Så kom det da til slutt - NRK skole

Endelig! Jeg har ved flere anledninger hørt representanter for NRK snakke om satsningen på et stort klippbibliotek, og jeg synes det det som finnes på NRK skole sine sider nå begynner å bli svært interessant.
Min eneste innvending går på at de ikke legger til rette for nedlasting. I skrivende øyeblikk bufrer og bufrer filen jeg heldigvis ikke hadde planlagt å bruke i klasse, men som jeg rett og slett ville se selv. Om det har med min Mac, med skolens nettverk eller NRK-serverne å gjøre vet jeg ikke. Uansett må jeg som lærer kunne regne med at en i det øyeblikket en vil vise et klipp for elevene, så fungerer teknikken selv om en selvsagt kan legge ut klipp som lenker slik at elevene kan se det når det passer dem.

Dette sier NRK om sin egen skoletjeneste:

NRK Skole gir deg klipp fra NRKs innholdsrike TV- og radioarkiv. Alle klipp er knyttet opp mot læreplanen og Grep.

NRK Skole er et annerledes undervisningtilbud. Her er TV- og radioklipp fra NRKs arkiver gjort tilgjengelig for norske elever og lærere i grunnskolen og videregående skole.

Klippene er søkbare og knyttet opp mot læreplanenes kompetansemål og den elektroniske databasen Grep. Dermed kan du enkelt finne aktuelle læringsressurser.

Dette er en unik tjeneste som bare NRK med sin lange kringkastingshistorie og sitt omfattende arkiv kan tilby. NRK Skole lages i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Utdanningsdirektoratet.

.......
Personene du møter i klippene er samlet i en alfabetisk oversikt, sortert på etternavn. Klikk på bokstavene øverst for å finne riktig person.

Uten en tråd (og jobbing med filmklipp)

Jeg er stadig vekk imponert over den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket. Idag hadde vi en liten økt med overskriften "Kunst som provoserer" der de leste Fredrik Ramm, Arnulf Øverland og Jens Bjørneboe. Jeg vet ikke hvor juicy de synes "Uten en tråd" var, men uansett er det jo eksempel på litteratur som har utfordret og flyttet på moralske grenser. Uten en tråd ligger selvfølgelig i fulltekst på Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle.
Det passa forøvrig bra å vise utdrag fra programmet om Sataniske vers som gikk på NRK for et par uker siden. Jeg anbefaler harddiskopptaker. Det gjør det enkelt å redigere ut kortere eller lengre film klipp som passer inn i norskfaget. På den annen side finner jeg i økende grad klipp fra NRK skole når jeg gjør søk på ulike norskfaglige emner, f.eks. dette intervjuet med Bjørneboe. Disse klippene er ikke tilrettelagt for nedlasting, de skal streames. Da må man jo håpe at visningen går greit, og at ikke filen "bufrer og bufrer" (det er derfor jeg som hovedregel ønsker å ha den type medieinnhold nedlastet på harddisken).
Jobbing med filmklipp
Jeg skal innrømme at det siste er noe arbeidskrevende, men det er likevel verdt det. Det er helt sikkert enklere måter å gjøre det på også!! Måten jeg bruker er ganske omstendelig.
a. jeg tar opp programmet på harddiskopptakeren (en harddiskopptaker koster rundt 2000 kroner)
b. jeg redigerer ut de klippene jeg ønsker å ta vare på (hvis det er nødvendig)
c. Jeg brenner det på en dvd (det ideelle hadde vært en harddiskopptaker der en enkelt kunne flytte filen over på en USB-pinne)
d. Jeg flytter filmsnutten over på Macen (her bruker jeg rett og slett Screenflow som gjør opptak av det jeg viser på skjermen). Jeg er usikker på om det er gode alternativ for Windows som ikke koster skjorta. Jeg ser det
e. Så legger jeg klippet eventuelt inn i en presentasjon (Keynote, Powerpoint eller tilsvarende)
Det gjør at undervisningen blir mer medierik, og ettersom jeg bare har norsk så kan jeg regne med å gjenbruke klippene noen ganger- noe som selvsagt forsvarer jobben med det.
f. Jeg kan skyte til at jeg ofte oppdager for seint gode og interessante program. Her har jeg noe hjelp av VGs tv-guide på iPhonen som er en meget nyttig applikasjon.
g. Siden jeg likevel skryter av harddiskopptakere, en nyttig funksjon til med min Samsung-opptaker, er at jeg kan sette på opptak av en film på f.eks. Tv3, en film jeg vet vil bli avbrutt av reklame ustanselig. Filmer forlenges gjerne en halvtime pga reklamen. Så kan jeg etter at filmen har vart en halvtime, begynne å se filmen fra begynnelsen (samtidig som den tar opp). Så kan jeg ganske enkelt spole over de tre til seks minutter lange reklamesekvensene. Jeg behøver altså ikke å vente til opptaket er ferdig! Genialt!

