ja, men.....

Will Richardson som er en markant web2.0/skole 2.0s evangelist, har et interessant innlegg på bloggen sin som reaksjon etter et seminar han hadde med lærerskolestudenter på et ikke navngitt college. Innlegget har så langt utløst 45 kommentarer, ikke så rart med den leserskaren han har. 3713 "abonnerer" på bloggen hans gjennom Bloglines. (Det blir da litt puslete med mine 4 "subscribers")
Uansett: når han kommer med sitt glade budskap om web 2.0 til studentene, oppsummerer han responsen deres med "ja, men" - Hele tiden kom de med alle mulige innvendinger om hvorfor dette er vanskelig, umulig osv osv. med IKT og web 2.0 verktøy.
Det er med andre ord ikke slik at nødvendigvis de av nett-generasjonen som velger skolen som levebrød, tar med seg sin digitale kompetanse inn i klasserommet. Det virker som om nett-generasjonen egentlig tenker ganske tradisjonelt om skole. Det er med andre ord en dualisme mellom de analoge mentale modellene de har fått med seg gjennom grunnopplæring og lærerskole, og hvordan de har i og for seg har brukt digitale medier på fritida. De har en facebook, de har en avatar i Second life, de bruker MSN og har aldri slått opp i en analog telefonkatalog, men framtidas håp når det gjelder IKT sliter med å koble disse erfaringene med organisering av læring og skole. Jeg vil faktisk tro at lærere som har noen år på baken, og som evner å reflektere og stille spørsmål ved egen praksis, er det mest interessante endringsagentene. Fornyelsen kommer dessverre ikke fra lærerskolen (eller universitetet for den saks skyld).
Til slutt et lite tips til Will Richardson som har kalenderen sin liggende på hjemmeside, han er en av de pedagogiske jetsetterne og keynote-talerne som farter rundt fra konferanse til konferanse. Kanskje på tide med et år i klasserommet?