Gi oss idag vår daglige avis, eller...

Det er lørdag og klokka er litt over sju - jeg setter på kaffetrakteren før jeg stikker ut og ser om avisa har kommet. Nei, verken Vårt Land eller Stavanger Aftenblad ligger i postkassen. Klokka er 8, jeg registrerer en blå liten bil som denne gangen kun har med Aftenbladet. Har jeg flaks, kommer lørdagsnummeret av Vårt Land på mandag. Det lille prosjektet mitt idag går ut på å se - hva er det egentlig jeg leser av en avis som idag er på 156 sider hvis jeg ser bort fra bilaget fra Eiendomsmegler 1 som er på 52 sider? Avisa veier forøvrig ca en halv kilo. Omfanget, antall sider, antall artikler osv er ganske overveldende. Selv om jeg liker aviser, føler jeg at jeg står foran en liten jobb hver gang jeg har henta avisa fra postkassen.
Forsida har påfallende få oppslag, bare 5 - ett om noen som sier at det er greit å være homo i Stavanger (gladnyhet), ett om en dame som har vunnet over et forsikringsselskap (nok en gladnyhet) osv. Hovedoppslaget er om fangefly (ikke gladnyhet).

Jeg hopper over de to lederne på side to. Bildene av Kjell Magne og Jan Petersen gir meg ikke lyst til å lese videre.
Medieblikk-spalten som idag er skrevet av Sven Egil Omdal, pleier jeg å lese. Innholdet til Omland kan faktisk greit oppsummeres i en setning. Å forby politisk reklame i "eteren" er en anakronisme etter Internett. Han bruker ganske mange ord for å fortelle det.
Så vidt jeg kan se består ca 40% av avis-sidene reklame (inkludert annonser). Hopper jeg over annonsene/reklame og bruker 1 minutt på hver side, vil det altså ta meg halvannen time å lese alt. Men det er faktisk ganske mye interessant stoff selv om jeg eksempelvis av første del som er på 56 sider egentlig bare leser to artikler (artiklen av Omdal nevnt ovenfor og en artikkel om filipinske sjøfolk).
Neste del av avisa har lokalstoff. Utfordringa med dette stoffet er at artikler om Kampen skolekorps sikkert er interessant for dem som bor på Kampen (i Stavanger), men det er ikke så interessant for den delen av menneskeheten som ikke bor i denne bydelen i Stavanger, jeg registrer i forbifarten at ungdom på Riska har hatt Hawaii-parti. Av del to leser jeg egentlig bare en kort reportasje (om friidretts-stadionen på Lye som endelig er ferdig) + dødsannonsene og en veldig lesverdig artikkel av Morten Strøksnes om hvordan han som utlending opplever å være i Tokyo. Godt skrevet, synd at det ikke er mer bilder. Hans artikkel er nesten verdt de kronene avisa koster.
Artikkelen til Strøksnes er eksempel på stoff som jeg tenker kunne vært interessante å ha til seinere (for eksempel til bruk i skolen), men vi deler avisa med naboen og han skal ha den i løpet av ettermiddagen). Leserbrevene befinner seg også i del to og det er nok et leserbrev om hyttebygging i Sandnes, et leserbrev om gudstjenester i den norske kirke. Det eneste nynorskinnslaget i avisa, er et lite leserbrev fra Målsiddisane om styrkjing av sidemålsopplæringa. Jeg løser aldri kryssord eller sudoku, leser heller aldri tegneseriene (med mindre jeg er innesnødd på en hytte uten tilgang til annet lesestoff). Så skal jeg innrømme at jeg pleier å kikke gjennom filmguiden for å konstatere at det det i løpet av helga kommer til å gå masse filmer som jeg neppe kommer til å se. Som den feite førtiåringen jeg er med lite sosialt nettverk, må jeg sjekke tv-programmet der jeg også konstaterer at det er interessante og uinteressante tv-programmer jeg ikke kommer til å se. Men ok, SportN begynner å sende USA-golfen kl 22. Synd at de ikke sender Majorturneringens om Suzann Pettersen leder.
På lørdag får man et "god helg-billag" med eksempelvis turforslag til Sandnes-nuter jeg aldri har hørt om og antakelig aldri vil bestige, matoppskrifter til retter jeg aldri kommer til å lage, men ellers variert og velskrevet featurestoff. Stoffet er ikke hyper-aktuelt. Det kunne stått i forrige eller neste ukes avis, men det meste treffer meg. Dette er interessant, og det har et format som passer til en helgeavis. Siste side får Arnt Olav Klippenberg (tidligere kollega) som skriver petitartikler som handler om livet sånn generelt sett fra Egersund eller fra Arnt Olav selv. Artikkelen idag var en ganske alvorlig tekst om å bry seg. Men hvorfor må vi også på siste side få nok en artikkel om Dalsnuten??
Ok, det lille prosjektet mitt var igrunn å fortelle hvorfor jeg i stadig mindre ser noe grunn til å få 156 eller 128 sider med Aftenbladstoff i postkassa mi når 40% er reklame og når jeg av det redaksjonelle stoffet overflatisk og kjapt kanskje leser 20%. Why liksom?

Papiravisenens dilemmaer:
* fysisk og kostnadskrevende distribusjon (som av og til svikter)
* stoffet er ikke tilpasset mitt interessefelt
*deadliner
*begrensninger i hvor lange artiklene kan være (man har ikke plass til "alt")
* jeg kan ikke gjenbruke stoffet (med mindre jeg 1. ber naboen om å få tilbake avisa 2. klipper ut det jeg ønsker å gjenbruke (kopiere til elever osv)
Avisenes dilemma ligner forlagenes - deres forretningsmodell er tilpasset fortida: salg av et fysisk produkt.
Det er derfor jeg har sans for artiklene skrevet av Dagbladets nettredaksjon som ikke trykkes i papirutgaven. De er tægga og de kan gjenbrukes. Og det er paradoksalt at en del av disse nett-tekstene er ganske lange. Innvendingen mot nettet har jo vært at det er så vanskelig å lese på skjerm.