Har du ikke kikket inn på NDLA på en stund?

Som bidragsyter til NDLA, er det jo litt flaut å si at jeg selv i liten grad har brukt det i forhold til mine elever. Men nå begynner det faktisk å komme i små drypp den ene ressursen etter den andre. En nyttig ressurs (blant annet med tanke på prøveoppgavene utarbeidet av Utdanningsdirektoratet) er ressursen om tegneserier. De to lærebøkene vi bruker på min skole (Grip teksten og Spenn) har ingen ting spesifikt om tegneseriesjangeren.
Ellers registrerer jeg akkurat at staten bakker ut av NDLA-prosjektet. Gyldendal som akkurat har investert 230 millioner i nytt forlagshus (og sikkert andre forlagsaktører også) er utvilsomt glad for dette. NDLA får penger for å videreføre de tre fagene de har begynt med, og da for drift ut 2009. Plukker fylkene opp hansken? Eller resignerer de?

Lesebrett og digitale bøker

En klasse på Horten vgs. skal teste ut elektroniske lesebrett med innhold levert av Gyldendal. Eirik Newth kommenterer dette på sin blogg. Han er mer enn vanlig interessert i denne type teknologi
Jeg har ingen erfaringer med tilsvarende, men jeg tror lesebrett er en avsporing, og jeg tviler på at forlagene selv om de slipper å gå veien om bokhandel og trykkeri, gir denne besparelsen videre til brukerne.
Da er jeg langt mer interessert i billige, små og lette laptoper, f.eks. Asus EEE PC, den veier under en kilo (!!), har en flashbasert harddisk og går på linux og når det gjelder innhold, brukerprodusert innhold, innhold produsert av prosjekter som NDLA o.l.. Jeg har sjekket litt rundt, og ASUS'en skal visstnok komme til Norge i 1. kvartal neste år. Prisen ligger i USA på i underkant av 400 dollar. Da kan vi kanskje regne med 3000 kroner i Norge med utgangspunkt i mva + "altskalkostemerinorge-tillegget".
Det interessante er jo ikke å elektroniske tekster man kan lese, det er interessante er hvordan kunnskapen kan søkes, vurderes, bearbeides og anvendes. Da trenger man en laptop, ikke et lesebrett.

Godt det snart er jul

Jeg har prøvd å begeistre elevene i 2IFA over opplysningstiden, men kanskje fordi jeg ikke klarer å begeistre meg selv akkurat - så ble det en halvslapp økt. Vi starta med å se på Dagbladet-oppslaget om Dorris Lessing som påstår at Internett gjør oss dumme som jeg kobla sammen med Dagfinn Nordbøs blogg om Facebook-prayer. Overgangen til presentasjon om klassisisme og opplysningstid ble tøff. Antakelig er jeg en bedre regissør enn skuespiller. Jeg avslutta økta med å få de igang med svensk/dansk - vi gjør det sånn at de legger to svenske og to danske aviser inn i Google-reader - så leser de det de synes ser interessant ut og blogger litt om det. Det blir da mye fotball-blogging - jeg tror jeg i tillegg må plukke ut noen litt tyngre nettartikler. Jeg har lyst til å dele norskfaget opp i noen moduler som elevene i stor grad kan jobbe med stort sett i eget tempo. Det er noe jeg forøvrig skal gjøre i NKS-regi likevel.
Det er mye pisa-snakk om dagen, det virker som at de fleste ønsker seg noe i retning av gjennomvekking av Bård skolemester ("Lazarus kom ut"), det har ikke jeg mye tro på. Det virker som at man tror at innføring av finskinspirerte duracell-lærere som kan holde elevene i ånde med snakk fra kl 8 om morgenen til kl 15 om ettermiddagen vil gi oss bedre pisa-ranking. Da skal de lykkelige norske elevene, glade og takknemlige over alt de har lært, gå hjem med skolebøken full av tjukke lærebøker (viktigere at de er tjukkere enn alle andre det er rimelig å sammenlikne seg med) og en sabla lang liste med lekser som gjør at de ikke kan legge seg før elevene i Singapor og Sørkorea slik at vi neste gang slår nasjoner det er rimelig å sammenlikne seg med i neste pisa-mesterskap. Oppslaget om amerikanske skoler viser jo at "teacher bashing" er en internasjonal sport. Å hakke løs på lærerne fører ellers bare til at unge lovende lærere som f.eks. Marita Aksnes slutter i skolen nesten før de har begynt.