Daria og Propaganda.net har fått konkurranse, Studienett.no

I utgangspunktet har jeg ingenting imot denne type samlinger av tekster. Selv sitter jeg med oppgaver jeg skal skrive i forbindelse med spanskstudiet mitt. Jeg er selvfølgelig svært interessert i hva andre har skrevet og ikke minst i hvordan de har formulert seg på spansk, hvilke faguttrykk osv. de bruker. Jeg ønsker å se hvilke perspektiver de har, og det er jo slik det fungerer. Vi ser hva andre har tenkt, og så vil det i noen grad hjelpe oss videre med vår egen tekst. Dette gjelder elever som skriver stil, det gjelder dem som skriver på et doktorgradsarbeide, det gjelder dem som lager en lærebok. Utfordringen min er å formulere gode oppgaver som mine elever lærer noe av, videre å formulere oppgaver som gjør at jeg kan gi dem en karakter som avspeiler kompetansen deres. Det vil i dette tilfellet si at vi ikke alltid bør basere oss på opptrykk/gjenbruk av gamle stilsett.
Hos Studienet kan man kjøpe tekster, man kan eventuelt laste ned andres mot at man laster opp sine egne, et slags delogbruk-system kan man jo si.
Ulempen med dette nettstedet er at plagieringskontrollen antakelig ikke vil "ta" disse tekstene. Hva gjør vi da?

Blodsmak? Neida.

Det vil antakelig være å overdrive å si at jeg retter slik at jeg sitter med blodsmak i munnen, men det er ganske intenst. Jeg starter gjerne halv sju om morningen med en kopp kaffe og et par stiler før jeg hiver i meg frokost og drar på skolen, eller som idag - forsetter å jobbe litt hjemme før jeg kommer meg på jobb. Det er deilig å rette på to skjermer, en 27'' skjerm + en 19''. Det hører til sjeldenhetene at jeg drar inn sensurarbeid i feriene, men noen helger går selvfølgelig med. Av vårens 6 digitale bunker, er fire unnagjort, og både imorgen og overimorgen er det få timer og god anledning til å få mer rettearbeid unna. I motsetning til kolleger som må hente i barnehage, er ungdommene i huset vårt vant med at de må lage seg litt mat med mindre de gidder å vente til fem halvseks. Jeg synes derfor det er greit å sitte en time eller halvannen etter undervisningen (da er jeg nesten alene på skolen) for å rette eller forberede undervisning.
Denne gangen brukte vi eksamenssettet i hovedmål i fra ifjor - dvs. settet med Nemi-tegneserien. Jeg har også denne gangen laget en kommentar til de fleste av oppgavene som jeg gjenbruker for alt det er verdt. Det er litt trasig å se at de fleste av mine elever går i halv ellevetida når de kan sitte til ett. Det er også trasig å gi tre for ørtende gang til jenta som jobber og jobber, men som ikke riktig får det til å løsne.
I klasserommet er det stille akkurat nå. Elevene har plukket hver sin etterkrigsbok. Jeg skal igang med boka til Scott McCloud om tegneserier. Den anbefales. Den gir en grunnleggende forståelse for denne sjangren, og jeg har lagt opp til en ny runde med tegneserier for Vg3 - det kan jo dukke opp som eksamensoppgave i år og.

Hvorfor ikke videokonferanse?

