og gav status og anseelse, da gymnasiastene kunne sin mensa rotunda osv.
Det hele er i grunn et studium i forfall, og det passer her godt å vise Oswald Spenglers: Der Untergang des Abendlandes, som igrunn på en prikk, forutså hvordan norske elever kom til å slutte med kolde avrivninger for istedet å facebooke, deiligst.no og youtube med eller uten webkamera. Show me some skin! Og Romerrikets fall og Dyret i Åpenbaringen vet vi jo alle.
Det siste skandaleoppslaget om elever og bærbare pc'er i skolen er garantert ikke skrevet. Fortsettelse følger.....

Fotoblogging

Flickr har jeg brukt en tre års tid, før det en annen fotoblogg jeg ikke husker navnet på. Jeg misliker i det hele tatt å gå ut uten mobiltelefon og kamera. Jeg skal innrømme at jeg gjerne skulle fotografert mer på skolen også ettersom det er en så stor del av livet mitt, men i skolesammenheng (men ikke alltid ellers) har jeg blitt ganske nøye med å følge Datatilsynets retningslinjer.
Elevene mine har oppdaget at de på Flickr finner bilder som brukerne har merket med creative commons, og som de igjen kan bruke i sine skolearbeider. Ellers ligger det enestående muligheter i å lage det som på engelsk kalles for "mashup" ved å kombinere Youtube, Google maps, Flickr, blogg, tankekart, Wikispaces osv. Jeg har som mål at elevene i de siste ukene av skoleåret, ikke skal forsøke å halse igjennom det vi ikke har rukket, men at de skal bearbeide og koble det vi har jobba med gjennom året ved hjelp av ulike medier. Det kan bli interessant.
Har du ikke vært borti Flickr, ta en kikk på Flickrvision som gir et enestående bilde av hvordan Flickr-samfunnet fungerer.

Perspektivrikt om læring

Kom over denne presentasjonen ved hjelp av twitteren til Jeanette.

| View | Upload your own

Verktøy, verktøy

Jeg har drevet med kursing av lærere i siden en gang på nittitallet, og alt det jeg har drevet med har ikke vært like smart. Noen lyse hoder i fylket prøvde i sin tid å utvikle "lærerplanleggeren", et sinnrikt system for online-planlegging koblet opp til læreplandatabaser osv. Nettet var tregt og ustabilt, programvaren var i tidlig betafase - og jeg ble sendt ut som misjonær blant annet helt til Sauda mener jeg..
Jeg tror aldri programmet kom helt ut av betafasen - men man klarte sikkert å søle vekk noen hundre tusen på prosjektet før det døde av seg selv. Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle ta på meg å misjonere for noe jeg ikke trodde på selv. Problemet med "lærerplanleggeren" var at det hadde et håpløst tungvint grensesnitt med utrolig mange klikk for å lage noe som minnet ganske mye om en primitiv periodeplan som mange alt hadde funnet ut at gikk an å lage i word ved hjelp av fikse tabeller med både skyggelegging og utheva skrift. Lærerne skjønte ikke vitsen - og da nytter det ikke med aldri så mange misjonærer.
Nå har Arne Olav Nygard og jeg kjørt en runde kurs - og det er ganske annerledes morsomt - det er kjekt å komme å komme med lyset til dem som lever i mørket, og så se hvordan noen annammer budskapet og åpner sine hjerter.
Men egentlig er jeg ikke så veldig interessert i ørten nye verktøy - men noe står likevel på lista - til utprøving - og grunnen til at jeg mener jeg bør gi dem en sjanse er at folk jeg lytter til og har respekt for stadig vekk referer til dem. Jeg tenker da på Twitter og Voicethread. Så idag har noen av mine venner og bekjente i Blogosfæren fått en mail fra Twitter om at jeg vil ædde dem som friends, og noen har sagt at de vil ædde meg også. Så kan vi fortelle hverandre at vi snart skal spise middag, og at det er en fin vinterdag på Bryne. Jeg skjønner ikke helt vitsen - ennå - men jeg antar at vitsen med Twitter har noe med kritisk mengde brukere. I det øyeblikket mange av dem jeg samarbeider med bruker Twitter, kan Twitter bli interessant. Vi får se.....

