Kollegiet

Jeg synes desssverre ikke Skolenettet klarer å matche sidene til det svenske Kollegiet.
Grensesnittet er umulig å finne ut av, og om de har godt innhold, er det vanskelig å finne. Nå vil det kanskje være mer relevant å sammenlikne med det svenske skolenettet, men også det har en mer innbydende forside. Eller hva synes dere?
Jeg anbefaler forøvrig abonnement på kollegiets nyhetsbrev.

Fotoblogging - 30 års historie

Jeg skrev for ikke lenge siden en sak om fotoblogging for Skolenettet. Jill Walker i sin blogg gjorde meg oppmerksom på en familie som hver 17. juni, tar fotografier av familiemedlemmene og så oppdaterer fotobloggen sin. Egentlig litt vemodig. En annen tilsvarende variant finnes her.

ekkel følelse

"Du må slutte med prosjektene dine - elevene åpner jo knapt boka, elevene virrer jo bare rundt og holder på med "lissom-prosjekter"". Det var ikke sjefen min som sa dette til meg. Det var mitt pedagogiske alter ego som holdt meg våken i natt. Jeg vurderte å lage en slags variant av diktet: "Du må ikke sove".
Etter nokså intense dager med 3 oslo-turer på en uke, og flere nye store prosjekter på gang, fikk jeg følelsen av at ting begynte å glippe. Jeg har lagt en ambisiøs plan for å "dekke pensum" nå de siste ukene før og etter påske, det innebærer at jeg raser igjennom pensum og krysser av for å kunne si at; "jo - dette har vi jobbet med". Jeg ser for meg læreren som tar over elevene i VG2 i den klassen, spørre elevene. "Hva drev dere egentlig med? Jobba dere ikke med....."
Elevene raser rundt fra time til time, rastløse, de spør stadig etter pauser, de er ikke uventet ganske fokusert på det som skal måles med karakterer, ellers er det ofte et spill som handler om å få tida til å gå på en friksjonsløs måte. Skoledagene blir ganske fragmenterte. Det er ganske krevende å forholde seg til kollegers og elevers forventinger. Av og til blir det et slags skuespill i skolen. Vi inngår en kontrakt; elevene og jeg. De later som de lærer og jeg later som jeg underviser (satt på spissen). For - hva er egentlig læring? Vi bruker 10 timer på å jobbe oss gjennom dialektkjennetegn. De testes i det, og glemmer så hele greia (tror jeg) - ikke rart - de har jo godt over 10 000 skoletimer når de kommer til oss. De er kanske inn-skolerte De vet hva det handler om. Det handler om å fore korttidshukommelsen. Les her gjerne Rethinking Teaching: How Online Learning Can and Should Completely Alter Your View of Education med Roger C. Schank
Vi diskuterer forøvrig nå hvorvidt første termins karakterer skal telle med når en skal sette standpunkt, eller om en skal ha større prøver først på slutten av andre termin. Det innebærer at elever og lærere må sette andre typer læringsmål enn det en kan når ukene gjennomhulles av stadige småprøver slik en har med vårt regime.

(Foto av http://flickr.com/photos/coyotejack/)

ja, men.....

Will Richardson som er en markant web2.0/skole 2.0s evangelist, har et interessant innlegg på bloggen sin som reaksjon etter et seminar han hadde med lærerskolestudenter på et ikke navngitt college. Innlegget har så langt utløst 45 kommentarer, ikke så rart med den leserskaren han har. 3713 "abonnerer" på bloggen hans gjennom Bloglines. (Det blir da litt puslete med mine 4 "subscribers")
Uansett: når han kommer med sitt glade budskap om web 2.0 til studentene, oppsummerer han responsen deres med "ja, men" - Hele tiden kom de med alle mulige innvendinger om hvorfor dette er vanskelig, umulig osv osv. med IKT og web 2.0 verktøy.
Det er med andre ord ikke slik at nødvendigvis de av nett-generasjonen som velger skolen som levebrød, tar med seg sin digitale kompetanse inn i klasserommet. Det virker som om nett-generasjonen egentlig tenker ganske tradisjonelt om skole. Det er med andre ord en dualisme mellom de analoge mentale modellene de har fått med seg gjennom grunnopplæring og lærerskole, og hvordan de har i og for seg har brukt digitale medier på fritida. De har en facebook, de har en avatar i Second life, de bruker MSN og har aldri slått opp i en analog telefonkatalog, men framtidas håp når det gjelder IKT sliter med å koble disse erfaringene med organisering av læring og skole. Jeg vil faktisk tro at lærere som har noen år på baken, og som evner å reflektere og stille spørsmål ved egen praksis, er det mest interessante endringsagentene. Fornyelsen kommer dessverre ikke fra lærerskolen (eller universitetet for den saks skyld).
Til slutt et lite tips til Will Richardson som har kalenderen sin liggende på hjemmeside, han er en av de pedagogiske jetsetterne og keynote-talerne som farter rundt fra konferanse til konferanse. Kanskje på tide med et år i klasserommet?

