Gi og dere skal få

Jeg registrerer at mange pedagoger, kanskje helst dem som er i "kurs-bransjen", har begynt å produsere skjermvideoer. Når jeg holder kurs, lager jeg som regel en kurs-wiki der jeg legger ut program, lenker, ekstraressurser osv. I uka som kommer skal Marita Aksnes og jeg ut på en skole, og kursoppsettet har vi da lagt ut på Wikispaces, noe som fungerer veldig fleksibelt. Kurswikien oppdateres gjerne både før, under og etter kurset. Som man da vil se, har vi lagt ut diverse korte instruksjonsvideoer.
Verktøyet som mange bruker, er Camtasia, Jing, Screenflow osv., men for Camtasia og Screenflow er det knyttet en viss kostnad, og kostnaden vil bli betydelig i det øyeblikket mange vil etterspørre dette. Gledelig er det å se at presentasjonsverktøy som Keynote nå har innebygget eksportmuligheter som kanskje gjør Camtasia o.l. overflødig, og etter å ha strevd med bugs (for min del på lydsida) i Keynote08, ser det ut som at dette funker så godt med Keynote09, at det for de fleste (mac-)pedagoger vil være unødvendig å skaffe seg f.eks. Camtasia eller Screenflow. Arbeidsgangen blir:

a. Jeg lager presentasjonen
b. Jeg kjører gjennom presentasjonen og leser inn kommentarer.
c. Jeg eksporterer presentasjonen som en quicktime-fil og/eller i iPod-format.
d. Jeg legger den ut (et eller annet sted, for min del på Dropbox)
e. Kursdeltakerne eller elevene får lenken, og kan streame presentasjonen.

Du kan her se en liten film (i quicktime) der jeg kommenterer testverktøyet i Its Learning, men det kan og i teorien eksporteres i "iPod-format", men her er det ett eller annet jeg ikke får til, jeg klarer ikke flytte denne presentasjonen (som i teorien skal være i Ipod-format) over på iPhonen. (Merk at det på ett bilde kommer lyd oppå lyd, men jeg orker ikke å lese inn på nytt akkurat nå).
Noen som kan oppdatere meg om man kan gjøre tilsvarende eksport i Powerpoint (2003/2007?)?

Poenget er uansett at det blir lettere og lettere å eksportere og dele på "hermetisert undervisning" som etter min oppfatning kan supplere eller erstatte noe av den formidlingen som foregår i klasserommet.
Vi trenger "lag 2"
Det vi trenger er et system som gir oversikt over hva som lages. Det hadde vært svært hensiktsmessig om NDLA ved sitt "lag 2" gjorde det lett å legge ut e-leksjoner. Litt patetisk hvis Utdanningsforbundet fortsetter sin motstand mot slik deling. Vi og våre elever har alt å tjene påen infrastruktur som letter publisering og generer oversikter over hva som finnes.
Hva taper jeg på at andre kan dra nytte av mitt arbeid? Hvis jeg legger ut en forelesning i mitt fag, og får fem igjen, så går prosjektet med solid "overskudd".

Litt reklame for Its Learning

Jeg synes ikke LMS'ene som Fronter og Its Learning har stått for pedagogisk nytekning de siste åra, men på erfaringssamling arrangert av Rogaland fylkeskommune for ressurspersoner fra skolene synes jeg det kom positive signaler fra Arne Bergby, direktør i ITL. Fronter er solgt til utlandet, hvis Its Learning gjør det de sier de skal gjøre, tror jeg det vil styrke deres posisjon. Dette skal visstnok komme:
a. "Kontaktlærerrolle" slik at kontaktlæreren kan ha oversikt over de karakterer og vurderinger ens egne kontaktelever får. Idag har en dette i Skolearena, men det medfører dobbelt arbeid.
b. Sykronisering av karakterer fra karakterbok i ITL til Skolearena.
c. Verktøy for utviklingssamtaler (dette er jeg skeptisk til, jeg synes ikke undervisningsplanleggeren med mulighet for å legge til læreplanmål virker nyttig i hverdagen. Jeg vet ikke om noen i videregående skole som bruker dette. Det blir for skjematisk. Dessuten er læreplanmålene ikke spesielt operasjonelle). Jeg kan tenke meg at det nye legges over samme lest som "undervisningsplanleggeren". Selv bruker jeg et google-dokument der jeg kopierer inn aktuelle læreplanmål, det er min undervisningsplanlegger.
d. Foreldretilgang. Jeg oppfattet ikke helt hvordan innlogging skulle skje. Det var snakk om "Min side"som er en statlig side?? Foreldre vil da kunne få tilgang til fravær (hvis det føres der), karakterer, men ikke meldingstjenesten
Det interessante kom imidlertid ved at Bergby erkjente at mange lærere hadde "flyttet ut av" LMS'en. De skulle etterhvert åpne for sømløs integrering mot 3.partsverktøy som Blogger, Flickr, Gmail, Google Kalender, til og med konkurrenter som Moodle ble nevnt. Jeg oppfattet ikke når dette skulle komme, 2010?
(Bildet viser noen av ressurspersonene fra de ulike skolene som deltok på samlinga. Tilfeldig at 9 av 10 av dem hadde mac??)