GPS i norskfaget

Noen av elevene mine klager over at vi raser fra emne til emne. De får det ikke til å henge sammen; litt norrønt, litt om hypertekst, litt dikt, litt musikkvideo, litt essay, litt roman, litt femavsnittsmetode, , litt film, litt blogging, litt nynorsk, litt Scrapbook,litt rettskriving, litt av ditt og litt av datt.
Som lærer forventes det at jeg skal vise vei, og jeg skal selvsagt kunne fortelle hver enkelt elev hvor de "står" i dette fragmentariske lappeteppet (mange fine spatiale metaforer her). Jeg skal snart ha "fagsamtale" med de 84 elevene mine. Jeg kan ikke si jeg gleder meg.
Jørn Hoel Pettersen skriver et interessant blogginnlegg med tittelen "Jeg må strukturere stoffet for dem", og det er antakelig det jeg gjør - i for stor grad, jeg kaver og sliter med å lage sammenheng for meg selv og for elevene. Jeg gjør i for stor grad jobben som elevene burde være delaktig i. (En annen ting er om det en har putta inn i norskfaget egentlig henger sammen.)
Det er rart med det, når man har GPS, slutter man å lese kart, det er jo en som tenker for en, har man en kartleser i bilen, blir man selv passivisert, og man har ofte overhodet ikke peiling på hvor veien går eller hvor man er i landskapet. GPS'en forteller hvor man er, om det kommer en fotoboks, om det kommer en skarp venstresving, hvor langt det er igjen til målet osv. Når må jeg tenke sjæl - egentlig?
Jeg skal forøvrig bruke noe av denne 1. påskedagen til å legge ut plan for resten av skoleåret.

Har du blitt youtubet idag?

Ståle Ree jobber med elever som kanskje ikke alltid alltid passer inn i A4-skolen. Han byr absolutt på seg selv, noe denne videoen viser.

Asus Eee - første inntrykk

DigitalImpuls i Oslo har fått noen eksemplarer av den ultrabærbare linux-pc'en Asus Eee til Norge, og ettersom det har vært ganske usikkert om og når den norske versjonen kommer, slo jeg til da jeg var i Oslo nå i påsken.
Dette er en ganske fascinerende liten sak, liten på alle måter, den veier i underkant av en kilo (inkludert batteri og strømforsyning), skjermen er på bare 7 tommer. Den kommer ferdig satt opp med ikoner for ulike typer webapplikasjoner som Google Dokumenter, Wikipedia, Gmail, Skype osv. OpenOffice osv er også lagt inn.
Den starter opp lynkjapt, skjermen er lyssterk, og hele maskinen gir et solid preg. DigitalImpuls tok 3500 kroner for maskinen, i tillegg kjøpte jeg ekstra lagringsplass (SD-minne) for ca 600 kroner. Så prismessig konkurrerer denne med de billigste bærbare maskinene. Det er selvfølgelig interessant med ultrabærbare maskiner i denne prisklassen, MacBook Air, som selvfølgelig ikke kan sammenliknes med en Asus Eee i funksjonalitet og prosessorkraft, veier 1,4 kilo og koster fra 14000 kroner og oppover. Problemet tror jeg, med de billigste maskinene som elevene våre i stor grad har gått til innkjøp av, er at de ikke er bygget solid nok til å holde tre skoleår. Det er påfallende hvor mange elever som til en hver tid har maskinene til reparasjon. Det er også påfallende hvor mange elever som til enhver tid ikke har med seg maskinen sin. Her er det en sammenheng mellom at maskinene utgjør en betydelig vekt (pluss minus tre kilo), sekken må alltid passes på, og det er dessverre mange elever som opplever at maskinene blir tatt forholdsmessig lite i bruk.
Denne maskinen har en Linux-variant som operativsystem, for meg som av ulike grunner har brukt Windows siden slutten av 80-tallet, er det påfallende hvor "usynlig" operativsystemet virker. Det kommer jeg sikkert tilbake til seinere. Noe annet jeg også kommer tilbake til er hvordan det er å lese og skrive på en 7'' skjerm.
---
The Most Hated Company In the PC Industry
by Mike Elgan

Who in the hell is Asustek, and why does Microsoft hate them more than any other company in the industry? Why does Apple, Dell and Palm Computing hate them?

