Bruk av tankekart - inspirert av The Concise Learning Method

(Utkast til bokprosjekt -(c) Leif Harboe )

Tankekart

Vi skal flytte oss fra grunnleggende forutsetninger for å lykkes (viser til et annet kapittel i bokprosjektet) til å se på databaserte tankekart. Jeg vil her gi deg en metode som jeg vil hevde at bruker du det på en systematisk måte, vil det hjelpe deg til å organisere tankene dine og hjelpe deg til å flytte det du skal lære over fra korttidshukommelsen (KTH) over i langtidshukommelsen (LTH).

Jeg vil først presentere noen verktøy, og så vil jeg si noe om hvordan du bør bruke dem for at de skal få effekt. Med effekt mener jeg  at du vil huske og ha bedre oversikt over lærestoffet, noe som også vil hjelpe deg til å få bedre karakterer.

Hva er et tankekart?

 (ikke ferdig....)

Hva bruker man et tankekart til?

Forelesningsnotater

Når læreren har en innføring i lærestoff, kan tankekart være et godt alternativ til å notere i. Skriver man i en tekstbehandler, lager man en lineær tekst. Det vil se at den begynner øverst  til venstre på første side og så slutter teksten nederst til høyre på siste side. En skolestil vil jo være en lineær tekst, en presentasjon med kulepunkter vil også ofte være en lineær tekst som starter med lysbilde en og så klikker man seg framover.

Idemyldring

Du skal for eksempel skrive et novelle, kåseri eller et essay, og du vet  i utgangspunktet ikke helt hvor du vil begynne og hvor du kommer til å slutte, da kan du jo se om et tankekartprogram hjelpe deg i idefasen. Ofte vil det kunne være en ide å kunne la ideene flyte fritt uten at man henger seg opp i hva som er først og sist. Denne boka ble startet som et tankekart. Selv om jeg nå skriver i Word, så kommer jeg tilbake til tankekartet stadig vekk både for å se hva jeg har tenkt og når jeg har nye ideer jeg vil føye til.

Presentasjoner

Noen, men ikke alle tankekartprogram egner seg til å presentere  i forbindelse med prosjektarbeid eller liknende. I tankekartprogrammet jeg tidvis bruker, iThoughtsHD (for iPad), kan man velge å skjule ”ikke-aktive emner”. Hvis jeg skal bruke programmet til å presentere, vil jeg jo at tilhørerne skal fokusere på det jeg snakker om (”det aktive emnet”), ikke hele tankekartet (se her illustrasjonen). Jeg kan velge om de skal kunne se hele tankekartet eller om de bare skal se en ”boble”. Med et tankekart kan man zoome inn og ut, man kan veksle mellom å se på helheten (hele tankekart) og detaljene (for eksempel ett underpunkt). Man kan også lenke inn hyperlenker hvis man som en del av en presentasjon vil gå ut av tankekartet og inn på en nettside

Eksempler på tankekart-program

Penn og papir? Bruk helst farger, og bruk minimum et A3 ark (det doble av A4). Til idemyldring synes jeg det er helt ok å bruke penn og papir.  Jeg skal imidlertid beskrive en innlæringsmetode der tankekart er en viktig del. Der vil det å kunne redigere og endre på tankekartet være viktig. Her vil jeg klart foretrekke bruk av data. Med penn og papir blir det gjerne kluss og rot. Digitale tankekart vil også være lettere å sikkerhetskopiere. Jeg legger dem i min ”Dropbox” (omtales annetsted i boka), da har jeg en sikkerhetskopi og de er tilgjengelige uansett hvilken maskin jeg måtte bruke. For tiden er Xmind tankekartet jeg tipser elevene om. Det er gratis, og det er både en windows- og en macversjon. Dessuten er det uhyre enkelt å bruke.

Hvordan bruke tankekart for å lære mer på kortere tid og med bedre resultat.

(Det siste høres vel lovende ut?)

