1. Fordi man ikke har personlig erfaring som blogger
2. Fordi personer over 30 er redde for publisering på nett.
3. Fordi man antar det tar for mye tid
4. Fordi man ikke synes det er en god ide.
5.Fordi man sluttet å skrive da man satte punktum for hovedoppgaven i 1987.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
6 kommentarer:
det er vel fordi mange ser ikke nytte i det og dermed ikke behovet heller:) maa innrömme at ikt-aktiviteter krever en viss kreativitet og nysgjerrigheten bör väre paa plass ogsaa!
Hei, Leif,
Du legger ikke to pinner i kors for å si hva du mener,bra! Er enig i punktene dine (humret godt da jeg leste siste punktet om hovedfag i 1987). Mine erfaring er at interesse og relevans ofte går hånd-i-hånd (høna vs egget)og legger en i tilegg til innstilling/holdning, er jeg sikker på at det er i det feltet at hunden (muligens hele kennelen) ligger begravd. Ellers liker jeg godt bloggen din. Frykten for å skrive kommentarer på bloggen til en norsklærer har desverre lagt en demper på aktiviteten fra min side (spøk) :-)
Velformulerte poeng! Og kanskje fordi me lærarar ikkje har vore gode nok til å læra elevane til å reflektera gjennom å skriva innlegg i ein blogg?
Sjølv bruker eg bloggen og ikkje minst e-post til geriljataktikk for å spreie verktøy og tips til bruk av IKT i skulen.
På grunn av et mangelfullt lovverk og fryktfaktoren som skapes av media?
Du er ikke alene, vi blir stadig fler. Hvordan skal vi kunne vite om hverandre? Du har i hvert fall gjort en stor jobb. Lykke til vodere.
Eller fordi infoflyten er stor, og som lærer og medielærer forsøker jeg ikke bare å lære elevene å kommunisere masse, men å kommunisere effektiv.
IKT har vist seg å effektivisere kommunikasjonen sett fra flere vinlker. Men som så mange bedrifter har opplevd (og som jeg har opplevd etter de første fire årene med itslearning på skolen vår), har antall budskap vi skal forholde oss til – vurdere viktigheten av - hver dag økt noe voldsomt. Og de fleste av disse budskapene trenger jeg ikke.
Så å lære å kommuniksere effektivt går bl.a. ut på å lære elevene å finne betydningen av ordet NOK. Har jeg nok info? Må jeg kommunsere på blogg, Facebook o.l. for å bli sett, hørt, være i fellesskap? Eller kommuniserer jeg nok?
Og jo flere som blogger, jo vanskeligere er det å finne pålitelige fagkilder på nettet.
Et av de støste problemene knyttet til ungdom og digital kommunikasjon er at de tar inn for mange budskap og sender ut for mange. Og at de gjør det ukritisk. Blogging i skoleregi kan selvsagt bidra til en viss refleksjon, men samtale i klasserommet er etter min erfaring en mye mer effektiv måte å kommunisere på, å se eleven på. Slik jeg tolker det, er dette elevens erfaring også.
Men det finnes jo tekniske løsninger på dette også...
Uansett er jeg i en fase der jeg har snuddd litt, leter etter løsninger på komunikasjonen med elevene som innebærer at vi bruker mindre tid foran skjermen. Jeg gleder meg faktisk stort over å få besvarelser inn på papir... ha bunken i neven oppi sofaen og slippe den hekkans macen.
Jeg er gå glad i øyekontakt, kroppsspråk, stillheten etter en uttalt setning i rommet mellom elevene.
ståle
...din venn tvileren...
(gidder ikke å logge meg på.)
Legg inn en kommentar