And why does Intel love them?

Taiwan's Asustek -- better known as ASUS -- is one of the most interesting, innovative and fastest-growing companies in technology.

At its core, Asustek makes motherboards -- more than any other company. Asustek motherboards are the heart of Sony's PlayStation 2 consoles, Apple MacBooks, Alienware PCs, and some HP computers.

But that's not why they're hated. The source of ire is a tiny laptop called the ASUS Eee PC. This open, flexible, relatively powerful, and very small laptop is notable for one feature above all: Its price. The Eee PC can be had for as little as $299....

Continue here

Påske.... snart

Arne Olav Nygard (se bildet nedenfor) og jeg er ca halvveis (?) i vårens kursrunde, igår var vi på (eller i?) Hell, og hadde kurs for ca 50 trøndelagslærere. Nord- og Sør-Trøndelag stiller nokså forskjellig. Nord-Trøndelag har satset offensivt på digital kompetanse og pc'er til elevene. Noen av lærerne fra sør var frustrerte over elevenes utstyrssituasjon. Det er ingen tvil om at det er stor forskjell på fylkespolitikere og utdanningssjefer når det gjelder visjon og handlekraft. Ellers er det alltid kjekt å møte folk man stort sett har kjent gjennom blogosfæren, f.eks. Einar Berg, som er en av ressurspersonene når det gjelder den digitale satsinga i Nord-Trøndelag. Med tanke på "kursvirksomheten" ser det ut som at det kommer til å bli en viss interesse for elevkurs i "digital kompetanse", men kanskje først til høsten.
Idag har jeg kontordag hjemme, så er det å kjøre 55 mil for å feire en 85-årsdag, deretter tilbake på mandag, og så blir nok å holde seg i nærheten av teltene, et par bunker skal rettes (Markin, det engelske verktøyet utviklet for å gi systematisk tilbakemelding fungerer aldeles utmerket, og det var noe av det jeg synes det var gøy å introdusere i Trøndelag, nettopp fordi mange lærere og blant dem meg selv sliter med hvordan på en rasjonell måte gi konstruktive tilbakemeldinger på skriftlig arbeid).
Det er også annet skrivearbeid som ligger og blør. Tror nok påsketurene vil være i form av fotturer på Jærstrendene + en og annen Stavanger-ekskursjon. Ellers så er jo mars tid for oppstart av golfsesongen, dessuten ligger sesong 5 av Sopranos og frister.

Hva kan vi stole på?

Vi må i alle fall ikke falle for fristelsen til å stole på seriøse aviser som The Times og The Guardian ifølge Bjørn Westlie i Dagens Næringsliv (8./9. mars 2008). Westlie viser til omfattende analyser av avisartikler i seriøse aviser som The Guardian, The Times, The Daily Telegraph osv. som viser at 80% av artiklene i stor grad bygde på materiale skaffet tilveie av f.eks. pr-byråer. I stor grad bygget artiklene på annenhåndsfakta som journalistene ikke hadde tid til å verifisere eller bearbeide. Grunnen var stor grad av effektivisering og ekstreme produksjonskrav som gjorde at det ikke var uvanlig at en journalist måtte skrive seks til åtte årtikler per dag.
På en måte er det jo merkelig at effektivisering ikke nettopp førte til det motsatte, at en ville kunne frigjøre ressurser til å oppsøke kilder osv. Så hva kan vi egentlig stole på? Ikke en gang The Times?