I følge E24 har Statoil 1009 videokonferanserom (!!), likevel reiser Statoilansatte land- og strand rundt for å delta på møter. Er det egentlig nødvendig, eller reiser man av gammel vane?
Nå i perioden framover arrangeres diverse kurs for sensorer. Selv skulle jeg vel helst vært på Gardermoen sammen med et par hundre andre sidemålssensorer i begynnelsen av juni. Selvsagt med betydelige kostnader i form av transport, CO2-utslipp, diett, reisestress osv. Hvorfor settes ikke disse kursene opp som videokonferanser i det enkelte fylke? Er det viktig for kvaliteten at alle eller flest mulig samles på et konferansehotell på Gardermoen? Jeg tror ikke det.
(Jeg måtte ty til Sparebank1 sitt flickrbilde av videokonferanse)

Etherpadkloner

Mange har hatt glede av Etherpad som enkelt og effektivt samskrivingsverktøy de siste månedene. Google har kjøpt opp og lagt ned tjenesten (?!).
Jan Arve Overland har laget en fin oversikt over nettsteder som nå kjører tilsvarende tjenester. Dette er da folk som har satt tjenesten opp på egne servere. Det vil ikke overraske meg hvis noen av dem er noe ustabile. Jeg siterer fra Jan Arve som så vanlig er godt oppdatert om det som skjer:

http://ietherpad.com Has T&C and Privacy Policy

http://piratepad.net Piratpartiet, Sweden, In English (and Swedish)

http://piratenpad.de Piratenpartei, Germany, In German

http://pad.spline.de Germany

http://typewith.me Chris Pirillo, US, In English

http://www.edupad.ch In German

http://etherpad.netluchs.de In German, 30-day-data-retention-policy

http://meetingwords.com (US) Has T&C and Privacy Policy

http://netpad.com.br Brazil, In Portuguese

http://openetherpad.org Chris Ball

http://pad.ubuntu-uk.org UK, In English

For use by educators/learning

http://primarypad.com JohnMcLear Primary Technology, UK, In English, Has T&C and Privacy Policy

Du kan holde deg oppdatert på denne etherpadsiden.

Kommentar til stilsett gitt ved eksamen 2009 (reform 94)

Som en vil se så er en del gjentatt for hver oppgave - det er for å lette arbeidet når jeg limer inn de generelle kommentarene i elevens oppgave.
Vår 2009 (Reform 94)
Oppgave 1
Aller først, skal du ha betre enn to i sidemål/hovedmål, må du ha brukbar kontroll over grammatikk og rettskrivning. Når det gjeld nynorsken, finn du eit greit oversyn her:
http://sprakrad.no/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/Minigrammatikk/
Du må finna ut kva du kan og kva du ikkje kan, og jobba målretta med dette.
Ein forventar at elevar i vidaregåande skule, stort sett skriv rett. Det vil seia at ein t.d. veit når ein nyttar "og" og når ein nyttar "å". Her finn du hjelp angåande dette: http://www.korrekturavdelingen.no/K4OGellerAA.htm
Det same gjeld ufullstendige setningar, teiknsetjing, bruk av stor forbokstav, orddeling osv. Har du masse feil på dette, vert det lett 3 eller dårlegare sjølv om innhaldet i teksten er godt.
Har du tilgang på kjelder, vert det forventa at du nyttar denn tilgangen, vidare at du har eit godt og oversikteleg system for å visa i den løpande teksten korleis du har nytta desse kjeldene. Les meir om det her: http://norskboka.no/sprak/kildebruk.htm
Har du kun nytta læreboka, så skriv i det minste opp ho.
Ei fyldig kjeldeliste gir om ikkje anna eit inntrykk av at du har jobba med stoffet og sett deg inn i kva kloke folk har sagt og skrive om emnet du tek føre deg.
Ellers er norskfaget ikkje eigna for skippertak. Eg har skrive meir om dette her: http://leifh.blogspot.com/2010/03/hvordan-bli-bedre-i-norsk.html

