Invitasjon til norskwiki

Jeg vil invitere interesserte norsklærere til et wikiprosjekt knytta til norsk der vi (lærere og eventuelt elever) bygger opp fleksible norskressurser knytta til kompetansemålene i norsk, det kan skje i rammen av NDLAs såkalte lag 2 eller et frittstående prosjekt, det siste er muligens det mest interessante, jeg skal selv ha norsk på påbygg - og jeg skal ha norsk på Vg3 (idrettsfag).
Elevene skal skrive fagartikler på Vg3, og de bør her kunne få aktuelle skriveoppdrag.

Hvorfor brukes ikke digitale læremidler noe særlig?

Brukes digitale læremidler i særlig grad? Det virker på meg som om den trykte læreboka foreløpig ikke i nevneverdig grad har veket plassen for digitale læremidler i videregående skole med noen unntak som jeg skal kommentere spesielt. En kan spørre seg som det er et problem? Er det ikke det samme om en tekst bæres fram på papir eller på en skjerm? En kan også spørre seg om ikke digitale og analoge læremidler greit kan sameksistere. Men hvor viktig er de verktøyene vi bruker? Vil det at elevene på min skole i norskfaget (og i alle andre fag) har hver sin trykte lærebok ha noe å si for praksisen? I hvor stor grad påvirker det undervisningen i norsk på Bryne vgs. at alle Vg2-klasser har læreboka Spenn på 496 sider? Tar vi et annet fag som vi dessverre foreløpig ikke har fått igang hos oss, Kommunikasjon og kultur, på hvilken måte har det påvirket undervisningen i dette faget at en (så vidt meg bekjent) ikke har hatt lærebok? Jeg vil anta at lærerne i faget av nødvendighet i større grad enn sine norskkolleger bruker nettet, at de i større grad definerer faget sitt selv, at de i større grad leser og vurderer ulike måter å nå læreplanens mål enn den som har fått alt servert, noe som selvsagt har fordeler og ulemper.
Problemet med digitale læremidler for de fleste av mine norskkolleger på Vg2 er at de oppleves som tillegg, noe ekstra i tillegg til de 496 sidene. En kommer ikke ut av lærebokas univers, pcen kan like gjerne bli i sekken, det blir bare forstyrrelser og tull som tar fokuset vekk fra boktekstene. Siden alt er statisk og kvalitetssikret, trenger verken elever eller lærere styre med kritisk tekstforståelse eller alternative oppfatninger, læreboka blir bibelen, fasiten, de rette fortolkningene i forhold til læreplanens mål.
I læreplanen heter det imidlertid at elevene skal kunne "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder". I vurderingsveiledningen som ble laget til modellstilene til Utdanningsdirektoratet heter det at "eksamensoppgavene blir utformet slik at elevene må bruke kilder og hjelpemidler på en kritisk måte". Gode besvarelser skal være originale og selvstendige, og de "viser relevant og kritisk bruk av kilder og sitat." Hva slags trening får elever med lærere som ligger under for lærebokåket?
Jeg tror vi kommer til å leve under dette analoge lærebokregimet i 4-5 år. Da vil våre klassesett begynne å falle fra hverandre. Vil Diglib, NDLA, Locuser osv. bare flytte tekstene over fra papir til skjerm? Eller vil det digitale mediet endre på vår oppfatning av kunnskap?

Vår i Warsawa

Hva jeg jobber med akkurat nå

I Vg2 har vi jobbet med 1800-tallet. Vi har sunget Nordmanden (eller Millom bakkar og berg...) av Ivar Aasen, lest Nationalitet av Vinje osv osv. , og jeg har forsøkt å engasjere dem i tanker om nasjonalitet, identitet, osv osv. uten at jeg synes jeg har lyktes spesielt godt i det. Arbeidspresset er ganske stort, og det går ut over kreativiteten og mine forberedelser.
I Vg1 har vi jobbet med retorikk, og de er nå igang med å forberede egne taler (de står ganske fritt men talen skal inneholde sitater eller referanser til andre litterære tekster, og talen skal på en eller annen måte røre, bevege og/eller engasjere. Har man NRK's DVD med Typisk norsk. er episode 2 fin - første del handler retorikk og den bruker Ari Behn, Gunnar Stålsett og Haakon Magnus' taler i forbindelse med ditto brylluper. Youtube har godt tilfang av retorisk materiale, vi har ellers brukt Al Gores nobeltale, og jeg har i den forbindelse laga et lite notat. En del retoriske ressurser vil man ellers kunne finne på min Delicious.
Ellers har jeg parallelt hatt såkalte fagsamtaler med ca 70 elever. Jeg har brukt ca 10 minutter på hver; jeg har stor glede av karakterbokfunksjonen i It's Learning. Når vi snakker, har jeg tatt utgangspunkt i karakterene de har fått på ulike typer oppgaver (utrolig hvor mye jeg har rettet!), og jeg har åpnet 2-3 tekster de har skrevet som jeg har rettet ved hjelp av Markin. Vi har så brukt litt tid på å se på de tilbakemeldingene jeg har gitt dem der. Fagsamtalene er ikke forberedt utover at jeg bruker det materialet jeg alt har tilgjengelig.
På min skole er tanken at vi skal ha to fagsamtaler i året - det synes jeg er for mye, jeg ønsker én fagsamtale, og mener den bør komme i januar etter at de har fått terminkarakterer.

