Nyno på elevmaskiner?

Den siste uka har jeg retta 55 sidemålsbesvarelser - alle på Ivar Aasens eget skriftspråk - dvs nynorsk. Noen synes jeg var forbausende gode - rent språklig. Jeg fant ikke det jeg pleier å finne, en saus av e- og a-verb, inkjekjønn fleirtal i hytt og pine, -het-ord, masse s-genitiv osv. Dette av elever jeg vel ikke hadde helt regnet med hadde kontroll over dette. Nå hadde vi i forrige uke en økt der de fikk den siste olje, og det kan selvsagt være at dette gikk rett inn, nesten intravenøst. Eller?
Jeg vet det er noe som heter nyno, noe vi er veldig tydelig på at de ikke skal bruke. De skal selvsagt snuble seg inn i alle mulige nynorskfeller slik at stilene blir full av markin-fotnoter med mine velmente besserwisser-kommentarer, slik at de skjønner at nynorsk - det er noe de hvert fall skal holde seg langt unna - resten av livet.
Nyno er et ganske imponerende verktøy, i alle fall skal en tro det som står på hjemmesida deres:

Nyno gjer mellom anna dette:

• Omset på ein enkel og grei måte ein bokmålstekst til nynorsk, delvis automatisk og delvis i samarbeid med brukaren.
• Skriv automatisk om genitivsuttrykk og passivform av verbet.
• Viser alternative avløysarord for fleirtydige bokmålsord.
• Gir høve til å bruke nesten alle valfrie ordformer innafor nynorsk rettskriving.
• Gir høve til å bruke nesten alle valfrie bøyingsformer innan nynorsk rettskriving.
• Tilpassar nynorsken geografisk etter landsdel.
• Hjelper organisasjonen til å fastsetje ein intern standard for språket.

Og det får mye skryt, blant annet av anmelderne av versjon 3.13 fra Universitetet i Oslo. Det rare er at når man googler Nyno dukker Piratebay opp som første treff ( med "nyno" og "oversettelsesprogram" som søkeord). Dette gir en indikasjon på at programmet har en viss utbredelse.
Nå må elevene faktisk fortsatt skrive tekstene selv (de må faktisk tenke noen tanker, utforme en struktur, få teksten til å henge sammen), men jeg lurer på om noen av dem da har skrevet teksten på bokmål, og fått nyno til å oversette teksten. Jeg vet ikke - jeg bare lurer. Elevene har private maskiner, bør/kan jeg be om å få se hvilke programmer de har installert? Selv med mine gode progressive briller, klarer jeg stort sett kun å følge med på skjermene til dem som sitter nærmest. Jeg antar jeg ikke har lov til å be å om å se hva de måtte ha på harddisken. Jeg må lure meg innpå bakfra og forsøke å ferske synderne.
Diskusjonen om nyno minner meg om kalkulatordiskusjonen. Det er for meg bare enda mer åpenbart at nyno bør være tillatt. Det er flott med programmer som gjør at vi slipper å jobbe med nynorsk som hvilket som helst fremmedspråk. De fleste elever vil aldri skrive en nynorsktekst i det virkelige livet. De som havner i offentlig forvaltning, og en og annen gang vil måtte skrive et svar på søknad om byggeløyve, vil ha tilgang til nyno - eller tilsvarende. Selv bruker jeg Google oversetter - daglig, ikke fordi jeg innbiller meg at det er en måte å lære spansk på, men det er raskere enn å slå opp, jeg bruker også den nettbaserte norskordboka til UIO som elevene ikke kan laste ned eller bruke til eksamen (pga diverse tåpelige regler) hver gang jeg retter nynorsk (ikke husker jeg hva som er lov eller ikke lov, hva hvilke verb som er både V1 eller V2 eller eventuelt begge deler)
Men - nyno eller tilsvarende er ikke tillatt idag - og det må elevene og vi forholde oss til. Men gjør de det?