Oppgåva med utgangspunkt i teksten til Jon Fosse er tredelt. Del ein (om hovudsynet) bør jo vera relativt kort. Du skal her visa at du har god tekstforståing. Du kan her nytta korte sitat, men det er ikkje nødvendig. Del to er sjølvsagt meir krevjande, og mange fell her for freistinga å skrive ein lang parafrase av teksten og ha ein forholdsvis kort analysedel. I analysedelen skal du visa at du har god kjennskap til relevant fagterminologi (fagomgrep). Mange vil ha eit analyseskjema foran seg når de skriv analyse. Det kan ein godt ha, men pass på at teksten ikkje vert for skjematisk (det vil seia ei oppramsing av masse verkemiddel). Sørg for å få god flyt, eg tykkjer ikkje ein bør nytta punktmerka lister ettersom det lett kan gje teksten eit usamanhengande preg.
For å få god karakter er det ikkje nødvendig å strø om seg med masse greske ord. Det er viktig at du skjøner orda du vel å nytta deg av, t.d. etos, logos og patos. Analysedelen skal ha ein objektiv stiltone, det er først i siste del (kommentardelen) at du bør koma med kva du tenker om det Jon Fosse skriv om. Ein kan sjølvsagt setja spørjeteikn ved Fosse si bruk av analogiar og hans parallellar. Så kan ein jo her peika på at det antakelig ikkje er tilfeldig at han snakkar om det norske språktreet med tanke når talen vart halde . Martin Grüner Larsen og Trygve Tronhuus Svensson kjem inn på det retoriske omgrepet kairos i samband med ein kronikk om Barack Obama. "Kairos er et sentralt begrep fra den klassiske retorikken. Det betyr «øyeblikk» eller «mulighet». Det er kvaliteten en tale har når den svarer til situasjonens utfordringer." Ein meir populær måte å seia det på er "rett ord i rett tid". Det er smart og passande å snakke om språktre og om grantreet i samband med at ein plantar eit nytt tuntre på Aasen-tunet. Måse- og grananalogien er jo noko ein vil hugsa.
Fosse skriv jo her om nynorsken si plass i samfunnet, og det går klart fram at han meiner at nynorsken representerer eit verdifullt mangfald. Sjølv om du måtte hata nynorsken, vil eg rå deg frå å koma med einsidige og altfor hissige angrep på nynorsk og eventuelt nynorsk som sidemål. Det gjer seg dårleg i ein artikkel. Bruk heller litt forsiktig ironi.

Oppgave 3


Aller først, skal du ha betre enn to i sidemål/hovedmål, må du ha brukbar kontroll over grammatikk og rettskrivning. Når det gjeld nynorsken, finn du eit greitt oversyn her:
http://sprakrad.no/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/Minigrammatikk/
Du må finna ut kva du kan og kva du ikkje kan, og jobba målretta med dette.
Ein forventar at elevar i vidaregåande skule, stort sett skriv rett. Det vil seia at ein t.d. veit når ein nyttar "og" og når ein nyttar "å". Her finn du hjelp angåande dette: http://www.korrekturavdelingen.no/K4OGellerAA.htm
Det same gjeld ufullstendige setningar, teiknsetjing, bruk av stor forbokstav, orddeling osv. Har du masse feil på dette, vert det lett 3 eller dårlegare sjølv om innhaldet i teksten er godt.
Har du tilgang på kjelder, vert det forventa at du nyttar denn tilgangen, vidare at du har eit godt og oversikteleg system for å visa i den løpande teksten korleis du har nytta desse kjeldene. Les meir om det her: http://norskboka.no/sprak/kildebruk.htm
Har du kun nytta læreboka, så skriv i det minste opp ho.
Ei fyldig kjeldeliste gir om ikkje anna eit inntrykk av at du har jobba med stoffet og sett deg inn i kva kloke folk har sagt og skrive om emnet du tek føre deg.
Ellers er norskfaget ikkje eigna for skippertak. Eg har skrive meir om dette her: http://leifh.blogspot.com/2010/03/hvordan-bli-bedre-i-norsk.html

Oppgaveordlyden: Slang, banneord, skjellsord og tabuord har alltid vore til stades i språket. Kva funksjonar kan desse uttrykksmåtane ha? Drøft om slik ordbruk representerer eit språkleg mangfald eller er ei forringing av norsk språk.