Scrapbook

Her er de første setningene i en sak jeg har skrevet for NDLA:

Alle hjelpemidler til eksamen!

Det å ha mange hjelpemidler tilgjengelig i en eksamens- eller prøvesituasjon kan ikke kompensere for at en elev eller student ikke systematisk og grundig har jobbet med det faglige stoffet over tid. For norskfaget i videregående skole vil det si tre år for de som tar det studieforberedende programmet. På den annen side vil en forvente at elever som har en eksamensform med lovlig tilgang til alle hjelpemidler (unntatt fri bruk av Internett), i en eksamenssituasjon viser evne til å nytte seg av denne muligheten. I læreplanen for norsk på Vg1 heter det at elevene skal kunne "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i skriftlig og muntlig arbeid". Til eksamen vil en selvfølgelig også nytte seg av trykte ("analoge") hjelpemidler som lærebøker, utskrifter, håndskrevne notater osv. Nå vil elevene ikke få eksamensoppgaver av typen "Skriv en artikkel om opplysningstida" der oppgaven i stor grad går ut på reproduksjon. I en eksamen med hjelpemidler, vil en måtte ha en helt annen type oppgaver som krever at elevene skal vise tekstforståelse, tekstanvendelse, analyse, resonnering, vurdering og fortolkning.
I denne teksten skal vi se på et program som "flytter" deler av eller hele Internettsider ned på elevens harddisk. Det kan være fordi man ønsker å lese nettsidene også når man ikke er tilkoblet Internett, det kan også være fordi en ønsker å lagre kopier av sider som en kanskje er redd for vil forsvinne eller endres. Så er det jo spesielt for en eksamenssituasjon der en ikke har lov til å bruke Internett fritt. En må altså i forkant "arkivere sider" en antar vil kunne komme til nytte. Det vil også være slik at mange elever som har brukt trykt lærebok i Vg2, ikke vil disponere denne boka i Vg3. En kan her se for seg at elevene lager seg sin egen digitale lærebok bestående av egne notater, ulike artikler fra Internett, stoff fra NDLA osv. som de har på harddisken.
Resten av teksten finner du her.

Kursing

Med utgangspunkt i kursing av 220 norsklærere i Rogaland, arbeider Arne Olav Nygard og jeg med et relativt omfattende kursopplegg for NDLA. Et utkast ser slik ut:

" hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid "

1. Digitale ressurser
Presentasjon av NDLA og andre aktuelle digitale ressurser i norskfaget

2. Digital lesing - strategier for å kunne utnytte digitale ressurser : Delicious, Diigo, Scrapbook, Google Reader, Google Notatbok, bruk av lenker

" hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid "

1. Digital skriving
Tekstproduksjon og samskriving ved hjelp av Google docs, Wikispaces, Google Desktop search


2. Sammensatte tekster ved hjelp av
Wikispaces, Blogger, Photostory, Jumpcut, Youtube

3. Eksamen med alle hjelpemidler (unntatt fri bruk av Internett) - kildebruk

Diigo - for håndtering av nettressurser

Albertine Aaberg har lagt ut en presentasjon med et opplegg for elever der hun demonstrerer hvordan de kan jobbe med kilder blant annet med Diigo. I forlengelsen av det har jeg skrevet en sak for NDLA om handler om verktøy for å håndtere informasjon, i dette tilfellet Diigo. Diigo og Delicious kan forøvrig meget vel kombineres.
Teksten ligger her.

