Mat!

Ros til Netcom

Jeg har sans for Netcoms "ærlig talt"-kampanje, og jeg har sans for mobilnett for 99 kroner - selv om det kun er kveld eller helg det er snakk om. Bra!
(Men trenger jeg det? Neppe. Det er 10 år siden jeg var ute og rodde i prammen) God ide for studenter som bor på hybel som ikke finner åpne nettverk der de bor.
Min erfaring er at jeg finner åpne wifi-nett, nesten over alt. I verste fall kjører jeg innom en Statoilstasjon og logger meg med telenornettverket de tilbyr (krever at man har en mobilkonto hos dem)

Hvorfor blogge? (retorisk spørsmål)

Jeg skriver om hvordan blogge som en del av undervisninga. I Aftenposten idag ble jeg oppmerksom på bloggen til Kristine Tofte. Jeg har blitt opptatt av ikke bare hvorfor skrive blogg selv, men også hvordan elevene kan følge personlige blogger, noen gang blogger om liv og død.

Tilbakemelding på muntlig framføring

I læreplanen for VG2 heter det eleven skal kunne:

• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• vurdere egen muntlige utvikling

I forbindelse med de politiske innleggene elevene mine har holdt, har jeg denne gangen gjort noe jeg lenge har tenkt jeg burde gjøre; filme dem og gi den enkelte mulighet til studere seg selv. Jeg bruker et Casio Exilim camera. 10 minutter på gruppa (her "partiet") blir ca 250 megabyte. Kameraet har en minnebrikke på 4 gigabyte så det er god plass. Jeg har kopiert over på noen minnepenner, så skal elevene kopiere sine innlegg over på sin harddisk. Elevene i VG2 skal i tillegg til å vurdere seg selv, også vurdere de andre i gruppa. Elevene på Vg1 skal i utgangspunktet bare vurdere seg selv. Jeg nevnte dette for noen kolleger som mente at dette måtte være altfor tøft og ubehagelig.
(Bildene er fra Casios hjemmeside - lyd- og bildekvaliteten er forøvrig helt ok for formålet, og jeg slipper å bruke tid på å redigere, laste over på firewire osv osv - her går det på 1-2-3)
-----
En liten kommentar etter å ha kjørt det med 86 elever. Skolen har kjøpt inn en del billige 1 gigabytes minnepinner. Jeg synes de var ganske trege. Det var en del arbeid å laste over, dele ut, få inn igjen minnepinner osv. Jeg oppfordrer elevene til å kjøpe inn egne minnepinner. Noen har allerede.
Vurdering av andre. Som det framgår av norskbloggen min, opplevde noen elever det som ubehagelig å vurdere andre. Det er mulig at jeg kommuniserte det litt dårlig, de skal jo ikke sette karakter, men heller forsøke å lære av andre.

Gi meg en quickfix - men ikke blod, svette og tårer, Pleaze!

Elevene har så vidt kommet igang - vel, ialle fall noen av dem, med blogging. Jeg ønsker to ting
a. at de - eller i alle fall noen av dem - skal skape et refleksjonsrom
b. at jeg kan gi løpende innspill på det de jobber med

Nå har jeg 86 elever - og hvis de blogger en gang i uka, vil det nødvendigvis - med og uten Google reader, ta tid å følge dem opp. Jeg hadde kanskje ikke starta med alle tre klassene, hadde det ikke vært for at jeg skal være borte flere uker i oktober, og jeg da ønsker at de skal være oppe og gå på blogginga før jeg reiser.

Noe av mitt dilemma er at vi pålegges stadig mer - i tillegg til det vi helt frivillig pålegger oss selv.
10. januar skal jeg sette 260 karakter. For å ha et grunnlag bør jeg ha 2 x 260 formelle vurderinger (minst). Kloke hoder i departementet fant ut at elever på VG1 burde ha karakterer i både sidemål og hovedmål. Det gjorde at jeg må "ta inn"/vurdere 120 skriftlige arbeider mer enn jeg har lagt opp til.

I tillegg har kloke hoder i departement gitt beskjed om at hver elev for hver j. terminkarakter han/hun får, skal få en quickfix om hva de skal gjøre for å forbedre karakteren sin. Jeg skal altså lage 260 quickfix løsninger for hvordan per og kari skal få fem i norsk helst uten at de behøver å anstrenge seg, helst i form av en pille med liten tyggemotstand eller liknende.

Ellers så ser jeg at Googles wikiløsning (de kjøpte opp Jotspot) muligens kan være like rundt hjørnet i følge digi.no
Jeg er spent på hvordan den ser ut.

Å sitere musikk og bruke andres bilder

Jeg forsøker å lage noen retningslinjer for hvordan sitere, og jeg tenker da ikke bare på tekst, men også kunst og musikk.
Akkurat nå har jeg sendt en mail til Tono med følgende case:

Eleven skal skrive en tekst om barokken, og vil da blant annet legge inn noen korte musikk-innslag med barokkmusikk for å vise til noen kjente barokk-komponister, Bach osv.
Komponisten er jo død for flere hundreår siden, men jeg regner da at det selvfølgelig er plateselskap og utøvere som har rettigheter til sin innspilling. I norskfaget er det nå et begrep som heter sammensatte tekster, og eleven ønsker å legge ut sin tekst bestående av tekst, bilder og 2-3 musikksitat hvert på inntil 2 minutter på Internett. Jeg forutsetter at utøvere og plateselskap krediteres.

Jeg vil veldig gjerne ha en vurdering fra Tono om dette.

Jeg har sendt videre sendt mail til Bono (som ivaretar bildende kunstneres rettigheter) med følgende spørsmål:

1. Eleven skriver en tekst som skal legges ut på Internett. Han skal skrive om et maleri og gjengir et fotografi av bildet som en del av sin Internett-tekst. Bildet er "vernet". Navn på kunstner osv er selvfølgelig oppgitt. Kan det her ha noe å si i hvilken oppløsning maleriet er gjengitt i (høy- lavoppløsning osv...)?
2. Eleven skanner inn et maleri fra en kunstbok og legger ut på Internett. Vernetiden er utløpt (dvs det er mer enn 70 år siden kunstneren er død)

enda mer!

Siden jeg alt har solgt sjela mi til G., kan jeg likegjerne vise denne videoen.