Det er ingen fasit, men jeg skal presentere en modell[1] utviklet av Toni Krasnic. Jeg har forsøkt å tilpasse modellen til norske forhold. Når man skal lære et emne, snakker Krasnic om fem faser.

Preview (forarbeid)

Participate (delta)

Process (prosessere/bearbeide/fordøye)

Practice (praktisere)

Produce (produsere)

Preview/forarbeid

Med preview eller forarbeid understreker Krasnic at man før læreren gjennomgår nytt stoff, selv skal ha brukt noe tid på å orientere seg i stoffet. Flg vil være sentralt i forarbeidsfasen:

a.     At du tenker gjennom det du allerede vet eller tror du vet om emnet som dere skal jobbe med

b.     At du bruker noe tid på lærebokas framstilling

c.      At du bruker noe tid på andre læringsressurser

d.     At du merker deg det du synes er uklart og som du ønsker svar på når læreren gjennomgår

e.     At du lager et foreløpig tankekart

Litt jobbing i forkant så er du mye mer mottakelig for undervisninga. I dette fasen blar du gjennom eller ”skanner” kapitlet i læreboka eller læringsressursene, du  ser på overskrifter, du ser på illustrasjonene, og du forsøker å danne deg et oversiktsbilde.

Det at man bruker tid på å aktivere, finne fram det man alt vet, gjør at man klarer å koble ny og gammel kunnskap. Still spørsmål til deg selv, hva er uklart? Hva lurer du på? Det å skape nysgjerrighet og undring gjør at du stiller til timen med mye bedre forutsetninger for å lære enn hvis du stiller helt uforberedt.

Ofte kan det hjelpe å bruke noen standard (spørre-)ord når du lager 1. utgaven av tankekartet:

Hvem?

Hva? (Nøkkelbegreper, definisjoner)

Når?

Hvor?

Hvordan?

Hvorfor?

Avslutt med å lage et foreløpig tankekart der du plasserer sentrale begreper i det nye lærestoffet. Dette skal ikke ta mer enn 20-30 minutter.

Participate/delta

Hvis man ikke er forberedt på temaet for skoletimen, og ikke helt vet hva som skal foregå, så er det vanskelig å engasjere seg. Hvis man har gjort noe i forkant, er utgangspunktet for at man ikke bare er tilstede, men deltar mye bedre. Forutsetningen er altså at læreren har gjort kjent en plan for det som skal skje, og at man selv planlegger. Dette er selvsagt litt krevende. Det er mye lettere å bare flyte med, se hva som skjer enn selv å sette seg i førersetet. Har du forberedt deg, vil du ha spørsmål, og undervisningen vil bli mer toveis enn enveis. Hvis læreren vet at elevene har jobbet med stoffet i forkant, vil dessuten undervisningen kunne få en annen og mer interessant vinkling.

Når læreren gjennomgår stoffet, vil han/hun gjøre mer enn å gi et resyme av læreboka. Du vil få beskjed om hva som er spesielt sentralt, du vil informasjon om det som vil bli vektlagt ved prøver og eksamener, og du får presentert lærestoffet på en annen måte enn om du bare leste stoffet selv. En erfaren lærer vet hva som mange elever finner vanskelig, og vil bruke tid på å forklare det spesielt grundig.

Noen elever bruker altfor mye energi på å skrive av det læreren skriver på tavla, eventuelt det som står på presentasjonen hvis læreren bruker Powerpoint eller liknende. De er kanskje redd for å gå glipp av noen detaljer. Ikke skriv for mye når læreren snakker, fokuser energien på å lytte. Husk at du gjerne kan bruke tankekart som notatverktøy. Ta gjerne  utgangspunkt i tankekartet du lagde i forarbeidsfasen.