Transparens

Jeg er ikke god på å samarbeide tett med andre, men for første gang har vi på trinnet hatt en grovplan i norsk som de fleste har fulgt i noen grad. For neste år har jeg blitt enige med to andre (som begge er ferske i vgs, de kommer fra jobb i ungdomsskolen) om å samarbeide om planlegging og gjennomføring av undervisningen. Vi har bedt om å få en økt felles med tanke på å bruke hverandres kompetanse, felles framføringer i auditorium osv. Jeg vil anta det vil være behov for planleggingsmøter ca 2. hver uke. Da kan de profitere på det jeg er god på og omvendt.
Når det gjelder planlegging, har jeg de siste to årene konsekvent brukt Google dokumenter. Arbeidsplanene oppdateres 1-2 til to ganger i uka, det er et transparent system, elevene, foreldrene, skoleledelse og kolleger kan alle se hva vi gjør, og hva vi har gjort. Verktøyet blir stadig bedre. For noen uker siden implementerte de en offline-funksjon som gjør at jeg har tilgang på dokumentene også når jeg er offline, og her om dagen dukket det plutselig opp et tegneverktøy i tekstbehandleren. Hvor ligger planene dine? Her er mine:

• Arbeidsplan norsk Vg3 3IFC

• Arbeidsplan norsk påbygg

Wikiskriving = fagskriving

Jeg har gode erfaringer med bruk av wiki og da nærmere bestemt Wikispaces i undervisningen. Nå passer det inn med litt wikijobbing igjen etter at jeg hadde en pause ifjor (det ble for travelt i norsk på Vg1 og Vg2 forrige skoleår).
Det nye iår er at jeg har fått tilgang til wikien som Ingunn bruker på Sandvika vgs med sine elever. En ting er å ha en klassewiki, men det skal bli interessant om vi ved å koble elever fra ulike skoler/klasser sammen kan få en spennende pedagogisk effekt. Jeg vet ikke - men det er jo bare å prøve.
Jeg har laget åtte relativt åpne refleksjonsoppgaver. Elevene vil deles inn i redaksjoner på 3 elever. De må rotere etter klokka for Wikispaces takler ikke at flere skriver samtidig (i motsetning til Google dokumenter). Gruppene lager et første utkast for så å rotere videre til neste oppgave. Jeg må se om påbyggsklassen bare lager et første og andre utkast. Hvis Ingunns elever får tid og lyst til å bearbeide tekstene vi begynner på, er det kanskje en fordel hvis de ikke er altfor "ferdige"?
Nå kjører vi ganske komprimert (skriving over 2-3 dager), og en variant kan jo være at en elev i løpet av eksempelvis to måneder skal
a. skrive en artikkel + b. forbedre en annens. Dette må da legges inn i årsplanen og erstatte en annen innlevering (eksempelvis en skolestil). Da kan tekstene modne, og det kan være et vurderingskriterium at tekstene nettopp er bearbeidet og jobbet med - over tid, ikke som et skippertak kvelden før fristen.
Logg
Kommentar etter første økt, jeg var ikke veldig imponert over resultatet etter første runde, og jeg lurte på om dette egentlig var en dårlig ide. Men oppgavene var ganske omfattende, og de brukte lang tid på å sette seg inn i oppgavene slik at det egentlig ikke ble så mye tid til skriving.
Jeg har rotert på alle grupper untatt en som ikke hadde rukket å legge ut noe, og jeg oppdaterte instruksene. "Lag struktur, bruk underoverskrifter, bruk relevante og lovlige illustrasjoner" + at jeg gjorde visse tilføyelser til og nødvendige presiseringer av oppgavene.