Det siste ballen som nå har kommet i luften, er å skrive leksjoner for NKS. Jeg har 80% i skolen, og fyller resten av tida opp med eksterne oppdrag. Når det gjelder NKS, har jeg delt norskpensumet for hele videregående skole i 10 moduler, og hver modul vil ha 2-4 leksjoner. Leksjonene lages i powerpoint, og jeg leser inn lydkommentarer slik at det blir som en hermetisert forelesning. En slik powerpointforelesning vil være på mellom 10 og 20 minutter. Til lydarbeidet bruker jeg det utmerkede programmet Audacity.
Målet har vært å ha tre moduler mer eller mindre klare i april - hvis jeg får 1. mai og fridagen 2. mai til dette formålet, skal jeg nesten klare det. Men jeg har akkurat sendt inn modul 1 for første tilbakemelding, og er veldig spent på hva NKS synes.
Det er selvsagt interessant i seg selv å tilrettelegge stoff på en slik måte, samtidig ser jeg i grunn for meg at vi i noen grad kunne hermetisere undervisning i form av videoforelesninger o.l. som et supplement og/eller erstatning for det som vil foregå "live". Jeg skulle gjerne tilby elevene mine ulike alternative måter å tilegne seg stoff på; f.eks. ved at de kunne velge mellom ulike former for forelesninger med meg eller andre (vi har jo alle våre darlings). Det er jo et eget podcast-format som gjør det mulig å legge inn bilder og illustrasjoner i tilegg til lydsporet. Dette blir sikkert utrolig lett når jeg neste uke får min første mac .
Men nå blir det noen dagers avbrekk i forbindelse med personaltur til Warsawa.


(Bildet er fra Flickr - opplysninger om fotografen finnes her.)

NDLA, forlagene og samtidslitteratur

NDLA jobber med å få avtaler med forlagene om kunne legge litterære tekster ("samtidstekster" osv.) ut på nett. Jeg betviler forlagenes vilje til å komme med mulig løsning her uten at jeg her har innsideinformasjon. Jeg tror tvert imot at forlagene driver en form for utmattelsestaktikk som da rammer skolens kjernefag spesielt, norskfaget når det gjelder NDLA.
Jeg ser flere paradokser ved situasjonen slik den er nå med de trykte tekstsamlingene jeg kjenner fra videregående skole. Læreplanens krav om representativitet gjør at man lager hakkemat av litteraturen, noen sider av en kvinnelig forfatter, noen sider av en samisk forfatter, litt av ditt og litt av datt. De fleste læreverk maltrakterer litteraturen, og litteraturopplevelse blir det i alle fall ikke.. .. Jeg synes ikke det har blitt bedre med de europeiske innslagene selv om tanken må sies å være god. Det blir dessverre enda flere fragmenterte tekstbrokker (tre sider Odyssevs, tre sider av Romeo og Julie, fem sider Dante....).
Mine innvendinger er todelte, litteraturen i bits and pieces blir ikke bedre av å flytte den på nett. Den blir like dårlig. Og dessuten - forlagene har neppe reell vilje til å bidra til en løsning som er økonomisk bærekraftig for fylkene og NDLA.
Det jeg derimot ønsker meg er gode tjukke antologier med fullstendige noveller og la-a-ange romanutdrag. Forlag, våkn opp. Nettet egner seg til alt teoristoffet og antakelig sakprosaen. Og det er forståelig at dere vil stikke kjepper i hjula på NDLA, men bli litt kreative her. Ikke kjør videre på de håpløse tekstsamlingene deres med samtidslitteratur. De er så dårlige at det meste er bedre. Dere har sikkert skjønt hva jeg synes dere skal lage, og som jeg synes skolene bør kjøpe.
Egentlig ønsker jeg meg et eget litteraturfag, men det får kanskje være grenser for hva man kan ønske seg. (Neste gang jeg skal ha Vg2 vil jeg lage meg mitt eget litteraturfag ved at vi jobber 1-2 måneder konsentrert med litteratur.)