NDLA - status

NDLA-prosjektet har ikke hatt en lett start. Kursforfattere, prosjektledelse og teknisk miljø har vært spredd rundt hele landet, og jeg er usikker på om det politiske eierskapet, har vært en gunstig. Det har fulgt en rekke forpliktelser, utsettelser og føringer med de milde pengegaver fra departementet. Jeg vet lite om Drupal-plattformen som forfatter- og publiseringsverktøy i forhold til andre mulige løsninger, ikke annet enn at det har vært det motsatte av tut og kjør.
I Rogaland har de fleste v.g. skoler gitt elevene beskjed om å skaffe seg pc, og sørget for gratis lærebøker i faget norsk som da i teorien skulle kunne være dekket av NDLA-prosjektet. Dvs. at vi de neste 3-4 årene kommer til å resirkulere på disse bøkene - og i så måte har NDLA-prosjektet god tid, jeg vet ikke hvordan det er med andre fylker. Så for oss haster det ikke med lansering - jeg tror ikke en bør lansere noe halvdårlig og halvferdig med tanke på alle skeptikerne som står klare til å skrike opp med "Var det ikke det vi visste....." - da heller bruke et halvt år til. Personlig kunne jeg klart meg med uten lærebok og uten NDLA, men her er jeg muligens ikke representativ.
....
Men - dette er grensesprengende og det er ingen grunn til å gi opp.

Er gratis bra? (har du lest det som står med liten skrift?)

Det er fristende med brukervennlige tjenester levert på Internett som man ikke behøver å betale for. Men det er samtidig opplagte dilemmaer her. I Googles ”vilkår for tjenesten” heter det :

4.3 Som en del av denne kontinuerlige utviklingen, anerkjenner og godtar du at Google etter eget skjønn (permanent eller midlertidig) kan stanse levering av Tjenestene (eller enkelte elementer i Tjenestene) til deg eller brukere generelt, uten forutgående varsel. .....
4.4 Du anerkjenner og godtar at dersom Google kobler ut tilgangen til din brukerkonto, vil du ikke lenger ha tilgang til Tjenestene, informasjon om brukerkontoen, filer eller annet innhold på din konto.

Det er vanskelig å vurdere hvor reell faren er for at ulike tjenester vil bli lagt ned. Litt lenger ut i ”vilkår for bruk” heter det:

13.3 Google kan til enhver tid si opp avtalen med deg dersom ..………
(E) Google finner at det ikke lenger er lønnsomt å tilby deg Tjenestene.

Er "gratis" bra?
Etter hvert som vi vikler oss inn i ulike tjenester, har leverandøren her et skikkelig nakkegrep på oss. Jeg kan forstå at de tar forbehold om alt mulig. Få tør å ta ansvaret for dataene til noen hundre millioner brukere, og man vil sikre seg mot søksmål gjennom en meget kjip kontrakt. Selv har i første fase i bokprosjektet mitt konsekvent brukt Google documents. En dag var alle mappene mine tomme. Nå dukka de opp igjen etter noen timer. Men hvem skulle jeg ringt? Nei, en kan ikke klare seg uten harddisk riktig ennå. Jeg er ganske paranoid. Jeg tror uansett at Google ved omlegging vil gi brukerne "rimelig tid" til å sikre sine data. Men vi som tenker i retning av digitale mapper, tør vi å la gratisleverandørene som f.eks. Wikispaces være garantister uten garantier for vurderingsgrunnlaget til elevene?

Salsa i skolen?

Hvorfor kan vi ikke ha litt mer dans i skolen? Jeg vil foreslå dans som den 6 grunnleggende ferdigheten som skal gjennomsyre skolen og alle fag.
I skolen har vi så mye lissom-læring, læring som ikke engasjerer, læring for læreren, læring som ikke snakker til hjerter og nyrer. 15 000 klokketimer i skolen har gjort at motstanden mot å lære har lagt seg som et tykt teflonlag på elevene, de vet at det som kommer, ikke er læring for livet, det handler ikke om livet. Vi synger for lite og vi danser for lite - i skolen. Det er for lite kropp.
Ikke flere timer i småskolen med matematikk og grammatikk, vi trenger musikk og pedagoger som får føtter til å tråkke i salsatakt og sangen til å ljome.
(videoen er fra Salsanor - Stavanger - idag søndag)

Blogger jeg følger

Wesley Fryer er en av de amerikanske lærerbloggerne jeg alltid leser og sjelden blir skuffet av. Jeg er litt usikker på om han får tid til å undervise for det virker som at han fyker fra den ene workshopen til den andre. Det var han som gjorde meg oppmerksom på hvordan United States Holocaust Memorial Museum brukte YouTube.

Fotoet til venstre er fra en presentasjon du finner på bloggen hans. Wesley Fryer bruker enhver anledning til å minne om folkemordet som NÅ pågår i Darfur

Studieopphold, men først må vi igang med skoleåret

Spania
Har endelig fått bekreftet at jeg får mulighet for å reise til sørligere breddegrader i uke 40-43. Utgangspunktet er reisestipend fra faglitterær forfatterforening. Elevene vil ha lese-skriveprosjekt i disse 3 skoleukene (+ høstferien), og jeg vil bruke blogg, wikispaces og google docs for å lage en rimelig stram struktur med ukentlige tilbakemeldinger fra min side. De vil nok også ha en lærer som tar noen timer inneimellom.
Dessuten blir det selvsagt videre skriving for NDLA i perioden.Misunnelige kan følge med på reisebloggen som ligger her

Radical transparency
Men - nå er det å komme godt igang med skoleåret. Elevene er fortsatt litt i feriemodus. Lyspunkt idag: skolen begynner å få gang på noen av de trådløse nodene. I den ene klassen jeg har er det 20 jenter og 8 gutter. Endel signaliserte at de skrev blogg eller brukte Facebook. Jeg legger forøvrig opp til at alle elevene skal ha en norskblogg. Tvinge dem til åpenhet og transparens? Eller er det helt naturlig og uproblematisk? Rolf Baltzersen ved Høgskolen i Østfold skriver om "radical transparency":

Jeg holder nå på med en undersøkelse av Wikipediakulturen. Det kanskje mest interessante trekk ved kulturen er at den er så åpen og gjennomsiktig. Kunnskapsutviklingsprosessene blir dokumentert og arkivert og er dessuten synlige for alle. Dette ser ut til å være suksessformelen. Tenkningen er fundamentalt annerledes enn for eksempel læringsplattformene som i sin grunnstruktur bygger på at alle skal ha sine private rom.

Youtube er viktig

Hvor er ikke Youtube blokkert?
Av en eller annen mystisk grunn har ikke fylket blokkert youtube fullstendig, men det kommer vel til tross for det store potensialet youtube har som pedagogisk verktøy, både for at eleve og lærere kan produsere film selv og få lagt dem ut, og for videreat elever og lærere kan bruke youtubefilmer inn i blogger, wikier osv. Foreløpig opplever jeg netthastigheten på skolens nett som ok, selv om Youtube ikke er blokkert. I følge BBC lastes det hvert minutt opp 6 timer med videomateriale opp på Youtube, med andre ord 9000 timer nytt videomateriale hver dag (noe bra må en jo finne der - til og med statsministeren blogger og har lagt seg selv ut på youtube, ). For eksempel har United States Holocaust Memorial Museum lagt ut 30 videoer på YouTube.
Youtube på harddisken
Jeg har testa ut noen programmer for å laste youtubesnutter ned på harddisken (webmonkey m.m.), men av en eller annen grunn funker de bare sånn halvveis. Kanskje jeg har funnet en ok løsning hvis man av en eller annen grunn ønsker å laste filmene ned, f.eks.hvis en skal putte dem inn i en powerpoint og en ikke har nett-tilgang osv. Hvis en ønsker å legge ut videoene i LMS'en osv, kan vconvert være ganske ok.
På http://vconvert.net/ tar du bare og limer inn nettadressen til videosnutten, velger format - og - salsasnutten jeg kikka på (lader opp til helgas salsakurs), tok et par minutter å konvertere og et øyeblikk å laste ned.
(Takk for tipset fra Bob Sprankle)
Foreløpig får jeg feilmelding når jeg forsøker å konvertere til windows sitt videoformat, men det går greit å konvertere og avspille quicktime-formatet (*.mov)