Om vurdering - bruk av rubrikker

Idag var jeg på kurs med Henning Fjørtoft forfatter av boka Effektiv planlegging og vurdering som nettopp kom ut på Fagbokforlaget. Han snakka da også om vurdering, og det var ganske tankevekkende. Som norsklærer i videregående skole, opplever jeg et vurderingspress. Jeg skal - som alle norskkolleger vet - sette tre karakter i faget. Det gjør at fokus er på vurderinger som karaktersettes. Det er også en ganske sterk tro på karakterer som nødvendig motivasjonsfaktor. "Får de ikke karakterer, gidder de ikke å gjøre noe..."
Jeg er helt klar over at de fleste av elevene i liten grad studerer tilbakemeldingene de får - utover å se på karakteren. Dessverre tror jeg det er en viss porsjon kynisme blant norsklærere. Selv om mange er inneforstått med at elevene ikke lærer mye av at man kombinerer faglig tilbakemelding (sluttkommentar osv) med karakter, så ser man på den til tider arbeidskrevende sluttkommentaren mer som et forsvar for at Per fikk 3/4 enn som noe man tror eleven vil kunne lære av og bygge videre på. Det er for å få elever og foreldre til å holde kjeft, og ofte er slike sluttvurderinger kjennetegnet av et negativt språk. "Tynt innhold, dårlig ortografi, ikke svar på oppgaven, svak nynorsk" osv.
Men hvorfor fikk egentlig Per 3/4? "Ikke noe problem, jeg kjenner igjen en 3/4 når jeg ser den!" (omskrevet kommentar fra kurset), og det er her jeg synes utfordringen ligger. Å "eksternalisere" hva jeg vektlegger, hva jeg synes er bra, hva jeg synes mangler", og gjøre det med et språk som er håndterbart for eleven. Men vet vi selv egentlig hva vi legger vekt på? Gjør vi det, bør vi fortelle elevene om det - på forhånd - understreket Henning Fjørtoft.
Han anbefalte nettstedet Rubistar, som er en base for rubrikker som er et system for å beskrive ulike grader av mestring med utgangspunkt i ulike momenter en vil vektlegge, noe som vil variere fra oppgave til oppgave.
Dette er ganske krevende. Det krever at man har god faginnsikt, har erfaring med oppgavetype og sjanger, og det bør utvilsomt være noe lærere på en skole samarbeider tett om. Det bør være mulig å bygge denne tekningen inn i tilbakemeldingsverktøyet Markin som en del har begynt å bruke.
Som norsklærer er jeg vant til å tenke "helhetsinntrykk", "dette er en 3'er". Kunne jeg for en oppgave formulert eksempelvis fire vurderingskriterier, og så laget beskrivelser av det Fjørtoft forslår som

• Fremragende
• Kompetent
• Under utvikling
• På begynnerstadiet?

Kunne vi tenke oss at vi som i andre fag gav elevene poeng ut i fra hvordan de gjorde det i forhold til rettskriving, disposisjon, tekstforståelse, bruk av relevante fagbegrep osv. (jeg ser at man her faktisk kunne tatt ganske mange begreper fra retorikken). Det er jo faktisk slik at det ikke alltid er slik at jeg gjenkjenner en 3/4, jeg setter 3/4 fordi jeg usikker på om det bør være 3+ eller 4-. Men hvis elevene kan få mellom 0 og 4 poeng innen 4-6 hovedområder, kan de score så og så mye, et system som muligens Markin kan understøtte. Per får da 3/4 eksempelvis fordi han fikk 14 poeng.

Fjørtoft hevdet at vi burde legge mye mer vekt på formativ vurdering, at den faktisk burde utgjøre 90% av vurderingsarbeidet. Problemet mitt er at den summative vurderingen er ganske arbeidskrevende, og jeg må legge om arbeidet hvis elevene på en systematisk og omfattende måte skal få underveisvurdering. I norsk i vgs der elevene har norsk i to eller tre år, kunne vi jo sagt at elevene i 1 1/2 eller 2 1/2 år burde fått hovedsaklig underveisvurdering, tilbakemelding for læring, og at vi så de siste 2-3 månedene konsentrerte oss om å sertifisere og dokumentere det elevene faktisk har oppnådd av kunnskap, forståelse og ferdigheter.