7 ting som ingen egentlig behøver vite?

OK, jeg synes jo egentlig det er ganske gøy å lese hva andre skriver. Jeg tar opp hansken fra Jørn.

1. Jeg må innrømme det, jeg har halvannen km til jobb - og kjører. "Because I deserve it", vel - det hender en og annen gang at jeg går, men jeg må innrømme at Mazdaen står her på skoleplassen idag og.
2. Jeg har stemt på alle politiske partier inkludert det rødeste røde med unntak av FRP.
3. Jeg har vært kinosjef, og med ikke alt for høye tanker om jærbuens filmsmak, startet om høsten (tidlig 90-tall) med visning av en serie Arnold Schwarenegger-filmer. Jeg fikk ikke fornyet kontrakt, men fikk med meg to filmfestivaler, og så vanvittig mye film det året.
   
4. Når noe er gøy, synes jeg det er veldig gøy (til det ikke er gøy lenger) - jeg er inne i en salsafase. Er ikke flink, men kommer akkurat tilbake fra Amsterdamtur der vi flere kvelder på rad, danset de små latinamerikanske mennene i senk ved brutale hælspark og det som på godt norsk kalles for revkrok.
5. Kona mi er salmedikter og havner antakelig i den nye salmeboka. Mitt litterære forsøk har begrenset seg til en prosjekt VG hadde for 10 år sida, der leserne skulle skrive kapittel for kapittel (en slags nett/voksenvariant av Barnetimeboka som i alle fall jeg husker fra barndommen), vel - mitt bidrag til spenningssjangeren ble ikke publisert, og godt (?) var det.
6. Jeg har fire barn, og når jeg av og til er i sørligere land som Italia og Spania, synes de det er vanvittig mye . Fire barn og to katter er ganske passe synes jeg.
7. Huset vårt er kaotisk, og vi er ikke flinke til å holde ting i orden. Det er morsommere å lese bøker, høre på musikk eller å gå ut enn å beslaglegge helgene med renhold, større oppusningsprosjekter eller generelt vedlikehold.
   

Forslag til fordypningsemner norsk Vg3/påbygg

Det som står nedenfor om fordypningsoppgaven, begynner å bli litt gammelt. Jeg har laget en ebok om norsk muntlig der jeg selvsagt også går grundig inn på fordypningsoppgaven.

3. (eller 4.?) runde med konkretisering av fordypningsoppgaven. Jeg kommer til å oppdatere denne bloggposten i ukene framover ettersom ting blir klarere for meg og elevene.
Et generelt krav til alle oppgaver er at man er kreativ, oppfinnsom, fantasirik og at man bruker tid på å finne fram til gode ressurser som kan belyse de emnene man velger. Det kan være at man søker seg fram til f.eks. artikler. En bør bruke bibliotek/bibliotekar. Jeg har bedt elevene lage en litteratur-/kildeliste som de legger på bloggen sin, mer praktisk det enn å legge den på presentasjonen.
For de fleste emner forventer jeg en teoretisk forankring. Lager man film, må man forankre dette i teori om hvordan lage film slik at man kan begrunne de valgene man har gjort. Jeg har forøvrig skrevet litt om medieadapsjon, noe som vil være relevant for mange av oppgavene.