Oppgåva er todelt a. "Kva funksjonar...." Den andre delen er ei drøfting av denne typen ordbruk.
Dei fleste vil antakeleg ikkje ha tilgang på relevant stoff om emnet viss ein ikkje tilfeldigvis har lagra noko om emnet. Antakelig har ikkje læreboka noko særleg om det heller. Så her må ein nytta det sunn fornuft. Kan hende kan det vera ein ide å laga eit tankekart for å få gang på ideane. Merk at det i del av er tale om ulike typar språk, og at det ikkje nødvendigvis er avgrensa til munnleg tale. Her bør ein sørgja for å svara breiast mogleg. Slang er t.d. ikkje det same som banneord sjølv om banneord kan vera slang. Går ein så inn på bannskap og bruk av tabuord bør ein peika på at kultur, alder, religion osv. gjer at desse orda vert brukt og oppfatta ganske ulikt frå person til person. Dette gjer at ein i drøftingsdelen må vera nyansert og open for ulike synspunkt og ståstader når det gjelder ordval og generell språkbruk. I første del ville eg gått inn på personleg språkbruk og identitetsskaping. Eg hadde sett på korleis språk vert nytta for å inkludera og ekskludera, og eg hadde peika på korleis ein person endrar "språkdrakt" i ulike kommunikasjonssituasjonar.
I drøftingsdelen kunne ein gjerne brukt kulturforståing og nemnt ulike konfliktar som handlar om korleis verdiar, moralsk og religiøst, fundamentalt er forskjellige, men at det og kan handla om dårleg på kommunikasjon. Kva som er tabu, endrar seg jo slik at tabuorda og endrar seg. Det er vanskeleg her å snakka om tabuord som noko absolutt. Ord knytta til kropp og seksualitet har i visse miljø vore tabu, men er det ofte ikke på same måte som før. Det er derfor lov å problematisera problemstillinga ettersom det som er tabu i nokre miljø, er heilt daglegdags og akseptert i andre miljø. Ein skjønnlitterær forfattar vil i dag kunne skriva og beskrive seksualitet utan at det vert oppfatta som krenkande eller umoralsk. Men nok ein gong, hugs at del to heller ikkje bare handlar om tabuord og bannskap, det vil her og vera interessant å trekkja inn det språklege mangfaldet i kjølvatnet av det nye mangekulturelle Noreg. Det nokre kaller for "forringing" av språket, vil andre sjå som ei naturleg utvikling. Det er viktig i drøftinga å ikkje låsa seg til ein av desse posisjonane.
For å få fire eller betre må ein svare fullstendig på del a og b. For å få fem eller betre skal det vera god flyt, god argumentasjon og nyanserte døme, og ein må visa at ein både er oppdatert og reflektert om emnet.

Oppgave 5

Aller først, skal du ha betre enn to i sidemål/hovedmål, må du ha brukbar kontroll over grammatikk og rettskrivning. Når det gjeld nynorsken, finn du eit greit oversyn her:
http://sprakrad.no/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/Minigrammatikk/
Du må finna ut kva du kan og kva du ikkje kan, og jobba målretta med dette.
Ein forventar at elevar i vidaregåande skule, stort sett skriv rett. Det vil seia at ein t.d. veit når ein nyttar "og" og når ein nyttar "å". Her finn du hjelp angåande dette: http://www.korrekturavdelingen.no/K4OGellerAA.htm
Det same gjeld ufullstendige setningar, teiknsetjing, bruk av stor forbokstav, orddeling osv. Har du masse feil på dette, vert det lett 3 eller dårlegare sjølv om innhaldet i teksten er godt.
Har du tilgang på kjelder, vert det forventa at du nyttar denn tilgangen, vidare at du har eit godt og oversikteleg system for å visa i den løpande teksten korleis du har nytta desse kjeldene. Les meir om det her: http://norskboka.no/sprak/kildebruk.htm
Har du kun nytta læreboka, så skriv i det minste opp ho.
Ei fyldig kjeldeliste gir om ikkje anna eit inntrykk av at du har jobba med stoffet og sett deg inn i kva kloke folk har sagt og skrive om emnet du tek føre deg.
Ellers er norskfaget ikkje eigna for skippertak. Eg har skrive meir om dette her: http://leifh.blogspot.com/2010/03/hvordan-bli-bedre-i-norsk.html

(Neste del er skrive på bokmål)

Reklame forbinder vi kanskje først og fremst med målrettede tiltak for å selge kommersielle produkter. Men det vil være riktig i forbindelse med reklameanalyse også å se på politisk propaganda og kampanjer for ideelle organisasjoner som Røde Kors, Redd Barna eller i dette tilfellet NRC (Norwegian Refugee Council).

Felles er at de har som siktemål å påvirke og endre holdninger. Siktemålet kan være langsiktig eller kortsiktig. Å endre folks holdninger krever ofte en stor innsats av ressurser. Kanskje man kan si at reklamen har to siktemål, et kortsiktig, å rekruttere mennesker til å bli faste givere, men også et langsiktig mål som handler om skape tillit til organisasjonen. NRC er i utgangspunktet en organisasjon som er ukjent for mange og ikke så "sterk merkevare" som for eksempel Røde Kors, og det er viktig å jobbe for bygge og utvikle positive holdninger til organisasjonen. Organisasjonen er for noen kjent under et annet norsk navn, men det virke som om et av siktemålene ved annonsen er ”nyprofilering”. De ønsker å framstå og profilere seg med et navn som de kan bruke både nasjonalt og internasjonalt.