Hva er fusk?

Plagieringskontrollene som vi har blitt så veldig glade i, kommer med plagieringsprosenter, og det gjør at vi lurer på hvor grensa går. Det høres jo for eksempel ganske tilforlatelig ut med 10% utslag på plagiering. Her har i alle fall eleven stort sett baska og kavd på egenhånd uten å plagiere, tenker vi.
Vel, det kan være like mye et utslag av latskap, eleven har ikke giddet å sette seg inn hva andre har tenkt og funnet ut. Hvorfor bruke tid på å søke og vurdere, skal man bruke det man finner så må man streve med å lage seg et system for preskrivefasen der aktuelle ressurser lagres og tagges. Så må man etterpå - i skrivefasen - bale med fotnoter, lenker og/eller kildelister.
Fuskesaken fra Telemark viser hva studenter kan oppleve som ikke har gode systemer for innsamling av stoff, de noterer litt i hytt og pine, enten i skriveblokka eller i tekstbehandleren for så i etterkant å få et svare strev med å finne tilbake til kildene de har brukt . Det er derfor jeg mener at verktøy som www.delicious.com, Google Notatbok, Diigo osv. er helt nødvendig for å jobbe rasjonelt og effektivt med et mangfold av kilder.
Kilder ja, min arbeidsgiver, Rogaland fylkeskommune, er nå stolte og glade over å tilby Store Norske til elevene. Slik sier de det:
Kan bare tilføye at Store norske leksikon er et fyldig kvalitetsleksikon, som blir raskt oppdatert på nettet, og som dere absolutt bør bruke når dere skal finne tilleggsinformasjon. I motsetning til Wikipedia kan dere stole på at alle artikler er kvalitetssikret og skrevet av fagpersoner.
I forbindelse med et kurs vi holdt, foretok Arne Olav Nygard en liten der og da sjekk av det helt pålitelige og alltid oppdaterte Store Norske og satte det opp mot Wikipedia. Les hva Arne Olav Nygard skriver om det her.

Eksempeloppgaver er lagt ut

På www.utdanningsdirektoratet.no er det nå lagt ut eksempeloppgaver i norsk. Oppgavene er passordbelagt. Oppgavene tar utgangspunkt i læreplanmål på Vg1 og Vg2.
Jeg vil se om jeg kan teste noen av dem på heldagsprøvene vi skal ha nå i desember.
-----
I vurderingskriteriene legges det opp til at at alle hjelpemidler skal være tillatt, men ikke Internett. Samtidig skal en i en av de foreslåtte oppgavene se film på filmarkivet.no osv. Dette henger ikke helt ihop. Så tror noen at det bare er å skru å Internett-routeren på skolen så er alle problemer løst. Smarttelefoner, pda'er osv. har lenge vært små datamaskiner knyttet opp til Internett med mulighet for lagring av store datamengder og med mulighet for kommunikasjon til Internett og med andre. Mobilt Internett vil om et år eller to være standard på bærbare maskiner slik at elevene ikke er avhengig av skolens Internett.
Hva er forøvrig så veldig interessant med tekster som elever koker sammen i løpet av 4-5 timer uten tilgang til Internett, men med en harddisk som kan speile Wikipedia og noen millioner sider med tekst? Forteller en slik 5-timers tekst på en reliabel måte noe om skrivekompetanse som forsvarer den store ressursinnsatsen som ligger bak denne type eksamensavvikling? Er dette fordi den standpunktkarakteren jeg setter etter å ha fulgt eleven i tre år ikke er reliabel?

