Verktøy, verktøy

Jeg har drevet med kursing av lærere i siden en gang på nittitallet, og alt det jeg har drevet med har ikke vært like smart. Noen lyse hoder i fylket prøvde i sin tid å utvikle "lærerplanleggeren", et sinnrikt system for online-planlegging koblet opp til læreplandatabaser osv. Nettet var tregt og ustabilt, programvaren var i tidlig betafase - og jeg ble sendt ut som misjonær blant annet helt til Sauda mener jeg..
Jeg tror aldri programmet kom helt ut av betafasen - men man klarte sikkert å søle vekk noen hundre tusen på prosjektet før det døde av seg selv. Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle ta på meg å misjonere for noe jeg ikke trodde på selv. Problemet med "lærerplanleggeren" var at det hadde et håpløst tungvint grensesnitt med utrolig mange klikk for å lage noe som minnet ganske mye om en primitiv periodeplan som mange alt hadde funnet ut at gikk an å lage i word ved hjelp av fikse tabeller med både skyggelegging og utheva skrift. Lærerne skjønte ikke vitsen - og da nytter det ikke med aldri så mange misjonærer.
Nå har Arne Olav Nygard og jeg kjørt en runde kurs - og det er ganske annerledes morsomt - det er kjekt å komme å komme med lyset til dem som lever i mørket, og så se hvordan noen annammer budskapet og åpner sine hjerter.
Men egentlig er jeg ikke så veldig interessert i ørten nye verktøy - men noe står likevel på lista - til utprøving - og grunnen til at jeg mener jeg bør gi dem en sjanse er at folk jeg lytter til og har respekt for stadig vekk referer til dem. Jeg tenker da på Twitter og Voicethread. Så idag har noen av mine venner og bekjente i Blogosfæren fått en mail fra Twitter om at jeg vil ædde dem som friends, og noen har sagt at de vil ædde meg også. Så kan vi fortelle hverandre at vi snart skal spise middag, og at det er en fin vinterdag på Bryne. Jeg skjønner ikke helt vitsen - ennå - men jeg antar at vitsen med Twitter har noe med kritisk mengde brukere. I det øyeblikket mange av dem jeg samarbeider med bruker Twitter, kan Twitter bli interessant. Vi får se.....