a. Oppvekstromaner, en elev ønsker å se på tre oppvekstromaner. Jeg anbefalte henne å finne bøker fra ulike perioder. Det blir en klassisk roman-sammenlikning, men der en ser spesielt på hvordan det var å vokse opp i ulike perioder.
b. Facebook. Jeg foreslo at de skulle sammenlikne dette nettsamfunnet med andre nettsamfunn. Det blir delvis en deskriptiv oppgave, å beskrive hva det er, litt om brukergrensesnitt. Men jeg foreslo at de også kunne ha en mer fortolkende del, sammenlikne gutter- og jenters bruk. De må da ha tilgang til eksempelvis 6 brukere. Hva kan de se på? Antall oppdateringer, billedbruk, hva en skriver om. Kommentarer? Det kan bli en interessant oppgave, men i den grad de tar konkrete eksempler (eksempelvis ved hjelp av skjermdumper) understreket jeg at de måtte beskytte kildene slik at det ikke ble ubehagelig utlevering, må antakelig se gjennom denne presentasjonen på forhånd)
c. Lage film, 4-5 elever. Jeg understreket at selv om en ikke kunne forvente HD-kvalitet og dolby surround, ville jeg forvente rimelig god teknisk kvalitet. Her vil jeg forvente manus, storyboard, og et bevisst og effektivt fortellerspråk. Videre at man kan redegjøre og begrunne de valgene man har gjort når det gjelder historie og diskurs.
d. Grøsserfilm. Jeg anbefalte minimum 3 filmer, at det kunne være lurt å redegjøre for sjanger før en gikk løs på filmeksemplene. Her bør en se på innhold og form. Lurer på om hun/han bør begrense til selve gjennomgangen til bare 2 filmer. Tida er knapp. Når en skal vise filmeksempler, bør en på en effektiv måte finne filmklippene en skal vise, og her er det to muligheter (slik jeg ser det) 1. mange dvd-programmer har muligheten for å lage "bokmerke", det andre er å bruke program som f.eks. Handbrake som gjør at en kan kopiere de scenene en trenger over på harddisken og eventuelt redigere videre i dem der i iMovie eller Moviemaker. For alle oppgaver som har med spillefilm å gjøre, bør man ta seg tid til å høre "kommentarorsporet" som mange filmer har, dvs. et spor der regissør, skuespillere og andre kommenterer filmen! Det kan gi veldig nyttig informasjon.
e. Lage reklamefilm (varighet 30 sek. - 1 minutt). Her vil det være vesentlig å redegjøre for prosessen og ha et bevisst forhold til virkemidler (musikk, replikker, billedutsnitt osv). En bør også finne reklameteori. Det vil også være en god ide å ta opp reklame, og kommentere noen reklamer. Her bør en ha tilgang til dvd-opptaker slik at en på en grei måte kan se reklamene noen ganger og dessuten kunne vise dem i klassen.
f. Bok blir film, Mannen som elsket Yngve. Tips, kommenter film og bok generelt, men se spesielt på noen få utvalgte scener som er spesielt interesse når en sammenlikner. Jeg synes det er ryddig å ta utgangspunkt i oppdelingen historie og diskurs. Hva handler bok/film om (er det samme historie??), hvilke virkemidler finner vi i bok/film (diskursen).
g. Trailer til bok. 3 elever vil ta utgangspunkt i en bok som de tenker seg filmatisert. De vil lage traileren. De blir tilsvarende med storyboard. Alle må selvsagt ha lest boka, og jeg kunne tenkte meg at de innledningsvis snakka om "trailer-sjangeren" ved at de viser ulike trailere og diskuterer ulike måter å lage trailere på.
h. Blogger om sjukdom. Jeg har blant annet elever med bakgrunn i helse- og sosialfag, og noen av dem vil gjerne ha oppgaver som har med "sjukdom" å gjøre. Jeg har foreslått at de ser på hvordan folk som er rammet av alvorlig sjukdom bruker blogg, eks. denne bloggen. En bør da jobbe generelt med hva blogger er, ulike typer blogger for så se spesielt på overnevnte bloggtype.
i. Dataspill som fortelling. En elev er ivrig gamer, og jeg forsøker sammen med ham å finne en oppgave der vi kan kombinere hans store interesse og fordypningsoppgaven i norsk. Jeg har sagt at spill av typen "shoot them up" antakelig ikke vil være så anvendelige som quest-spill/rollespill. En mulighet kan være å sammenlikne struktur i folkeeventyr (aktantmodellen?) og quest-spillet. Han vil trenge hjelp til relevant teori som gjør at han får noen knagger her.
j. TV-komedier eller dramaserier (eks. Gossip girl). Mange elever følger med på mange serier. Tar en en slik oppgave, bør en redegjøre generelt for sjangeren (hva er felles?), hvordan bygges episodene opp osv. Dramaturgi, personer.... Også her er en avhengig av opptak.
k. Nyhetssjanger. Noen filminteresserte elever vil gjerne lage en nyhetsreportasje. Jeg vil foreslå at de da tar opp noen nyhetssendinger og kommenterer hva slags type reportasje man finner der, og hvordan disse bygges opp.
l. Mediepåvirkning. Hvilke idealer og verdier kommuniseres i jenteblader både når man ser på reklamen og på det redaksjonelle stoffet? Utgangspunkt tas i fire ulike blader.