Sammensatte tekster - kriterier

Jeg tror de fleste vil være enige i at reklamen til venstre er et godt gjennomført reklameprosjekt. Det er imidlertid krevende med nye sjangre, nye typer elevprodukter å komme fram til vurderingskriterier. Hva er middels, hva er bra, hva er særdeles bra, og hva er dårlig eller særdeles dårlig. Og hvorfor!
Vi skal igang med billedfortelling, og med reklameprosjektet (som dere så eksempel på) friskt i minne, har jeg denne gangen vært litt tydeligere på mine forventinger om gjennomføring og sluttprodukt. Jeg laget en liten punktliste for elevene, men likefullt vil vurderingen og karakteren være skjønnsmessig. Vurderingsarbeidet er rett og slett ganske krevende, det er ikke alltid elevene er enige med meg om hva som er bra og dårlig. Mange elever er heller ikke redde for å uttrykke uenighet med mine vurderinger.
Vi må rett og slett hjelpe hverandre i å formulere og tydeligjøre kvalitetskriterier i forhold til nye sjangre, eksempelvis ulike former for sammensatte tekster.

Hvorfor jeg av og til bruker Word/OpenOffice

Jeg skal innrømme at jeg bruker Word/OpenOffice opptil flere ganger i uka. Det gjelder f.eks. når jeg skal rette elevtekster, og jeg skal skrive intelligente kommentarer som gjør at Pehr-Johnnie uten blod svette og tårer neste gang skal skrive en inspirert, plagieringsfri og helt feilfri diktanalyse på nynorsk av "Landskap med gravemaskiner".
Det må gå fort fort fort for jeg skal ikke bare lese og rette 28 tekster , jeg skal stort sett lese 3 x 28 ettersom innleveringen kommer som ketchupen i ketchupflaska. Plutselig sier det plopp og så vet jeg at jeg ikke behøver å lure på hva jeg skal bruke neste uke til. Jeg bruker "direct edit" i It's Learning som gjør at jeg ikke behøver å mellomlagre på harddisken, aktiver korrekturknappen, aktiverer markørpennen, henter kaffe og retter det jeg orker.
I slutten av forrige uke retta jeg 28 oversettelser - ble samkjørt med reklame på sidemål(!) - så fikk jeg en karakter inn i boka - ble forøvrig sammenkjørt med nynorsktest i It's Learning (enda en karakter i boka). Nå er det klasse nummer to - de har også laget reklame (noen kjempeflotte som jeg håper jeg får lov til å legge ut!). De har skrevet reklameanalyse (på sidemål) - og jeg har idag tygget meg gjennom 21 analyser (tenkte jeg skulle klare resten i løpet av kvelden), og - nok en gang - Direct edit - gjør at dette går rimelig raskt selv om jeg lurer på om elevene lærer noe av rettinga. Det går like greit med OpenOffice som med word.
Imorgen må jeg igang med klasse nummer tre som har skrevet essay (om kunnskap - vi jobber tross alt med opplysningstida).
Vel - hvorfor Word eller Open Office - hvorfor ikke Google docs?
1. Jeg tror retting på skjerm vil ta ca dobbelt så lang tid med Google docs (eller Zoho Writer for den saks skyld)
2. Jeg kan ikke jobbe offline med Google docs - men - for å komme til det som egentlig er poenget her - det kan jeg gjøre med Zoho Writer. Zoho Writer klarer visstnok også paginering på en eller annen måte. Men akkurat nå er ikke tida inne - verken for elevene eller meg - å sette igang med et verktøy til.

Når dataprogrammet gjør det vi tidligere gjorde (eller prøvde å gjøre)

En del elever fra Dalane vgs. har brukt et program som oversetter fra bokmål til nynorsk. Programmet er utviklet av nyno.no.
I flg. utviklerne gjør programmet dette:

• Omset på ein enkel og grei måte ein bokmålstekst til nynorsk, delvis automatisk og delvis i samarbeid med brukaren.
• Skriv automatisk om genitivsuttrykk og passivform av verbet.
• Viser alternative avløysarord for fleirtydige bokmålsord.
• Gir høve til å bruke nesten alle valfrie ordformer innafor nynorsk rettskriving.
• Gir høve til å bruke nesten alle valfrie bøyingsformer innan nynorsk rettskriving.
• Tilpassar nynorsken geografisk etter landsdel.
• Hjelper organisasjonen til å fastsetje ein intern standard for språket.