Bloggies.com

Har man god tid - det kan man jo få ved å kutte ned på avislesning (angrer på at jeg forlenga abonnementet på Stavanger Aftenblad) og se mindre tv (målretta bruk av harddiskopptaker anbefales!) - kan man f.eks. kikke på www.bloggies.com - bloggenes "oscarutdeling".

Jotspot

Jeg venter i spenning:

What is JotSpot's product?

While other wikis only support plain old text, JotSpot's wiki allows you to create rich web-based spreadsheets, calendars, documents and photo galleries. It's as easy as using a word processor — you don't need to know HTML. Thousands of businesses are using JotSpot to manage projects, build an intranet, share files and stay in sync with colleagues and customers.

Noen som har hørt noen dato for relansering?

Prosjektverktøy

Jeg synes jeg har kommet et lite stykke på vei når det gjelder å lære elevene mine korrekt kildebruk. Men jeg er stadig på jakt etter verktøy som gjør at de kan jobbe med nettressurser på en mer systematisk og profesjonell måte. Jeg fant et verktøy som integreres inn i Firefox idag som kan ha potensiale her, Zotero.

Zotero [zoh-TAIR-oh] is a free, easy-to-use Firefox extension to help you collect, manage, and cite your research sources. It lives right where you do your work — in the web browser itself.

A great extension for students to use when conducting research for a project or paper.

You will need Firefox 2.0 in order to use this extension.
Sitatet er hentet her , og en finner også tips til andre skriveverktøy som er relevante, eksempelvis Google notebook. Slike verktøy vil være med på å gjøre printere irrelevante (se posting nedenfor)

printere og digitale ferdigheter

Skolen min er føre var og setter igang med kabling, videokanonifisering og elektrifisering i det såkalte høgbygget (se bildet), og går igang med de 8 klasserommene der. Kjempebra! Det jeg imidlertid misliker, er meldingen om at klasserommene i tillegg skal utstyres med printer. Hvorfor er det dumt?

Dette vil si at en på sikt kanskje seg for seg printere i alle noen og tjue klasserom vi har på skolen. Til tross for at noen ønsker seg det, tror jeg dette er lite klokt. Elever og lærere må venne seg til å tenke digitalt, dvs at de lærer å hente, vurde og anvende digitale kilder og holde seg i det digitale formatet. I det mener jeg at det vil være snakk om å lære seg verktøy for å bearbeide og lagre informasjonen digitalt. Det kan være at en bør ha noen få utskriftspunkter slik at noen lærere kan få inn besvarelser både digitalt (med tanke på plagieringskontroll) og på papir. Men ved å ha veldig mange utskriftspunkter, vil en a. på store årlige kostnader ved drifting av disse printerne (med mindre en har et system med utskriftskvoter) b. og mange elever vil ikke lære seg strategier for digital lagring, og jeg mener at en på den måten undrar dem situasjoner som ellers vil gitt digital kompetanse eksempelvis ved at elevene lager seg wikier osv. og på den måten bli en del av et tekstfellesskap.