Kombinasjon Google docs, blogger, wikier og LMS

Arne Olav Nygard gjorde meg oppmerksom på at det kunne være smart å kombinere Google docs og læringsplattformen for å ha dynamiske periodeplaner. I It's Learning har mange begynt å legge periodeplanen ut som notat for å kunne oppdatere den fortløpende, men det virker som det er enda smartere å lenke opp et publisert Google dokument fra læringsplattformen. Jeg har opprettet tre blogger (1STD, 1IFC pg 2IDA) for de tre norskklassene jeg skal ha, og dere finner der lenker til periodeplanen (så kan dere danne dere et inntrykk av hvordan dette kan komme til å se ut) og til tre tomme wikier . Jeg har vel en slags mental modell om de prosessene jeg vil prøve å bidra til. I de to førsteklassene kommer vil til å bruke to ulike verk slik at de kan sammenlikne hvordan stoffet er framstilt.
Men - forlagssentralen har ennå ikke klart å levere alle bøkene vi har bestilt, og nettet på skolen er ikke oppe og gå. Så foreløpig er det å trå vannet og takle kaos.

Kildebruk

I et av målene i læreplanen i norsk heter det at eleven skal kunne: "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid". Jeg har oppdatert en elevveiledning om god bruk av kilder i forbindelse med skolearbeid slik at man unngår det vi kaller for ”plagiering" eller anklager om juks.

RSS-lesere i norsk og andre fag

Clarence Fischer forklarer hvordan han har brukt Bloglines i undervisninga. Han gir elevene ulike nyhetstrømmer de må abonnere på. Dette kaller han for "required reading". Elevene får 4-6 strømmer. Noen må følge Global Voices, han har også latt elevene følge Nata Village som redigeres av sykepleiere i Botswana som spesielt jobber med aids-sjuke. Hvilke nyhetsstrømmer (eksempelvis blogger) kunne være aktuelt i norsk?

Digitale verktøy i norskfaget

Den forrige boka mi het IKT i humanistiske fag, nokså pretensiøst og sikkert ikke salgsfremmende.
Lurer på Digitale verktøy i norskfaget som tittel på den nye boka selv om det i noen grad kan oppfattes mer snevert enn jeg ønsker. Har sendt førsteutkast til forlaget idag selv om det mangler noen deler. Regner med å jobbe jevnt og trutt med manuset for forhåpentligvis å kunne avslutte skrivinga før jeg drar utenlands i oktober.
De nærmeste dagene vil være opptatt med skolestart og NDLA.

Kurs for elever

Jeg kommer antakelig til å lage et to-timers kurs for våre elever i web 2.0 verktøy. De vil alle (dvs VG1) komme med bærbare maskiner, men jeg er redd for at mange mangler effektive strategier og teknikker for å få altfor mye utbytte av maskinene.
Noen, men antakelig de færreste vil ha kjennskap til disse programmene jeg nevner nedenfor. Planen er å kjøre dette for alle dataklassene før høstferien. Noe for deres skoler? Dette blir i form av forelesning/demonstrasjon, men at jeg i tillegg lager ressurssider de kan gå tilbake til.
Jeg har også tilbudt skolen å lage et ett-timers kurs i "henting, vurdering og anvending" av digitale kilder for alle eller noen klasser. Jeg kommer til å legge ut info og lenker på bloggen her (tror jeg)

Pensum:

delicious
google docs
blogg-verktøy (?)
wikispaces
google reader/bloglines
gmail
google notebook
??

Blogging i skolen?

Akkurat nå skriver jeg om blogging i skolen. Se på Google docs .
Etter å ha sittet med teksten noen timer, har jeg fått lyst til å bruke blogging med elevene jeg skal ha til høsten (3 klasser). Det må vel være et bra tegn?
Nå er jeg opptatt av både av mulighetene på ungdomstrinnet og videregående skole. Har noen av dere erfaringer med fagblogging på ungdomstrinn/vgs.? Jeg ser at Blogger som jeg bruker, enkelt gjør at man kan regulere lesetilgangen. Vil dere argumentere for at en bør ha begrenset lesetilgang på ungdomstrinnet?

Papiravisene dør i 2040

VG hadde i 2006 et gjennomsnittelig opplag på 315 549 eksemplarer. Nettstedet deres hadde 1 115 000 daglige lesere. De hevder å være oppe i over 2 millioner unike brukere på ukebasis er det å lese på Schibsted sine sider. Mediaprofessoren Philip Meyer hevder at med dagens utviklingstakt vil den siste avisen trykkes ca 2040, og han lanserer da ulike teorier om hvilke papiraviser som vil klare seg best. Det er vel så interessant å se hvordan avisene kan lansere digitale forretningsmodeller som kan gi penger i kassen. Et interessant prosjekt er Dagbladets digitale tekstarkiv. Dagbladet tagger artiklene sine, og skal man lese i dybden, kan man jo da trykke på taggen. Jeg leste om nok en skoleskytings-episode i USA, og fikk fram 931 treff på taggen "skyteepisoder". De fleste av oppslagene peker til Dagbladet Pluss - en betalingstjeneste som tilgjengeliggjør artikler som har stått i papirutgaven. De har digitalisert 360 000 artikler, og arkivet går tilbake til 1996. Prisen for Dagbladet.no Pluss er 299 kroner per år.
(En digresjon - vil elevene ved å bruke denne tjenesten få tilgang til enorme stoffmengder som plagieringskontrollen til It's Learning, ikke indekserer?)
På den annen side - hva skal jeg med 931 artikler om "skyteepisoder", når jeg finner en ganske oversiktelig artikkel om "school shooting" på wikipedia?

Når du jobber på skolemaskinen....

Når man som elev eller lærer jobber på skolemaskiner, kan en som hovedregel ikke laste ned programmer. I Rogaland fylkeskommune der jeg jobber går det i retning av standarisering der standardoppsettene endres kanskje et par ganger i året (det må utarbeides nye skript osv). Kan PortableApps - en minnepinne med ulike programmer installert, være en løsning? Et alternativ til å dra med seg den private bærbare på jobben??