På Dalane vgs har alle elevene bærbare maskiner og elevene har en egen IKT-basert eksamen (uten Internett). Mange men ikke alle elevene har brukt programmet. Stavanger Aftenblad problematiserer så hvorvidt dette er rett i forhold til regelverket osv. Den diskusjon er i og for seg interessant.
Det mest interessante er likevel, hvorfor skal de elevene som har bokmål som hovedmål, drilles i nynorsk og eventuelt trekkes ut til skriftlig eksamen, når det er programmer som langt på vei, kan gjøre jobben? Har teknologien innhentet sidemåls-undervisningen og gjort den meningsløs?


Jeg antar at "sidemål" i norsk skole ikke vil bli terminert med det første på samme måte som at finske elever må lære svensk, men - kan vi si at slike programmer gjør at vi nå kan slutte å terpe på elementær nynorsk. Programmet gjør jo ikke elevene til gode skribenter - kanskje vi nå kan heller jobbe med hvordan utvikle gode tekster? Aftenbladet trekker fram at en paragraf i Opplæringsloven sier at «Tillatte hjelpemidler må være formålstjenlige og relevante for eksamen og ikke svekke grunnlaget for å vurdere elevens egen kompetanse.» Hvilken kompetanse skal sidemålseksamen måle?

Intertekstualitet og allusjon (The facebook prayer)

La oss alle be.
Fader Vår
Du som bor på Facebook.
Helliget vorde din profil, og ditt profilbilde.
Du æddet meg som friend
fordi jeg æddet deg som friend,
så fant jeg en masse kule friends da jeg sjekket ut dine friends
og de kunne også JEG tenke meg å ædde som friends og alle sa Yes! Yes! Yes! ”How do you know Dagfinn?”
”Dagfinn Nordbø and ”who-the-fuck” are now friends”
.....
jeg hadde tenkt at elevene skulle lese den, men så ble jeg plutselig grepet av feighet, må tenke litt på det, men les gjerne bloggen til Dagfinn Nordbø.

Amazon Kindle

Jeg skal innrømme at Amazons nye ebokleser "Kindle" ser ganske besnærende ut. Det påstås at dette er som å lese på papir. Batteriet varer 30 timer. Så vidt jeg forstår, lastes bøker, blogger, nettaviser osv ned - ikke gjennom WIFI. Derimot snakker maskinen med Amazon gjennom mobilnettet. Det vil antakelig si at den foreløpig kun virker i USA. Alt som lastes ned, utenom bruk Wikipedia koster. Bøkene er i et "beskyttet" format (DRM) som man f.eks. kjenner fra iTunes. Så på en måte blir boka du betaler 10 dollar for for dyr, når du ikke kan gi den vekk etter at du selv har lest den. Jeg vil gjette på at en ebokleser til 399 dollar som kun kan brukes til å laste ned (mot betaling) ebøker i et proprietært format, ikke vil bli en stor suksess. Til det er leseren for dyr. Den blir enda en greie i tillegg til mobilen, digitalkameraet, mp3-spilleren, gps'en og laptopen.

Sammensatte tekster - fortsettelse...

Neste prosjekt med sammensatte tekster tror jeg skal være at de plukker en tekst fra norskboka og lager billednovelle av den. Elevene må først:
a. oversiktslese en del tekster for å plukke ut teksten de mener har potensiale til å bli "billednovelle".
b. De må deretter tenke hvordan en tekst skal omformes til 10-15 bilder og helst lage noe som minner om en storyboard.
c. Deretter må de må skrive et manus. De må tenke på hvordan bilder og fortellerstemme skal supplere, erstatte og forsterke hverandre.
d. Elevene laster ned Photostory, og bruker dette eller tilsvarende til prosjektet

Dette må bare bli veldig bra!