Noe av konteksten til reklamen er at den har vært publisert samme dag som Tv”s ”Artistgalla” som vies nettopp til NRC/Flyktningehjelpen. Vi ser her altså et eksempel på hvordan organisasjoner bruker ulike medier for å skape maksimal fokus på sin sak. Det at TV2 har valgt å fokusere på denne organisasjonen som ledd i Artistgallaen er jo også med på å skape tiltro til organisasjonen. En vil her forutsette at TV2 har gjort en grundig vurdering av organisasjonens seriøsitet.
Reklamen består at fire hovedelementer, overskrift, bilder tekstdel og en slags logo nederst.

Blikkfanget i teksten vil vi kanskje si er bildet av gutten som vi av overskriften skjønner heter Adelard. Adelard presenteres så nærmere i selve teksten nedenfor. Men blikkfanget er i alle fall ment å få skape en viss interesse, i dette tilfellet om hvem den gutten er og hva han har felles med 20 millioner andre. Bildet er i svart hvitt, det er et nærbilde, bakgrunnen er uskarp. Det er ingenting i selve bildet som forteller om hans bakgrunn, hvor han bor eller hvordan han lever utover at han ser alvorlig og ettertenksom ut. Organisasjonen har valgt et barn, ettersom de i denne reklamen forsøker å få folk til å verve seg til å bli ”faddere”.

Bildet nedenfor er mindre, det er i farger og ganske detaljrikt, og det står til høyre for selve teksten. På dette bildet ser vi en hjelpearbeider med oransj lue og t-skjorte, for øvrig samme farge som vi finner i logoen til NRC. Bruk av farger som går igjen er her et forsterkende element. Billedkvaliteten er relativt dårlig, men vi ser uansett en organisasjonen som tilsynelatende er tilstede der det er nød og elendighet. I bakgrunnen av dette bilde er det en stor folkemengde. Noen står tilsynelatende i kø. Vi kan se en person med en diger sekk i hendene. Her ser vi kun bokstavene ”CR”, men det er da rimelig å anta at personen har mottatt denne fra NCR.

Så kanskje en kan si at reklamen indirekte argumenterer mot dem som sier at det ikke nytter. Bilder kan virke sterkt følelsesmessig på oss. Ikke minst gjelder det bilder av barn. Gutten ser rett på tilskueren, og selv om personene i reklamen kanskje både er oppstilte og bildene er manipulerte, er bønnen om hjelp vanskelig å avvise. Vi kan si at mange reklamer forteller en historie, og hva er historien her? Det er en historie om en liten gutt på 8 år som trenger hjelp, og det viser mennesker som får hjelp – takket være NRC. Vi snakker gjerne om at noe får et ansikt, her har den lille 8-åringen blitt valgt ut til å fortelle historien, være talspersonen for de 20 millioner barn på flukt.
Det er et velfungerende samspill mellom overskrift bilde og tekstdel. Faktainformasjonen er selvsagt viktig. Skal vi bli overbevist om at vi bør støtte Flyktningehjelpen og bli faste givere, er det jo en styrke at teksten er faktabasert. I forbindelse med retorikken snakker vi om logosargumenter, elementer som retter seg mot vår fornuft. Denne teksten starter med en presentasjon av én skjebne for så å gå over til å snakke om de mange som har det på samme måte. Situasjonen og nøden presenteres, så går teksten over til å fortelle om hva vi kan gjøre, og hvordan vi kan bruke organisasjonen til å være vår utstrakte hånd.
I teksten brukes ordet "vi" mye. Det fortelles om hva "vi i NRC" gjør. Og det virker saklig og nøktern, og det viser at det nytter - hvis vi andre støtter dem med penger. Vi er et veldig inkluderende ord som appellerer til fellesskapsfølelsen og menneskers behov for å være en del av dette fellesskapet. Jeg vil her skyte inn at en i en analyse gjerne bør gå dypere inn i teksten. Hva slags språk brukes? Er det ord som dominerer?

De tørre faktaene i innledningen på teksten vil forhåpentligvis vekke vår medfølelse. Etter faktadelen kommer den appellative delen. Leseren er forhåpentlig følelsesmessig bearbeidet, og er villig og overbevist til å gjøre noe for den gode sak. Med "appellativ" mener vi en del der vi oppfordres til handling, og det er ganske enkelt, man kan ringe et telefonnummer som er lett å huske, eller man kan gå inn på deres nettside.