Opphavsrett-/bruksrett

Jeg kjøper masse DVD'er og jeg har også DVD-brenner og harddiskopptaker som gjør at jeg enkelt kan gjøre opptak med tanke å vise i skolen. Men når jeg viser filmen jeg kjøpte for 159 kroner på Elkjøp for klassen, kommer det aller først en fortekst som sier at denne filmen er for privat bruk og at den ikke kan vises på hotell, oljeplattformer, fengsler og ..... vel .... skoler.
Min skole har en liten filmsal med brukbar lyd og bilde der det snurres ganske mye film. Det rommet er alltid fullbooket, ofte flere uker på forhånd.
Er det slik at vi hver gang vi viser DVD'er, signaliserer til elevene - at jussen - den driter vi i?
Jeg skriver dette i forbindelse med bokprosjektet mitt der jeg ser at ett av kompetansemålene etter 10. trinn er gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster.
------
Norwaco sier følgende om filmbruk i skolen:
Avtalen gir personalet ved skolene rett til å gjøre opptak av fjernsynsprogram på skolen, hjemme og i AV-sentraler. Avtalen gir også skolen rett til å bruke opptak fra eksterne AV-sentraler som har avtale med rettighetshaverne.

Opptakene kan bare brukes i skolenes undervisning. For opptakssentraler gjelder at opptak kun kan utleveres til bruk i skoler som er dekket av avtale med Norwaco.

* Avtalen omfatter samtykke til å gjøre eller benytte opptak fra NRK og TV2's programkanaler.
* Avtalen omfatter alle typer program i disse kanaler, dog med unntak for visse filmer, de som etter lovens ordlyd "må oppfattes som også bestemt for annen bruk enn fjernsyn" (dvs.: kinofilm og andre filmer som må anses å ha et annet marked enn fjernsynet) .

Vilkårene i avtalen er utformet i forhandlinger med Kommunenes Sentralforbund.

Vederlag
Per 01.01. 2007 betales:

* kommunene kr 10,95 per elev i grunnskolen
* fylkene kr 14,50 per elev i videregående skoler

Flere ressurser

Einar Berg fra Olav Duun vgs i Nord-Trøndelag minner meg om det økende tilfanget av digitale tekster tilgjengelig på Internett, f.eks formidlet gjennom Høgskolen i Vestfold gjennom denne oversikten: http://www-bib.hive.no/tekster/klassisk.html
Virkelig svung kan det bli etterhvert: «Nasjonal-bibliotekets samling rommer 4.700.000 aviser, 1.300.000 bilder, 450.000 bøker, 250.000 timer film, 4.000.000 håndskrifter, 180.000 kart, 2.500 lydbøker, 80.000 timer musikk, 40.000 plakater, 1.000.000 timer radio, 850.000 tidsskrift, 1.900.000 småtrykk. I årene som kommer blir alt digitalisert og søkbart på Internett.» Eirik Newth siterer her fra Nasjonalbiblioteket.
Ellers vokser lista mi over ressurser jeg gjerne vil presentere i boka mi. Norsksidene til Global-skolen er kanskje ikke veldig spennende, men de er oversiktelige og gjennomførte. Skolen har i underkant av 700 elever i 80 land.

Digitale ressurser i Norskfaget

I forbindelse med bokprosjektet mitt vurderer jeg å lage en liten presentasjon av interessante norskressurser på nettet (jeg ser her bort fra typiske produksjonsverktøy som Google docs osv.). Har dere ressurser som burde stå på lista?

*Sidene du og dine elever lager selv
*Jon Møllers norsksider
*NDLA
*Språkrådet
*Dialektxperten
*Slang.no
*Ibsen.net
*Utdanning.no
*Skolenettet.no
*Forlagsressurser
*Wikipedia
*Ordbøker på nett

Parodi på UNO

Goosync og mobil

Litt gadget-stoff.
Jeg har tidligere vært inne på Outlook versus Google Calendar. Fordelen med Outlook har lenge vært at den har snakket med andre verktøy som mobiltelefoner, PDA'er osv. Jeg hadde til og med en Timex Datalink-klokke en gang som jeg syncet mot datamaskinen - holdt klokka opp mot datamonitoren - skikkelig fancy greier. Så hadde jeg en Palm og deretter en Ipaq. Cluet var å kunne holde tritt med avtaler osv. uten å måtte dobbelteføre og dobbeltsjekke. Dataene på Palmen/Ipaq'en kunne enkelt synkroniseres med Outlook osv. Med både bærbar og stasjonær pc måtte en så kunne synkronisere mellom tre enheter osv. Nå har jeg skaffet en såkalt Smartphone (uten berøringsskjerm), en HTC 710, den har WIFI, en brukbar multimediaspiller, en kan greit laste ned email osv., men ettersom jeg har forlatt Outlook til Google Calendar, har jeg vært på jakt etter en applikasjon som gjør at Google Calendar kan snakke med telefonen og omvendt, Goosync har akkurat sluppet en versjon som snakker med smarttelefoner som bruker Windows mobil 6.0, foreløpig bruker jeg gratisversjonen som gjør at den kun synkroniserer kalenderen 30 dager fram i tid. Betalingsverjonen har en noe stiv pris synes jeg. Så akkurat nå bruker jeg kun Outlook til "kontakter". Nok et eksempel på fikse webbaserte applikasjoner som gjør at en flytter data fra egen stasjonær maskin til webservere.

Markin

Arne Olav Nygard (nå doktorgradsstipendiat ved UIS) har prøvd ut Markin nå ivår, og jeg synes hans erfaringer er så interessante, at jeg kommer til å prøve ut Markin, som er et verktøy for å gi systematisk tilbakemelding på elevenes skriftlige arbeider. Hvorfor er dette interessant?

1. Vi kommenterer de samme tingene om igjen og om igjen
2. Elevene gjentar de samme feilene om igjen og om igjen, og de færreste elever systematiserer sine egne språklige bommerter.
3. Vi trenger et verktøy som kan systematisere våre egne tilbakemeldinger, slik at elevene lettere kan se hva de bør gripe fatt i.

Mitt inntrykk er at verktøyet egner seg spesielt god til arbeid på ordnivå.

Status 13. juli

Tilbake etter 3 uker på reisefot i USA/Canada. Skal nå jobbe med NDLA og med bokprosjekt, så i motsetning til mange andre bloggere, så regner jeg ikke med å helt ta pause i ukene framover. Følg med!

Bokprosjekt vedtatt

Universitetsforlaget går inn for bokprosjektet mitt, og det vil si at jeg vil i perioden 12. juli til 12. august forhåpentligvis klare å skrive førsteutkast til et manus.
Ja - helt riktig - boka vil ha med norskfaget og digitale verktøy å gjøre. Arbeidstittel: Norsk 2.0 eller Norskboka.no??

Gi oss idag vår daglige avis, eller...