Det er spennende å høre hvordan dere andre legger opp fordypningsoppgaven.
Tidsbruk: elevene får to uker - dvs 12 timer, så vil det gå 9-10 skoletimer til framføring
- elevene skal blogge for hver undervisningsøkt vi setter av til dette.

Muntlig framføring og visuell kommunikasjon

I februar skal alle elevene mine igang med fordypningsemnet i norsk. De fleste vil antakelig kjøre relativt tradisjonelle 15 minutters framføringer. Vanligvis pleier jeg å filme, spesielt når det er korte gruppeframføringer, og der jeg har spesielt behov for å studere framføringa i etterkant for å kunne gi kvalifiserte tilbakemeldinger. Jeg vet ikke om jeg har tid til å se gjennom alle 55 framføringene i etterkant. Så mulig at filmingen kuttes denne gang.
Hilde Melby har lagt ut et google-dokument som beskriver bedre vurderingskriterier enn det mitt gamle skjema gjør, og jeg har derfor lagt på og sløyfet noe tekst i forhold til Hildes dokument. Foreløpig resultat etter en morgentime, ligger her.
Et viktig kriterium for meg går på visuell kommunikasjon. Elevene vet egentlig lite om hva god bruk av presentasjonsverktøy er. Lærerne med sine teksttunge og punktmerka presentasjoner er som hovedregel dårlige forbilder. Mitt problem er er at jeg bruker Keynote, elevene bruker Powerpoint 2003/2007, noe jeg da ikke bruker til daglig. Burde kanskje bruke en dag på å lage tips og triks for kreativ bruk av powerpoint, slik at elevene kunne komme et par hakk videre. Gleder meg forøvrig til den nye versjonen av Keynote, kommer vel i posten om en god uke.

Bruk av kommentarspor i undervisningen

Mange filmer har kommentarspor der skuespillere, regissør og andre kommenterer filmen. Kvaliteten på disse er litt varierende, men eksempelvis synes jeg kommentarsporet til Veiviseren er bra. Jobber dere med flg. læreplanmål

• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• .......
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier

så får man her mye gratis. Det vil selvsagt være en fordel å ta utgangspunkt i en film de fleste har sett. Det må jo også være en fin hjemmelekse at de ser en film med kommentarspor. Mange ungdommer ser veldig mye film, men har de et språk til å snakke om film?
Er det filmer med spesielt gode kommentarspor dere vil anbefale? Jeg ble forøvrig klar over at Jon Hoem har laget en ressurs om filmanalyse for NDLA, av en eller annen grunn har de ikke rukket å lenke opp denne ressursen i "kapitteloversikten" ennå, men jeg vil bruke den sammen med andre ressurser. Ymse filmressurser vil du finne i min delicious.
Grunnleggende for adapsjon er begrepene historie og diskurs, og spesielt for filmens diskurs er bruken av lyd, her fant jeg en lengre artikkel av Siss Vik som kan være nyttig for oss som ikke har bakgrunn innen musikkteori.

Til inspirasjon for fordypningsemnet i norsk

Jeg regner med at en del elever kommer til å ta fordypningsemner (norsk vg3) som minner ganske mye om det tradisjonelle særemnet (sammenlikning av 2-3 romaner osv.) Jeg forsøker å bearbeide elevene til å tenke alternativt. Eksempelvis:
a. lag en musikkvideo
b. lag andre former for sammensatte tekster.

Via bloggen til Bård Vegar Solhjell, kom jeg over bloggen til Pål Julius Skogholt som har lagt ut to Youtube-videoer som kan være til inspirasjon.
Klipp og lim i Trondheim har laga en artige filmen med manus av Are Kalvø.


Video nummer to er om Jenten frå yttersia på Senja.