Hvorfor bruke multimedia?

Hvorfor bruke de sofistikerte mulighetene som ligger i elevenes maskiner til å lage fancy multimedia når man har velprøvd teknologi som limstift, saks og hvitt og rødt A3-papir? (fra klasserommet mitt igår)

IKT-strategier

Det første jeg gjorde da jeg vendte tilbake til undervisningsstilling etter fem år som avdelingsleder, var å kjøpe privat bærbar pc. Skolen min har nemlig gått inn for stasjonære pc'er til lærerne. De har til og med skeia ut og kjøpt brukte flatskjermer (17'') til noen av oss. I tillegg står det en pc i mange klasserom kobla til videokanon.
Mange skoler har valgt en løsning som minner om dette. Tanken er at det er billigere å oppgradere stasjonære maskiner (selv om det knapt skjer) enn bærbare + at de kanskje har noe lengre levetid.
Det merkelige er at de fleste av mine kollegaer virker fornøyde med en slik løsning. Jeg er overbevist om at dette er med på å sementere ikke-digital praksis der boka og tavla fortsatt ruler. Noe av grunnen er selvfølgelig at lærerne i stor grad ikke bruker noe særlig mer enn en standard utgave av MS Explorer (versjon 6), It's Learning, Word og Powerpoint. Kjennskapen til annen programvare er liten.
Vel, dette er en håpløs løsning. Det er en endeløs byråkratisk mølle for å få installert det minste lille program. Noen kolleger ønsker å bruke Markin, Delicious, Diigo osv. men det krever i realiteten at de gjør som jeg gjorde - svelger fagforeningskamelene og legger noen tusenlapper på disken for å få IKT-verktøy som gjør jobben. Det er et stort paradoks når elevene sitter der med laptopene sine som de personliggjør og tilpasser etter hjertens lyst.

Ord delings feil

Er forklaringen på den enorme mengden med orddelingsfeil ganske enkel. Word liker ikke sammensatte ord (finner dem ikke i sin liste), lager rød krøllstrek, og elevene deler ordene for å få vekk rødstreken?

Er det lurt med tre karakterer i norsk?

Jeg har den seks uker lange innspurten der jeg løper etter elevene for å få karaktergrunnlag, der mine kolleger og jeg produserer "varselbrev" i store mengder for å ha vårt på det tørre når vi eksempelvis ikke kan gi en elev karakter. Timen som jeg skal gå til nå, vil være en rotete miks av at noen skal skrive en tekst om realitytv (hovedmål), mens andre på 90 minutter skal skrive halvparten av det de andre hadde på heldagsprøven i forrige uka. Selv skal jeg ha "fagsamtaler" med noen elever. Resten får noen sider de skal lese på, de går antakelig hjem tenker jeg. "Og slik går no dagan", for å sitere en kollega.
Jeg stusser over hvorfor vi skal sette tre karakterer i norsk mens naturfag- eller mattelæreren bare skal sette en. Faglig sett kunne man splitte opp de fleste fag i ulike disipliner.
Når jeg skal sette de tre karakterene mine, norsk hovedmål, norsk sidemål og norsk muntlig for Vg1, skal de på en eller annen måte reflektere de 23 ulike og faglig sett sprikende målene som ikke er kategorisert i forhold til karakterene, de skal vel også reflektere generell læreplan og grunnleggende basisferdigheter. Det er altså 23 mål for Vg1, det blir langt flere mål hvis en plusser på med målene for Vg2 og Vg3. Hva er det så karakteren i Vg3 uttrykke? Hvor valide er egentlig de ulike fagkarakterene i norsk?

Hva vil det være rimelig at karakteren eksempelvis i norsk muntlig skal måle? Hva skal jeg putte inn i den karakteren?