Det er lørdag og klokka er litt over sju - jeg setter på kaffetrakteren før jeg stikker ut og ser om avisa har kommet. Nei, verken Vårt Land eller Stavanger Aftenblad ligger i postkassen. Klokka er 8, jeg registrerer en blå liten bil som denne gangen kun har med Aftenbladet. Har jeg flaks, kommer lørdagsnummeret av Vårt Land på mandag. Det lille prosjektet mitt idag går ut på å se - hva er det egentlig jeg leser av en avis som idag er på 156 sider hvis jeg ser bort fra bilaget fra Eiendomsmegler 1 som er på 52 sider? Avisa veier forøvrig ca en halv kilo. Omfanget, antall sider, antall artikler osv er ganske overveldende. Selv om jeg liker aviser, føler jeg at jeg står foran en liten jobb hver gang jeg har henta avisa fra postkassen.
Forsida har påfallende få oppslag, bare 5 - ett om noen som sier at det er greit å være homo i Stavanger (gladnyhet), ett om en dame som har vunnet over et forsikringsselskap (nok en gladnyhet) osv. Hovedoppslaget er om fangefly (ikke gladnyhet).

Jeg hopper over de to lederne på side to. Bildene av Kjell Magne og Jan Petersen gir meg ikke lyst til å lese videre.
Medieblikk-spalten som idag er skrevet av Sven Egil Omdal, pleier jeg å lese. Innholdet til Omland kan faktisk greit oppsummeres i en setning. Å forby politisk reklame i "eteren" er en anakronisme etter Internett. Han bruker ganske mange ord for å fortelle det.
Så vidt jeg kan se består ca 40% av avis-sidene reklame (inkludert annonser). Hopper jeg over annonsene/reklame og bruker 1 minutt på hver side, vil det altså ta meg halvannen time å lese alt. Men det er faktisk ganske mye interessant stoff selv om jeg eksempelvis av første del som er på 56 sider egentlig bare leser to artikler (artiklen av Omdal nevnt ovenfor og en artikkel om filipinske sjøfolk).
Neste del av avisa har lokalstoff. Utfordringa med dette stoffet er at artikler om Kampen skolekorps sikkert er interessant for dem som bor på Kampen (i Stavanger), men det er ikke så interessant for den delen av menneskeheten som ikke bor i denne bydelen i Stavanger, jeg registrer i forbifarten at ungdom på Riska har hatt Hawaii-parti. Av del to leser jeg egentlig bare en kort reportasje (om friidretts-stadionen på Lye som endelig er ferdig) + dødsannonsene og en veldig lesverdig artikkel av Morten Strøksnes om hvordan han som utlending opplever å være i Tokyo. Godt skrevet, synd at det ikke er mer bilder. Hans artikkel er nesten verdt de kronene avisa koster.
Artikkelen til Strøksnes er eksempel på stoff som jeg tenker kunne vært interessante å ha til seinere (for eksempel til bruk i skolen), men vi deler avisa med naboen og han skal ha den i løpet av ettermiddagen). Leserbrevene befinner seg også i del to og det er nok et leserbrev om hyttebygging i Sandnes, et leserbrev om gudstjenester i den norske kirke. Det eneste nynorskinnslaget i avisa, er et lite leserbrev fra Målsiddisane om styrkjing av sidemålsopplæringa. Jeg løser aldri kryssord eller sudoku, leser heller aldri tegneseriene (med mindre jeg er innesnødd på en hytte uten tilgang til annet lesestoff). Så skal jeg innrømme at jeg pleier å kikke gjennom filmguiden for å konstatere at det det i løpet av helga kommer til å gå masse filmer som jeg neppe kommer til å se. Som den feite førtiåringen jeg er med lite sosialt nettverk, må jeg sjekke tv-programmet der jeg også konstaterer at det er interessante og uinteressante tv-programmer jeg ikke kommer til å se. Men ok, SportN begynner å sende USA-golfen kl 22. Synd at de ikke sender Majorturneringens om Suzann Pettersen leder.
På lørdag får man et "god helg-billag" med eksempelvis turforslag til Sandnes-nuter jeg aldri har hørt om og antakelig aldri vil bestige, matoppskrifter til retter jeg aldri kommer til å lage, men ellers variert og velskrevet featurestoff. Stoffet er ikke hyper-aktuelt. Det kunne stått i forrige eller neste ukes avis, men det meste treffer meg. Dette er interessant, og det har et format som passer til en helgeavis. Siste side får Arnt Olav Klippenberg (tidligere kollega) som skriver petitartikler som handler om livet sånn generelt sett fra Egersund eller fra Arnt Olav selv. Artikkelen idag var en ganske alvorlig tekst om å bry seg. Men hvorfor må vi også på siste side få nok en artikkel om Dalsnuten??
Ok, det lille prosjektet mitt var igrunn å fortelle hvorfor jeg i stadig mindre ser noe grunn til å få 156 eller 128 sider med Aftenbladstoff i postkassa mi når 40% er reklame og når jeg av det redaksjonelle stoffet overflatisk og kjapt kanskje leser 20%. Why liksom?

Papiravisenens dilemmaer:
* fysisk og kostnadskrevende distribusjon (som av og til svikter)
* stoffet er ikke tilpasset mitt interessefelt
*deadliner
*begrensninger i hvor lange artiklene kan være (man har ikke plass til "alt")
* jeg kan ikke gjenbruke stoffet (med mindre jeg 1. ber naboen om å få tilbake avisa 2. klipper ut det jeg ønsker å gjenbruke (kopiere til elever osv)
Avisenes dilemma ligner forlagenes - deres forretningsmodell er tilpasset fortida: salg av et fysisk produkt.
Det er derfor jeg har sans for artiklene skrevet av Dagbladets nettredaksjon som ikke trykkes i papirutgaven. De er tægga og de kan gjenbrukes. Og det er paradoksalt at en del av disse nett-tekstene er ganske lange. Innvendingen mot nettet har jo vært at det er så vanskelig å lese på skjerm.

Women In Art

Camtasia - skjermvideoer

Bildet til venstre er sikkert litt forvirrende. Det er eksempel på de skjermvideoene vi har laget i programmet Camtasia i forbindelse med kursingen Arne Olav Nygard og jeg holder for fylket i disse dager. Vi har da produsert en del små skjermvideoer som deltakerne kan klikke på. Eksemplet til venstre (klikk gjerne og se filmsnutten) er en kjapp innføring i Wikispaces. Camtasia koster ca 1200 kroner (skolepris), men - dette er jo et kraftig verktøy for å lage videosnutter for elevene mine! Noen som har erfaring med denne type produksjon? Produktet kan forøvrig lastes ned/kjøpes her.