Bra UIS! - podcaster (videopodcaster)

Jeg har diverse ganger blogget om e-undervisning, og har pekt på hvordan MIT, Harvard sammen med mange andre velrenommerte institusjoner har begynt å pøse ut e-undervisning på Itunes U. Lite av det er likevel bredt anvendbart i vgs. Det blir for spesielt interesserte elever. Det jeg ikke har vært klar over er at Universitetet i Stavanger faktisk har gjort noe tilsvarende i flere år. Det oppdaget jeg da jeg googlet dramaturgen Michel Evans, og fant at UIS hadde filmet "Hvorfor kødder dere med Ibsen-forelesningen" han holdt i 2007. Jeg ser at de dessuten har lagt flere av forelesningene ut i alternative formater antakelig med utgangspunkt i at ikke alle studentene har mulighet for video på sine mp3-spillere. Foreløpig er utvalget spinkelt. Er det gjennomføringsvilje og evne hos UIS til å gjøre dette systematisk og på bred basis?
Er det tilsvarende på andre undervisningsinstitusjoner i Norge? Hvordan står det til med delingstanken?
Så en liten avsporing. Jeg har stor tro på egenaktivitet, gode gruppeoppgaver osv., men en del emner liker jeg å foredra, og jeg bruker da Keynote som er et presentasjonsverktøy som er en del av Apples "office-pakke", iWorks. OpenOffice for mac synes jeg har vært noe tottel. Skulle forøvrig gjerne bli bedre på Keynote. Noen som vet om noen gode tutorials? Det er når man ser proffene at man skjønner hvor lite man kan av grafisk design osv.
Noe av det som har lokket meg til oppgradering er muligheten for å kunne bruke iPhonen til å styre presentasjonen. Den andre lille tingen som gjorde at jeg også oppgraderte iLife, var muligheten for å sende bilder fra iPhoto rett til Flickr. Mer skulle det ikke til, så var jeg solgt.

Song til ein orm . forankring, avløsning og redundans

Jeg synes Nynorsksenteret har gjort en god jobb i forhold til tegneserier. Arild Torvund Olsen har to korte og gode tekster, en om "sekvensiell kunst" og en annen kort tekst der han med utgangspunkt i Roland Barthes tekst om Bildets retorikk, trekker inn begrep som forankring, avløsning og redundans.
Ellers viser jeg elevene til NDLA - tegneserier og Høgskolen i Bergen - også om tegneserier
Elevene mine jobber nå med tegneserie versus tekst, med utgangspunkt i Tor Jonson-teksten "Song til ein orm". De skal se spesielt på samspillet mellom tekst og bilde hvor begrepene forankring og avløsning vil være nyttige. Tror jeg må snekre en liten e-forelesning her. Det er stoff som lett blir ganske krevende.
I forbindelse med arbeidet med sammensatte tekster kladder jeg på et litt rotetete og ustrukturert notat, kanskje det kan være til nytte for noen.

Da er vi igang igjen (norsk Vg3)

Jeg har brukt mye av gårsdagen og søndagen til å tenke norsk Vg3. Jeg teller timer og har forsøkt å se hvordan vi skal jobbe oss gjennom vårhalvåret på en fornuftig måte.

Arbeidsplanene ligger selvfølgelig åpent som Google dokument, og har du norsk i Vg3, kan det kanskje være interessant å se hvordan jeg legger opp.

Jeg starter imorgen med at vi ser statsministerens tale. Den har jeg tatt opp med EyeTv, og lagt ut i Dropboxen min. Så får de talen som tekst + kongens tale. Så diskuterer vi innhold og form i disse to talene.

Jeg er litt ambivalent til alle de litterære tekstene, mer spesifikt, tekstene fra 1900 til idag. Jeg har valgt følgende.

a. Jeg har laget en liten e-leksjon (som de skal se i løpet av uka)

b. Jeg har delt klassen opp i grupper med spesifikke oppgaver

c. Så bruker vi anledningen til i løpet av de neste to ukene til å se på hva en god muntlig presentasjon er.

Oppgavene vi jobber med skal vi komme tilbake til i forbindelse med wiki/fagskriving i mars.

Fordypningsoppgave. Jeg gir elevene de tre ukene før vinterferien til arbeid med fordypningsoppgaven. Elevene kan jobbe alene eller i par. I denne perioden vil det ikke være tradisjonell undervisning. Jeg vil veilede og legge ut 2-3 e-leksjoner. Elevene skal i denne perioden blogge etter hver økt, for antakelig behøver de ikke å være i klasserommet .
... En digresjon, jeg kunne ikke dy meg for å å knipse cd-coveret til "Sten og Stanleys norske hits": Jag vil vara din Margareta, Där björkorna susa, Ljus og värme m.m.

