torsdag, april 19, 2007

Å spise is er en alvorlig ting



Arne Olav Nygard skriver om bruk av retteprogrammet Markin på bloggen IKT og skole. Jeg skal ikke skjule at jeg er skeptisk til kanskje de fleste gode forsetter innen skrivepedagogikk rett og slett fordi jeg har for mange elever og for mange karakterer som skal settes, men jeg avventer hans erfaringer med interesse likevel.
Jeg støtter oppropet 100 år er nok, selv om det er en populistisk greie fra Unge Høyre. Nei, slakt den hellige kuen som heter sidemål. Jeg har forøvrig tygd meg gjennom ca 90 elevtekster, og har 60 igjen, og kan jo bare konstatere at selv her i nynorskland, er det lenge mellom hver gang jeg opplever en elev som skriver god nynorsk. Men - ny rettebunke kommer rett rundt svingen, og jeg lover å se på sidemålstekstene med interesse og forventing.
Nå er vår, la oss spise is og sette oss i solveggen (med eller uten rettebunker).

2 kommentarer:

VirtuElvis sa...

Eg deler din skepsis til dei gode retteforsetta; grunnen til at eg testar eit par nye vegar inn i dette no, er at eg prøver å gjere det effektivt. Det er altså ingen ny metodikk her, stort sett dei same kommentarane, men forhåpentlegvis med eit betre forhold mellom tidskurva til læraren og læringskurva til eleven.

Når det gjeld nynorsken, derimot, er eg skarp usamd med deg! Eg kjem og frå nynorskland, rett nok lenger nord, men her ser eg at nynorskopplæringa fostrar gode skribentar.

Det er rett nok frustrerande for nokon kvar å rette nynorskoppgåver, både når det gjeld tilletne former og nivået på elevsvara, men viktige moment i denne diskusjonen handlar om heilt andre ting enn skulestilen: Nynorsk er ikkje eit skulestil-problem, men eit skriftspråk, med sine verdiar. For meg handlar desse verdiane om (først og fremst?) språkestetikk, men òg om identitet, opposisjon og motvekt.

Mine 50 øre, uansett :-)

Leif sa...

Vi har to skriftspråk som til forveksling er ganske like. Både som norsklærer og samfunnsmenneske ser jeg ærlig talt ikke poenget med sidemålsundervisning der vi terper på a-verb og e-verb, s-genitiv, bøying av intetkjønnsord i flertall. For det er faktisk det som dominerer sidemålsundervisningen (les nynorskundervisningen) det er terping , og retting av de obligatoriske innleveringene. Jeg synes det er på tide at norsklærere tar bladet fra munnen og sier at dette er tull.