Kursing av norsklærere

Arne Olav Nygard ved UIS og jeg har kjørt et 2-dagers opplegg for norsklærere over ca et halvt år med tilsammen 220 deltakere. Litt fra pensum:

• Å lage lenker - alle mine kolleger bruker It's Learning - men et mindretall vet hvordan de kan lage f.eks. dynamiske periodeplaner med pekere til digitale ressurser. Å kunne lage digitale veiskilt er en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg digitale ressurser. Dette blir viktigere og viktigere ettersom vi flytter oss vekk fra trykte lærebøker til digitale ressurser. Bruker vi idag 80 % lærebok og 20% ressurser, vil jeg anta at vi om fem år bruker 20% trykte "lærebøker" og 80% digitale ressurser.
  
• Hurtigtaster for; lagring, kopiering, lim inn, angre, skifte mellom aktive programmer, kopiere nettadresse osv osv. Retter vi digitalt, vil vi gjøre noen operasjoner mange mange ganger, retter jeg 28 besvarelser, vil jeg spare halvannen time hvis jeg per oppgave "kniper" inn 3 minutter. Hurtigtaster og evnene til å jobbe i flere vinduer parallelt er en forutsetning for rasjonell jobbing på skjerm.
  
• Lage tester i læringsplattformen. På én måte er ikke dette veldig pedagogisk høyverdig, men tester (som gjerne kan produseres av en gruppe lærere), er en effektiv måte til å få elever til å pugge på. De får karakteren med en gang, og jeg slipper noen timer med retting. Det er dessuten mulig å designe flervalgsoppgaver som krever noe mer enn reproduksjon av når Ibsen døde.
• Enkle verktøy for for produksjon av sammensatte tekster. Jeg er veldig glad i såkalt "fri" programvare, men har ikke noe problem med å anbefale Microsofts Photostory. Jeg har opplevd å få inn digitale historier fortalt ved hjelp av Photostory som dypt og inderlig har rørt meg, mer enn de fleste tradisjonelle skolestiler jeg kan komme på.
  

Å lage sammensatte tekster - her reklame

Elevene i Vg1 har laget reklame (på sidemål!) etter at vi et par uker har jobbet med reklameteori. Jeg er glad i verktøy som er gratis og relativt enkle. Noen elever har erfaring med Photoshop og liknende, men det er de færreste. Jeg har gitt kræsj-kurs i

1. Picasa - grunnleggende bildebehandling - lastes ned gratis fra Google
2. Faststone Capture - her kan man blant annet klippe ut bilder på frihånd (elevene ønsker jo å legge bilder i "lag", altså oppå hverandre - da vil man gjerne klippe ut gjenstander, personer osv. Faststone Capture som er gratis kan brukes til det.
3. Powerpoint - elevene i Rogaland kan laste ned Office gratis. Der legger en bildene i rett rettefølge, en kan legge på tekstbokser osv. Bildene en har klippet ut ved hjelp av Faststone Capture har en hvit ramme - den gjør en gjennomsiktig i Powerpoint.
   
4. Så lagrer en bildet "som jpg-fil" i Powerpoint, altså ikke som ppt-fil.

------------
Torger Åge Sinnes tipser i en kommentar her om Splashup. Det har jeg ikke erfaring med, men det det ser interessant ut. Noen som har brukt det?
Programmene bør være så enkle, at omfattende kursing er unødvendig. Elevene ville gjerne lage film også, det kommer vi til seinere.