Laks eller kebab, Statsministeren utløser folkelig engasjement

Noen av oss har fulgt med på Jens Stoltenbergs lange hjemreise fra New York som da har gått med bil fra Basel så vidt jeg har forstått av Twitter og Facebook. Det var ganske fascinerende å se hvordan hans valg av spisested mellom Malmø og Gøteborg utløste et stort folkelig engasjement på Facebook. Og ikke nok med det. Han valgte norsk laks i Laxbutikken ved Falkenberg ettersom mange anbefalte nettopp dette spisestedet. Ikke dårlig - han ikke bare gjennomfører en kjapp høring ved hjelp av Facebook, og viste ekte demokratisk sinnelag ved å lytte til respondentene.

Det å velge spisested er selvfølgelig ganske trivielt, men det er interessant å se på hvordan han og andre er åpne for nye grensesnitt mot "folket".

Effektiv retting (et forsøk på referat)

Jeg holdt kurs på konferansen Dei gode døma (Flesland 8.-9. juni) om effektiv retting. Jeg har skrevet og snakket om det før, men vil oppsummere litt her av det jeg sa. Noe var spesielt for norskfaget, men noe vil selvsagt gjelde alle fag.

• I fjor satte jeg tilsammen ca 1000 karakter (som offentlig sensor, som NKS-lærer, for mine vanlige elever) - det gjelder da alle typer vurderingssituasjoner og "tekster" - det gjør at jeg må jobbe konsentrert og effektivt og ha gode rutiner)
• De fleste elever vil egentlig ha lite utbytte av tilbakemelding og veiledning på arbeid som er avsluttet. Vi må flytte veiledningen og tilbakemeldingen mens de er i en prosess der de vil være mottakelig for dette (altså det vi kaller for formativ vurdering).
  
• Likevel, jeg må ha karaktergrunnlag, og jeg må begrunne karakterer på en effektiv måte.
• Jeg bruker generelle tilbakemeldinger. Det vil si at jeg skriver en generell kommentar til hvordan de ulike oppgavene kunne/burde løses. Her kan jeg gjenbruke tekst.
• Jeg har koblet to skjermer til iMacen min, en 27'' og en 22''. Når man skal gjenbruke tekst, er dette bokstavelig talt en stor fordel.
  
• Jeg underviser i ett fag. Det gjør at jeg kan spesialisere meg og i større grad kan gjenbruke materiale jeg utvikler enn den som underviser i flere fag. På samme måte som en lærer i vgs kan "overleve" med bare matematikk eller bare tysk i fagkretsen, bør norsken legges opp slik at jeg kan overleve uten å bruke høst-, jule-, vinter- og påskeferie til retting.
  
• Jeg bruker Markin, jeg retter i Word, alt ettersom. Jeg synes Markin er spesielt godt når man jobber på detaljnivå (ordnivå). Retter jeg ved hjelp av Word, guler jeg ut det jeg vil kommentere spesielt ved hjelp av "markørpennen".
• Jeg retter og kommenterer ikke alt - alltid.
  
• Jeg mener man kan gi en forsvarlig behandling av en tekst på 15 minutter hvis man jobber konsentrert, har slått av Twitter, epost og Facebook. Noen tekster bruker jeg mer tid på - andre mindre.
• Muntlig høring i ulike former er jo på full fart tilbake ettersom man ikke lenger i norskfaget kan gi såkalte skriftlig-muntlige prøver. Da sparer en tid på å formidle karakteren der og da muntlig. Selvsagt vil en ha skriftlige notater en bør spare på, men disse behøver ikke legges inn i karakterboka til its learning ettersom eleven jo har fått det muntlig.
• Bruk karakterboka i læringsplattformen til alle typer vurderinger som karaktersettes. Det er transparent og oversiktelig, og sparer meg for masse tid ved terminoppgjør.
  