Process/prosessere

Vi tror vi er ferdige med stoffet når læreren har gjennomgått og vi kanskje har brukt det siste kvarteret av timen til å jobbe med oppgaver. Hvis du ikke gjør noe med det du har fått presentert, vil antakelig utbyttet ditt likevel være ganske magert på samme måte som om jeg spurte deg hva som ble presentert på 21-nyhetene i går kveld. Det går inn, og ganske raskt ut. Hvis læreren har gjennomgått hvordan man løser XXX,  og man etter gjennomgangen går ut av timen og ikke gjør noe med det, så vil de fleste etter en dag eller to være ganske blanke. Vi må prosessere, tilegne oss stoffet, gjøre det til vårt. Det tar mye lengre tid å fordøye et måltid enn det å spise det.  Det som er viktig er at vi ikke venter for lenge med fase tre. Det er nå vi skal studere læringsressursene (læreboka og andre sentrale læringsressurser) grundig, det er nå vi kan fylle inn hullene, det er nå detaljene gir mening ettersom vi har en hovedoversikt.

Hvis du venter for lenge, må du i realiteten begynne på nytt, og du vil i mindre grad kunne dra nytte av lærerens gjennomgang.

I denne fasen reviderer du tankekartet, du vil se at tankekartet du hadde som utgangspunkt, må omarbeides og du vil ha med noe mer detaljer selv om det er et viktig poeng ikke er å få for mye tekst. Prøv å gjenskape tankekartet? Har du jobbet så godt med det at du klarer å gjenskape det? Du har kanskje brukt noen faste spørreord som kan hjelpe deg i gang. Mange vil ha stor nytte av å tenke i bilder, tenke visuelt, lage små fortellinger som en ser for seg. En kan i mange tankekartprogram sette inn bilder som kan bidra til det.

Practice/praktisere/øve

Praktisere eller øve vil forsterke læringsutbyttet, og gjøre at kunnskapen ikke bare blir noe passivt. Det går an å ha mye passiv kunnskap. Du kan ha kanskje ha god oversikt over den franske grammatikken og forstå en del fransk, men hvordan går det når du skal praktisere dine franskkunnskaper?  Hva skjer når du skal snakke og ikke kan slå opp i ordboka eller bruke Google Translator? Hvis du går i 10. klasse har du kanskje hatt fransk i snart tre år,  vil jeg forvente at du kan snakke litt fransk. Men om du kan det, avhenger at du ikke bare har nøyd deg med å lese og forstå stykkene i leseboka. Du må praktisere og øve deg på å bruke språket. Et eksempel til, du kan forstå når læreren forklarer hvordan man løser et mattestykke, men hva når du får et problem du skal løse selv? Du har kanskje hatt om lyrikk, og dere har jobbet med barokken i både norsk og historiefaget. Nå bør du kunne holde et foredrag på 10-15 minutter om en salme fra denne perioden. Du skal nemlig nå ha de grunnbegrepene som gjør  at du kan snakke innsiktsfullt om salmeteksten fordi du både har jobbet med og tidligere trent på å analysere lyrikk (en salme er jo en form for lyrikk) og fordi du bør kunne si noe om denne teksten i forhold til tida den ble skrevet i (barokken) ved at du trekker inn historisk bakgrunnstoff og det du har lært om salmesjangeren i forbindelse med lærergjennomgangen.

Tankekartet skal også være til nytte her.

Produce/produsere

Eksamenen langt der framme eller den viktige halvdagsprøven vil være situasjoner der du skal produsere, der du skal demonstrere og overbevise om  at du har tilegnet deg ferdighetene og den faglige oversikten nødvendig for å skrive engelskessayet, løse kjemioppgaven, snakke spansk eller gjøre rede for Ivar Aasen.  

Forhåpentligvis er ikke alt vi lærer i skolen, bare noe vi lærer for læreren og for eksamen. Forhåpentligvis vil en del av det være kunnskap og innsikt som du bærer med deg videre i livet, som gir deg nye innsikter og perspektiver, som gjør at du forstår verden bedre. Denne innsikten vil du bevisst eller ubevisst formidle og dele.

---

[1] The Concise Learning Method, presentert i boka How to study with Mind Maps av Toni Krasnic