Effektiv retting (et forsøk på referat)

Jeg holdt kurs på konferansen Dei gode døma (Flesland 8.-9. juni) om effektiv retting. Jeg har skrevet og snakket om det før, men vil oppsummere litt her av det jeg sa. Noe var spesielt for norskfaget, men noe vil selvsagt gjelde alle fag.

• I fjor satte jeg tilsammen ca 1000 karakter (som offentlig sensor, som NKS-lærer, for mine vanlige elever) - det gjelder da alle typer vurderingssituasjoner og "tekster" - det gjør at jeg må jobbe konsentrert og effektivt og ha gode rutiner)
• De fleste elever vil egentlig ha lite utbytte av tilbakemelding og veiledning på arbeid som er avsluttet. Vi må flytte veiledningen og tilbakemeldingen mens de er i en prosess der de vil være mottakelig for dette (altså det vi kaller for formativ vurdering).
  
• Likevel, jeg må ha karaktergrunnlag, og jeg må begrunne karakterer på en effektiv måte.
• Jeg bruker generelle tilbakemeldinger. Det vil si at jeg skriver en generell kommentar til hvordan de ulike oppgavene kunne/burde løses. Her kan jeg gjenbruke tekst.
• Jeg har koblet to skjermer til iMacen min, en 27'' og en 22''. Når man skal gjenbruke tekst, er dette bokstavelig talt en stor fordel.
  
• Jeg underviser i ett fag. Det gjør at jeg kan spesialisere meg og i større grad kan gjenbruke materiale jeg utvikler enn den som underviser i flere fag. På samme måte som en lærer i vgs kan "overleve" med bare matematikk eller bare tysk i fagkretsen, bør norsken legges opp slik at jeg kan overleve uten å bruke høst-, jule-, vinter- og påskeferie til retting.
  
• Jeg bruker Markin, jeg retter i Word, alt ettersom. Jeg synes Markin er spesielt godt når man jobber på detaljnivå (ordnivå). Retter jeg ved hjelp av Word, guler jeg ut det jeg vil kommentere spesielt ved hjelp av "markørpennen".
• Jeg retter og kommenterer ikke alt - alltid.
  
• Jeg mener man kan gi en forsvarlig behandling av en tekst på 15 minutter hvis man jobber konsentrert, har slått av Twitter, epost og Facebook. Noen tekster bruker jeg mer tid på - andre mindre.
• Muntlig høring i ulike former er jo på full fart tilbake ettersom man ikke lenger i norskfaget kan gi såkalte skriftlig-muntlige prøver. Da sparer en tid på å formidle karakteren der og da muntlig. Selvsagt vil en ha skriftlige notater en bør spare på, men disse behøver ikke legges inn i karakterboka til its learning ettersom eleven jo har fått det muntlig.
• Bruk karakterboka i læringsplattformen til alle typer vurderinger som karaktersettes. Det er transparent og oversiktelig, og sparer meg for masse tid ved terminoppgjør.
  
• Det er ikke nødvendig at elevene alltid skal legge ved teksten som filvedlegg. I Its learning kan de ofte kopiere teksten inn i tekstfeltet. Det gjør at jeg ikke behøver å åpne 30, 60 eller 90 vedlegg. Så kan jeg raskt gi en kommentar. (Det er forøvrig ikke alt som leveres som må leses eller kommenteres)
• Vi må bli flinkere til å skillle med treningsfasen og den avsluttende vurderingsfasen. I treningsfasen kan tilbakemeldingene være muntlig, elevene bør få mange gode modelltekster, man bør gi elevene vurderingskriterier, eventuelt utforme dem sammen med elevene, og elevene kan være med og vurdere tekster selv. Jo mer de har fått i treningsfasen, jo lettere er det å gi tilbakemelding på det endelige produktet.
  
• En bør konsentrere seg om sjangre, kutte ut stilsettene som gjør at elevene kjører slalom og kanskje bare skriver en eller to teksttyper (noe som gir dem en smalere tekstkompetanse). Eksempelvis kan en om høsten fokusere på fagartikkel og kildebruk. La dem lese en del gode fagartikler, gi dem oppskrifter, undervise i fem-avsnitts-metoden. Så bør de selvsagt skrive artikkelen. Elevene bør hvert år ha minst en "hjemme-tekst" der de får bruke alle hjelpemidler og jobbe med tekst over tid. Det letter min tilbakemelding at elevene har maks to oppgaver å velge mellom og innen samme sjanger.
  
• Jeg bruker ofte gode elevsvar som en del av tilbakemeldingen. "Se på hvordan XX gjorde det" (jeg anonymiserer tekstutdragene jeg bruker).
• Mange lærere retter fortsatt på papir, dem om det. Jeg mener det gjør det umulig å jobbe rasjonelt og effektiv. Dessuten er det lite økologisk.
• Elevene bør i norskfaget skrive mest mulig, f.eks. ved hjelp av fagblogg. De kan f.eks. blogge hele året på sidemål, man har det et godt bidrag til sidemålskarakteren i form av en sammensatt tekst. Det er ikke spesielt vanskelig eller tidkrevende å vurdere heller.

Dette var vel noe av det jeg var inne på i forbindelse med kurset i Bergen. Jeg hadde tenkt å komme inn på andre sider av det som går på effektivitet, men rakk ikke det.