En type blogg

I de siste dagene har det vært mer aktivitet på den nyoppstartede reisebloggen min enn på norskbloggen. Vel, 3 uker til ferie sånn ca. Ellers har noen som "har greie på det", laget en litterær kanon. Og slike kanoner har jeg litt sans for. Her er 25 tekster som alle bør ha lest/kjenne til:
1. Voluspå
2. Snorre Sturlason Kongesagaene
3. Petter Dass - «Nordlands trompet»
4. Ludvig Holberg - «Erasmus Montanus»
5. Henrik Wergeland - «Jødinden»
6. Asbjørnsen & Moe - «Norske folkeeventyr»
7. Camilla Collett - «Amtmandens døtre»
8. Aasmund Olavsson Vinje - «Ferdaminni fraa Sumaren 1860»
9. Henrik Ibsen - «Peer Gynt»
10. Fridtjof Nansen - «På ski over Grønland»
11. Arne Garborg - «Fred»
12. Knut Hamsun - «Mysterier»
13. Sigbjørn Obstfelder - «Digte»
14. Sigrid Undset - «Kransen»
15. Olav Duun - «Menneske og maktene»
16. Cora Sandel - «Alberte og friheten»
17. Tarjei Vesaas - «Fuglane»
18. Olav H. Hauge - «Dropar i austavind»
19. Gunvor Hofmo - «Fra en annen virkelighet»
20. Rolf Jacobsen - «Hemmelig liv»
21. Jan Erik Vold - «Mor Godhjertas glade versjon : ja»
22. Kjartan Fløgstad - «Fyr og flamme»
23. Dag Solstad - «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land»
24. Jon Fosse - «Nokon kjem til å komme»
25. Øyvind Rimbereid - «Solaris korrigert»

Shi(f)t happens!

Jon Hoem gjorde meg oppmerksom på denne presentasjonen som ligger på Slideshare.
Klikk deg gjennom. Tankevekkende!

Flickr-bilder

Created with Paul's flickrSLiDR.

VG1 - utkast årsplan

uke - læreplan	Emner - forslag til aktiviteter	Nettressurser:
34-36 mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv (samfunnslære - politikk?)	I perioden ta utgangspunkt i valgkampen (for st.spes. program - samarbeid samfunnslære?) Dele klassen i grupper som tar hvert sitt politiske parti Bruke opptak av politiske diskusjoner Produkt: leserbrev - bruke Google docs for samskriving Klassediskusjon/"valgkampinnlegg" (2 og 2 partier skal snakke om samme tema?)	Jon Møllers sider om skjult og åpen argumentasjon Partienes nettsteder: www.hoyre.no, www.sv.no osv. Wikipedia om retorikk Flyums "5-avsnittsmetode" (kurs i skriving av argumenterende tekster)
37-39 bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land	Islendingesoge (eksempelvis Gisle Sursson) - fra utdrag fra Iliaden (eks. Akilles og Troja) - "Veiviseren" (film) - Izzat (film)diskutere begrepet "ære" (eks. på en "verdi") - annen hardkokt litteratur? Produkt opprett en wiki (eksempelvis på Wikispaces.com ) og la elevene jobbe i grupper og legge ut på wikien	For reklamefri versjon av Wikispaces, opprett den her.
40, 42-43 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid	Leseprosjekt - krim, elevene skal lese en roman + krimnoveller? Produkt: elevene oppretter en skriveblogg (www.blogger.com ), romananalyse Hva er krim? Noen elever får ansvar for å lage en tekst på klassewikien Om novelleanalyse - elever lager en artikkel i wikien med teksteksempler fra tekstene de har brukt	Kortfatta om novelleanalyse Om krimsjangeren, notat av Kåre Glette Jon Møller om språklige virkemidler Om kildebruk
44-46 kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner	Kombinere arbeid med litteratur og "sammensatte tekster" Produkt Elevene jobber i grupper på 3 - lager billednovelle av fritt valgt novelle fra læreboka. Bruk av Photostory, Moviemaker, iMovie, Jumpcut eller liknende. Elevene kan eventuelt bruke mobilkamera	Om Photostory og digital historiefortelling
47-49 tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde	Analyse av musikkvideo - Mange elever har harddiskopptakere hjemme. Elevene kan ellers finne videoer på nettet. Produkt Elevene viser "sin video" og gir sin analyse Noen elever lager et dokument om analyse av musikkvideo på norskwikien	Bilder og bildeanalyse (GAN, pdf) Et større utdrag fra læreboka Mediedesign for vg skole, Medier og kommunikasjon Billedanalyse (Høgskulen i Volda) (powerpoint - krever Explorer) Anders Fagerjord om "hypertekst" Mine sider om filmanalyse Filmanalyse (Norsk filminstitutt )
50-3 gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger	Hva med å synge litt? Produkt: elevene skal skrive en artikkel med utgangspunkt i et språklig emne (jmf. punktene i læreplanen). De skal også følge noen svenske og danske nettaviser og skrive i norskbloggen hva som skaper overskriftene i de utvalgte avisene. De skal være omhyggelige med kildebruk.	Dialektxperten har mye om språklige emner - ikke bare om dialekter! Les "Språklige fremtider" av Helene Uri Om norsk og andre språk: mine sider Om norsk og nordiske språk: mine sider (en finner der lenker til diverese nordiske nettaviser) Om norrønt: Jon Møllers sider www.sjanger.no Om kildebruk.
4-7 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har	Jobbing med litteratur: en kan bruke lærebok og be elevene "legge opp" et visst antall sider, en kan kopiere opp tekster eller en kan bruke biblioteket. Tema kjærlighet? Sammenlikne kiosklitteratur og "seriøs litteratur"? Produkt: Stikkord i norskbloggen? Tips: gå sammen og lag små nynorsktester og legg dem i en "testbank", så kopierer man testene over i norskfaget når man skal bruke dem Test nynorsk (It's Learning)	Språkrådets skolesider med nynorskøvinger og mye annet Sakprosa: Bruk gjerne tekster en finner på nettsidene til Aftenposten eller Klassekampen eller Dag og tid Om triviallitteratur (dansk side)
9-11	Etterslep? Repetisjon? Prosjekt? Reklameanalyse? Drama? Sang? Test nynorsk (It's Learning)	Språkrådets skolesider med nynorskøvinger og mye annet
13-15 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har	Jobbing med litteratur: en kan bruke lærebok og be elevene "legge opp" et visst antall sider, en kan kopiere opp tekster eller en kan bruke biblioteket. Tips: de fleste biblioteker har et godt utvalg i lydbøker. Produkt: Stikkord i norskbloggen? Test nynorsk (It's Learning)	Språkrådets skolesider med nynorskøvinger og mye annet
16-18 skrive tekster i ulike kreative sjangere	Produkt: Kåseri. Kan leveres skriftlig, fremføres i klassen eller f.eks. legges ut som podcast.	Kåseriene fra de tre siste ukene (NRK) Om podcast Lever bidrag til http://www.ungdomsavisa.no/
19-22 gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten	Prosjekt - elevene jobber med ulike vinklinger og publiserer i norskwikien i tillegg til at de har en muntlig presentasjon.	Anders Fagerjord om "mediekonvergens" levere bidrag til http://www.ungdomsavisa.no/

Norsk med digitalt grensesnitt VG1 07/08

Jeg har laget et utkast til årsplan i norsk for VG1 med tanke på elevene i Rogaland som da vil være utstyrt med bærbare datamaskiner. I størstedelen av tida mener jeg at en kan klare seg med eksisterende digitale ressurser og ulike web 2.0 - verktøy. Det vil selvsagt bli enda enklere med NDLA-prosjektet. Se ovenfor og bedøm selv.

Publisering på nett

Noe av det jeg diskuterte med folk på NKUL var hvorvidt blogging var et "blaff" som ville gå over. Og det er sikkert riktig, de fleste som starter en personlig blogg, har 2-3 innlegg før de finner ut at det er andre måter å skrive sine liv eller rope til verden på enn å blogge. Selv har jeg publisert på internett gjennom ulike communities og gjennom personlige websider siden begynnelsen av 90-tallet. Det som fascinerer meg med bloggingen er fremfor alt bloggverktøyets enkelhet og tilgjengelighet. Det tar 10 minutter, så har du lastet opp filmen du tok med mobilkameraet på Youtube, og limt den inn ("embedded") den inn i bloggen.
Om bloggingen (i likhet med youtubingen, facebookingen og twitteringen) er et blaff? Mulig, men det er faktisk mange som har interessante historier å fortelle. Akkurat nå leser jeg ulike reiseblogger med egen Canada/USA-tur i juni tankene, eks. på reiseblogger finner man f.eks. påwww.travelpod.com og en annen variant som virker litt mer oversiktelig: www.travelblog.org .
Det andre som fortsatt vil være et tema lenge, er på hvilken måte bloggen kan bli brukt som et pedagogisk verktøy. Jeg synes fortsatt det er lenge mellom de virkelig overbevisende elevbloggene. Er bloggen egnet til refleksjon og kunnskapsbygging? Gir bloggen stemme til de tause elevene? Hvis noen kan gi tips om gode elevblogger (og jeg tenker da ikke på personlige blogger av skriveføre elever), men mer type fagblogger, er jeg veldig interessert.
Fortsettelse følger - jeg må ut og "lufte" elever som har matematikkprøve.

OLPC begynner å rulle ut pc'er i Uruguay

Jeg er spent på utrullingen av pc'er for VG1-elevene i Rogaland til høsten - men jeg er vel så fascinert av Negropontes One laptop per child prosjekt som nå har startet opp i Uruguay. Hvilke muligheter får disse skolebarna gjennom tilgang til digitale ressurser?

Er vi der eller - er vi der ikke?

Jeg var på NKUL-konferansen i Trondheim denne uka. Med generøst trådløst Internett overalt på NTNU og mange konferansedeltakere med laptop, er det tankevekkende å se hvordan vi er tilstede samtidig som at vi ikke er tilstede.

Nettet viktigere enn aviser

Igår leste jeg at Dagbladet kanskje vil måtte si opp 1/3 av sine 290 medarbeidere som følge av synkende opplagstall/lønnsomhet. Det er ganske spesielt når de som seint som i 2005 kutta med 85 årsverk. Folk finner på nett det de før fant i trykte medier. Og dette bekreftes av undersøkelse referert på Digi.no
Om tre til fem år vil man si det samme om skolebøker. Hvordan utvikle nye forretningsmodeller basert på digitale medier?

"...det er svært vanskeleg å måle avstanden mellom to planetar ved hjelp av ei badevekt.

Arne Olav Nygard referer til en artikkel i NYT om bærbare datamaskiner ved New York skole. Artikkelen handlet om skoler som kuttet ut ambisiøse laptop-programmer fordi teknologien ikke gav målbare forbedringer. Arne Olav poengterer at dette ikke burde komme som en overraskelse:
" Dette burde ikkje vere ei overrasking; det er svært vanskeleg å måle avstanden mellom to planetar ved hjelp av ei badevekt."
Jeg tror vi kan komme til å oppleve det samme i Rogaland. Elever som har hatt historieundervisning uten pc'er og som i utstrakt grad har blitt drillet og styrt, og skrevet av lærerens plasttransparenter ("direct teaching"), vil ved en tradisjonell muntlig historieeksamen i større grad kunne gjengi og presentere lærebokas og lærerens fremstilling enn en laptopelev som i større grad har brukt tida på prosjekter, og ulike historiekilder - OG - for å komme artikkelen i NYT litt imøte - brukt større eller mindre deler av skoletida på MSN, Facebook og nettpoker. Skal vi si at eksamen ruler?

Justin.tv

23 år gamle Justin Kan fra San Francisco har festa et kamera i capsen og kjører direktesending ("livecasting") 24 timer i døgnet. Noe mer regissert enn det egentlig framstår?
Ellers skriver Henning Fjørtoft interessant og innsiktsfullt om vurdering og vurderingsverktøy i tidsskriftet Norsklæreren (2/2007). Han viser hvordan han sammen med elevene utarbeider vurderingskriterier knyttet til ulike norskoppgaver. Jeg er overbevist om at det er mye å hente her, og jeg vil i skrivejobben jeg har for NKS, jobbe mye med å utarbeide tydelige mål og måter for elevene å vurdere egen progresjon på. Fjørtoft tipser om å google på "rubric". En vil da finne svært mange engelskspråklige sider som presenterer ulike kriteriebaserte vurderingsskjemaer.

Dagens sitat

“it takes a whole blogosphere to raise a digital child.”
Sheryl Nussbaum-Beach

Social Networking Fatigue Syndrome (SNFS)

"Like most Gen Xers, over the past few years I’ve built up quite a social networking track record. But after years of creating, maintaining, and reviewing so many profiles and so much content, and after participating in all those interest-driven discussion groups, I’m kind of over it.

Actually, I’m really over it. I hereby proclaim myself America’s first identified sufferer of Social Networking Fatigue Syndrome (SNFS)"

skriver Sara Isacson

Arne Olav Nygard kommenterer tilsvarende på bloggen IKT og skole, at en burde fått redusert arbeidstiden med to timer hver dag for å holde tritt med "Bloglines". Det forteller jo noe om "ulempene" med sosial programvare.

Å lese bøker på mobiltelefonen

Bjarne Buset informasjonssjef på Gyldendal har en interessant artikkel om hvordan vi kommer til å lese i framtida i anledning verdens bokdag, det er interessant også for oss som er involvert i NDLA. Tankene han kommer med er interessante, ikke minst fordi det er en sentral person i forlagsbransjen som kommer med dette. Buset har sju påstander.

1. Vi vil lese stadig mere på skjerm og til slutt vil vi foretrekke det
2. Vi vil lese stadig mer
3. Ebok-mediet som vil slå gjennom, vil være mobiltelefonen
4. Førsteutgaven av framtidas roman vil fortsatt være i papirformat
5. Papirbok er smart, eboka vil bli enda smartere
6. Oppslagsverk og pensumbøker vil etterhvert kun foreligge digitalt
7. Også ebøker vil koste.