Januar/februar norsk Vg3

De to siste ukene før jul jobba vi i 3. påbygg med billedanalyse, en av grunnene var at de kom til å få halvdagsprøve med blant annet oppgaver der de skulle sammenlikne et bilde av Werenskiold og et bilde av Rolf Groven (oppgavesettet laget av Utdanningsdirektoratet). Det førte til at jeg selv fikk et påskudd til å jobbe mer med billedanalyse. Den andre grunnen er at det gir et greit utgangspunkt for å jobbe med adapsjon som vi skal jobbe med nå i januar. Jeg lagde en ressurs publisert som Google dokument, og jeg har tagga en del websider i Delicious.
Så konstaterte jeg da jeg retta elevtekster at det er en utbredt forvirring om "det moderne prosjektet", modernisme og i det hele tatt "merkelapper". Noen kolleger vil bruke mye tid på nitidig og pedantisk tekstgjennomgang i ukene framover, jeg velger for 3. påbygg en litt annen vri, et gruppearbeid, så får vi se om jeg forsøker å lure inn litt tradisjonell analyse innimellom (eksempelvis at vi bruker litt tid på nyttårstalene til kongen og statsministeren), kanskje dessuten elevene kan lære noe (for livet) av å følge bloggen til Svein Kåre og Anne Marie )

Men tilbake til grupparbeidet:
Gruppene skal presentere ulike tidsperioder. De har 15-20 minutter.
Innhold: presentasjonen av perioden skal/kan inneholde
a. musikk fra perioden, b. filmklipp (enten at filmen er laget i perioden, eller at den omhandler perioden) c. bilder av kunst fra perioden d. dramatisering e. dikt-/tekstopplesning f. Photostory g. egen film h. minst en forfatter/en tekst fra boka fra perioden skal på en eller annen måte med i presentasjonen i. moter/klær j. historiske hendelser
(jeg har lagt ut litt mer info som et google-dokument)

Den andre 3. klassen min hadde før jul et litterært prosjekt der de valgte ulike temaer, fant tekster, musikk, fotoer, filmklipp osv og satte dette sammen til en presentasjon på 10-12 minutter. Begge klassene har også jobbet med litterære tekster i forbindelse med GoAnimate. Begge prosjektene var vellykket i den forstand at de fleste nærleste tekster og jobbet konsentrert. Men, de får mindre tradisjonell tekstgjennomgang enn i mange andre norskklasserom der læreren drøvtygger tekstene for dem. Hva tenker dere om det?
Jeg vil gjerne ha tips og ideer fra dere som har norsk på Vg3 om tekstadapsjon, fordypningsemne og fagartikkelskriving. Jeg jobber med tekstadapsjon nå, og det "haster mest". Det er kjekt å få ideer om tips til kjekke verktøy, men kanskje vi kunne være flinkere til å dele tanker og erfaringer om problemstillinger mer direkte knyttet til læreplanene.
Et lite ønske til: jeg skulle ønske jeg kunne vise elevene mine til alternative e-forelesninger i norskfaget, eksempel tekstgjennomgang eller emner som jeg verken er god på (f.eks. kunsthistorie) eller spesielt interessert i (eksempelvis norrønt språk og litteratur). Tenk hvis vi var 20-30 lærere som kunne legge ut e-forelesninger. Er det beskjedenheten som hindrer oss? Jeg har laget en miniforelesning om perioden 1900-1940, den er å anse som et første utkast, men kanskje noen kan ha glede av den? Jeg tenker i alle fall at elevene mine skal se på den som alternativ til den tradisjonelle forelesningen.
.....
Fant flg hos Wesley Fryer som er inne på samme problemstilling. Han referer til lærere som i stor grad har bytta ut den tradisjonelle undervisningen med videopodcaster med følgende begrunnelse:
We realized that our students most need us to be physically present when they are doing labs, working out problems, and wrestling with an assignment. Our physical presence is not necessary for the presentation of content, so we decided to flip the way we teach. Material that had traditionally been presented in an in-class lecture could be prerecorded and the students could watch the vodcast at home before class. Material that had traditionally been assigned as homework could be completed in class with the benefit of teacher assistance if needed.

WE do not believe that this model will eliminate the need for classroom instruction. Instead, we hope that by eliminating lectures, we can use class time for more student-centered and inquiry-based activities.