Wikipedia og literacy

Will Richardson har et interessant innlegg om hvorfor vi skal undervise elevene om Wikipedia, og ikke - som man visstnok i enkelte amerikanske skoler gjør, blokkerer Wikipedia. De mange kommenterene til Richardsons innlegg er like interessant lesning som selve innlegget.
På eTwinning-konferansen jeg var på forleden, snakket jeg med en engelsk lærer som fortalte at det var vanlig også i England i stor grad å blokkere alle nettsteder som ikke var "kvalitetssikret", at noe er kvalitetssikret vil si at det er udiskutabelt, kan regnes som gudsens sannhet og at en kan senke den intellektuelle guarden og lese helt ukritisk.
Det kan derfor være en god øvelse å studere noen Wikipediaartikler nærmere sammen med elevene.
a. Kryss-sjekk informasjonen
b. Les diskusjonssiden, der vil det ofte stå begrunnelser for de valgene som er gjort i forbindelse med skrivingen
c. Studer artiklenes ulike versjoner.
Jeg tror elevene i økende grad starter sine kunnskapssøk i Wikipedia enn i f.eks. Google. De har en erfaring at de der stort sett finner oversiktelig og relevant informasjon. Da er det viktig at vi gir dem en dypere forståelse av hva Wikipedia er eller kan være.
Ideelt sett kan noen av dem få en dypere forståelse av at kunnskap er noe flytende, noe plastisk, at forståelse og oppfatninger er noe som endrer seg over tid, at det er forskjellig syn på saker og ting, at kunnskap ikke er skrevet i stein. Dette mener jeg har med literacy å gjøre.

Digitale innfødte

Til tross for at mange gjorde narr av Gudmund Hernes' mennesketypologi i den generelle delen av læreplanen, synes jeg formuleringer om meningssøkende, skapende, samarbeidende og almenndannede elever i grunn har vært i tråd med hvordan jeg selv ønsker å se på elevene. Dette positive og optimistiske elevsynet blir imidlertid stadig satt på prøve hver gang jeg opplever at elevene foretrekker å facebooke og spille WOW fremfor å lydig notere punkter fra min Powerpoint.
De siste månedene er det stadig flere som snakker om elevene som "digital natives", og jeg forsøker å finne ut av hvordan min undervisning kan tilpasses til en kanskje ny elevtype.
David Warlick viser i sin bloggpost til Lee Rainies powerpoint som ligger her.
6 new realities in the life of digital natives and what they mean for them and for you

* Reality 1
Media and gadgets are ubiquitous parts of everyday life

* Reality 2
New gadgets allow them to enjoy media and carry on communication anywhere

* Reality 3
The internet is at the center of the revolution

* Reality 4
Multi-tasking is a way of life – and people live in a state of “continuous partial attention”

* Reality 5
Ordinary citizens have a chance to be publishers, movie makers, artists, song creators, and story tellers

* Reality 6
Everything will change even more in coming years

(Rainie, Lee. “Digital Natives.” Metro New York Library Council. Brooklyn Museum of Art, Brooklyn. 27 Oct 2006)

Et lite apropos. Utdanningsdirektoratet har i sin visdom fjerna eksempeloppgavene som lå ute med utgangspunkt i en "avtale" med Kopinor. Noen som har en digital kopi?

Solfaktor??

Trøsten er likevel at jeg som norsklærer i Vg1 får nedsatt leseplikt fra 1.8.08 - da skal jeg antakelig ikke ha Vg1 - så innsatsen i år får jeg se på som en slags dugnadsinnsats for det norske hus.
Disse lysende framtidsutsiktene om nedsatt leseplikt får stå som en slags motvekt om de dystre spådommene om at vi skal grilles av en "døende stjerne"

Jobbing med musikkvideo - eks. Mika: Relax

Musikkvideo er ukjent land for meg - men jeg har skribla noe ned i forbindelse med at vi jobber med emnet i Vg1. Jeg tar gjerne imot kommentarer og tips til forbedringer. Den litt belærende tonen skyldes at teksten ligger ute på fagbloggene til klassene jeg har.
........
Videoen (henta frå Youtube) varer 3 minutt og 46 sekundar. Den geometriske grunnformen i videoen vil eg karakterisere som "kaleidoskopisk" (slå opp om du ikkje kjenner ordet). Bileta snurrar i ein vifteform om ein akse - mot "klokkeretninga". Videoen er stort sett som ein teiknefilm med nokre få innsmett av filminnslag med musikarane. Albumet songen er henta frå heiter: "Life in Cartoon Motion". Det forklarar noko av teikneserietemaet i videoen. Ein må sjå videoen som ein måte å promotera albumet. Når ein har sett videoen, vil ein lett kjenna att coveret viss ein står i platebutikken. Det er med andre ord viktigare å lage ein video som marknadsføring av heile albumet enn å lage ei biletforteljing som ligg tett på teksten.