Kanskje jeg må revurdere min tro på at litterære tekster i norskfaget, må/bør foreligge som trykte antologier?
Det er videre interessant at Nasjonalbiblioteket i samarbeid med NFF, Forfatterforeningen, Forleggerforeningen, Norsk kritikerlag og forvaltningsorganisasjonen LINO lanserer en ny tjeneste som blant annet gjør det mulig å lese hele bøker på nettet, selv om de fortsatt er beskyttet av opphavsretten . Utvalget er ganske snevert foreløpig (for å si det mildt - noen halvobskure dokumenter om "Nordområdene"), men det viser en viss vilje til å digitalisere og tilgjengeliggjøre materiale. Les forøvrig Dagbladet om hvordan japanerne har begynt å bruke ebøker.

Å spise is er en alvorlig ting

Arne Olav Nygard skriver om bruk av retteprogrammet Markin på bloggen IKT og skole. Jeg skal ikke skjule at jeg er skeptisk til kanskje de fleste gode forsetter innen skrivepedagogikk rett og slett fordi jeg har for mange elever og for mange karakterer som skal settes, men jeg avventer hans erfaringer med interesse likevel.
Jeg støtter oppropet 100 år er nok, selv om det er en populistisk greie fra Unge Høyre. Nei, slakt den hellige kuen som heter sidemål. Jeg har forøvrig tygd meg gjennom ca 90 elevtekster, og har 60 igjen, og kan jo bare konstatere at selv her i nynorskland, er det lenge mellom hver gang jeg opplever en elev som skriver god nynorsk. Men - ny rettebunke kommer rett rundt svingen, og jeg lover å se på sidemålstekstene med interesse og forventing.
Nå er vår, la oss spise is og sette oss i solveggen (med eller uten rettebunker).

Sammensatte tekster

Albertine Aaberge har, medielærer ved Sogndal vgs., laget en god oversikt over ressurser for arbeid med "sammensatte tekster".
OLPC - one laptop per child - har blitt en realitet. Les mer om det på CNET sine sider (hvor også bildet er hentet fra)

Ja til NDLA

Djupedal har sagt ja til NDLA-prosjektet innen norsk og naturfag. Jeg tror i og for seg at ideen bak NDLA er så god at fylkene hadde gått inn og finansiert selv hvis staten ikke hadde gitt tilsagn, men nå er i alle fall finansieringen for første fase i boks.
Akkurat nå sitter jeg på Gardermoen og hører på Tord Høivik (bildet til høyre) fra HIO som snakker om portaler versus læringsarenaer
Forelesningnotatet hans ligger her.
Sitat:
"Når en kultur mister grepet, betyr det at sentrale begreper mister sitt vante innhold. Ordene virker ikke som de skal. Hva er en Lærer, en Elev, et Klasserom, et Pensum? Hva er forskjellen på Lek og Læring? Hva er Dannelse?.......Restrukturering

Som gode konstruktivister må vi trå til med ny meningsfylde. Vi klarer oss ikke uten en viss orden i sysakene. Derfor heter foredraget system i galskapen.

Men vi må ikke låse for mye for tidlig. Jeg tror vi nå nærmer oss den heftigste overgangsperioden fra industri- til kunnskapssamfunn. Teknologien løper foran, og forståelsen kommer halsende - for ikke å si haltende - etter. Nå er det hodene som må skrus 360 grader rundt. Kampen mellom gamle og nye verdensbilder lager sprekker - tvers gjennom Norsk faglitterær forfatterforening.
Slik er det i utdanningsvesenet også. Å reformere universitetene, sa general Rickover, er som å flytte kirkegårder. Du får lite hjelp av de som befinner seg der.
Departementet er ikke de verste. Toppfolkene snakker med Europa og vet meget vel hvor vinden blåser. Men lenger ned i systemet er det vindstille. Du vasser fra suppe til sirup. Mange vil delta, og alle vil sikre sine interesser før noen får lov til å gjøre noe nytt. Hvis du ikke handler, gjør du i hvert fall ikke noe galt.
I mellomtida løper de digitale selskapene i sirkel rundt de offentlige institusjonene. Mens myndighetene presser tunge og dyre læringsstøttesystemer - Learning Management Systems - ned over lærere og elever - too large, too heavy, too late - erobrer Google, flickr, bloggene, YouTube, World of warcraft, FaceBook og alle de andre 2.0-fantomene det sosiale rommet.
Den nye ungdomskulturen er sosio-digital. Alle aktører har i og for seg adgang til den samme enkle, lette, brukertilpassede teknologien. Gratis er det også. Men du må prøve for å vite.
Våre store og tunge institusjoner klarer knapt å forestille seg denne typen løsninger i læringsfeltet. Slik var det ikke under Gerhardsen. Varig vern av velferdsstaten!
Power Point og LMS kan være en bro fra Gutenbergs skole til den digitale. Men hvis du har et mål, kan du ikke bli stående på broen.
Power corrupts - and Power Point corrupts absolutely, sier Edward Tufte (Wired, 2003). " skriver altså Tord Høivik .

Ståle Madland Schelderup om podcast

Hør Ståles podcast om podcast og om det å lage gode radioprogram. Ståle er medielærer på Time vgs. og har ellers bakgrunn i NRK Rogaland. Podcasten er lagt ut på it-avisens podcast-tjeneste.

Digresjon: jeg pleide å bruke kalenderen i Outlook, men har det siste året brukt Googles kalender.
Vi bruker den i NDLA-prosjektet som felles gruppekalender, men jeg har forgjeves forsøkt å begeistre kona for felles virtuell planlegging. Uansett: det er visst mer å hente fra denne kjekke online-applikasjonen. "Rock Your Google Calendar in 18 Ways"

Hvorfor gjøre det vanskelig - bloggingens historie

Ikke helt fri

Vi har samling i NDLA-prosjektet rett over påske, og jeg håper jeg da har to tekster klare. Førsteutkastet til den ene skrev jeg på lørdag og søndag. Førsteutkastet til den andre ligger her. Tekstene skal legges over i en mediawiki, men det venter jeg litt med. Fordelen med denne type prosjekter er at en ofte kan få litt synergi. Nå har jeg opplegg for VG1-klassene mine til rett over påske. Akkurat nå skriver jeg på et prøvekapittel for et forlag. Forlagsredaktøren liker konseptet mitt, men han må ha disposisjon og prøvekapittel å legge fram for en redaksjonsgruppe. Jeg håper på avklaring om dette bokprosjektet i løpet av april. Håpet er at jeg skal ha kapitlet klart i løpet av dagen, og likevel rekke en 9-hulls runde på golfbanen. Imorgen eller torsdag håper jeg å treffe en norskkollega fra Forus og/eller kjøre ungene opp på fjellet, skriving fredag og lørdag. 1. påskedag pleier vi å gå i kirken, og så er jeg ansvarlig for en golfturnering på mandag. Så var den påsken ferdig.