Jeg sitter og skriver på en artikkel for Skolenettet som indirekte handler om dette : 1. nokså uferdige versjon ligger på: http://norskboka.no/digitale_ferdigheter.htm

Jumpcut og mobiltelefoner

Elevene i to av klassene mine er nå i siste fase i et prosjekt der de lager 2-minutters filmer filmet med mobilkamera og lastet opp og redigert i Jumpcut. Musikken de eventuelt legger på skal være "creativecommons". Det kan se ut som at http://www.artistserver.com/index.cfm er et brukbart sted å søke fram musikk en kan bruke. Jeg vil legge ut lenker til noen av filmene antakelig i slutten av neste uke.

Digresjon: jeg ser på Guardians techno-blog at Google nå vil slette søkedataene de har på oss etter en viss tid, de antyder 18-24 måneder. Rørende. Viser man for stor interesse for Osama eller andre ikke-patriotiske søkeord hos Google , kan en vel glemme å planlegge tur til Disney-land i Florida. Jeg regner med at amerikansk overvåkning har plugga seg direkte inn på Googles servere. For 10 år siden testa jeg ut hvor lett/vanskelig det var å finne bombeoppskrifter på nettet, det hefter vel ved profilen min fortsatt. Det tok vel ca 2 minutter å finne "the terrorist handbok" som starta med don't try this at home" så vidt jeg husker. VG har forøvrig en artikkel om hvordan man kan forsøke å gjemme seg for Google. Gidder vi? Neppe. Det de blant annet advarer mot, er å google seg selv. Forfengelige og selvopptatte som mange er (meg seg selvfølgelig unntatt), googler de seg selv for å se hva som er lagret på en selv, og dette gjør at google-nettet snører seg rundt en selv og ens ip-adresse.

Wikispaces

Jeg må drive litt reklame for Wikispaces - dette er et veldig smart verktøy! Gratis og med lav brukerterskel.
Imorgen skal 3. klassen min på ny rotere seg gjennom ulike oppgaver. De jobber i grupper på 3, får ca 25 minutter på hver oppgave. Når gongongen lyder, overtar de foregående gruppe sin tekst og utvikler den videre. Følg gjerne med på dette! Wikitekstene danner grunnlag for de muntlige prøvene vi skal avvikle i slutten av april. -
I etterkant: Det elevene i noen grad gjorde idag, var å skrive av og kopiere. Tanken deres tror jeg var, hvorfor "skrive om" det andre hadde formulert så fint og flott? Vel, jeg setter det litt på spissen, de leste til dels hverandres tekster, de gjorde visse endringer, men ikke helt slik jeg i min ideelle wikispace-verden helst hadde sett det. Ellers har de blitt ganske flittige når det gjelder opplenking, spesielt til Wikipedia. Avskrift og kopiering, det er forøvrig det jeg som lærer ofte gjør når jeg forbereder meg (eksempelvis når jeg lager en powerpoint-presentasjon - det blir litt klipping og liming i tidsklemma), men jeg prøver å huske å oppgi kildene jeg har brukt. Finner jeg en nesten fiks ferdig powerpoint på nettet, bruker jeg den glatt med antakelig noen små endringer, men det er ikke så lenge siden jeg serverte elevene en powerpoint på dansk, nynorsk og bokmål. Jeg hadde klippet og redigert, men hadde ikke tid til oversette den til en målform (reuse, remix). Antakelig bør en ha et wikipedia-kurs om skriving og opphavsrett i og med at en her publiserer på nett.
Andre måter å gjøre det på? At elevene i løpet av en periode får ansvar for et visst antall artikler, at det er en del av deres faglige portefølje der de må følge regler for artikkelskriving og kildebruk? Uansett er målet at de skal ha laget en type brukstekst de vil gå tilbake til - en tekst de ikke bare har skrevet for meg.
Ellersl registrerer jeg at Skolenettet nå har lagt ut artikkelen jeg skrev om fotoblogging og om Google docs. Jeg bør prøve å komme igang artikkel fem og seks til helgen.

