(712) MOOC i IKT og læring, Google med læringsplattform, de 100 viktigste bøkene m.m.

• Er du sensor for privatister i norsk? Jeg vil gjerne dele oppgaver med deg. Send meg en mail, så gir jeg deg tilgang til et Google dokument der du ser eksempler på hva jeg har brukt og hvor du  legger inn dine. 
• 
  
• Svend Andreas Horgen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er dyktig IKT-pedagog som kombinerer evnen med stor teknologisk innsikt og en teft for hvordan teknologien kan brukes i pedagogiske settinger. Han forteller at Norgesuniversitetet har gitt støtte for å utvikle en MOOC om IKT og læring. Det har vært mange ulike satsinger som har hatt som ambisjon å gi lærerne gode digitale ferdigheter. Les hva Svend Andreas skriver på bloggen sin om denne MOOC-satsingen. (MOOC - Massive Open Online Course). Etterhvert tror nok jeg at utfordringen når det gjelder digitale satsinger ligger på ledernivå. Er det en feilaktig og ubegrunnet påstand at visjonære og digitalt kompentente ledergrupper er mangelvare? 

• Jeg kjøpe en Chromebook for et par år siden, måtte importere fra USA, og det ser ut som at Chromebøkene kommer for fullt om enn i liten grad til norsk skole selv om det globalt visstnok over 10 000 skoler nå bruker Chromebøker. En Chromebok baserer seg på skytjenester. Dvs. at når man  skriver, så bruker man Google dokumenter. Harddisken er liten, kanskje bare 16 gigabyte. Det er antakelig mange grunner til at Chromebøkene ikke vil bli tatt i bruk i utdanning foreløpig. Ikke minst er det at vi har vent oss til våre tradisjonelle, ikke skybaserte programmer.   Engadget melder at de nye modellene med Chromebøker som er på vei, vil være både kraftigere og til dels lettere. Jeg skal forøvrig på en lengre tur til Latinamerika om noen uker, maskinen jeg vil ta med er Chromeboka. Den veier i underkant av et par kilo, og er en grei reisemaskin. Jeg kan skrive selv om jeg ikke er på nett. Så vil teksten synkroniserer mot min Google drive når jeg får tilgang på WIFI

• Jeg var ikke på NKUL, men fulgte delvis med gjennom Twitter, fikk til og med meg et par forelesninger. Ingen bankett og ingen dans dette året? Regner med å stille neste år!

• Aschehoug fortsetter sin digitale satsing, nå et samarbeidsprosjekt med CappelenDamm de kaller Unibok, men vil fylkene kjøpe dette?  De bruker uttrykket "digitale lærebøker", som storbruker og etterhvert også produsent av ebøker, bør jeg vel ikke ha problem med det uttrykket, men jeg vet ikke om det er hva fylkene etterhvert vil etterspørre. Hva er det forlagene kan produsere som er så bra og gi så stor merverdi i forhold til papirboka, NDLA og andre ressurser at fylkene vil betale for det?

• Google Classroom ivaretar kjernefunksjonene i en LMS, kommunikasjon og samarbeid. Det krever at skolen bruker Google Apps for education. Lurer på vi hva betaler per elev for å bruke vår LMS? Mange av oss bruker jo allerede diverse Googleverktøy sammen med elevene allerede. Apropos, da jeg skulle lage hjemmeside, tilbød webverten fiks ferdige løsninger for ulike oppsett, blant annet Moodle. Kanskje det er på tide å innse at man ikke er gift med Fronter eller Its learning?

• Det er ulike lister for filmer man må ha sett, steder man bør besøke og selvsagt lister over de virkelig viktige litterære verkene, se f.eks. The Guardian sin liste. Som filolog med norsk, tysk, spansk og litteraturvitenskap i fagkretsen, bør jeg selvsagt ha lest det mest. Jeg konstaterer at jeg har lest ca 1/3 av bøkene som stod på lista til The Guardian. Mer bekymringsfullt muligens er det at jeg stort sett leste disse bøkene før jeg hadde fylt 25. Hva er det jeg har holdt på med de de siste 30 årene?