Min påstand er at karakterene som settes i norsk, settes ut i fra en slags usagt sedvane. Fagsamtalene som jeg nå har med 84 elever, går svært lite på hvordan videreutvikle grunnleggende basisferdigheter (som faktisk er det interessante med tanke på deres vei videre i kunnskapssamfunnet). Den handler kortsiktige strategier for om mulig "løfte" 3'eren tlien 4'er....

Vel, ettersom jeg har holdt på som norsklærer noen år, burde jeg ikke stille slike spørsmål. Men jeg synes en kan starte forbedringsarbeidet i en ende, det er nok med en "skriftlig" karakter. Det fungerer utrolig dårlig slik det er nå med to skriftlige karakterer. Det undergraver arbeidet med norskfaget. Sidemålsundervisningen blir en salderingspost, og måten elevene tvinges til presse ut noen inkjevetta nynorsktekster for at vi skal kunne sette en sidemålskarakter, kan umulig styrke nynorskens stilling og omdømme.

Er det noen som hører meg?

"Alle" maskiner med 3G

Jeg har bare ventet på det, og teknologien har nå kommet som gjør at vi raskt må forvente at alle nye bærbare pc'er har innebygget utstyr som gjør at maskinene kan kobles opp til mobilnettet med akseptabel hastighet. Det som en må regne kommer i kjømda, er abonnementsløsninger som er så rimelige at vi og elevene har råd til å bruke det. Idag koster "fri bruk" av mobilt Internett fra 400 kr i mnd og oppover.

Twittervision

Jeg har tidligere nevnt Flickrvision, vel her kommer da selvsagt også Twittervision som gir et fascinerende innblikk i twitter-samfunnet (støy? kakofoni? babling? samtale?)

Digitale lemen + litt retorikk

Jeg er litt usikker på hvor god jeg synes Dagblad-metaforen er; vi som de siste ukene har hevet oss på twitter-bølgen beskrives som digitale lemen. Jeg ser for meg tusenvis av lemen som med dødsforakt kaster seg utfor stup osv.
Vel, Dagbladet spør om Twitter er det nye Facebook, noe som alle snart kommer til å bruke. Noen av oss har altså opprettet en konto på www.twitter.com, og de fleste av de jeg twitrer med, har installert Twhirl, en liten twitter-klient, som ligger fremst i skjermbildet i et lite vindu. Jeg har opp gjennom åra hatt sporadisk glede av MSN, og Twitter ligger et sted mellom chatting og blogging. Noen kaller det da også for "mikroblogging".
Foreløpig har jeg ikke registrert at elevene mine har oppdaget dette. Vil det bli sommerferie før de fleste elevene twitrer?

Så kan jeg ikke dy meg for å sitere litt Barack Obama som forøvrig "følger meg på Twitter": jeg jobber for tida med retorikk, og jeg kunne ikke annet enn å la meg imponere av Obama:

"Jeg er sønn av en sort mann fra Kenya og en hvit kvinne fra Kansas. Jeg ble oppfostret med hjelp fra en hvit morfar som klarte seg gjennom en nedgangstid og gjorde tjeneste under general Patton i annen verdenskrig, og en hvit mormor som sto ved samlebåndet på en bombeflyfabrikk i Fort Leavenworth mens han var i Europa. Jeg har gått på noen av de beste skolene i USA og bodd i et av verdens fattigste land. Min hustru er sort amerikaner med blod fra slaver og slaveeiere - en arv vi bringer videre til våre to høyt skattede døtre. Jeg har brødre, søstre, nevøer, nieser, onkler og andre slektninger av enhver rase og hudfarge, spredt over tre kontinenter, og så lenge jeg lever, vil jeg aldri glemme at min livshistorie er utenkelig i alle andre land enn vårt." osv. osv.

(Hentet fra Aftenposten/Per Egil Hegge)

Nå kan du snart jobbe med Google Dokumenter uten å være på nett

Official Google Blog: Offline access to Google Docs

Nok en grunn til å kutte ut Word. Google Dokumenter på nett vil fungere slik at vi kan jobbe med dem også når vi er offline. Dette skal visstnok alt fungere med Google Reader (se illustrasjon) og etter hvert med Google Kalender og Gmail. Teknologien bak kalles for Google Gears. Utrullingen av den nye funksjonaliteten til ikke-engelske versjoner av Google Dokumenter kan visstnok ta et par uker.
De av oss som pleide å sikkerhetskopiere Google Dokumenter ned på egen harddisk, vil registrere at dette vil skje automatisk. Hver gang vi jobber på et Google Dokument, vil den nye versjonen kopieres ned på harddisken.