Fargane som er lyse og lette, mest pastellaktige pulserer i takt med musikken. Frå senter av biletet veks det fram ulike gjenstandar, fjernsynsapparat, skyar, personar osb.. Dei veks altså fram frå midten, og vert slynga ut i biletet mot tilskodarane.
Det er vanskeleg å sjå ein logikk i biletforteljinga. Det er vanskeleg å forstå kva rolle personane og gjenstandane speler i forteljinga med unntak av sofaen som vel kan stå for det å slappa av ("relax").
Det absurde i bileta, utan mål og meining, gir ei kjensle av noko marerittaktig. Det er som om ein ikkje har fotfeste i tilveret. Proporsjonane på figurane forsterkar det absurde og marerittaktige, menneska er små samanlikna med nokre gigantiske planter som plutseleg veks fram.
Siste biletet er på ein måte optimistisk, ein mann med slips sit i sofaen og strekk henda i veret som av glede. Sofaen minnar om ein båt som duvar sakte på bølgene.


I teksten høyrer me om ein eg-person som fortel at han/ho har reist med toget og har kome til ein endestasjon der han/ho kjenner seg einsam og redd. Det er ein person som syng dette, og det er dei første 45 sekunda i videoen. Så er det som at eg-personen får svar, ein slags trøyst om han/ho ikkje er aleine, og at det er mange vegar att. Samstundes er det noko vonlaust og oppgitt i refrenget:


Relax, take it easy
For there is nothing that we can do.
Relax, take it easy
Blame it on me or blame it on you.

Temaet er eigentlig ganske alvorlig, om eksistensiell angst, men "relax",slapp av, vert gjenteke heile 13 gonger, det er ingenting vi uansett kan gjere med det. Mannen i siste biletet, er aleine ute på sjøen, men han følgjer filosofien i teksten, han gir uttrykk for nyting og velvere, og legg seg til å sove, aleine midt ute på havet.
I teksten høyrer vi mange gonger om å skrika (av frykt? av angst?), om å vera redd, om å vera vettskremt, om å leika med ilden, om å vera på feil spor. Trøysten er sjølv om det ikkje er noko ein kan gjera med dette, så er det felles trøyst i felles skjebne. Og kanskje er det von likevel, " Don’t scream – there are so many roads left."

Inge Eidsvåg (eTwinning-konferansen 2.3.08)

Inge Eidsvåg: pedagogikkens hellige treenighet: motivasjon, konsentrasjon og repetisjon.
En lærer må være glad i barn. Vi må se mulighetene, vi må se barnet. Barnet ser seg selv gjennom andres øyne, de ser seg selv gjennom våre øyne. En lærer må være humanist.
Augustin: ingenting læres som ikke elskes.
George B. Shaw: You see the world and ask why? I see the world as it could be and ask why not?

eTwinning - samarbeide over landegrensen

Jeg begynte med ulike nettprosjekter der elevene jobbet sammen med elever i andre land tidlig på 90-tallet, og jeg skal innrømme at det er et paradoks at jeg ikke er mer aktiv nå som teknologien er så tilgjengelig sammenliknet med startfasen da elevene mine skrev sine tekster på papir, jeg tok tekstene med hjem, skrev dem inn på min primitive pc, lastet dem opp på Internett, noe som da kostet skjorta. Jeg betalte 6000 kroner bare på å få tilgang til et utrolig treigt internett, i tillegg kom at tellerskrittene tikka ekstra raskt siden det var noe som het fjerntakst.
Det begynner å bli en stund siden, men ESP-konferansen i Slovenia i 1997 var for meg en stor opplevelse. Jeg reiste ned der - og i likhet med de fleste andre lærerne der - betalte jeg reise og opphold av egen lomme, men det var sterkt å møte ivrige lærerne som brant for å gi klasserommet en global dimensjon ved hjelp av skoleprosjekter på tvers av landegrensene.
Vi drukner nå i verktøy, pc'er, superbredbånd, (hva er et tellerskritt?) alle mulige applikasjoner som gjør samarbeid så lett. Hva bruker vi det egentlig til?

Denne helgen er jeg på eTwinning-konferanse i Oslo sammen med et hundretalls etwinnere fra mange europeiske land. Målet er å fremme samarbeid mellom elever og lærere i europeiske land. Ta en kikk på oppslagstavla (fotoet) - kanskje noe kan være at interesse for dere?