Jobbing med sammensatte tekster

På fredag skal elevene i Vg3 skrive om sammensatte tekster, som forberedelse bruker jeg NDLA og Nynorsksenterets tekster og oppgaver. Vi gjorde oss ganske kjapt ferdig med dialekter i forrige uke - og her er skjermforelesningen jeg lovet elevene.
Dette er saksa fra arbeidsplanen til påbyggsklassen for inneværende uke:

Viktige ressurser:

• NDLA - tegneserier
• Analyseskjemaet til tegneserier vil være lurt å gå grundig gjennom
  
• Nynorsksenteret - tegneserier (se spesielt på begrepene forankring og avløsning).
• Høgskolen i Bergen - også om tegneserier
• Grafisk design
  
• Sammensatte tekster (videopodcast av Grethe Melby) (hvis du har tid og er veldig interessert - ganske teoretisk)

Den noe ambisiøse planen for torsdagsøkta er som følger:

• Kristin og Annike forklarer begrepene "forankring og avløsning ". På hvilken måte kan disse begrepene være nyttige i analyse av sammensatte tekster?
  
• På hvilken måte brukes kontraster som virkemiddel i sammensatte tekster? Christer og Ruth Elise tegner og forteller.
  
• Christel og Ruby snakker om hva man bør tenke på når man velger skrifttype
• Maria og Inga Rut presenterer hva som menes med balanse, luft og det gyldne snitt
  

• Gjør oppgave 2 og 3 på denne siden . Legg resultatet på bloggen din. Marte og Birgitte presenterer oppgave 2, Kristine og Linn oppgave 3
• Finn en tegneserie på nettet. Analyser den ved hjelp av dette analyseskjemaet . Legg resultatet på bloggen din

(Illustrasjonen ligger på NDLA sine norsksider © Marvel Comics)

Nye og gamle eksempeloppgaver, men slutt på eksamen?

Utdanningsdirektoratet fjerna etter en viss tid enkelte eksempeloppgaver i norsk (for Vg1, 2 og 3), men jeg konstaterte idag at de nå var lagt ut igjen. I tillegg hadde de lagt ut ett oppgavesett til (sett F), noe som passer dem godt som skal koke sammen noen skriveoppgaver for de siste skriveøktene.
I tilfelle de skulle komme på å fjerne dem igjen (man vet aldri), kan det jo være et poeng å lagre oppgavene på egen server.
Men så tipser Magnhild Hakestad på Twitter om at Solhjell ønsker å sette igang alternative vurderingsordninger som gjør at vi kanskje ikke trenger disse eksamenssettene etterhvert.
"Tanken bak mappevurdering er at arbeidet elevene gjør i løpet av et år samles og vurderes anonymt av en ekstern sensor. Det er allerede flere skoler som har tatt i bruk mappevurdering, men til nå har mappene kommet i tillegg til ordinær eksamen." står det å lese i Dagbladet. Men vil en kunne legge inn sammensatte tekster? Vil elevene kunne bruke sine blogger, eller er dette "flate tekster" som skal gjemmes i læringsplattformen?
Jeg slipper ikke helt jubelen løs - så lenge jeg skal sette tre karakterer i norsk, har jeg ikke kapasitet til å hive meg over "mappevurdering".

Jobbing med dialekter

Å jobbe med dialekter er som regel ganske kjekt. Jeg ser elevene jobber konsentrert når de skal være målføredetektiver. Mange synes det tydeligvis er mer givende å analysere en dialekt enn f.eks. en litterær tekst, det har med å oppdage, lete etter mønstre, koble teori om målføreprøver med konkrete målprøver. I år har jeg gjort det slik.
Jeg hadde en kjapp-kjapp gjennomgang av viktige målmerker (har lovet dem å legge ut en presentasjon med lydkommentarer i løpet av uka som kommer). Så har de analysert seks målprøver. Deretter har de laget sin egen målprøve og i bloggen skrevet kjennetegn på sin dialekt. Noen av dem har vi tatt opp, og jeg har lagt dem ut på et Google-map.
Vis større kart

