A. Norsk bibliotekforening har en
interessant artikkel om kildebruk i skolen generelt og litt om norskfaget spesielt. Jeg siterer fra innledningen av artikkelen:
Både læreplanen og eksamensveiledninger er upresise i sine formuleringer om kompetansemål og eksamenskrav når det gjelder hvordan det skal refereres til kilder. Formuleringene krever tolkning som innebærer at elevene får ulik veiledning. Kompleksiteten ved arbeid med kilder er undervurdert, og derfor bør formuleringene i disse dokumentene være mer presise. Kompleksiteten er knyttet til
- tekstforståelse
- kravet om kildekritisk tenkning
- å kunne velge det subjektivt relevante kildetilfanget
- oppbygging av en argumenterende tekst
- sammenhengen mellom litteraturlisten og henvisningene
- plagiering
- kunsten å sitere og henvise
Jeg har har skrevet ganske mye om kildebruk tidligere. Noe av det problematiske med emnet er at mange lærere primært vektlegger skolearbeid under "kontrollerte omgivelser", eksempelvis skolestiler. Elevene vil på den måte ikke få anledning til å trene seg i god kildebruk. Jeg har planer om å blåse liv i nettsiden norskboka.no, og vil da ganske sikkert legge ut "bruksanvisninger" og tips om dette.
B. GØR GOOGLE OS DUMMERE? Er I forlengelsen av forrige punkt kan det jo passe å vise til artikkelen til
Lars Henriksen. Han hadde registrert at elever viste til Google Books, noe han problematiserte. Nå vil jeg si at jeg hadde vært ganske overrasket i positiv forstand hvis elever viste til primærkilder selv om de lå på Google Books. Jeg har forøvrig selv benyttet meg av Google Books i akademisk sammenheng. Det hender at en er heldig med utdragene de faktisk viser. Så sier han at elever stort sett googler og bruker Wikipedia, og at de ikke tar seg bryet med å bestille bøker hos bibliotekaren, langt mindre lese dem i sin helhet. Løsningen slik jeg ser det, er at bøker i sin helhet faktisk finnes digitalt, klare for nedlasting og umiddelbar lesning. Så vidt jeg skjønner så vil skolebiblioteker i "nær framtid" legge til rette for ebokutlån. Mer om ebøker i neste punkt!
C. Min kommune har ikke kommet i gang med ebøker, men ved å ta turen til Stavanger og registrere mitt "nasjonale lånekort" der, kunne jeg ved å laste ned en app, låne og lese en ebok. Det fungerte utmerket. De har riktignok kun i underkant av 1000 titler, og ordningen med ebøker er på et forsøksstadium. Man laster ned boka på appen (finnes for Android og iPad), og man kan ha boka i 3 uker. Da "forsvinner" den automatisk. Jeg har selv to
ebøker på markedet, og ser at når brukerne har muligheten for umiddelbart kjøp og nedlasting, genererer det salg.
D. Er dette med læringsstiler (inspirert av blant annet Howard Gardner) bare tull? Les
Myth of learning styles
E.Det fine med å være nettlærer/veileder for
Nyweb, er at jeg får lese mange prosjektoppgaver, og jeg får innblikk i hvordan folk jobber. I flere av de siste oppgavene jeg leste, ble
Socrative nevnt. Jeg har inntrykk av at det går i samme gate som Kahoot. De sier om sitt eget produkt:
Socrative is a smart student response system that empowers teachers to engage their classrooms through a series of educational exercises and games via smartphones, laptops, and tablets.
Etter et år uten undervisning gleder jeg meg til å ha undervisning, forhåpentligvis norsk i Vg2, og da skal jeg bruke Sokrative og kanskje Kahoot.
F. Apropos Nyweb, det er kjekt med praksisbasert etterutdanning som også gir studiepoeng. Selv fikk jeg lønnstillegg i lokale forhandlinger ettersom jeg hadde tatt kurs som gav studiepoeng de siste par årene. Kanskje du trenger noen studiepoeng, og samtidig ønsker å utvide IKT-repertoiret? Sjekk
Nywebs tilbud!
G. Kompis Arne og jeg bestemte oss for 6-7 år siden at vi ville lære oss spansk. Etter mange studieturer til Spania og Latinamerika og diverse eksamener på UiB og UiS kan vi faktisk si at vi har kommet et langt stykke på veg. Men en må holde vedlike og en må lære mer! Arne anbefaler
http://www.lingq.com/ Jeg tenker at det er på tide å gå videre med et nytt språkprosjekt, og omgitt som vi er av østeuropeere, tenker jeg det må bli et østeuropeisk språk.