• Det er ikke nødvendig at elevene alltid skal legge ved teksten som filvedlegg. I Its learning kan de ofte kopiere teksten inn i tekstfeltet. Det gjør at jeg ikke behøver å åpne 30, 60 eller 90 vedlegg. Så kan jeg raskt gi en kommentar. (Det er forøvrig ikke alt som leveres som må leses eller kommenteres)
• Vi må bli flinkere til å skillle med treningsfasen og den avsluttende vurderingsfasen. I treningsfasen kan tilbakemeldingene være muntlig, elevene bør få mange gode modelltekster, man bør gi elevene vurderingskriterier, eventuelt utforme dem sammen med elevene, og elevene kan være med og vurdere tekster selv. Jo mer de har fått i treningsfasen, jo lettere er det å gi tilbakemelding på det endelige produktet.
  
• En bør konsentrere seg om sjangre, kutte ut stilsettene som gjør at elevene kjører slalom og kanskje bare skriver en eller to teksttyper (noe som gir dem en smalere tekstkompetanse). Eksempelvis kan en om høsten fokusere på fagartikkel og kildebruk. La dem lese en del gode fagartikler, gi dem oppskrifter, undervise i fem-avsnitts-metoden. Så bør de selvsagt skrive artikkelen. Elevene bør hvert år ha minst en "hjemme-tekst" der de får bruke alle hjelpemidler og jobbe med tekst over tid. Det letter min tilbakemelding at elevene har maks to oppgaver å velge mellom og innen samme sjanger.
  
• Jeg bruker ofte gode elevsvar som en del av tilbakemeldingen. "Se på hvordan XX gjorde det" (jeg anonymiserer tekstutdragene jeg bruker).
• Mange lærere retter fortsatt på papir, dem om det. Jeg mener det gjør det umulig å jobbe rasjonelt og effektiv. Dessuten er det lite økologisk.
• Elevene bør i norskfaget skrive mest mulig, f.eks. ved hjelp av fagblogg. De kan f.eks. blogge hele året på sidemål, man har det et godt bidrag til sidemålskarakteren i form av en sammensatt tekst. Det er ikke spesielt vanskelig eller tidkrevende å vurdere heller.

Dette var vel noe av det jeg var inne på i forbindelse med kurset i Bergen. Jeg hadde tenkt å komme inn på andre sider av det som går på effektivitet, men rakk ikke det.

Statistikk om sosiale medier

Er ikke helt sikker på hvordan disse tallene framkommer.

Profesjonalitet

Hva bør man kunne forvente av norsklærere når det gjelder utvikling og vedlikehold av faglige ferdigheter? Hvor interesserte bør man kunne forvente at de er i faget sitt? For å utvikle profesjonalitet tror jeg det er grunnleggende at man ikke sprer seg på for mange fag. Å undervise i tre eller flere fag gjør det vanskelig å jobbe rasjonelt, og det gjør det vanskelig å følge med i aktuelle faglige diskusjoner. Som tidligere avdelingsleder vet jeg i og for seg hvor "greit" det er med lærere med allsidig fagbakgrunn som kan puttes inn mange steder når timeplanen skal legges, men jeg er usikker på hvor lurt det er i forhold til faglig diskusjon og utvikling.
Det er derfor jeg er opptatt av hvordan organisere norskfaget slik at det går an å "bare ha norsk" og "overleve". Jeg kommer forøvrig i et seinere innlegg tilbake med forslag på hvordan organisere de skriftlige innleveringene med utgangspunktet i artikkelen i Norsklæreren om det samme)
I den grad det er mangel på en faggruppe, tør man kanskje ikke stille krav til dem, men jeg det mange steder er en kultur for å akseptere at man ikke vedlikeholder og utvikler kunnskaper, at man ikke leser faglitteratur, at man ikke følger med i fagtidskrifter, at man ikke følger med på et visst utvalg av fagblogger. Er det et godt utvalg av faglitteratur på din skole i ditt fag? I boka mi, som jeg selvfølgelig håper selger, nevner jeg en del titler som jeg mener dekker et etterutdanningsbehov. Det er rart at man kan bruke tusenvis av kroner på å sende folk på korte konferanser der det faglige utbyttet kan være så som så, og der det ikke kreves for- eller etterarbeid, men at man ikke systematisk sørger for at fagseksjonen får tilgang til faglitteraturen som faktisk produseres på norske og utenlandske forlag (f.eks. bøkene om tegneserier som havna i min postkasse for et par dager siden)
Har man ikke tid til å lese faglitteratur? Hvordan kan man si det? Hvordan tør man si det? Vi er i kunnskapsbransjen, vi skal presumptivt være eksperter på egen og andres læring? Vi må også kunne legge en individuell opplæringsplan for oss selv.