Filene har jeg lagt ut på Dropbox. Lyden er tatt opp med Audacity, og foruten å klippe vekk litt, har jeg ikke gjort annen lydredigering enn å øke volumet noe ("amplify"). Jeg synes dette fungerte såpass godt at jeg vil forsøke å gjenta "suksessen" i idrettsklassen min.
På bloggene til elevene, skal tekstene ligge, og jeg vil legge dem inn i Google kartet etterhvert, men det interessante her, er jo at disse dialektprøvene kan være av interesse for elever andre steder (ikke at vi skal gå Dialektxperten eller tilsvarende i næringen), og det hadde jo vært gøy om kolleger/elever andre steder kunne brukt Google maps på tilsvarende måte. Hvis noen vil legge inn målprøver i dette kartet, gi meg et vink. Så skal dere få skriverettigheter.
Jeg var forøvrig i kontakt med Samlaget om å få lov til å legge ut deres målprøver i NKS sin læringsplattformen til mine NKS-elever. De har jo ikke cd'en som jeg bruker med mine ordinære elever, men naiv som jeg var, trodde jeg at dette kunne ordnes gratis og ubyråkratisk, men her skulle det regnes ut tilbud, og det var ikke så enkelt (og gratis). Men det gjør ikke så mye så lenge vi har f.eks. Nordavinden og Sola på 55 ulike norske dialekter, eller når vi kan ordne oss selv.

Finne med digitalt grensesnitt

Ettersom denne bloggen heter norsklærer med digitalt grensesnitt, kan jeg ikke dy meg for å referere den noe sensasjonspregede artikkelen på 20minutos.es om finnen som da han likevel trengte en en ny finger etter motorsykkelulykke, opererte inn en usb-stick i fingeren. Av en eller annen grunn nøyde han seg med 2 gigabyte. Altså - information at you fingertips - synd det var ring-fingeren, ellers kunne det jo blitt en thumbdrive. Eller som HankFox på Flickr: "Now all you need is a girlfriend with one or more USB ports on ... oh, never mind."

Hva er gjennomføringskompetanse?

De fleste av oss som har norsk i Vg3 har vel nå gjort oss ferdig eller holder på med å gjøre oss ferdige med fordypningsoppgaven i norsk.
Det er ulike punkter i læreplanen en tar utgangspunkt i, men det er en naturlig kobling mellom disse to punktene i læreplanen: (elevene skal kunne....)

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Det er flere punkter som er interessante her. Hvilke faglige kilder bruker elevene når de skal gjennomføre seg, og hvor eksplisitte er vi på at elevene skal drive noe research i f.eks. databaser, i hvilken grad forventer vi at de leser sekundærlitteratur? Jeg er sikker på at jeg mye klarere vil formulere visse krav til bruk av sekundærlitteratur neste gang (for meg alt neste år). Noen av elevene mine har gjort en helhjertet innsats, men noe av svakheten har vært at de har manglet modeller, "knagger", perspektiver osv. som kunne løftet deres egen analyse. Mange (kanskje de fleste av fordypningsoppgavene) er det rimelig å hekte på følgende punkt i læreplanen:

(elevene skal kunne....)

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
  
• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
  

Her skulle jeg ønske at NDLA, Nynorsksenteret, Samlaget (vi trenger sårt gode fagtekster på nynorsk), akademiske institusjoner, wikipedianere med flere kunne produsere tekster som kunne fylle gapet mellom lærebøkenes relativt overflatiske framstillinger og tunge akademiske tekster som er for tungt tilgjengelig. Jeg synes det er et paradoks at akademikerne får penger for i årevis sitte og file på artikler som nesten ingen leser eller forstår, mens de ikke stimuleres og krediteres for å formidle fagkunnskap til f.eks. elever i den videregående skole. Konkret til NDLA, bestill også lengre tyngre tekster fra folk som har fagkunnskap og formidlingsemne!

