Det er derfor jeg er opptatt av hvordan organisere norskfaget slik at det går an å "bare ha norsk" og "overleve". Jeg kommer forøvrig i et seinere innlegg tilbake med forslag på hvordan organisere de skriftlige innleveringene med utgangspunktet i artikkelen i Norsklæreren om det samme)
I den grad det er mangel på en faggruppe, tør man kanskje ikke stille krav til dem, men jeg det mange steder er en kultur for å akseptere at man ikke vedlikeholder og utvikler kunnskaper, at man ikke leser faglitteratur, at man ikke følger med i fagtidskrifter, at man ikke følger med på et visst utvalg av fagblogger. Er det et godt utvalg av faglitteratur på din skole i ditt fag? I boka mi, som jeg selvfølgelig håper selger, nevner jeg en del titler som jeg mener dekker et etterutdanningsbehov. Det er rart at man kan bruke tusenvis av kroner på å sende folk på korte konferanser der det faglige utbyttet kan være så som så, og der det ikke kreves for- eller etterarbeid, men at man ikke systematisk sørger for at fagseksjonen får tilgang til faglitteraturen som faktisk produseres på norske og utenlandske forlag (f.eks. bøkene om tegneserier som havna i min postkasse for et par dager siden)

Har man ikke tid til å lese faglitteratur? Hvordan kan man si det? Hvordan tør man si det? Vi er i kunnskapsbransjen, vi skal presumptivt være eksperter på egen og andres læring? Vi må også kunne legge en individuell opplæringsplan for oss selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar