Jeg har den seks uker lange innspurten der jeg løper etter elevene for å få karaktergrunnlag, der mine kolleger og jeg produserer "varselbrev" i store mengder for å ha vårt på det tørre når vi eksempelvis ikke kan gi en elev karakter. Timen som jeg skal gå til nå, vil være en rotete miks av at noen skal skrive en tekst om realitytv (hovedmål), mens andre på 90 minutter skal skrive halvparten av det de andre hadde på heldagsprøven i forrige uka. Selv skal jeg ha "fagsamtaler" med noen elever. Resten får noen sider de skal lese på, de går antakelig hjem tenker jeg. "Og slik går no dagan", for å sitere en kollega.
Jeg stusser over hvorfor vi skal sette tre karakterer i norsk mens naturfag- eller mattelæreren bare skal sette en. Faglig sett kunne man splitte opp de fleste fag i ulike disipliner.
Når jeg skal sette de tre karakterene mine, norsk hovedmål, norsk sidemål og norsk muntlig for Vg1, skal de på en eller annen måte reflektere de 23 ulike og faglig sett sprikende målene som ikke er kategorisert i forhold til karakterene, de skal vel også reflektere generell læreplan og grunnleggende basisferdigheter. Det er altså 23 mål for Vg1, det blir langt flere mål hvis en plusser på med målene for Vg2 og Vg3. Hva er det så karakteren i Vg3 uttrykke? Hvor valide er egentlig de ulike fagkarakterene i norsk?
Hva vil det være rimelig at karakteren eksempelvis i norsk muntlig skal måle? Hva skal jeg putte inn i den karakteren?
Min påstand er at karakterene som settes i norsk, settes ut i fra en slags usagt sedvane. Fagsamtalene som jeg nå har med 84 elever, går svært lite på hvordan videreutvikle grunnleggende basisferdigheter (som faktisk er det interessante med tanke på deres vei videre i kunnskapssamfunnet). Den handler kortsiktige strategier for om mulig "løfte" 3'eren tlien 4'er....
Vel, ettersom jeg har holdt på som norsklærer noen år, burde jeg ikke stille slike spørsmål. Men jeg synes en kan starte forbedringsarbeidet i en ende, det er nok med en "skriftlig" karakter. Det fungerer utrolig dårlig slik det er nå med to skriftlige karakterer. Det undergraver arbeidet med norskfaget. Sidemålsundervisningen blir en salderingspost, og måten elevene tvinges til presse ut noen inkjevetta nynorsktekster for at vi skal kunne sette en sidemålskarakter, kan umulig styrke nynorskens stilling og omdømme.
Er det noen som hører meg?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
2 kommentarer:
Jeg er helt enig, og jeg tror vi kunne styrket sidemålet med en karakter fordi holdningen til sidemål (og da særlig nynorsk), kunne blitt mer positiv. Det er jo uansett fastsatt i kompetansemål at de skal skrive tekster på bokmål og nynorsk, så det vil jo ikke forsvinne, men vi kan forholde oss til det på en mye mer fornuftig måte.
Ja, vi er noen som hører deg, og det du sier er veldig fornuftig. Men dersom dette skal nå lenger enn til menigheten må vi antagelig ut i større medier - hva med en kronikk i f.eks. Aftenposten? Bare et forslag.
Legg inn en kommentar