Så til det som går på overskriften i blogginnlegget, og det siste punktet jeg vil kommentere, som i og for seg ikke har vært et problem for meg, men jeg registrerer at det er et problem for noen. Det går på arbeidet med å "få inn", få avviklet prosjektet", elever som aldri er ferdige osv. Her biter jeg merke i formuleringen "elevene skal kunne ..... gjennomføre....". Det er altså snakk om en grunnleggende gjennomføringskompetanse som kan gå på å sette opp en prosjektplan med milepæler og gjennomføre denne. I "gjennomføringskompetansen" kan det innebære at man fører en prosjektlogg, at man planmessig utnytter mulighetene for veiledning osv. I arbeidet med fordypningsoppgaven ville jeg gå i dialog med elevene og formulere forventninger om gjennomføringskompetanse og også være eksplisitt på resultatene av manglende gjennomføringskompetanse. Dette er en grunnleggende ferdighet på linje med profesjonell kildehåndtering at det bør få store konsekvenser for karakter hvis arbeidet ikke leveres innen avtalt tid (som det vil være når de skal studere seinere, og i livet ellers, tidsfrister må overholdes - ellers kan det få ganske store konsekvenser, man kan miste jobben, få straffegebyrer, forsinkes med et halvt år eller mer i studiene osv osv. Hva ønsker vi å lære dem? )
At det bare er å utsette, at de skal få en ny sjanse og en ny sjanse og en ny sjanse - uten konsekvenser?

Påbygg i mars

Påbyggselevene mine er ferdige med fordypningsoppgaven, og det gjelder nå å få en god periode før påske. Jeg er ikke fornøyd med hvordan jeg har avviklet dette. Det går spesielt på vurderingsbiten, men elevene har fordypet seg! Det er kanskje det viktigste.
Det vi jobber med nå er språk og identitet for så i neste uke å gå igang med dialekter. Det har vært ganske takknemlig å trekke inn hijabdebatten, det er jo god gammal nasjonsbygging der man forsøker å avgrense seg "mot de andre" (nyttig artikkel her har vært teksten av Finn Sivert Nielsen: Hva er identitet?)
I morgen skal jeg gjenta noe av det jeg gjorde i fjor, bruke SMS-analyse som utgangspunkt jobbing med muntlig og skriftlig språk, språkfunksjoner og litt grammatikk. Jeg bruker antakelig presentasjonen som ligger som Google Dokument.
Neste uke drar vi gjennom dialekter, og så skal vi bruke en del tid før påske på wikiskriving. Elevene jobber i "redaksjoner på tre, og så ser vi.
Ellers skal de skrive sin siste sidemål om et par uker, tema: tegneserier/sammensatte tekster. Jeg fikk forøvrig mail fra UDIR i går om sensorjobb i sidemål - thank you - Ivar Aasen.

Eksempel på videopodcast

Videopodcastene til Grethe Melby som jeg oppdaget på Del&Bruk-nettverket er dobbelt interessante:
a. hun viser hvordan en videopodcast kan se ut (hun forteller at hun bruker Keynote (for mac), eksporterer som quicktime, og etterredigerer i Garageband)
b. hun har faktisk laget korte og konsise videopodcaster som jeg mener noen av mine mest interesserte norskelever IDAG kan ha stor glede av , elever som jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke "gir nok". Hun tar i disse podcastene for seg ganske teoretiske mediefaglige begreper på en veldig pedagogisk måte .
Jeg synes dette er et godt eksempel på hvordan man ved hjelp av podcast har mulighet til å differensiere undervisningen.
Videopodcastene finner du her på Blip.tv.
Jeg tror faktisk at dette kan ta litt av selv om ikke alle er så drevne med presentasjonsverktøy som Grethe.
På ars techica står det idag å lese:

Study: class podcasts can lead to better grades

Students perform better on tests when they use podcasts to take notes—better, even, than simply going to class. Though a recent study stops short of saying podcasts can replace classes, it shows that they can be extremely useful in supplementing lectures.

Trist - trist

Det siste året har jeg og hundrevis andre fulgt bloggen til Svein Kåre og Anne Marie. Svein Kåre jobbet på Laerdal Medical med forskning og utvikling og Anne Marie har jobbet som sjukepleier på barneavdelingen på sykehuset her i Stavanger. En stund etter at det ble oppdaget at Svein Kåre fikk lymfekreft, startet de denne bloggen for å dele sine liv og sine erfaringer med kreftbehandling med kjente og ukjente. De rakk også å skrive en bok om foreldre som får kreft beregnet på barn.
Det har vært verdifullt og korrigert eget livsperspektiv å følge dem på oppturer, men i den siste tida dessverre etterhvert stadig flere nedturer. Kampen mot kreften ble for tøff.
Idag døde Svein Kåre.