Kursing og kontekst

Illustrasjonen er hentet fra fotobloggen til Wesley Fryer. Jeg har stor glede av det han legger ut på Moving at the speed of creativity Jeg registrerer i forbindelse med de siste kursene jeg har hatt, at de tekniske ferdighetene jevnt over begynner å komme på plass. Lærerne har oppnådd en viss grad av fortrolighet, men tilgang til teknologi og fortrolighet med denne, har likevel bare i begrenset grad endret på organisering og praksis vil jeg hevde. Web 2.0 har foreløpig ikke ført til Skole 2.0 for å si det slik. Samtidig er det en erkjennelse av at digitaliseringa "bare kommer". Det er en erkjennelse av at lærestoffet (og annen informasjon vi i dagliglivet trenger (som f.eks. telefonkatalogen)i økende grad ligger på nett. På avdelingsmøtet på skolen idag diskuterte vi den digitale høsten der alle VG1-elever stiller med laptop, en skal kable opp og legge opp strøm i 8-10 nye klasserom nå framover, og det var der og da ingen heftige protester selv om det ble sagt at en ville redusere de trykte norskbøkene med 50%. Så dette skal vi få til.

Hyling og skriking

Ikke uventet er det hyling og skriking rundt prosjektet som dreier seg om den formastelige tanke at lærestoff kan legges ut digitalt og utenom de tradisjonelle forlagskanalene. Det minner om gammal laugsmentalitet. "Vi alene kan og skal formidle lærestoff og fortrinnsvis på gamlemåten."
Følg gjerne diskusjonen på bloggen til BI-amanuensis Espen Andersen eller bloggen til Jon Hoem. Marion Federl- prosjektleder for norsk i NDLA - har skrevet et prinsippielt tilsvar til påstandene fra Berge
Men jeg skal gi Kjell Lars Berge delvis rett i en ting, staten bør være forsiktig med å etablere noe som kan minne om statsforlag. Aftenposten i lederen 13.3. støtter NDLA, og sier:

Men i stedet for å gå fra konseptene når kunnskapsministeren bruker et relativt beskjedent beløp som 15 millioner kroner for å få fortgang i utviklingen, bør forlagene bestrebe seg på selv å posisjonere seg for det voksende digitale markedet.

Når det gjelder norskprosjektet som jeg vil delta i, mener jeg forlagene har mulighet til å lage et produkt: gode, tjukke (!), trykte litteraturantologier, teoristoffet bør ligge på nett (hos NDLA eller andre).

Presentasjon Sand 8. mars

Presentasjon på regional ledersamling på Sand 8.mars (tankekartverktøyet som er brukt, er forøvrig Conceptdraw Mindmap som i ett døgn kunne lastes ned gratis (tipsa dataklassen min - håper mange nyttet høvet))
Ellers har jeg lagt ut et litt mer oppdatert kart på www.norskboka.no

Oppdatering

Jeg har oppdatert teksten om Wikispaces, håper Skolenettet finner den ok, bruker den dessuten i forbindelse med diverse kurs. Guttorm Hveem tipser om det nettbaserte verktøyet http://mindomo.com/index.php som er et nettbasert tankekartverktøy , i beta og gratis. Siste tips (takk Jon Møller) - hvis du som meg jobber en del med websider, blogging eller lager kursmateriell, bruker du kanskje print screen når du lager skjermdumper, bruk heller Faststone Capture - et utrolig snedig verktøy som sparer deg for mange museklikk (det er f.eks. brukt i forbindelse med skjermdumpen til høyre).

Hva er privat

Hva er privat når Internett er fotoalbumet vårt? nymag.com har en interessant feature der de profiler representanter for nett-generasjonen. Er det ikke en klar parallell til det første bohembudet: Du skal skrive ditt liv

Les nedenfor hva "Kitty" tenker om faren ved å legge ut bilder på nettet:
More young people are putting more personal information out in public than any older person ever would—and yet they seem mysteriously healthy and normal, save for an entirely different definition of privacy. From their perspective, it’s the extreme caution of the earlier generation that’s the narcissistic thing. Or, as Kitty put it to me, “Why not? What’s the worst that’s going to happen? Twenty years down the road, someone’s gonna find your picture? Just make sure it’s a great picture.”

(skjermdumpen er fra samme artikkel og viser Caitlin Oppermanns "Facebook")