onsdag, april 02, 2008

Digitale lemen + litt retorikk

Jeg er litt usikker på hvor god jeg synes Dagblad-metaforen er; vi som de siste ukene har hevet oss på twitter-bølgen beskrives som digitale lemen. Jeg ser for meg tusenvis av lemen som med dødsforakt kaster seg utfor stup osv.
Vel, Dagbladet spør om Twitter er det nye Facebook, noe som alle snart kommer til å bruke. Noen av oss har altså opprettet en konto på www.twitter.com, og de fleste av de jeg twitrer med, har installert Twhirl, en liten twitter-klient, som ligger fremst i skjermbildet i et lite vindu. Jeg har opp gjennom åra hatt sporadisk glede av MSN, og Twitter ligger et sted mellom chatting og blogging. Noen kaller det da også for "mikroblogging".
Foreløpig har jeg ikke registrert at elevene mine har oppdaget dette. Vil det bli sommerferie før de fleste elevene twitrer?

Så kan jeg ikke dy meg for å sitere litt Barack Obama som forøvrig "følger meg på Twitter": jeg jobber for tida med retorikk, og jeg kunne ikke annet enn å la meg imponere av Obama:

"Jeg er sønn av en sort mann fra Kenya og en hvit kvinne fra Kansas. Jeg ble oppfostret med hjelp fra en hvit morfar som klarte seg gjennom en nedgangstid og gjorde tjeneste under general Patton i annen verdenskrig, og en hvit mormor som sto ved samlebåndet på en bombeflyfabrikk i Fort Leavenworth mens han var i Europa. Jeg har gått på noen av de beste skolene i USA og bodd i et av verdens fattigste land. Min hustru er sort amerikaner med blod fra slaver og slaveeiere - en arv vi bringer videre til våre to høyt skattede døtre. Jeg har brødre, søstre, nevøer, nieser, onkler og andre slektninger av enhver rase og hudfarge, spredt over tre kontinenter, og så lenge jeg lever, vil jeg aldri glemme at min livshistorie er utenkelig i alle andre land enn vårt." osv. osv.


(Hentet fra Aftenposten/Per Egil Hegge)

2 kommentarer:

Marita sa...

Jeg måtte fortelle om twitter til elevene i dag, de ble raskt interessert, og mente facebook var ut. Jeg grubla litt på hva som egentlig er poenget med twitter, og en viktig forskjell er jo at på sett og vis kan vel alt du har skrevet spores tilbake, og at det vel ikke er stedet for hemmeligheter. I tillegg vil vel twitter miste litt av vitsen, i alle fall for meg, dersom jeg skal følges av/følge alle de ørten vennene jeg har på facebook...

Leif sa...

tror jeg nesten jeg vil følge opp eksemplet ditt, introdusere dette for elevene