(Reklamen for "Renati" er laget av Erlend, Sven Magnus og Erik i 1IFC)

Klasseblogg/fagblogg

Denne høsten har jeg opprettet en fagblogg per klasse (med andre ord tre blogger). Den oppdaterer jeg relativt jevnlig. Det kan kanskje være interessant for noen av dere å kikke på bloggene: 2IFA, 1STD og 1IFC. Bloggen har erstattet oppslagstavla i læringsplattformen.
Å oppdatere disse bloggene er en del av kommunikasjonen min med elevene, og er absolutt av det jeg synes er ganske meningsfullt å bruke tid på. Skal utdype dette mer seinere.
........
Det slår meg når jeg er på kurs og konferanser at mange av deltakerne bruker tida på å sende mail, chatte, lese Dagbladet.no samtidig som de følger med på foredrag, debatter osv. På samme måte bekymrer det ikke meg så veldig mye at elever bruker msn i timene, dvs. - ikke msn i seg selv, det som er problematisk er at de gjør noe jeg har sagt de ikke skal gjøre. Endel elever fører en interessant form for parallell-tilværelse der de er tilstede med kroppen og sikkert en del av sin bevissthet samtidig som de driver med ulike former for nettaktiviteter, f. eks. onlinespill. De signaliserer med blikket at de er fordypet i ett eller annet som antakelig ikke har så veldig mye med det jeg ønsker at vi skal fokusere på. Men de registrerer når jeg nærmer meg, og gidder stort sett å skifte vindu for å ikke provosere meg unødig. Hvordan designe læringsaktiviteter for denne gjengen?

Wiki i undervisninga

Wikispaces er litt bortkastet tid av timen, de fleste kopierer bare rett fra wikipedia, og da er det like greit å bare se der. Ingen forandrer serlig mye på andres innlegg... (Dette kan jo for all del ha med latskap fra elevenes side å gjøre, da kan du heller sjekke om de bare er kopiert, og si i fra at det ikker er låv...)

Jeg har akkurat laget en "undersøkelse" i It's Learning der elevene gir tilbakemeldinger på hvordan vi jobber. Jeg ser jeg har en jobb å gjøre når det gjelder Wikispaces. Det er mulig at jeg må legge inn i kriteriene for karaktersetting en del ting som går på hvordan elevene forventes å bidra inn i Wikispaces. Det vil si at jeg må gå inn på hver bruker og spore deres bidrag. Det kan hende at 28 personer blir et for stort skrivekollektiv. Det kan hende at det vil fungere bedre hvis man har mindre wikier som skrives, oppdateres og vedlikeholdes av 4-6 elever.
------
Jørn skriver i en kommentar om elevers stolthet. På samme måte som Wikipedia idag har 120 000 artikler produsert av et enormt skrivekollektiv som vel motiveres av en eller annen diffus for glede ved å bidra ved å være en del av noe som er større enn dem selv, har vel jeg håpet at en del elever vil oppleve det samme i vårt lille wikiprosjekt. Det er selvfølgelig helt motstrøms i forhold til læringskulturen en stort sett opplever.

CC - søkemotor og lovlig bruk av bilder

Jeg hadde håpet at denne søkemotoren skulle løse de fleste problemer som går på elevers bruk av bilder i blogger og wikier. Ettersom jeg har understreket at de skal sette inn relevante bilder i sine blogger, har det tatt ganske av - jeg har forklart dem at de kan ikke bruke alt de finner på Googles bildesøk. Jeg har nokså generelt sagt at de kan bruke bilder de finner på Wikipedia, jeg har sagt at det er vanlig kotyme å oppgi fotograf hvis navnet er kjent, og jeg har altså anbefalt dem å bruke søkemotoren som ligger på Creative Commons-sidene.
Men er denne søkemotoren til å stole på? Søker jeg f.eks. på Munch (som døde i 1944 og hvis verk da er beskyttet til 2014), kommer det fram bilder i bøtter og spann. Er det andre regler som gjør digital gjengivelse av Munch tillatt i andre land?
-----
Jeg har bytta ut søkemotoren ovenfor med Yotophoto.....

Hvorfor er det så få lærere som bruker blogg i sin undervisning?

1. Fordi man ikke har personlig erfaring som blogger
2. Fordi personer over 30 er redde for publisering på nett.
3. Fordi man antar det tar for mye tid
4. Fordi man ikke synes det er en god ide.
5.Fordi man sluttet å skrive da man satte punktum for hovedoppgaven i 1987.